Simen1

Lavt er bra. Ulempen med å fly for lavt er at den kan kræsje med kraftlinjer, byggekraner, radiomaster, etc. så man legger høyden over det man antar kan være hindringer. Der er egentlig to fordeler med å fly lavt. Det ene er å redusere faren for å bli oppdaget av radarer. Radarene ser bakke-installasjoner som kraftlinjer etc. som støy, så de justeres for å blokke ut all denne støyen, da blokker de også ut alt som flyr i den høyden. De lager altså en blindsone for seg selv, for å lettere kunne se alt som skjer over denne blindsonen. Det andre er å redusere mulighetene for nedskyting. Se for deg et jetfly langt der oppe. Det ser jo utrolig tregt ut og er lett å sikte mot, og ville vært som en blink som står i ro for et luftvernmissil. Så ser du for deg et jetfly rett over tretoppene. Det går unna i et hattefokk og du rekker nesten ikke å flytte blikket så raskt. Praktisk talt umulig å skyte mot hverken med luftvernmissiler eller maskingeværstillinger. Man rekker ingenting før missilet er ute av syne igjen. Jeg tipper flamingoen i den videoen flyr i rundt 50m høyde. For et par uker siden var det en video av et missil på vei inn mot det samme målet, en antennefabrikk. Det flydde noe lavere, kanskje 20-30m like før det traff og det gikk i et hattefokk. FP-5 Flamingo flyr i ca 900 km/t.

Det fører ingen vei å forsøke å spille meg dum.. Du slår inn åpne dører.

I kraftnettet har vi tusenvis av kraftprodusenter koblet til det samme nettet. Noen produserer billig og andre dyrt. Blant annet fordi det produseres på vidt ulike måter med hver sine egenskaper. Hvis vi hadde hatt noe lignende for vannforsyningen til f.eks Oslo så er det klart at de beste, billigste og reneste kildene ville fått solgt sitt vann først. Når fyllingsgraden der synker så vil man måtte kjøpe av de nest billigste som må ty til middels dyr rensing for å krave kvalitetskravene. Deretter må man kanskje supplere med ennå dyrere vann fra ennå skitnere kilder som må gjennom dyre renseprosesser. Noen år er det god tilgang på den billigste kilden, andre ganger må man ty mer til de som trenger mest rensing. Videre kan vi se for oss krise-vannforsyning fra avsaltingsanlegg i tilfelle kjempekrise. Det er svindyrt, men bedre enn å gå tom eller rasjonere ut 5-litersdunker per person. Eller så kan vi importere toglass med flaskevann, eller produsere vår eget vann fra takrenna på eget tak. Noe som er svært væravhengig og har høy kostpris blant annet fordi det må gjennom en spesiell vannveksler. Alternativet er at du kjøper vann på det statlige vannmonopolet, der det jobber 10 ganger så mange, som egentlig ikke gjør noe. De er mer sysselsatt enn arbeidende. I utgangspunktet er det vanskelig å gjøre en god sammenligning med vann, men jeg gjør mitt beste ut av forslaget ditt.

Strømselskapenes kjerneoppgave er å være forbrukerrepresentant inn mot Nordpool og drive kundeservice ut mot sluttkundene. "Trading" er en tilleggstjeneste noen av leverandørene driver med (f.eks Tibber), blant annet for å kunne tilby lavere påslag, men du kan fint styre unna hvis det er noe du vil ha kontroll over selv. Jeg har allerede forklart hvorfor boligkunder ikke bør slippes løs på Nordpool. Forsto du forklaringen?

Hvor mange tror du er ansatt i statens vegvesen da? Og hvor mye tror du det koster å drifte veikontorer i landets kommuner? Hvor mange ledere tror du det sitter til sammen i alle disse? Og antall med millionlønn? Hvor mange tror du jobber i vann og avløp-seksjonene i landets kommuner? Antall ledere, osv? Hvor mye påslag tror du de utgjør på vannregninga di? Enten du har vannmåler eller ei. Folk jobber ikke gratis. Disse folkene er nødvendige fordi det krever struktur og ledelse å styre alt fra store til små enheter.

Nei, spørsmålet fra TS er om det er penger å spare på å bytte leverandør og det har han fått svar på. At du kaprer tråden med din politiske agenda om hvordan ting burde vært i din verden, har fint lite med TS sine spørsmål å gjøre. Når det gjelder politikken om prisdriving så er kommunistiske monopol temmelig prisdrivende. Vi gikk som kjent bort fra det for 35 år siden for en grunn og "daukjøttet" er fjernet for lengst. At du ikke forstår funksjonen til de gjenværende ansatte betyr ikke at de "snylter på verdikjeden". Jeg anbefaler deg å forstå det som allerede er skrevet om hva disse folkene gjør og hvorfor sluttkundene trenger de. Når du har gjort det kan du være mer konkret på hvilkt arbeid du mener er overflødig og hvordan bortfallet må håndteres.

Strømleverandøren gjør omtrent det. De videreselger strøm fra Nordpool og prisen er transparent. Siden ingen gidder å gå på jobb uten lønn så er det bare feberfantasier å tro at et påslag på 0 skal være bærekraftig for en bedrift. Derfor har man typisk noen øre påslag. Det er omtrent som når din dagligvarebutikk kjøper inn brød fra byens bakeri og videreselger det med påslag. Ditt "alternativ" med 0 påslag, vil i det tilfellet kreve at du selv henter ~1000 brød per dag hos bakeriet. Som du forhåpentligvis skjønner nå så er det ganske ulurt. Påslaget er nøyaktig beskrevet i den avtalen du har godkjent og inngått, altså transparent det også.

Her er en til deltager som sier noe lignende:

Iran burde svart litt mer syrlig. Noe om at de ikke har noe med saken å gjøre ettersom de har hverken en marine eller et luftvåpen i følge Trump.

Noe har sluppet fri en Balrog fra Ringenes Herre i Dagestan.

10 dager senere er topplista helt re-arrangert: 3. plassen har falt helt ned til 10. plass nå.

Hadde frankrike lagt ned vinproduksjonen og Norge slått seg opp som stor eksportør av vin til Frankrike for å dekke deres behov - så hadde de fleste av oss feiret dumskapen deres og de økonomiske mulighetene det har gitt oss. Det er jo bare vår lykke at Tyskland kjøper litt kraft fra oss i stedet for å produsere sin egen. At varer har internasjonale markedspriser burde være en bra ting. Når våre eksportvarer blir dyrere burde nordmenn juble. Man skal være bra samfunnøkonomisk korttenkt for å sutre over at oljefondet profitterer på at pumpeprisen er høy.

Jeg vet hvordan du tenker ut fra mange tidligere tråder. Jeg har selv tenkt sånn i mange år, men etter hvert forstått at det ikke er så enkelt. Jeg tror jeg har forklart dette til deg før, men kjører gjerne reprise for det er mange som ikke forstår det: Det rene kapitalistiske synet der man deler samfunnet opp i klart definerte enheter, bedrifter, der hver av de isolert sett skal være lønnsomme er en bra ting. Det er bra, men ikke optimalt. Den bærende tanken om lønnsomhet er veldig bra, men den klarer ikke å fange opp visse ting som koordinering på et høyere nivå enn disse isolerte enhetene. Det sliter også med å fange opp langsiktig lønnsomhet ut over 1-2 regjeringsperioder. I tilfellet havvind så sliter de med å fange opp lønnsomheten som utspiller seg i alle småbedrifter over hele landet om 10+ år. Småbedrifter har rett og slett ikke økonomisk mulighet til å tenke så langsiktig. I tillegg så har vi dilemmaet der "alle" ønsker at "noen andre" investerer i Havvind, sånn at de kan dra nytte av denne krafta. Altså: alle vil at kostnadene skal fordeles mellom alle enhetene (bedriftene, skattebyrde etc), mens de selv skal høste fruktene av mer kraft og lavere kraftpriser. Vi har ingen system for å kanalisere gevinsten fra havvind i 2036 direkte tilbake til de som investerer i 2026. Både tid og kraftprisens fordelende effekt kanaliseres ikke tilbake til investorene. Ikke at jeg ser opp til kommunistiske diktaturer, men dette er en tankegang de har forstått og briljerer på - som vi i vesten vanligvis ikke forstår bæra av. Likevel: Kina blomstrer økonomisk, så de aller fleste av oss har jo en magefølelse av at det er noe vi ikke har skjønt. Eller "værgudene" eller "stjernenes posisjoner" eller "tilfeldigheter" ville det bare sånn. Så bortforklarende er vi når vår grunnleggende økonomiske forståelse ikke strekker til. Poenget er på ingen måte at kommunisme er et svar på noe - men det er heller ikke erke-kapitalismen, for den forstår vitterlig ikke de tingene som f.eks Kina er gode på. Jeg tror løsningen er den norske modellen. En blandingsmodell der i hvert fall noen evner å forstå både langsiktighet og vidtrekkende økonomiske effekter som ikke fanges opp av enkeltbedrifter.

Jeg tviler på at mange av prosjektene blir realisert. Hydrogen og andre luftslott har imolodert. Diagrammet viser planlagt ny kraftproduksjon - ikke kraftforbruk som hydrogen-produksjon. Det er helt vanlig at en del av de store tildelte forbrukene som er meldt inn ikke blir noe av. Men det er lange køer bak der som venter på tildeling av kraft. Så det er egentlig to lange lister: En for søknad om tildeling og en for tildelt kraft, som der fabrikker etc er under oppføring. Det vi har sett de siste årene er at listen over ny kraftproduksjon har krympet, samtidig som de to listene over nytt kraftforbruk har økt voldsomt. Jeg tror jeg leste et sted at det nå står 4-5 ganger mer kraftforbruk på venteliste enn ny kraftproduksjon som er planlagt/søkt om. En økning fra 2-3x for få år siden. Prosjekter for kraftproduksjon forblir umodne og usikre med store uavklarte ting, mens prosjekter for kraftforbruk stadig modnes og bare venter på tilgjengelig kraft.

Det høres sikkert helt tullete ut, og det burde nok vært stoppet på et tidligere stadie. Men 4 dager fra vedtak til sprengning er i seg selv ikke nok til å stoppe sprengningen. En sånn sprengnign skjer nemlig ikke impulsivt uten lange forberedelser. Da vedtaket kom var det nok allerede ferdig ødelagt så langt det lot seg gjøre med maskiner og mineringen med sprengstoff godt i gang, kanskje ferdig. Så det var egentlig bare kontroller, sikringsarbeid og trykke på knappen som sto igjen. Dvs. det var irreversibelt. En annen ting er at inngåtte kontrakter koster penger å bryte. Et avbrudd før oppstart av arbeid kan koste 20-40% a kontraktssummen. Et avbrudd i sluttfasen vil koste 100% av kontraktssummen pluss store tillegg for merarbeidet som avbruddet medfører. Folk må lære seg at en avtale er en avtale. Er noe vedtatt så kan det i utgangspunktet ikke gås tilbake på. En indirekte kostnad som framtidige entreprenører må ta hensyn til er når vinglepolitikk skaper risiko og merkostnader. Som å vedta noe og deretter trekke det. Selv om det er to ulike partier eller regjeringer som sto for hver del av vinglingen.

Vi trenger noe å leve av, indistriprosjekter står i kø for tilgang til ny kraftproduksjon for skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og offentlige inntekter. Kraftproduksjon som ikke bygges, er vekstmuligheter som flyr forbi og havner i hendene på noen andre. Både grønne og røde partier tror at Norge skal leve av nedleggelser, ferdselsforbud, yrkesforbud, restriksjoner og forbruksreduksjoner. At vi skal bo i høyblokker uten behov for bil, trafikk og drivstoff, ikke forbruke strøm, men vi må gjerne dyrke vår egen mat pga korteist og beredskap. Det henger selvsagt ikke på greip. De burde hatt en samfunns-simulator eller livs-simulator og prøvd ut disse ville forslagene sine på barnerommet lenge før de blir voksne og velges inn på stortinget. Man kan ikke styre et land basert på fantasi-ideologier. Angående landbasert sol/vind: Vi trenger mer kraft. Hvor skal det komme fra? Alle ikke vernede store og mellomstore vassdrag med ok-ish økonomi er allerede utbygd. Selv småkraft der krafta koster opp mot 2-3 kr/kWh er veldig ofte allerede utbygd. Så, hvor skal det komme fra? Påstanden om "enorme areal" kan sees på så mange måter. Målt i kvadratmeter kan det høres mye ut. I prosent av norsk landareal blir det veldig lite. Energieffektivisering i bygg går parallelt med ny kraftproduksjon. Det er ikke noe man må velge enten eller.

Du er inne på noe og har fanget opp noe riktig, men jeg må bare påpeke at Norge er ikke i nærheten av Spanske tilstander. Beskrivelsen stemmer ikke. Ingen vannkraftanlegg står og slipper vann på havet bare for å være klare for å koble inn raskt. For det første har vi veldig mye roterende masse som absorberer veldig mye av plutselige endringer. For det andre så bruker vi både batterier og vekselrettere (ved likestrømskabler) til frekvensstøtte, FFR. Norge har ingen nevneverdige problemer med stabil frekvens. Merk deg også at både vindmøller og solcelleanlegg produserer DC som konverteres til AC. Aktiv frekvensstøtte kan være en del av store anlegg. Mindre anlegg følger bare passivt den frekvensen det får inn. Det stemmer heller ikke. Vannkraftanlegg kjøres hverken med brå nødstopp eller brå oppstart. Den formen for frekvensstøtte er det andre teknologier som tar seg av. Vannkraftanlegg har individuelle ramp up og ramp down-kurver som er tilpasset anleggets størrelse og ytelser, blant annet for å unngå overdreven slitasje. Så, det du hevder er et problem, er egentlig ikke det.

Jeg har "VHS". Ungdommen her har "INSTA" Så det sier kanskje noe om alderen..

Konstantin har langtekkelige videoer så jeg bruker å sette de på når jeg gjør andre ting, som en radio, så tar jeg en kikk på skjermen av og til. Det var mange godbiter her selv om det var langdrygt. Nye "russiske" biler: Senat 900/1000, Volga K50 osv som egentlig er 100% kinesiske, rebrandet. Det sier meg at Russland ikke klarer å designe og sette i produksjon nye biler selv lengre. Kanskje som følge a sanksjoner. Det morsomme er at de selges for 3 ganger kinesisk pris. Det er tydeligvis dyr frakt.. Hvis ikke dette er et godt hint om rubelens faktiske verdi så vet ikke jeg. At de presenteres på det russiske "internasjonale" økonomiske forumet er jo bare toppen av ironi. Videre er det jo komisk når finansministeren opptrer dette russiske økonomiske forumet og sier at økonomien er i skjønneste orden, mens alle de oppegående besøkende er fullt klar over at det er bare løgner. F.eks at skatteinnektene stypte med 20-22% til tross for at skattesatsene økte kraftig. Det sier meg at det er veldig mye mindre å skatte av. Finansministeren må jo framstå som en klovn og irakisk informasjonsminister når det er så store sprik mellom tall og det som sies.

Jeg fant noen diagrammer for akkumulerte russiske tap. Blant annet for tanks. Det er nesten et år siden, 6. juli 2025, de rundet 11 000 tanks. Så det har gått slakt oppover i diagrammet det siste året. Screenshot: Det er interessant å bytte mellom tanks, APV, fly osv. Formen på diagrammet sier mye om hvor mye de har igjen på lager og hva de klarer å produsere. F.eks øker droner voldsomt, mens tanks har flatet ut.

Jeg rapporterte kun om førstnevnte. Den andre har jeg ikke lest noe nytt om på lenge. Den er vel fortsatt skadet etter et angrep i 2024 som fortsatt skaper problemer for transporten.

Christian Ringnes ved fronten! Da vet vi hvilket merke brus og øl vi skal velge neste gang vi står der og lurer på.. https://www.tv2.no/nyheter/christian-ringnes-ved-fronten-vi-ma-stoppe-dem-her/18921258/

Chonhar, ei bru fra Kherson til Krym, som utgjør en flaskehals på landkorridoren til Krym er angrepet og slått ut. Førstekommandøren av 92.Code anbefaler folk å kjøpe popcorn og lene seg tilbake, for dette er bare starten. Edit: @griped var raskere på avtrekkeren enn meg. 1100 kg eksplosiver.. for et tilfeldig tall. (samme som FP-5 flamingo)

Det går mye av alt bakkebasert kjørende, rullende og taubart for tida. Nå har tapene av tanks tatt seg opp til høyder vi ikke har sett på over 1 år og i dag kan vi feire rundt tall. Pga lite tanks er det vel år siden de rundet 11k?

Det er vel lov med politiske memes her? Jeg likte denne..