Gå til innhold

Slik blir den nye nettleia: Én uheldig time kan gi deg smell på over 200 kroner


Anbefalte innlegg

BadCat skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg greier vel ikke skjønne det etter 6 år utdanning og flere tiår med praksis.

Selvsagt er det et strå. Hvis folk har 2 varmeovner og en varmtvannsbereder + diverse ligger de veldig tett opp til 5 kw kontinuerlig trekk.
Hos meg er bunnlinjen mellom 60-70 kwh. Altså minimum forbruk til enhver tid. Jeg tjener på det jeg gjør så effektleddet kommer til å være tjent inn i løpet av en time.

Det var dumt uttrykt av meg. Jeg skulle heller sagt at du ikke virker å være bevisst forskjellen på kW og kWh/h i dette tilfellet!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Elbil lading er heldigvis det letteste å regulere for folk til andre tider på døgnet. Jeg er for å "straffe" de som av en grunn må kjøre full lade effekt i tidsrommet kl 16-21. Elbil lading i private hjem bør foregå på natten. Her snakker vi tross alt om en enorm belastning på nettet. 

Jeg ser at ganske mange velger å dusje hjemme framfor på treningssenteret eller sportsaktiviteten med dusj på stedet. Her får folk velge framover å dusje hjemme eller "borte".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (1 time siden):

Hvis folk har 2 varmeovner og en varmtvannsbereder + diverse ligger de veldig tett opp til 5 kw kontinuerlig trekk.

Det vil variere mye med type bolig. Jeg har et moderne hus med 2 varmegulv, varmepumpe, VVB, balansert ventilasjon. Og ligger på ca. 1,2 kW grunnlast nå i november. Det er jo egentlig varmetapet ut av huset vi måler. Et større hus enn mitt, av eldre konstruksjon, kan sikkert trekke 5 kW på det jevne.

 

 

Strom.png

Endret av Dovreekspressen
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (2 timer siden):

Selvsagt er det et strå. Hvis folk har 2 varmeovner og en varmtvannsbereder + diverse ligger de veldig tett opp til 5 kw kontinuerlig trekk.

Nei. Vanlige varmeovner og varmtvannstanken har ikke varmeelement som står på hele tiden. De har termostater. Varmeelementene kobler seg inn om vann- eller innetemperaturen faller under en gitt grense. Når temperaturen er grei igjen kobler de seg ut. Dette skjer hele tiden, og typisk på litt ulike tidspunkt for ulike varmeovner og varmtvannstanken. En varmer ikke mer enn en trenger for å holde ønsket temperatur. Timesforbruket er dermed lavere enn summert maks effekt til varmeovnene og varmtvannstanken. Nettleien tar utgangspunkt i gjennomsnittsverdier for bruk i en time.

Endret av TorHansen
Lenke til kommentar
22 hours ago, Lodium said:

Gjør de det?

I mange kommuner svarer ikke betalingene man gjør som innbygger til hvor mye man får igjen synes jeg

(...)

Legger til at de fleste her i bygda også betaler inn Kommunale avgifter og  Kommunal eiendomskatt

og at bygda eier store vannkraftsressurser

 

Ja, de gjør det. Du ramser opp mange tjenester som burde hatt bedre finansiering. Hvis du flytter over de store vannkraftsressursene du nevner over på private hender, blir det naturligvis enda dårligere finansiering av kommunen/kommunene som har inntekter på strømproduksjon. Så ja, det er nettopp derfor jeg klarer å ikke bli riktig like forbanna som jeg ellers ville blitt når de innfører høyere priser gjennom dette.

Lenke til kommentar

Det høres merkelig ut at flertallet av husholdninger allerede har sine topper under 5 kwh/h.

Gjennomsnittlig strømforbruk er 16.000 kwh per år. Vi bruker mindre strøm hjemme - SSB

Vi bruker 25% mer i året enn gjennomsnittet, og våre topptimer er ca 115% over 5 kwh/h grensen som flertallet liksom  er under. Vår billader er satt ned til ca 3 kw, og vi er ikke de eneste med elbil, og altså ikke den kraftigste ladingen. Ellers ingenting som tilsier uvanlig ujevnt forbruk hos oss.

Jeg sliter med å tro på at de fleste rundt 16000 kwh per år har topptimene under 5....

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvorfor noen i det hele tatt vil sammenligne norske strømpriser med europeiske? Vi har da et kaldere klima her nord med opp til 30-40 minusgrader fortsatt i enkelt områder enda vinterstid, så en skjønner godt at når europeere får et sveip av vinter over seg, er det mange som fryser i hjel. Norge har jo opparbeidet seg sin egen strøm fra vannkraft, men er blitt  av troen på at det går an å få til en regulering i klimaendringer ved å selge sin egen strøm til europeerne, som sjelden fryser, men svetter. Hvis de vil avkjøle seg kan dette gjøres i Norden hvor vi fortsatt har vinter. 

Europeiske strømpriser kan bli dramatisk for norske forbrukere | ABC Nyheter

Endret av Wall Dorf
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis tanken var at man ønsker at de som har høyest effektopper og belaster nettet mest skal betale mest, så er det merkelig at en husstand som  ligger på 7kwh 5 ganger i løpet av en måned skal betale like mye som en husstand som ligger på 9kwh 90 ganger i måneden.

Den som over lengre tid ligger på et høyt effektnivå vil jo belaste nettet vesentlig mer kontra de som kun innimellom har en høy effektopp. Det er her det virker som dette er laget for å fange flest mulig til å betale mer fremfor å ta storforbrukerne.

For netteier blir dette store penger i kassa når fler må betale mer fordi de såvidt dipper innom en effekttopp.

Blir også spennende å se om vi klarer å komme unna de høyeste effektoppene i vårt 1970 rekkehus uten varmepumpe (forbudt her) med vesentlig mer vedfyring denne vinteren kontra forrige.
image.png.1ffa121313f6722a2549aea315621051.png
 

 

Endret av Theo343
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (7 minutter siden):

Hvis tanken var at man ønsker at de som har høyest effektopper skal betale mest så er det merkelig at en husstand som bruker ligger på 7kwh 30 ganger i løpet av en måned skal betale like mye som en husstand som ligger på 9kwh 600 ganger i måneden.

Den som over lengre tid ligger på et høyt effektnivå vil jo belaste nettet vesentlig mer. Det er her det virker som dette er laget for å fange flest mulig til å betale mer fremfor å ta storforbrukerne.

Hva er belastning? I nettselskapenes øyne er belastning = behov for reinvesteringer pga for lav kapasitet til å takle topper. Det er ulike deler av nettet som "føler" presset på grunn av topper. Din tilførselkabel til huset kan være under høy belastning på et tidspunkt dine naboer ikke har noen topp. Da er det kun din kabel som er under høy belastning. Har mange i ditt nabolag topp samtidig (kanskje alle på 50% av sin kabels kapasitet) så kan trafoen være overbelastet. Trafoer dimensjoneres ikke for at alle forbrukerne skal ha full last samtidig.

På samme måte kan høyspentkabelen til din nærmeste trafo være høyt belastet uten at nettet før den er overbelastet.

Trikset både på bolignivå og lengre opp i systemet er å fordele last utover i tid. Eller flatten the curve som det heter. Netteier vil ha flatt forbruk, ikke berg og dalbane.

Lenke til kommentar
20 minutes ago, Simen1 said:

Hva er belastning? I nettselskapenes øyne er belastning = behov for reinvesteringer pga for lav kapasitet til å takle topper. Det er ulike deler av nettet som "føler" presset på grunn av topper. Din tilførselkabel til huset kan være under høy belastning på et tidspunkt dine naboer ikke har noen topp. Da er det kun din kabel som er under høy belastning. Har mange i ditt nabolag topp samtidig (kanskje alle på 50% av sin kabels kapasitet) så kan trafoen være overbelastet. Trafoer dimensjoneres ikke for at alle forbrukerne skal ha full last samtidig.

På samme måte kan høyspentkabelen til din nærmeste trafo være høyt belastet uten at nettet før den er overbelastet.

Trikset både på bolignivå og lengre opp i systemet er å fordele last utover i tid. Eller flatten the curve som det heter. Netteier vil ha flatt forbruk, ikke berg og dalbane.

Hvordan får man til flatt forbruk når boliger ikke er satt opp med x-antall powerwalls (batteribanker som kan jevne ut effekttopper i boliger) eller så lenge mennesker jobber til spesifike tider på døgnet og vi har  ~8 timer søvn i løpet av døgnet? Gjennomsnittlig har man kanskje 16-20 timer i døgnet man ikke er våken+hjemme på virkedager.

Vil man levere strøm til mennesker eller roboter? Fremtidsboliger eller nåtidsboliger? Boligmassen i dag er ganske varierende i alder (varierer mer enn bilparken og vil ta langt tid å skifte ut) og det virker for meg lite realistisk å ønske seg en utopi som er flat belastning hele døgnet.

Det virker som hele strømdistribusjonsmodellen er satt opp feil ift. det man ønsker å se av aktivitet på den? Det jeg ikke forstår er hvorfor man holder fast om en snart hundre år gammel modell hvor all strøm skal transporteres fra sentrale punkter over det ganske land. Men forventer å se forbrukskurver som ikke gjenspeiler mennesker som benytter den og hvordan de har bygget nettet?

Man skyver stadig ansvaret over på private husstander og snakker om "smarte dingser og smarte hus". Hva med smarte nett og en vesentlig smartere distribusjonsmodell som kan ta høyde for effekttopper der de skjer fremfor å belaste hele nettet? Og ikke minst hva med stadig flere bygg som ikke er private husstander?

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (48 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor noen i det hele tatt vil sammenligne norske strømpriser med europeiske? Vi har da et kaldere klima her nord med opp til 30-40 minusgrader fortsatt i enkelt områder enda vinterstid, så en skjønner godt at når europeere får et sveip av vinter over seg, er det mange som fryser i hjel. Norge har jo opparbeidet seg sin egen strøm fra vannkraft, men er blitt  av troen på at det går an å få til en regulering i klimaendringer ved å selge sin egen strøm til europeerne, som sjelden fryser, men svetter. Hvis de vil avkjøle seg kan dette gjøres i Norden hvor vi fortsatt har vinter. 

Europeiske strømpriser kan bli dramatisk for norske forbrukere | ABC Nyheter

Du må også huske på at resten av Europa bruker strøm på en helt annen måte enn oss. De bruker det til lys og lignende strømgjerrige apparater.

Med en gang det er snakk om å koke mat, er det gass det går i! Varme av husene (i den grad de har behov for oppvarming) er også gass. 

Okay, antar jo at de er nødt til å vaske klær på resten av kontinentet også, og det går med litt energi på nedkjøling. Videre vet jeg ikke nok om hvordan de varmer vannet sitt. Elektrisk? Gass? Annet? Stekeovnen er vel gjerne koblet til med et Schuko-støpsel (der de bruker det)?

Men - igjen - de har rigget seg for et annet forbruk. Dersom vi også nyttet gass e.l. som primær oppvarming av hus, hjem og vann, hadde europeiske strømpriser vært langt mer spiselig. Men slik er det ikke. Vi har i praksis nesten kun strøm. Oljefyring har blitt forbudt, vedovner har fått fyringsnekt, etc. Derfor vil europeiske priser ramme oss i Norge hardere enn europeere flest!

En løsning hvor all eksport av strøm ble pålagt ekstra avgifter, slik at selger kun sitter igjen med X prosent av salgssummen, kan kanskje bøte noe på det?

Dersom salg til EU til 200 øre kun gir 100 øre i inntekt, vil det være mer gunstig å selge internt til f.eks. 150 øre? Om dette er realistisk og gjennomførbart, er et annet spørsmål, da ...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (8 minutter siden):

Hvordan får man til flatt forbruk når boliger ikke er satt opp med x-antall powerwalls (batteribanker som kan jevne ut effekttopper i boliger) eller så lenge mennesker jobber til spesifike tider på døgnet og vi har  ~8 timer søvn i løpet av døgnet?

Med smart automatikk som slår av og på ting med termisk treghet og elbillading. La meg reformulere meg: Flatten the curve går ikke ut på å perfeksjonere en skøytebane-flatt forbruk, men å gjøre noen tiltak for å dempe toppene og bunnene. Åsete landskap i stedet for alpint landskap.

Theo343 skrev (11 minutter siden):

Vil man levere strøm til mennesker eller roboter? Fremtidsboliger eller nåtidsboliger? Boligmassen i dag er ganske varierende i alder (varierer mer enn bilparken og vil ta langt tid å skifte ut) og det virker for meg lite realistisk å ønske seg en utopi som er flat belastning hele døgnet.

Manuell styring av når man lader elbilen vil hjelpe godt på å redusere toppene. Får man installert et smart tidsrele til varmtvannsberederen er ennå mye mer gjort. Gjør man til vane å skru ned varmepumpa 1 grad kl 07 og opp igjen kl 10, og tilsvarende på ved ettermiddagstoppen så er ennå mer gjort. Samme med varmekabler. Jeg vil påstå at disse grepene vil ta ned kurven fra alpint til åsete og være godt nok til å få minst ett trinn lavere nettleie.

Theo343 skrev (18 minutter siden):

Det virker som hele strømdistribusjonsmodellen er satt opp feil ift. det man ønsker å se av aktivitet på den? Det jeg ikke forstår er hvorfor man holder fast om en snart hundre år gammel modell hvor all strøm skal transporteres fra sentrale punkter over det ganske land. Men forventer å se forbrukskurver som ikke gjenspeiler hvordan de har bygget nettet?

Tenker du tre-topologi vs mesh? Det er gode grunner for at mesh er ugunstig. Omkjøringsmuligheter finnes, men de kobles inn etter behov og står ikke aktivt parallellkoblet til vanlig. Strømmen tar letteste vei og da ville fort en linje blitt overbelastet i forhold til en annen. Blir det strømbrudd i den ene ville den andre kanskje fått voldsom overlast. Derfor styres dette mer manuelt. Andre grunner er at lave spenninger gir høye motstandstap. Derfor bruker man høyspent i flere nivåer for å transportere over lengre avstander. Det forverrer problemene med parallellkoblinger. Det er mange flere grunner. Et stort kraftnett MÅ simpelthen ha en tre-stuktur med et hierarki av spenninger.

Jeg har messet mye om termisk lagring hos sluttbruker og det må jeg bare nevne her også. Det er mye mer kostnadseffektivt enn powerwall for typisk hus-bruk. Termisk masse er alt fra vannet i varmtvannsberederen til fliser og støpemasse i baderomsgulvet. Det kan magasinere nok til flere timers bruk.

Theo343 skrev (30 minutter siden):

Man skyver stadig ansvaret over på private husstander og snakker om "smarte dingser og smarte hus". Hva med smarte nett og en vesentlig smartere distribusjonsmodell som kan ta høyde for effekttopper der de skjer fremfor å belaste hele nettet.

Nettet må levere sin energi i form av elektrisitet. Batterier blir rett og slett for dyrt, en kostnad som brukerne i så fall måtte tatt. Det er myte bedre med just in time-filosofi der vannkraftverkene til en hver tid regulerer produksjonen etter behovet.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ja, dette har jo med hvor hen på kloden man er bosatt, og egner seg ikke som sammenligningsgrunnlag. Med andre ord fungerer et samarbeid med det øvrige Europa dårlig med hensyn til elpriser og nettleie. Solceller og gass er nok mye brukt, men her hvor jeg bor er det dårlige forhold annet enn sommerstid, og da bruker man nesten ingen ting. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Finnes det gulvstående gassovner for innendørs bruk med gassflasker ake gassgriller som kan føre "avgassen" ut via slange til lufteventil?

EDIT

Jeg ser slike som dette hvor gassflasken gjemmes inne i ovnen.
https://www.bygghjemme.no/hus-och-bygg/varme-og-ventilasjon/peis-og-ovn/gasspeis/gassovn-sunwind-blue-belle-chic-42-kw/p-1331142?gclid=Cj0KCQiA4b2MBhD2ARIsAIrcB-Q7CfNsIyFB_MseKw8UA3-7JDx2TnGdxaaC3GQ659dXO2jubocAtn8aAjOFEALw_wcB

 

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...