Wall Dorf

I følge Daniel 10 stemmer det ikke at Daniels kallenavn Beltsasar (Dan.1.7/2.26) betydde beskytt kongens liv. - Som tidligere nevnt blir det alltid feil ved å sette inn egne eller andres idèer eller syn på forskjellige teksting som mangler forklaringer, de dukker opp i bibelens egne tekster hvis man leter, som her dukker forklaringen opp i Dan.10.1: I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet. Muligheten for at Daniel måtte beskyttes er mulig, men det var nok ikke nødvendig for Daniel som hadde slik sterk tro. Dan.1.7 (Se Dan.5.11-30)

Prøv heller å peile deg inn på ildovnen og se hva som skjer når Daniels venner kastes inn i ildovnen? (Dan.3.12-) Det er noen jødiske menn her som du har satt til å styre provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om påbudet ditt, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke statuen som du har stilt opp.» De ble konfrontert om saken av Nebukadnesar, men de ville ikke tilbe en gullstatue, så derfor måtte de fraktes ned i ildovnen, og svarte slik: 16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.» 19 Da ble Nebukadnesar fylt av slikt raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger så varm som vanlig, 20 og at noen soldater fra hæren skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild. 21 Så ble mennene bundet og kastet i ovnen med flammende ild, med kappene, buksene, luene og de andre klærne på seg. 22 Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene fra ilden. 23 De andre tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i ovnen med flammende ild. 24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» 26 Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i ovnen med flammende ild og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Gud, Den høyeste, kom ut hit!» Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden. 27 Satrapene, guvernørene, stattholderne og kongens rådsherrer stimlet sammen, og de så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene til disse mennene. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem. 28 Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. 29 Nå gir jeg dette påbudet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han hugges i biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne måten.» Slik er også rikets barns Gud også, han dømmer ingen (Joh.5.22, Jesus dømmer ingen 8.15/ 12.44-47: Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Dette har du dessverre ingen dekning for å hevde, står det ikke i Matt.13. som jeg henviste til; Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» 37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. Jesus sier vel heller om dem i Matt.13.41 -43: Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! - 49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Jeg er ikke enig i at det gode kornet som er rikets barn. også er ugresset og den ondes barn - skjerp deg!

Jesus har også navnet "kongenes konge" og er derved også "Nebukadnesar" (Åp.17.14 / 1.Tim.6.14-15 / Dan.2.37 ) Hos Dan.4.19-37 får Daniel i oppgave å tyde Nebukadnesars drøm- Han ble til en rotstubb og ble bundet i lenket av jern og bronse inntil 7 tider hadde passert. 24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen: 25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten. 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.» 28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» 31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.» 33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør. 34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. 35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør? 36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Beklager å måtte fortelle deg at du ikke tar med deg alt, for alt står ikke på samme sted. Det kommer av at skriften ikke er korrigert eller nedtegnet i sammenheng (se Luk.1.1-4). For å få med deg sammenhengen om de 144000 må du lese Åp.7. (Guds tjenere blir merket med segl) 4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk. 5 Fra Juda-stammen var det 12 000 med segl, fra Ruben-stammen 12 000, fra Gad-stammen 12 000, 6 fra Asjer-stammen 12 000, fra Naftali-stammen 12 000, fra Manasse-stammen 12 000, 7 fra Simeon-stammen 12 000, fra Levi-stammen 12 000, fra Jissakar-stammen 12 000, 8 fra Sebulon-stammen 12 000, fra Josef-stammen 12 000 og fra Benjamin-stammen 12 000 med segl. Så kommer de du ikke nevner, nemlig den store hvite skare: 9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 15 Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. 17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Men at det er to utganger (utfall) i endetiden er man jo klar over, og det kommer av det Matt.13 skriver om, rikets barn blir kastet i mørke. (Matt.8.11-12) Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» - De slippes inn i Åp.21. Det samme gjelder tyven, her er det også to utspill (Åp.16.15 og Joh.10.1-10)

Du har kommet frem til loggføringen ser jeg. Det er jo kjent problemstilling hos Luk.18.10-14? Dette er jo opplysninger som poengteres godt i Joh.17. «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. 2 For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. 4 Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. 5 Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til. 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. 12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt. Når det gjelder Livets bok, finner du den i Salm.87.2-7: 2 Av alle Jakobs boliger elsker Herren Sions porter høyest. 3 Herlige ting er sagt om deg, du Guds by. Sela 4 Jeg nevner Rahab og Babel for dem som kjenner meg, Filisterland, Tyros og Kusj: «De er alle født her.» 5 For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» Den høyeste selv har grunnfestet byen. 6 Herren skriver opp folkene og teller dem: «Alle er de født her.» Sela 7 De danser og synger: «Alle mine kilder er i deg.» Eller som Rom.5.18-19 uttrykker det: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. Eller som i 1.Kor.5.4-5: Når dere samles i vår Herre Jesu navn, når jeg er til stede i ånden og vår Herre Jesu kraft er med oss, da skal dette mennesket overgis til Satan slik at kroppen hans blir ødelagt, men ånden kan bli frelst på Herrens dag. Til og med om loven i Rom.5.20 heter det: Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Noen av disse? 1.Kor.10.1-6: 1 Jeg vil at dere skal vite dette, søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og alle spiste de den samme åndelige mat 4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus. 5 Likevel forkastet Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen. 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde. Dette er nok Jesus som er den nye Moses; Jesus forklarer det i Joh.5.45-46: Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. 46 Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. (Joh 5,46 viser til: 1 Mos 49,10; 5 Mos 18,15; Luk 16,31 Husk at Jesus oppfattes som èn, men han er en hel ætt. I Matt.1,23 nevnes han som Immanuel - som betyr Gud er med oss. Man finner det samme om "Veien" det er en sektlære (Apg.24.14) Dette står også i Heb.8.8-12 som jeg har vist til i denne tråden. NT er skrevet med grunnteksten fra GT. Når det gjelder Herodes betyr navnet "helten" - Jeg har bøker som er inne på helten (og reven) men også helten og gyvelen - keiserens skrivelse: Føniks; sett for den som ikke tilhører noen annen. Føniks – Store norske leksikon

Akkurat ja! Det er nok mange med det navnet til en forvikling. Hvordan passer det at det var 490 år fra bortførelsen til Babylon frem mot Kristus? Startet år 586 fvt for det historiske Babylon, en vil nok få problemer med de fleste kjentfolk på den tiden. Dessuten er Bibelen en bok som er skrevet i lignelser (metaforer) se Matt,13. Lignelser om himmelriket. (Metafor/ bildespråk/ Metafor – Wikipedia / Ordsp.1.5-6 / Salm.78.2) Man vil se at det Babylon som nevnes i Åp.17 og 18 er helt forskjellig fra det historiske.

Her mener du antakelig vis paktene, de er nevnt hos Heb.9.1-10 og hos Gal.4.21-31 hvor paktene illustreres med kvinner og kvinnenavn på Jerusalem - Hagar og Sara (slavekvinnen og den frie kvinnen som forklares nærmere i Rom.8.18-22 (Håpet om herligheten) hvor det skapte ble underlagt forgjengeligheten, og nevnes som slaveriet under forgjengeligheten. Men at det også er håp om at det skapte skal bli frigjort under slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.) Kvinnene er Abrahams, hvor de i en dypere mening står for to pakter - nemlig det Jerusalem som nå er i slaveri med sine barn (det jordiske forgjengelige). Det Jerusalem som er i det høye er fritt og er vår mor. (se også Salm 87.1-7) Et datter Sion og et datter Jerusalem forekommer også i tekster, gjerne i forbindelse med Guds sønn, som i Joh.12.14-15; Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. (Sak.9.9)

Hvordan i all verden får du til dette regnestykket som bevismateriale? Du mener sikkert at Jesus ble født rundt år 0? La oss se på en umulighet når det gjelder dette, hvor jeg allerede har belyst Gal.4.4: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Umuligheten belyses i 1.Kor,15.26: Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. Hvordan kan noen stå opp fra de døde før man har tilintetgjort dødeligheten? Eller før man man er født for å gjøre dette enda mer tullete? Dette er det tatt høyde for i det samme Korinterbrevet: Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Det er jo nettopp der vi er! Det finnes opplysninger i Matt.1.17 om at det var 14 ledd (490 år) fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus. Da gelder det et nytt Babylon som omtales i Åp.17./ 18./ 19.kap hvor Lammet skal kjempe mot dyrets 10 konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få makt sammen med dyret i en time. De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»

Om du leser fra Bibelen sier den klart og tydelig at: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir (nytt) liv (av døde mennesker.*) 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. (1.Kor.15.45-50/ Oppstandelsen på den siste dag - Joh.6.40/ (*Joh.5.28-29: Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.) Jeg forholder meg til den bibelske versjonen som sier at det åndelige ikke er av kjøtt og blod, men tilhører det uforgjengelige; Rom.8.5-8: De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. - Altså lik Adam i 1.Kor.15.48.

Loven og pakten er to forskjellige ting, så her blander du sammen ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Rom.5.20-21: Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Matt.5.17-18: Lovens oppfyllelse: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Hos Gal.3.15-29 kan du lese deg opp på at løftet står over loven, og loven forklares slik i Gal.3.19: Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Om lovbrudd som blir begått, altså synden se, Jes.59.12-13 eller hele. Om ætten som ventes, se Gal.3.16 Lovbruddene og eller spotterne er heller ikke oppfylt, de falske lærere og profeter (2.Pet.2. For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.) Om paktene kan du lese hos Gal.4.21-31 Den gamle og den nye pakt

Dette leser man også i Joel 3k. Men også i 1.Kor.15.22-28: For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle. Men du kan jo lese Rom.10 og se om du blir enig med deg selv, for dette kommer før det som står i Rom.11 (Frelse for hedningene – frelse for Israel) Rom.10.19-21: Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse mot dem som ikke er et folk, på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende. Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk. En lignende referanse er å finne i Apg.13.45-48: Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.

Men dette er jo uten beviser på har skjedd ennå, så hva driver JHV på med egentlig? Vi har en masse info i Bibelen, men etter Jesu påstander om at han informerer om ting før de skjer, for at de som opplever hendelsene skal tro når det skjer (Joh.14.29/Luk.1.20: Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» Et annet bevis er Luk.21.22 (Jerusalems ødeleggelse) : For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. Hold denne muligheten åpen, fordi Jesus informerer at Bibelen er profetisk (fremtid) Åp.22.6-7: 6 Engelen sa til meg: «Disse ordene er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.» En annen historie fortelles i Matt.2.1-2: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Vers 2 henviser til 4 Mos 24.17 hvor vi stifter bekjentskap med Bileam, ord fra mannen med det klare øyet, ord fra ham som hører Guds utsagn, som får kjenne kunnskapen fra Den høyeste og se syn fra Den veldige, som synker sammen, men med åpnede øyne som sier: Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel. Han skal knuse Moabs tinninger og skallen på alle sønner av Set. - Uten tvil har Matt.2.1-2 sammenheng med 4.Mos.24.17 Og endelig kan du lese når Jesu blir født: Gal.4.4: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Tidens fylde er endetiden, hvor Guds frelsesplan skulle oppfylles i Efes.1.10: Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus alt i himmel og på jord i ham.

Jeg bruker stundom å vise til Fork.3.1-8 (Alt har sin tid) og 3.16-22 (Alle går til samme sted/ alt er forgjengelig/ menneskene har ingen fortrinn fremfor dyrene. Så jeg forstår ikke hva du prøver å komme frem til? Totalt sett handler Bibelen om Israels Gud: "Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» (Matt.22.32) Det betyr at Gud er uforgjengelig, mens vi er som Forkynneren forteller; forgjengelig/ dødelig/ døde - se også Rom.8.20-21: Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for og så det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. - Altså etter oppstandelsen (1.Kor.15) Det er på Herrens dag (Åp.1.9-10) Ellers heter det i Matt.23.37-39: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»