Jump to content

Ketill Jacobsen

Medlemmer
  • Content Count

    1685
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1693 :)

2 Followers

Recent Profile Visitors

4442 profile views
  1. "Selv verdens eneste hydrogen tanker hadde vel ikke klart en 14 dagers tur fra Asia til Europa". Hva er det du prøver å si nå? Har dette noen relevans til containerskipet jeg snakket om. Nå får du slutte å tulle. Og om du ikke klarer å sette opp eller forstå et fornuftig regnestykke (for et containerskip drevet av hydrogen som klarer tre ukers tur ved bruk av bare 2,6% av skrogvolumet til tanker) så må du bare akseptere at her har du ingenting å bidra med (og bør holde kjeft).
  2. Det rare er jo at du ikke ser forskjell på nåtiden og annen verdenskrig!
  3. Nå er Tampen bare å regne som et forsøksprosjekt (men allikevel ganske modent). Etter hvert vil de fleste oljefeltene være knyttet sammen i et nett som igjen er koplet mot land. En vil da få en meget sikker strømforsyning slik at gassturbinene bare vil være en sikkerhetsbackup etter hvert. Så vidt jeg vet vil Tampen-turbinene dekke bare en mindre del av strømbehovet til å begynne med.
  4. Hywind Scotland har en kapasitetsfaktor på 55% i snitt over 2,5 år. Med større turbiner på Tampen bør en forvente rundt 60% (GE med sine 12 MW turbiner forventer 63% i Nordsjøen). Med 60% kf produserer en 0,463 GWh per år. Med en pris på for eksempel 40 øre per kWh, vil det gi en inntekt på 185 millioner per år (på 26 år 4,8 milliarder kroner).
  5. Du bør ikke basere deg på ca ti år gamle tall. Dersom vi antar at det finnes ca tre stk nye 100 MW gasskraftverk for å ta effekttopper og de går i snitt 20% av tiden, så vil de bidra med ca 0,2 TWh av de 517 TWh som ble produsert i Tyskland i 2019. I februar i år var fornybarandelen 60,1% (vind, bio, sol og hydro), kull 16,9%, atom 11,7% og gass 10,3%. For hele 2019 var andelen fornybar 46%. Ting endrer seg raskt i Tyskland! Se https://www.energy-charts.de/energy.htm Tyskland vil bygge ut havbasert vind i stadig raskere tempo (med opp til 63% kapasitetsfaktor) og bygger ut kabelforbindelse nord-syd nå for å kunne fase inn denne strømmen. Man vil ikke ha noe problem med å forsyne en elbilpark som går opp går mot 50% av bilparken i 2035 med fornybar strøm.
  6. JØI synes å være preget av den mangel på anstendighet og sivilisasjon vi kjempet mot under andre verdenskrig!
  7. Ro, ro til fiskeskjær Trestein! Er det ikke det ene så er det det andre. Tungolje blir snart dyrt når miljø og klima må bakes inn i prisen. Omvendt blir hydrogen billig når den kan lages ut fra strømpris på 10 øre per kWh. Prisen på hydrogen blir da gjerne 20 øre per kWh (før komprimering/omgjøring til væske). Med en mer normal oljepris på 60 $ per fat, så tilsvarer det ca 38 øre per kWh (før avgifter/kvoteavgifter/skatt). Du tviler altså at en klarer å fylle 23.000 m3 hydrogen, mens fylling av et tankskip med 400.000 m3 olje er ikke noe problem (må du vel mene, siden dette skjer hver dag). Når det gjelder avkok, så må dette gjøres kanskje en gang per dag. Da kan en enten ta gassen til motorene, eller kjøle den og føre den tilbake flytende til tanken.
  8. Dine beregninger er riktige (ville brukt 50% i stedet for 60% i virkningsgrad). Men jeg skjønner ikke hvorfor du stopper ditt regnestykke før du anvender det på et konkret containerskip! Et containerskip (Maersk)av de største, med 60 MW motor (to hver 30 MW), er 399 m lang, 59 m bred og ca 40 m opp til dekk (tipper på høyden). Skipets skrogvolum er altså 942.000 m3. Diesel til tre uker vil kreve ca 5.760 m3 og til hydrogen ca 23.000 m3, altså 2,4% av skrogets volum (eller 41m3/time x 24 timer x 21 dager = 20.664 m3 etter Tresteins regnestykker). Hvorfor er det problematisk å kjøre dette skipet på hydrogen? Tankvolum er i utgangspunktet ikke et problem. Noe annet?
  9. Om en har et containerskip som går på (flytende hydrogen), så kan det skipet gå på fire ukers ruter, som Yokohama til Rotterdam. Så det med å fylle hver dag forstår jeg ikke. Om en satser på komprimert hydrogen på ruter som er korte, så kan det være hensiktsmessig å fylle hver dag. Det blir et spørsmål om vekt og økonomi (82 kg tank for 5 kg hydrogen, Toyota Mirai). Simen1 har en kommentar om hydrogen versus ammoniakk. Hydrogen lar seg greit konvertere til ammoniakk (NH3), så jeg vil si at hydrogen og ammoniakk er nesten to sider av samme sak (begge kan brukes som brennstoff i de fleste typer av motorer). Ammoniakk har den fordel at den er tretti ganger billigere å lagre per tidsenhet (for eksempel et halvt år) og er lettere å transportere og i tillegg finnes allerede et verdensomspennende transportnett for ammoniakk. Ammoniakk blir derimot for tungt brennstoff for langdistanse fly (flytende hydrogen er neste tre ganger lettere enn jetfuel).
  10. Er et tankanlegg med hundrevis av tonn hydrogen et farlig terrormål, sier du. Er det sant? Må få minne deg om at Hindenburg brant, den eksploderte ikke. De aller fleste (unntatt de av mannskapet som var i enden av ballongen (inne i den)) overlevde. I mange tiår har vi hatt (og har fortsatt) kjempetanker med bensin, diesel, olje og gass på land. Vi har og har hatt svære skip fylt med bensin og gass (last) og ofte bare en stålplate ut til friluft og luft over væsken (i senere år erstattet med nitrogen). Hvor stor vil faren med lagring av hydrogen være i forhold til alt dette? Min foreløpige analyse er at det er mye spekulasjoner og uvitenhet ute og går når det gjelder hydrogen. Når hydrogen brukes må alt utformes slik at lekkasjer må forhindres mest mulig og om de skjer så må verste utfall være begrenset. For vann løser vi for eksempel mye med rør i rør. Liknende kan gjøres for hydrogen kombinert med sensorer og stoppeventiler. Om lekkasje skjer, kan volumet reduseres til noe en kan takle. Jeg uttalte meg på den måten jeg gjorde for å provosere deg Simen1,så kall det gjerne en stråmann!
  11. Denne professoren er virkelig innovativ og ser totalbildet (økonomi, klima, mijø, naturmangfold). Han peker på følgende drivere "Bærekraft, elektrifisering, digitalisering, nye materialer". Jeg vil tilføyd et femte kraft: Øket lønnsomhet ved å forlate fossile brensler og i stedet å elektrifisere (inklusive å bruke hydrogen (ammoniakk) som energibærer).
  12. Med flytende hydrogen er ikke vekt noe problem (lettere per energimengde enn tungolje/diesel). Heller ikke volum vil være noe stort problem for skip (behøver ca 4 ganger større tanker). Med hensyn til risiko, så tenker du deg kanskje at en tank eksploderer om en få gnist inne i en hydrogentank. Det skjer naturligvis ingenting fordi en er avhengig av oksygen. Når hydrogentanker tømmes, så fylles de ikke med oksygen (luft). Så dine risikobekymringer er nok mest basert på uvitenhet!
  13. Hvor har du det fra at kull og gasskraft koster 20-30 øre? Bare CO2-kvoter gir et pristillegg på rundt 20 øre per kWh. Dessuten så er det et faktum at kull er på full fart ut i EU og gass kommer etter (ut). De fleste kullkraftverk taper og har tapt masse penger i dag og foregående år. Ditt oppgitte strømforbruk er riktig og i snitt er det en elbil per husholdning (noen har to og tre og noen ingen bil). Strømforbruk per bil er typisk 2.500 kWh. Om en stort sett lader 6 kWh om natta, så er ikke dette en strømbruk som gir noe problem i EU-land. Det du kommer med er synsing og er noe er loddrett feil.
  14. Siste setning her er helt feil. Kina bruker mer enn seks ganger så mye kull som USA (totalt forbruk). Hvor tallene ca 20% i forbindelse med kull i US og Kina, har jeg ikke klart å finne tilbake til!
  15. Skjevlast hos en husholdning blant 100 husholdninger er naturligvis ikke noe problem. Hovedpoenget mitt at det jevner seg ut (blant 100) og er problemet er mindre til kortere skjevlasten er. Dette kan du ikke bestride! Langt viktigere er din påpekning av hvor mange som typisk er knyttet til en strømboks. Om det er veldig få, så vil jo den enkeltes strømbruk spille en større rolle. Omvendt vil en enkelt husholdnings bruk ha ingen betydning om tusen er tilknyttet en strømboks. NVE og bransjen argumenter som om det kun er en husholdning knyttet til hver strømboks (transformator). Dersom personer i bransjen hadde nedlatt seg til å delta i diskusjonen (ett unntak i dette kommentarfeltet) og informere om typisk antall husholdninger per transformator strømboks, typiske belastninger over døgnet for transformatorene i nett før og etter elbiler etc, så kunne denne diskusjonen foregått på et langt høyere og mer intelligent nivå.
×
×
  • Create New...