Gå til innhold

Ketill Jacobsen

Medlemmer
  • Innlegg

    4 552
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

3 følgere

Nylige profilbesøk

21 231 profilvisninger

Ketill Jacobsen sine prestasjoner

5,1k

Nettsamfunnsomdømme

  1. Om dårlige veier tok mange liv, ville Norge ligge på topp i verden på veiulykker. I stedet er vi det landet i verden med færrest tapte liv i trafikkulykker!
  2. Det er fint at Sandberg Kristoffersen informerer om utfordringer en har i dag. Men saken er at de lett kan løses selv om de koster litt mer (lengre transport, dårligere stein etc). Fulgte med i diskusjonen om Huken pukkverk (ved Grorud, Oslo) som har spesiell god steinkvalitet til å brukes i asfalt (lang levetid). Her kan en godt basere seg på stein av lavere kvalitet (og lngre borte) med kortere levetid. Om Norge skal stå for alle steinleveranser til hele verden, så har vi nok en utfordring. Ingen ting taler for at det må bli slik! Hva angå materialer (helst metaller) til det "grønne skiftet", så er det slik at de stoffer det er begrenset adgang til kan utelates. Det gjelder neodym og dysprosium som man har klart seg uten i mer enn 100 år til elmotorer og generatorer. Permanentmotorer/generatorer har kun marginale fordeler. Litium er nær en ubegrenset ressurs. Mye er billig og utvinne (bruker solenenergi til tørking!) og andre ressurser mer kostbare (for eksempel sjøvann). Aluminium er i samme klasse som litium. Ellers kan det meste resirkuleres ca 100% slik at nytt materiale vil behøves i liten grad etter hvert. For batterier komme LFP-batterier (litiun, fosfat, jern) for fullt. Da brukes verken kobolt, nikkel eller mangan! Råstoffene til disse batteriene er både billige og finnes i rikelig mengder. Halvparten av Tesla's biler har LFP-batterier! Kinesiske BYD som er verdens største elbilprodusent og batteriprodusent, produserer kun LFP batterier. BYD ligger nå på ca 300.000 elbiler (inkl. ladbare hybrider) per måned! Allerede i januar 2022 hadde BYD i tillegg bygd 70.000 elbusser og ca 15.000 i måneden! Alle med LFP-batteri. Oslo kommune har mange BYD-busser.
  3. Hvorfor skulle vi bruke strøm til å lage hydrogen for å lage strøm igjen? Bare en liten del, kanskje 10% ville brukes på denne måten. At vi bruker hydrogen i skip, fly , tog og tunge lastebiler og noen ganger bruker elmotorer har lite med strøm->hydrogen>til strøm å gjøre. Ideelt skulle vi ha brukt batterier, men det lar seg ofte ikke gjøre dels for de blir for tunge, dels for at batteriene er for dyre. Der mest av hydrogenet vil gå til ammoniakkproduksjon, (fra strøm i stedet for fra naturgass i dag), til e-fuels, til industriprosesser som en finner i jern og stålverk, til sementproduksjon og mye annet. Bare en liten del av hydrogenet vil gå til gasskraftverk som sørger for strømbalanse (en stadig mindre utfordring). Hvorfor skulle en bruke naturgass (med normale priser) her når hydrogen snart vil være billigere per kWh?
  4. Krise! Vi går tomme for stein! Ser andre og større utfordringer!
  5. Her var det vanvittig mye tull! For solparker er det snakk om at batteriene kan ta ut full effekt bare fire timer i døgnet . For eksempel en vindpark på 500 MW som har en produksjon på 5,4 GWh per døgn kan lagre ca 1 GWh per døgn i batterier. Disse batteriene kan da ta ut maks 250 MW over 4 timer (eller mindre over lengre tid). Så langt brukes ikke batterier til annet enn døgnbalanse. Lengre lagring enn dette blir for dyrt med batterier. Om strømmen koster for 25 øre per kWh fra denne parken og batteriene koster kr 3000 per kWh, 2% (effektiv*) rente og avskrivning på batteriene over (5.500 sykler) over 15 år vil en få følgende regnestykke (per døgn): Kostnad 5,4 millioner kWh x 0,25 = 1,35 mill. kr. Kostnad batterier: renter 1 mill. kWh * 3.000 kr/kWh * 0,02 /365 = 0,164 mill. Avskrivning: 3.000 mill/(15 x 365) = 0,55 mill kr. Totalprisen per kWh blir altså 38,22 øre per kWh for et anlegg som kan levere etter behov døgnet rundt. Jeg har naturligvis aldri ment at batterier kan brukes for langtidslagring. I hundrevis av innlegg har jeg banket inn det og pekt på hydrogen for lagring av energi over tid (dager eller måneder). Hydrogen i enorme mengder kan lagres billig og sikkert i månedsvis i saltgruver. I transport og prosessindustrisammenheng behøves lagring kun få timer eller dager. For å støtte strømproduksjon kan det det være nødvendig å lagre hydrogen i dager, uker og unntaksvis i måneder. Om en snakker lagringskapasitet (i TWh) så vil hydrogen være i området tusen ganger større enn batterier! Batteri som lagringsteknologi knyttet til strømproduksjon (vind og sol) vil altså være neglisjerbar i volum! Prisen på stasjonære batterier er på full fart nedover (LFP mye billigere og langt flere sykler) og kan nærme seg 1.000 kr per kWh i følge Elon Musk (og enda billigere på lengre sikt). Lagring over et par dager vil etter hvert kunne vurderes. Snart vil elbiler ha V2G, altså kunne være koplet til nettet. Om en typisk elbil i 2030 har et batteri på 80 kWh og det er 1,8 millioner av dem, vil de altså lagre 144 GWh. Om det er mangel på effekt i nettet kan en tenke seg at disse bilene hver vil bidra med 5 kW, altså til sammen 9 GW. Snittforbruket i Norge er rundt 15 GW. Disse batteriene representerer en investering (ca 1.000 kr per kWh) på 144 milliarder kr og de kan spilles på i strømforsyningen både når det gjelder effekt (kW) og energi (kWh, kan levere mye av energien som behøves en kald dag). * om inflasjon er 5% blir rentesatsen 7%
  6. Du får bare oppholde deg i din egen hule uten å være mottagelig for informasjon utenfra! De beste vindparken i Norge, Hamnefjell Vindpark og Raggovidda hadde i 2019 kapasitetsfaktorer på henholdsvis 45,3 og 45,5%. De største turbinene i drift i Norge var på 4,22 MW ved siste årsskiftet. Men du innser altså ikke at turbiner som er ca tre ganger større og med jevn og kraftig vind ute på havet kan komme opp i området 60 til 70%? Equinor har inngått PPA-avtaler basert på kf på 64%, ikke løse anslag.
  7. Har du sett en effekt mot vindhastighet kurve? Den viser et nær lineært forløp opp til maks effekt og deretter konstant effekt i området 10 til 25 m/s. Det konstante forløpet reguleres ved å endre på stigningen på bladene. Men du vet naturligvis bedre om det meste og avviser Equinors målinger av Hywind Scotland over snart fem år. Equinor's lønnsomhetsberegninger for Dogger Bank er basert på en kapasitetsfaktor på 64% som igjen er utgangspunktet for en PPA-kontrakt over 15 år.
  8. Snittall var 55% de første tre år. Wikipedia sier at det regnes med snitt på 64% på Dogger Bank (3,6 GW, årsproduksjon 18 TWh). Jeg skjønner ikke hva du vil med dette innlegget. Det må være lov å rapportere fakta uten at folk klager! Tallet på 65% ble rapportert året etter at vindparken startet opp, så det er ikke snakk om cherrypicking fra min side. Det må være tillatt for meg å følge med på det som skjer i verden uten at noen skal føle seg krenket! Hvordan har det seg at det er gjennomsnittstallene som er viktige i en verden som knapt har begynt med havvind og som forventes å trettifemdoble produksjonen innen 2050? Per nå utgjør vel vindkraft ca 2% av verdens energiproduksjon, men du insisterer altså på at vi skal se på fortiden for å skaffe oss et bilde av hvordan fremtiden vil bli!
  9. Denne kapasitetsfaktoren er jo realisert allerede av GE's testturbin i Danmark. Og Hywind Scotland var allerede oppe i 65% de tre første månedene av sin drift. Er vi på samme planet?
  10. I UK satser på å redusere buken av naturgass (egenproduksjon på vei mot null). En regner at naturgass kan reduseres til å bidra kun med 1% av strømproduksjonen i 2030 (se Electrek.com) ! Samtidig er gass til oppvarming og varmt vann til husholdningene i ferd med å fases ut. Nye hus få varmepumper installert og eldre gassanlegg byttes til varmepumper. En liknende utvikling skjer i Tyskland. Ingen nye hus velger innlagt gass. En satser på varmepumper og fjernvarme. I Tyskland er de bare 9% av naturgassen som går til strømproduksjon og egenproduksjonen av naturgass i EU nærmer seg null. Hvor lenge EU og UK vil etterspørre norsk gass er et godt spørsmål Med de priser som er på naturgass, vil en komme seg bort fra denne energikilden hurtigst mulig og vind og sol koster som kjent tilnærmet null i forhold til strøm basert på naturgass!
  11. Det er to ting som er virkelig ille ved denne artikkelen. 1. Den påstår at bølgekraft er like om hjørnet uten å informere om en eneste vellykket installasjon (refererer heller til at folk som er blitt lurt til å kjøpe aksjer i svindelprosjekter). 2. Den sier ingenting om kostnad per kWh og investeringskostnader og levetid. Videre påstår den at solkraft og vindkraft ikke er å stole på Når vind på havet (Nordsjøen) snart kommer opp i 60 til 70% kapasitetsfaktor, så er denne energien definitivt å stole på (kan være svake kortere perioder). Store solparker mot ekvator (Spania, Nord-Afrika, Midtøsten, India, Australia, Kina, sørlige USA og andre steder) vil i stigende grad utstyres med svære batteripakker slik at en kan levere 24 timer i døgnet etter behov og grunnet mye og stabil sol og nærhet til ekvator jevn produksjon året rundt.
  12. Å ikke ta med hvor lang reisen er når kostnad regnes ut, er vanvittig. Når heller ikke godstrafikk og mulighet for øket trafikk på eksisterende bane heller ikke er regnet med, blir regnestykket sinnssykt. Er dette et partsinnlegg i en debatt om skandaleprosjektet? Å ikke ta ned reiselengden blir litt som å sammenligne Fornebubanen med verdens mest trafikkerte langflystrekning London til Hong Kong og finne ut at Fornebubanen er billigere per passasjer!
  13. I januar 2021 var temperaturen 3,3 grader under normalen og 8 til 10 grader i Oslo, Viken og Innlandet. Siden mesteparten av befolkningen bor i dette området slår lave temperaturer kraftig ut i Norges strømregnskap. Også i februar var bildet det samme men mars ble varm over hele landet og sommeren også. November og desember var kalde måneder om jeg husker riktig. Selv har jeg hatt en nedgang på 12,1% i perioden januar til og med juli i 2021 og 2022. Hele denne differensen kommer av de spesielt lave temperaturer i 2021. Da min strømbruk er minimal (7.540 kWh jan tom juli 2022 i gammel enebolig, bare strøm til alt) hele tiden, har det ikke vært mulig å spare noe. Totalforbruket i Norge 2021 var 6 TWh høyere enn i 2020 (opp fra 134 til 140 TWh, opp 4,3%). Om økningen av elbiler har vært 200.000 på to år tilsvarer det et forbruk på ca 0,5 TWh. Husholdningene brukte 40 TWh i 2021, så 0,5 TWh utgjør ca 1,25%. Regnet per hele Norges forbruk blir det ca 0,36% over to år.
  14. Artikkelen kunne også lagt til at om strømprisene ikke rammer oss så hardt (da vi har strømstøtte) så er de livsfarlige ved at svært mange bedrifter i Norge vil gå konkurs om dette fortsetter lenge. Vi vil også på sikt miste våre store energiintensive bedrifter (aluminium og annen prosessindustri) når disse ikke lenger har langsiktige strømkontrakter med billig strøm og i stadig høyere grad må forholde seg til priser som er de samme over hele Europa.
  15. Tyskland vil få mer og mer vindkraft som leverer mest om vinteren. Samtidig vil de ha store reserver i gasskraftverk. Om de kjøres opp mot 100% i kortere perioder vil de hadde masse kapasitet som vi kan nyte godt av. Det samme er tilfelle i Danmark (fra vind og deres varmekraftverk). Også Sverige regner en med å ha godt strømoverskudd de nærmeste årene. Jeg forutsetter her at vi er ute av strømunderskudd i Europa i løpet av neste år (tilbake til tilstanden som her vært ca siste 50 år).
×
×
  • Opprett ny...