Jump to content

Ketill Jacobsen

Medlemmer
  • Content Count

    3095
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

3501 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

6154 profile views
  1. Det er ikke en designfeil når pumpa på juleaften begynner å kjøle ned når peisen står og gløder (når pumpa står på idiotisk auto)! Skal pumpa til enhver tid kjenne datoen og utetemperatur? Hva om en på en kald dag av en eller annen grunn har fått alt for høy temperatur, skal da bruker være nødt til å overstyre pumpas "utvidede intelligens" til allikevel å kjøle ned? For min del synes jeg automatikk er ok så lenge den er enkel og oversiktlig. Er den ikke det så vil den irritere meg enormt når den ikke oppfører seg slik som jeg ønsker. Jeg har meget gode erfaringer med min varmepumpe. Den dekket sine direkte utgifter på tre år (pris-minus spart strøm) og har kostet meg en service på kr 1.500 siden den var ny i desember 2013 (varmeforbruk på ca 10.000 kWh ned til ca 3.500 kWh. De 10.000 kWh dekket alt av oppvarming og var termostatstyrte panelovner som jeg jeg slo ned temperaturen med 5 grader om natta). Andre har nok blitt mye mer sløsete med varme etter installering av varmepumpe og ikke oppnådd mine besparelser! Alle som ikke har luft til luft varmepumper bør øyeblikkelig skaffe seg slike og redusere strømregningene betraktelig. Alle sløsere bør være litt mer kritiske til sin egen strømbruk (før de skriker om høye strømpriser). Og en kommune som Oslo bør betale tilbake sine brukere av ca en milliard merinntekt som kunstig høyere priser gir (marginal ubalanse i produksjon mot forbruk ga himmel i 2020 (ca 8 øre per kWh i snitt gjennom året) og hevete i 2021 (kanskje 70 øre i snitt). Slike tilfeldige voldsomme utslag for en vare som er nødvendig for alle og som for mange er en stor andel av utgiftsbudsjettet i vintermånedene, er ikke akseptabelt i et opplyst samfunn! For ordens skylde så jeg har jeg naturligvis aldri stilt min varmepumpe på auto, men den har virket utmerket ved å gi en jevn temperatur døgnet rundt (har skrudd den nett på natta)!
  2. Dette var et rart spørsmål! Tyskland har i løpet av ti til femten år økt sin fornybarandel fra få prosent til mer enn 50% i 2020. De faser ur sine siste atomkraftverk i løpet av neste år og utfasingen av kull har gått mye hurtigere enn de så for seg de senere år. Frankrike satset på atomkraft for 40+ år siden og denne kraften leverer mer enn 70% av forbruket i dag. Masse verker må enten nedlegges eller oppgraderes dette tiåret. Hva som vil skje i Frankrike blir spennende å se (i det minste en voldsom utfordring for Frankrike) og det som står klart så langt er at atomkraft skal ned på 50% og vind og sol skal fylle tomrommet.
  3. Fører sol og vind til naturkrise eller er det noe annet du tenker på? For å fase ut fossilt brensel (og CO2-utslipp), er sol og vind mye bedre enn atomkraft.
  4. Den dgen autonomi er avhengig av å kunne kommunisere med andre biler, er ideen med autonome biler død!
  5. Nessuno skriver Norges historie med bred pensel. Norge er faktisk et land i verden, og et godt land på mange måter og det har det vært både før og etter at oljen kom inn i vår historie. Før oljen var i økonomien her grovt sett på samme nivå som våre naboland Sverige og Danmark. Til tross for Nessuno's dystre beskrivelse har det i snitt vært lettere å slå seg opp til de store høyder (ref. Stordalen, Røkke og en hel haug andre) i Norge enn i USA (justert mot folketall). Norge har også i alle år kommet godt ut av i undesøkelser av betingelser for næringslivet og den enkeltes muligheter for etablering av ny virksomhet. Oljen har tiltrukket seg store ressurser, både mennesker og kapital og det har nok i en viss grad gått ut over øvrig virksomhet. Det er ofte vanskelig å få både i pose og sekk. Nå må vi orientere oss bort fra oljen, enten vi vil eller ikke. Så får vi se hvor godt vi mestrer denne utfordringen! Jeg har ikke særlig tro på nåværende regjerings laissez faire-holdning!
  6. Hvilket annet areal skulle det gjelde (utenom oppstillingsplass og veier)? I Danmark og Tyskland med mye av turbinene på dyrket mark er det god oppslutning om vindmøllene (folk får også noe av fortjenesten). Enkelte som bor nær parkene er plaget av støy. Arealene i vindparkene er naturligvis fullt utnyttbare til beiting og matdyrking. I Norge legges gjerne parkene til øde steder slik at støy er et lite problem. Planteliv er stort sett uberørt og dyr beiter i arealene mellom turbinene. Noen steder er det gressganger som slås. Til og med i Norge er det mange steder med god oppslutning om deres vindparker. Får håpe at hysteriet rundt vindparker på land i Norge snart gir slik slik at vi kan fortsette en fornuftig utbygging. Med nye regler og strammere betingelser vil det gjerne bli bygd nye parker som det er oppslutning om i kommunene. Et viktig forutsetning er at kommunene og folk som bor der har noe igjen for å ha turbinene der. Dette er mye lettere å imøtekomme nå når det er god økonomi (uten subsidier) i utbygging.
  7. Fra Wikipedia: "It is the breeder's ability to produce more new fuel than was spent while also producing electricity that makes it economically interesting. However, to date the low cost of uranium fuel has made this unattractive". Brensel til atomkraftanlegg er så langt en marginal kostnad for verkene og når i tillegg sol og vind er mye billigere, så er heller ikke slike formerings-reaktorer særlig attraktive (i det minste på kort sikt).
  8. Er det noe det finnes ubegrenset energi fra så er det sol og vind, eller hva? En vindturbin opptar kun arealet for oppstillingsplassen og veien til den (ca 2 til 3% av arealet som parken er innenfor). Så at dette med arealbruk er et problem for vindkraft har jeg vanskelig for å forstå! At vindturbiner er en utfordring i forhold til urørt natur er en helt annen sak (men ikke utfordring for naturmangfold). At en ikke får frem fungerende LFTR-anlegg har ingenting med krangel å gjøre. Det brukes mange milliarder kroner hvert år på dette uten at en får noe gjennombrudd. At noen sier at en heller bør bygge ut sol og vind heller enn å bruke masse milliarder på svært usikker og komplisert teknologi, er som det skal være. Ingenting i verden kommer gratis og uten at en kjemper for det. En skal ikke heller undervurdere at litt motstand er er en god spore til utvikling. Jeg legger merke til at du heller ikke har noen formening om økonomien i LFTR-anlegg! Så i det hele tynt med argumenter!
  9. Originalt og godt innlegg! Nå skulle en tro at aldri i verdenshistorien er det så billig og lett å få tak i alt mulig (på Internett, fra Kina etc) og sette alt sammen for prøve ut ideer. Og kunnskap kan også enkelt hentes inn fra nettet som aldri før, og i verste fall få pekere til bøker og utredninger en kan kjøpe. For meg så virker det kanskje som at ovstebo driver med noe som er krevende med hensyn til sikkerhet (radioaktvitet, giftige og farlig gasser, farlig stoffer, farlige prosesser). Vil anta at slikt representerer en marginal del av det totale området for innovasjon. Eller hvordan forholder det seg? Ellers i verden er det jo en overflod på kapital, men få prosjekter har god nok lønnsomhet til at det satses på dem. I stedet satses penger på eiendom som på grunn av beliggenhet blir stadig mer verdt (gode sentrale tomter går fort opp i verdi) og til kjøp av aksjer som blir fort mer verdt, ikke fordi bedriftene er særlig lønnsomme men fordi aksjer også har blitt en vare som det er blitt for lite av i forhold til etterspørselen! Man blåser altså opp en ballong som til slutt må eksplodere!
  10. LFTR har absolutt sine sterke sider (tre sider med fordeler og tre sider med ulemper!). Det er stort sett korrekt alt du skriver og i tillegg kan legges til at det forgår utvikling av teknologien i flere land (ikke minst Danmark). To spørsmål du gjerne må svare på: 1) Når får vi et kommersielt og produsende anlegg? 2) Vil et slik anlegg noen gang kunne konkurrere med sol og vind og hva skulle argumentene være for det? Store reaktoranlegg har ingen sjanse i dag. Hvis vi ser på OL3 som etter 17 år har en pris på ca 130 milliarder (inkl. rentekostnader for investerte midler over 17 år og 4% rente). Med en langsiktig pris på strøm på 30 øre/kWh og kun 10 øre til å betjene kapitalen per kWh (drift, vedlikehold, brensel, nødvendige oppgraderinger på 20 øre per kWh) vil verket gi en inntekt på 1,3 milliarder i 2022 til kapitalkostnader om det blir et fullt produkssjonsår. Bare rentekostnaden på de 130 milliarder vil bli 5,2 milliarder (regner lave 4%). Så selskapet bak vil hurtig gå konkurs om ikke den finske stat dekker opp tapet hvert år de neste 50 år. LFTR vil gjerne bli småskalaanlegg og dermed ikke nyte fordelen av storskala produksjon, men kan på den annen side tjene på serieproduksjon og langt mindre utviklingskostnader per enhet. Så vi får se (om slike anlegg noensinne blir realisert)!
  11. Litt som utviklingen var i USA med deres satsing på romfart. Eller Norges satsing på atomkraftforskning (Kjeller og Halden) som ikke ga Norge så mye på atomfeltet, men masse utbytte i forhold til andre næringer (hundretalls milliarder knyttet til blant annet oljebransjen. En katalysatoreffekt). En kan nok finne mange eksempler på at nasjonale initiativ rundt i verden har gitt meget god utvikling. Men det er en fin balansegang da satsinger kan feile fundamentalt.
  12. Det er allikevel slik at de to landene med størst andel fornybar energi Danmark og Tyskland med ca 50% fornybar elproduksjon, også har best forsyningssikkerhet for strøm i verden. Så problemet med leveransesikkerhet er kanskje et større problem på akademisk nivå enn det er det i den virkelige verden?
  13. Tipper at antall godkjente patenter er viktig i denne rangeringen. Her kommer vi i Norge ofte dårlig ut fordi vi har lite industri basert på masseproduksjon. For innovative virksomheter knyttet til oljebransjen eller skipsindustrien har det lite for seg å utarbeide patenter knyttet til småserieproduksjon. Det man måtte tjene på patentet i form av direkte inntekt eller beskyttelse står ikke i forhold til kostnadene og ressursene som skal til for å utarbeide patentet. For ikke å snakke om alt arbeidet som skal til for å beskytte patentet i årene etter det er fremmet. Kort sagt, med et tradisjonelt syn på innovasjon går veldig mye av det kreative og oppfinnsomme arbeidet i Norge under radaren til slike som er rotfaste i masseproduksjonsland som Sverige, Tyskland og USA!
  14. Alt det du sier her er korrekt, men det store spørsmålet er i hvilken grad det du sier er tilfellet. Mitt svar er at utvekstene er neglisjerbare og ikke kan tillegges noe vekt.
×
×
  • Create New...