Jump to content

Simen1

Medlemmer
  • Content Count

    86144
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    172

Everything posted by Simen1

  1. 7 av 7 liker fårikål, altså 29,17%.. 🙃 Jeg tror jeg har rapportert om problemet to ganger før og har lite tro på at det ordner seg uten at noen tar tak i det og enten løser det selv eller rapporterer problemet til Invision-utviklerne og purrer jevnlig på svar.
  2. Sommer: ca 1000 kWh/mnd Vinter med bare varmekabler og panelovner: ca 5000 kWh/mnd Vinter med vedfyring uten varmepumpe: ca 3500 kWh/mnd Vinter med varmepumpe uten vedfyring: ca 3500 kWh/mnd P-Rom 235 m2, 35 år gammelt hus, ikke etterisolert eller andre energitiltak. 5 personer Ingen elbillading
  3. Det spørs hvem du spør: - Fjernvarmeselskapene vil forsøke å stille seg selv i best mulig lys og dermed velge den dårligste løsningen de kan sammenligne seg med. - Beboerne vil sikkert forsøke å finne et mye bedre alternativ.
  4. Direktereduksjon er egentlig ganske fleksibelt. Det kan drives av naturgass eller hydrogen. Svenskene har jobber med å utvikle DRI basert på hydrogen og har vist kommet ganske langt. HYBRIT. Ikke bare papir og prototyper, men nå også småskalaproduksjon. Norge har jo forekomster av naturgass i nord som skipes ut. (i motsetning til føring i rør). Narvik har diger havn. Naturgassen kan enten kjøres inn i direktereduksjonsovnene direkte eller gå via et hydrogenanlegg. Fortrinnsvis basert på kværnerprosessen så vi unngår CO2-produksjon og håntering av det. Kullet har både industrielle og agrikulturelle bruksområder og kan brukes i Norge eller eksporteres. Prosessanlegget som konverterer naturgass til hydrogen bør stå nærest mulig direktereduksjonsverket fordi det er mye enklere å skipe naturgass enn hydrogen. Narvik har allerede pelletsanlegg for jernmalm så det er egentlig bare å bygge et jernverk i forbindelse med det anlegget. Det står til og med en enorm ledig tomt rett ved siden av dette, på Framnes, der det tidligere ble drevet kortbaneflyplass. Vinn-vinn-vinn. Her henger milliard-fruktene så lavt at det er veldig rart at ingen investorer har kastet seg over denne enorme muligheten ennå.
  5. Hvorfor tar ingen tak i elefanten i rommet? Narvik er utskipingshavn for jernmalm. Narvik burde vært et glimrende sted å bygge et jernverk. I gamle dager hadde nok kullbaserte masovner vært løsningen, men i moderne tid burde de bygget et jernverk med naturgass fra Melkøya som reduksjonsmiddel og nå framover kan man også vurdere hydrogen. Jernverk kan ikke drives kun på strøm. Det trengs bestemte grunnstoffer for å få spalte oksygenet fra jernet. Kjemisk sett er karbon og hydrogen egnede grunnstoffer, men karbon skal vi jo bort fra så da står vi igjen med hydrogen som det ene aktuelle valget. Angående Røkke sin batterifabrikk så er det for tiden lave strømpriser i nord (NO4) og sånn vil det nok fortsette pga overføringskapasitet sørover. Et av Nord-Norges største vannkraftverk ligger i "bakgården" til disse to tomtene. Det burde dermed være et glimrende sted å bygge batterifabrikk.
  6. Enova har i alle år vært et omfordelingsorgan som tar fra vanlige folk og gir til industrien. Svært mye av midlene de får inn via Enova-avgifen kommer fra vanlige folk og deres husholdninger, og går til industristøtte. Argumentet er gjerne "det har da folk råd til selv, uten vår støtte".
  7. Jepp, det er en del av varmetapet. All energi som ikke kommer ut på den andre siden er ulike tap som ender opp som varmeenergi. 860 watt inn elektrisk fra 230V-siden -> 800 Watt elektrisk + 60 watt varmeenergi ut. 800W ut / 860 watt inn = virkningsgrad 0,93, også kalt 93%.
  8. Det er en god tanke, men den har en stor svakhet. Vi har prøvd den modellen i renovasjonen de siste tiårene. Renovasjonsgebyret skal etter loven kun dekke egenkost og ikke gi overskudd. Eller sagt rett ut: Renovasjonsgebyret skal ikke utarte seg til å bli en fiskal-avgift for kommunene. Den store svakheten i dette er at renovasjonsselskapet ikke har noen grenser for utgifter de kan få dekket via renovasjonsgebyrene. De må bare vise til at det går til utgiftene er like høye som inntektene og dermed ikke skaper overskudd. Jo flere utgifter de får puttet inn under paraplyen sin jo mer kan de ta i inntekt. For eksempel kan de investere enorme beløp i sorteringsanlegg, ansette så mange folk de bare vil og drive så ineffektivt de bare vil og alt dekkes av kundene. De har ingen incentiver til å drive effektivt og da blir resultatet at renovasjonsgebyrene stiger voldsomt. Ikke fordi etaten innfører sortering, men fordi de har incentiver til å bruke så mye penger som mulig, på kundenes bekostning. Innbyggerene kan ikke velge et annet mer kostnadseffektivt selskap for henting av husholdningsavfall. Mange fjernvarmeselskap er enten heleid eller deleid av kommunen. De har lov til å hente ut overskudd. Så når renovasjonsselskapet samler inn søppel og samarbeider med et fjernvarmeselskap om forbrenning så gjelder det altså å unngå overskudd i renovasjonsselskapet og ta ut mest mulig i fjernvarmeselskapet. Da kan man jo tenke seg hvordan internprisen på forbrenningsavfall blir mellom de to: 0,- eller til og med negativt priset slik at renovasjonsselskapet betaler for å bli kvitt det vi i andre kanaler blir fortalt er en verdifull ressurs. Nordmenn flest går med nisselua trukket langt ned over øynene og tror Norge er et land uten korrupsjon. Et slags stjerneeksempel på hvordan sosialdemokratiet bør fungere. Vi burde ikke være så naive. Det foregår massevis av korrupsjon i Norge og moraliserings-kampanjer (Atle Antonsen), manipulering av befolknigna til å tro at alt er i skjønneste orden. Selv om vi blir flådd på renovasjonsavgift som på en snirklete måte ender som overskudd i fjernvarmeselskapene. Noen av de med private deleiere eller heleiere med tilknytning til kommunene som vedtar tilknytningsplikt, internpriser og renovasjonsgebyrenes størrelse. .. så har vi det tidligere telekabel-monopolet, nå fibernett-monopolet, norsk gambling-monopol på Hamar, vin-monopolet, bompengeselskapene som stikker av med et enormt kakestykke av veibyggings-midlene.. osv osv. Moralisering og manipulering over hele linja.
  9. Jeg gjetter på at du tenker på positiv eller negativ temperaturkoeffisient i ledere i PSUen. Men det er egentlig så mange forskjellige ting som foregår inni en PSU at man nesten bare må se på tester. Jeg plukker to tester fra samme merke, 850 og 1200: https://www.techpowerup.com/review/fsp-dagger-pro-850w/5.html https://www.techpowerup.com/review/fsp-hydro-ptm-pro-1200-w/5.html Begge har høyest virkningsgrad ved i underkant av 50% last. Ved 800W last så har 850-modellen ca 90% virkningsgrad og dermed 89W varmetap, mens 1200-modellen har ca 93% virkningsgrad ved 800W last og dermed 60W varmetap. Formel: Varmetapet i watt = last i watt / (virkningsgraden i % / 100%) - last i watt F.eks Varmetapet i watt = 800W / (93% / 100%) - 800 W = 800/0,93 - 800 = 860 - 800 = 60 watt
  10. Fjernvarmeselskapene har monopol i sine områder og kan med lokale forskrifter tvinge til seg kunder og de kan ta hvilken som helst pris de ønsker bare den ikke er høyere enn strømprisen. Da gjør de det. Politikerne som har vedtatt dette nordkorea-opplegget burde få alvorlig truserøsk og bli tvunget til å reversere galskapen.
  11. Veldig bra at de får brukt ellers ubrukelige leiremasser til noe konstuktivt og til og med får bedre egenskaper ut av det. Men hva er poenget med å bruke aluminium til armering? Stål er både mer klimavennlig, billigere og sterkere (både absolutt og pr vektenhet). Til bruk i saltvann kan jeg forstå aluminium, men ellers?
  12. Jeg tar gjerne en sånn .. når opprinnelseslandet signerer og følger FNs menneskerettigheter, slutter å kidnappe Hong Kong, slutter å oppføre seg truende mot nabolandet Taiwan, begynner å respektere Tibet og Uigurene og beklager voldstruslene mot studentene på Tiananman square. .. Helvete fryser nok over før jeg kjøper kinesisk bil..
  13. Tradisjonelle store 3.generasjons kjernekraftverk er vel uansett på vei ut og vil neppe bli bygd nytt. Når man snakker om nybygging nå så handler det om 4.generasjons kjernekraftverk basert på saltsmeltereaktorer i liten og rettregulert størrelse. Noen ivrige vil også ha innblanding av thorium, men det tror jeg er for tidlig.
  14. I praksis reduserer vi bare vannkraftproduksjonen når vi importerer. Vi importerer aldri så mye at det pumpes opp vann av den grunn. Norske pumpekraftverk utgjør en veldig liten del av kraftproduksjonen og brukes i hovedsak til andre formål (f.eks som "hevert" fra et stort nedslagsområde over en høyde og ned til et kraftverk.)
  15. Jeg oppdaget i denne tråden at prosentandeler blir feil utregnet ved bruk av flervalg-spørsmål. For øyeblikket har 10 personer stemt, og 5 av de stemte på første alternativ. Det skulle bli 50% stemmer til det valget, men forumet regner av en eller annen merkelig grunn ut 10,42%. Jeg lager en test-meningsmåling i denne tråden for å illustrere problemet. Jeg er førstemann som svarer (svarte liker på alle 4) og fikk til resultat at bare 25% liker svaralternativ A. B, C og D. Selv om det burde vært 100%. Det er kun ved en-valg-spørsmål at man skal regne på den måten. Ved flervalg blir det helt feil.
  16. Poenget er egentlig å få stemmegivere til å tenke litt større enn kun seg selv og sin situasjon. Altså hvordan samfunnet generelt reagerer på de høye prisene. Sikkert vanskelig for noen å skulle tenke sånn, men det får bare stå sin prøve.
  17. Når vi eksporterer energi så skjer det med et energitap. Markedsprisen vi får for energien er det markedsprisen er hos mottaker. Sånn sett er det altså vi som dekker energitapet. Prisen på vår side vil altså være noe lavere ved eksport. Ved import er det motsatt. Prisen settes stort sett av mottakerlandet f.eks 10 øre/kWh når det blåser godt, og vi må betale for både energien og tapet. Så reell pris her hjemme blir noe høyere. I tillegg er det sånn at vi vil ha betat for transportjobben (utbytte på kabelinvesteringa) så vi må ha en ytterligere avgift på bruk av kabelen. I tillegg vil prisene domineres av konkurransen i området vi har høyest kapasitets tilknytning til. Den "spinkle" kabelen til UK har ikke potensiale til å dominere prisen i prisområde NO2. Summa summarum er at prisene vil variere mindre i Norge enn i mottakerlandet. Hvis UK for eksempel opplever variasjoner mellom 0 og 29 kr/kWh som i oktober så har vi på vår side sett priser mellom 0,1 og 2,4 kr/kWh.
  18. Telefon- eller nett-møter burde jo være midt i blinken for psykiske plager. Ingen prøvetaking eller fysiske undersøkelser.
  19. Man dimensjonerer jo energilagret etter behov. For eksempel vil et fryserom med 10*10m grunnflate, 3m høyde, U-verdi 0,13 på alle flater og dT=40 K på alle flater ha et kjølebehov på 1,67 kW for å holde på temperaturen. 1 tonn vann gir 90 kWh magasinering, eller 54 timer. Fryselagret har et volum på 300 kubikk. Trenger man en uke så tredobler man bare vannmengden. Som du ser så tar det ikke avskrekkende mye plass å ha et sånt energilager og det tekniske utstyret er jo der fra før. Dette er jo bare helt enkle passive energilager. Plastkar med saltvann trenger ikke koste mange tusenlappene. Selv om areal koster penger så kan det fort bli lønnsomt å kun "lade" når strømmen er billig. Utfordring: Finn andre måter å lagre energien på som kan konkurrere på pris.
  20. @rosetta stoned Er det funnet opp noen effektive medisiner mot Alzheimers da?
  21. Skjønner at du blander disse to, men det er to ulike ting. Effektprising handler om nettleie, kapasitetene til nettlinjer, trafoer og oppgradering av disse for å frakte energien. Energiprising handler om tilbud og etterspørsel på energi.
  22. Det er ikke helt riktig, fordi det henger sammen. Energilagrene kan lades opp av sol på dagtid, de ukene det blåser lite. F.eks fryselagre. Fryselagre er forsåvidt uhyre enkle å magasinere kulde i ved å installere store saltvannsbeholdere der frysepunktet matcher den temperaturen som skal holdes. Ett tonn vann kan lagre 90 kWh kulde på denne måten og dermed fungere som energibuffer. Hvis bedriften som eier fryselagret står ovenfor et teknologivalg og kan velge mellom: - Ingen styring og dermed dyr energi - Dyrt batteri eller dyrt hydrogenlager - Bruke kasser med isblokker som energibuffer .. så er nok valget enkelt. Man velger selvsagt det billigste for å holde seg mest mulig konkurransedyktig.
  23. Husk at sola skinner omtrent like mye på nordsiden av middelhavet og vi har mer enn nok tak i Europa til å dekke vårt energibehov. Så, hvorfor skal man gå over havet for å hente energi på den andre siden? Markedskreftene er rå og ubarmhjertige. De slår hardt ned når noen velger unødvendig kostbare mellomledd og andre kostnads-ineffektive løsninger.
  24. De svingningene vi har sett i det siste skyldes markedsprisen på energi, ikke effektprising.
×
×
  • Create New...