Jump to content

Ketill Jacobsen

Medlemmer
  • Content Count

    2130
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2319 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

4880 profile views
  1. Det var jo godt nytt å høre fra deg. At det er veldig mye et spørsmål om pris hvorvidt hydrogen vil vinne innpass. Ellers er jo e-fuel i utgangspunktet dyrere enn hydrogen fordi produksjonsprosessen er strøm->hydrogen->CO2->e-fuel. På minussiden for hydrogen har en komprimering/omdanning til væske og dyrere håndtering og transport. Alt jeg har lest om hydrogen angir at prisen på hydrogen (fra sol og vind) vil bli lavere hvert år, og paritet med dampreformert i løpet av ca ti år (ca 15 kr/kg i dag, stort volum og uten avgifter). Kan du gi meg kilder til andre vurderinger? Et langdistansefly basert på langtrekkende fly > 20 timer har lavere maksimum avgangsvekt enn dagens fly (tips, hydrogen har 2,75 ganger så mye energi som jetfuel (også kalt flybensin av idioter) per kg).
  2. Hvilke "minnesmerker" er dert du refererer til. Folk som er mot vindkraft kommer opp med de merkeligste ting (ikke nødvendigvis alle).
  3. Les nå hva jeg skriver: "Hovedinnvendingen rundt 2000, var høy pris på hydrogen".
  4. For å ta det siste først så har de nettopp åpnet et pilotanlegg for drift. Videre skal et anlegg være ferdig i 2025 i Luleå der de skal produsere 1 million tonn jern (samlet produksjon i Sverige nå er 4,2millioner tonn per år). Etter hvert skal all produksjon konverteres til hydrogen. Hydrogen vil etter hvert bli billig (på nivå med fossile brensler uten avgift) når en strøm fra sol og vind blir stadig billigere og det blir enorme strømoverskudd. Særlig EU er meget bevisst de situasjonen som gradvis utvikler seg og som vil slå ut i full blomst på trettitallet. En kan rangere bruken av hydrogen i flere kategorier, fra direkte bruk til energibærer 1) For å lage ammoniakk (og ofte deretter gjødsel) er hydrogen et råstoff. Yara tar sikte på å sjalte ut naturgass verden over og erstatte dampreformeringen med hydrogen basert på fornybar strøm. Et stort pilotprosjekt er på gang i Australia 2) Hydrogen er ofte basis for metanol. Også her må en anta at mye av hydrogenet vil komme fra elektrolyse 3) Oljeraffinererier bruker også store mengder hydrogen som inngår i raffineringsprosessen 4) Nå hydrogen etter hvert blir billigere kan den blandes med naturgass i rørdistribusjon til husholdninger og bedrifter for oppvarming og varmtvann (opp til ca 15%). Om noe av stålrørene i det sentrale nettet byttes ut, kan prosenten økes 5) Hydrogen kan erstatte kull/olje/naturgass i varmekraftverk. En fordel her er at varmeoverskudd i elektrolysen og komprimering/flytendegjøring kan lett utnyttes. Virkningsgraden fra strøm til strøm og varme bli godt over 90% (ved strømoverskudd produseres hydrogen ved verket, og når det er strømunderskudd produseres strøm 6) Bruk av hydrogen i kraftverk. Eksisterende kraftverk bygges om til å driftes med hydrogen og verket utvides med elektrolysører 7) Hydrogen erstatter diesel/bensin/naturgass etc i tyngre transport (tunge lastebiler i langtransport, skip og fly) 😎 Hydrogen brukes også til mange andre formål Sturle S vil nok fortsette å hevde at alt hydrogen produserer på strøm som er 100% basert på kull og gir utslipp på 1 kg per kWh energinnehold i hydrogen (altså ca 65 kg CO2-utslipp per kg hydrogen i følge hans beregninger). Selv den dagen det siste kullkraftverk er stengt og fossilt brensler knapt blir brukt i EU, vil han nok insistere på de 65 kg CO2-utslipp per kg hydrogen! Selv ikke når Yara har sin egen solcellepark som forsyner hydrogen/ammoniakkproduksjonen med strøm og dette gir lavere pris per kg ammoniakk, så er dette en dødssynd som Yara begår. Grunnen er at at strømmen fra solcellene kunne brukes til edlere formål. Jeg vil anbefale at Yara tar kontakt med Sturle S slik at han kan fortelle dem når hydrogenproduksjon blir et verdig formål for solcellestrømmen (når all kull, olje og naturgass er faset ut i strømproduksjonen i Australia). Advarsel, ironi kan forekomme.
  5. Det er godt at Airbus holder fast på sin holdning til hydrogenfly som de hadde rundt år 2000. I en stor utredning sammen med øvrig industri innen hydrogen, motorer etc og universiteter hadde Airbus en positiv konklusjon med hensyn til hydrogenfly. Bakgrunnen for utredningen var utfordringen med klimagasser. Det gleder meg at Airbus nå er enig med meg som i flere år har argumentert hardt for hydrogenfly basert på turbofanmotorer og flytende hydrogen! Jeg hadde imidlertid gjerne sett at slike fly kom mye tidligere enn 2035. Et mindre fly med begrenset rekkevidde, som turbopropflyet nevnt her, er det beste stedet å starte. Så Airbus kan be sitt 50% eide selskap ATR å utvikle et hydrogenfly basert på deres ATR 72 (turbopropfly). Tatt i betraktning at første turbofanfly fløy med hydrogen allerede i 1990, så burde en prototyp foreligge om tre år. Airbus kan sikkert også spille på sine erfaringer med e-FanX-flyet (nå nedlagt prosjekt). Når en nærmer seg 2030, kan en anta at en kan få billig hydrogen basert på "overskuddsstrøm" fra sol og vind (hydrogen til 50 øre per kWh (ca 17 kr per kg hydrogen) basert på strøm som en betaler 25 øre per kWh for). Hovedinnvendingen rundt 2000, var høy pris på hydrogen. En innvending som blir stadig mindre relevant år for år og med økende avgifter på jetfuel (må en håpe). Det er fornuftig av Airbus å gå for hydrogen. e-Fuel er også basert på hydrogen, slik at dette brennstoffet garantert blir dyrere. Det gir også like store CO2-utslipp som jetfuel, og dobbel effekt i flyhøyde (en må justere for uttrekk av CO2 fra luft). e-Fuel er derimot billigere og enklere å håndtere og kan brukes direkte på dagens fly.
  6. Interessant at i løpet av andre halvår 2019, så har vind og sol offshore gått fra null til ca 15% av forsyningen! Med de nye store havvindprosjekter som er på gang, vil masse nye energi komme inn og fortrenge først og fremst gass og i noen grad atomkraft.
  7. Bru høres fornuftig ut. Klemetsrud i Oslo må satse penger og søke penger i EU. Hun legger videre til rette for at flere bedrifter inklusive utenlandske skal bruke CO2-mottaket i havet og dermed redusere de norske kostnadene. Klemetsrud gir heller ikke særlig mer læring enn Norcem alene. Alt i alt god ide og ikke kaste ut milliarder i formålsløst.
  8. Hvis man bruker vettet i tillegg til fantasien, så blir de løsningene du snakker om ofte alt for dyre! Til å med pumpekraft er ofte for dyrt selv om basseng i stor høyde foreligger og vannet enkelt kan slippes ut ved havnivå og bare billige tunneler behøves for å føre vannet i tillegg til maskineri. Her har en altså gratis materiale som skal beveges opp og ned og gratis lagringsplasser både oppe og nede. Om en kunne skjære billig og effektivt i fjell kunne en tenke seg å skjære ut en sylinder med diameter på 100 meter og høyde (lengde) på 600 meter og et slag på 500 meter. Energien som skal til å løfte denne sylinderen er ca 15 GWh og denne energien vil kunne gjenvinnes med nær 100% effektivitet! Femtito slag vil gi 0,8 TWh (et slag hver per uke. Altså rundt en halv ukes lagring i snitt om en bruker like lang tid på lading som utlading).
  9. Takk for informasjonen. Om du hadde kvantifisert betydningen av de faktorene du nevner, så hadde det vært enda bedre!
  10. Jeg synes det er litt rart at du ikke har sjekket litt (på Internett for eksempel) før du skrev denne kommentaren. Så vidt jeg vet så er finnes ikke konstruksjoner som du snakker (kraftige kjøleaggregater). Det er forskjellige løsninger her: 1) Om sikkerhetssituasjonen tillater det så kokes gass av til friluft 2) Avkok kan brukes til diverse maskineri rundt tanken. Fo eksempel til en skipsmotor (dieselmotor, gassturbin, dampturbin/kjel) 3) Avkok kan kjøles ned og føres tilbake til tanken For hydrogenfly regnes det ikke å være noe avkokproblem, da tanker etterfylles flere ganger per døgn. Avkok kan være +-1% per døgn, avhengig av hvor godt isolert tanken er. Trykket i tanken kan være opp til 3 bar (typisk). Mesteparten av energien forsvinner under elektrolysen! Virkelig! Elektrolysen er fra 70 til 86% effektiv og regnes å bli stadig bedre etter som teknologien utvikles. Billig teknologi opererer i det lave området (alkalisk) og dyrere i det høye området (PEM). Teoretisk grense for elektolysevirkningsgrad er 94%.
  11. Du har formelt rett! Problemet er at Høyre har presset fram at selskaper eid av stat og kommuner skal operere som om de var private og ikke hensynta annet enn deres primærinteresser (mest mulig profitt på egen virksomhet og minst mulig vekt på samfunnets totale interesser). Dette er genialt, for på den ene side skal mest mulig virksomhet privatiseres og på den annen side skal offentlige virksomheter "privatiseres" innenfra! Om ikke maksimal lønnsomhet etterstrebes, går du rett i fengsel! Leve Toten , drit i Norge!
  12. Jeg kan ikke se at det er noen påstander her. Artikkelen referer bare til vedtak gjort i EU. Du liker kanskje ikke disse vedtakene, men det er jo en helt annen sak og har ikke noe med artikkelens utforming å gjøre. Det er jo derimot mange konkrete feil i det du skriver. "Tyskland har gjort svært lite for å få full nytte av kabelen". Det er jo helt feil, man bruker nå store ressurser på å bygge en nord-sør kabel i Tyskløand. "Bygger ikke samkjøringslinjer til utlandet". En 1400 MW forbindelse mellom Norte og Tyskland er nå ferdig og testes disse dager. Tyskland har enorme strømoverskudd for tiden og (til tross for nedlegging av kull og atomkraft og stort sett uforandret gassandel). Så ut fra det kan en forstå at en ikke behøver så mye strøm fra Norge. I løpet av få år vil sikkert denne situasjonen endre seg, slik at Tyskland vil ha svært god nytte av STRØMUTVEKSLING med Norge (ca like mye eksport som import). Er det noen skivebom her, så er det du som står for den!
  13. BMW hadde en en serie på 100 biler som gikk på flytende hydrogen (og bensin, 7-serie, V-12-motor). Tror det fantes et fåtall stasjoner der kundene som hadde bilene kunne tanke (bilene var bare på utlån).
×
×
  • Create New...