tommyb

@baggiebridges | Prisene du fikk fra AIen er dessverre helt feil. AIen er trent på data fra lenge før minnekrisa. Corsair minnekitet koster ikke 1400 kroner lengre, det koster 5549 kroner i billigste butikk. Samme med 2 TB M.2, koster ikke 1800 kroner lengre. KC3000 koster 4115 kroner og 990 PRO koster 4346 kroner.

Høres ut som gamle Telepriser.no. Det er gjennomførbart for halve det politiske spekteret, men forsvinner da ved regjeringsvalg. Nei. AI vil velge ut tre til fem av de som var mest omtalt i grunndata fra 2023, droppe alle andre fra lista og hallusinere priser basert på grunndata fra 2023. For hvert tilleggsspørsmål vil den så droppe flere og flere av dine ønskede egenskaper til du står igjen med If og en pris som er halvparten av realiteten.

Det er en litt amerikansk tankegang å tvinge folk til å ha forsikring men da gjerne uten at man beskytter forsikringstakerne mot at forsikringsselskapene gjør de påtvungede forsikringene ekstra dyre, spesielt for utsatte grupper. Jeg antar at du tenker mer i europeiske baner, at lovpålagte forsikringer er underlagt strenge reguleringer slik at det ikke blir en ren melkeku. Hadde vært greit med standardisering av minimums grunnpakker, kanskje, med krav til standardiserte måter å sette opp språk/gebyrer etc til tilleggspakker, sånn at om det ikke blir likt, så i alle fall mulig å sammenligne? Det å regulere milliardindustrier er generelt til enkeltmenneskers fordel. Jeg tror - med et godt innslag av Dunning-Kruger effekt og sedvanlig ubegrunnet skråsikkerhet - at de som eventuelt vil bygge en beslutning på at kombinasjonen NAV og Spleis er jevngod med forsikring, er ganske overlappende med de som ikke velger å ha boligforsikring. For mange personlighetstyper, inklusive min, er Spleis som strategi verd 0 kroner og ikke noe man tenker på før alle rasjonelle muligheter har blitt uttømt. Spleis for meg er bare en ny, nasjonal variant av crowdsourcing som har vært brukt av hustlers siden crowdsourcing som konsept tok av, og tilsvarende metoder som de har brukt siden forever. Men alle er ikke influensere, hustlere eller bruktbilselgere, og de får ikke noe på spleis. Det var vel et eksempel her på en katt som fikk mer i støtte enn noen med flerkulturelt etternavn. Det bør ikke tenkes på som en del av løsning sett fra et overordnet perspektiv, og jeg tror ikke mange ser på det som et alternativ til forsikring.

Nå så jeg ikke myndighetene komme med noen råd i denne tråden som jeg kommenterte på, men du har helt rett. Jeg sier det er gode, evidensbaserte råd som ved behov kan korrigeres når man får ny kunnskap. En del av løsningen, ikke problemet. Og det er min subjektive mening, som kan være like dårlig som andres subjektive meninger, men jeg prøver i alle fall basere det på slike metoder.

Grunnet inaktivitet. Før vi lærte oss å foredle karbohydrater kunne man ikke brødfø mer enn noen dusin mennesker per område. Og man levde til man var tjuefem. Edit: brødfø var jo feil uttrykk her, men det sier så mye i denne konteksten at jeg lar det stå likevel.

Jeg vet ikke om jeg skal synes det er morsomt eller trist å lese sånn som dette... Alle er enige om å være sinte men samtidig har hver eneste som sier noe sine helt individuelle teorier om hva som er sunt og usunt, basert på egne ønsker og en klype konspirasjonsteori. Samtidig har vi aldri levd lengre og sunnere. Siden vi fikk prosessert mat har vi bygget sivilisasjon på dette, og lært oss å tilsette stoffer som ikke bare beskytter kroppen mot ting vi ikke tåler men også gjør at vi klarer produsere mat til langt flere mennesker enn vi ville gjort uten. Helt til vi fikk TikTok og plutselig vet alle bedre på hvert sitt unike vis.

Da jeg fulgte med på nyhetene på 2010-tallet var det flere saker om at bryggen i Bergen nå var mye hyppigere under sjøen på grunn av hevet havnivå. Kan det være muligens at det du ble fortalt på barneskolen enten 1) var på videregående skole, fordi det var faktisk i naturfagtimene på videregående skole dette var pensum på nittitallet, 2) du muligens husker antall år før isen skulle smelte litt feil, og 3) modellene på 90-tallet ikke var like nøyaktige som de man har nå - som FORTSATT ikke vet hastigheten på smelting av grønnlandsisen, som typisk er den man faktisk snakker om, selv om du feilaktig husker nordpolen, og 4) du ikke synes endringene er raske nok for at de skal telle i politisk debatt? De som faktisk må prosjektere penger til denne problemstillingen tar den mer alvorlig enn du gjør. https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V45124304?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3A5EjMOK

Nei, det er slutt på at produsenter og detaljister løper etter folk for å overtale dem til å kjøpe noe for en engangssum. Hvorfor selge når du kan leie ut? Disney og Sony legger ned DVD og Blu-Ray-produksjon, men det gjelder jo ikke bare denne delen av underholdningsmarkedet. Om det gjelder digitalt innhold, programvare, computing power eller faktiske hus å bo i, så er det ferdig konsoliderte markedets naturlige sluttilstand at penger skal trekkes fra deg ved faste intervaller uten at leverandøren trenger forholde seg til deg. Vi så det allerede da Adobe droppet produktsalg og gikk over til abonnement. De tjente mye flere USD på selge abonnementet bare en gang til mange færre brukere enn de gjorde før da de var avhengig av å lage en merkbart bedre versjon av samme produktet for å selge det på nytt til de samme brukerne. Mindre utvikling, mindre support, mindre salg og mindre distribusjon - en mindre brukermasse ga mye mer penger uten at de trengte jobbe for å selge sine produkter flere ganger til samme bruker. Og over tid har jo den brukermassen vokst, til et potensiale de aldri kunne fått ut ved å konkurrere mot andre og seg selv i produktutvikling. Det samme har nå skjedd med serverkraft, regnekraft, og nå skal du heller ikke få eie din egen hardware - de legger ned produksjon til sluttkonsumenter. Hvis målet er å maksimere profitt, er det mye enklere å skru opp månedlig kostnad på produkter av begrenset tilgang på distribusjons- eller produksjonsmonopol enn det er å skulle distribuere og selge hver enhet hver for seg. Det gjelder også internt innenfor digitale kopier, de populære spillene brukes også til å pushe deg inn i abonnementene. Enn så lenge får du i alle fall kjøpe de fleste av disse tidsbegrensede rettighetene til en digital kopi på rein selvbetjening, siden du allerede er innenfor deres kontroll på hardwareplatformen - men aller helst med et betalt abonnement i bunnen så du kan betale to ganger. Vi har jo allerede medlemsskap med medlemspriser på Rema og Coop. Om 30 år betaler vi nok abonnement for melk også. Hvis ikke det bare trekkes fast fra lønna vår. Parkering utenfor eget hus, bompenger, vann og kloakk, strøm, ingen reelle beslutninger og bare automatiske trekk. Dette er helt korrekt etter det vi lærte i bedriftsøkonomi på førsteåret. Hvis man har to veier å utvikle et produkt, er det naturstridig å velge detaljsalg når man heller kan lene seg på et konsolidert marked med delmonopol og abonnementsbaserte inntekter. Det vi ikke lærte er hva som skjer når alle pengene i markedet blir bundet opp i faste kostnader. Men jeg skjønner at de yngste generasjonene nå er i ferd med å dypdykke inn i det eksperimentet.

Lydkvaliteten på DAB-radioen er som de aller, aller første Mp3-filene, helt uten dybde, og det har stått på stedet hvil siden. Samme anlegget og gratis Spotify, mye bedre lyd. Sannsynligvis for å presse inn flere kanaler på bandet, men jeg har ikke tall til å bygge under observasjonen.

Jeg skal korrigere meg selv - det ble sagt at frekvensene til FM-nettet skulle redisponeres, men det skjedde ikke. Utredet men ikke i bruk til annet enn lokalradio og småelektronikk som trådløse mikrofoner. Lokalradioene skulle jo også stenges ute men det ble ikke gjort.

Det stemmer. Jeg er ikke noen fan av DAB-kvaliteten, var egentlig sterk motstander og synes fortsatt det er dritt lydkvalitet. Men dersom noen påstår annet enn at å bygge ut DAB var billigere enn å bygge FM-nettet på nytt så lever de i villfarelse. Tallene ble presentert i sin tid, og det var et enormt oppdrag å skulle fått alle senderne fornyet. Det var vel 60 år gammelt utstyr i bunn, hvis jeg husker sånn noenlunde rett. I tillegg var faktisk utbygget FM-kvalitet heller ikke noe å trakte etter da en tur langs E6 besto i masse støy som gjorde man knapt kunne høre hva som ble sagt, mange plasser man måtte manuelt søke opp kanalen på nytt når man vekslet mellom sendere, og mange plasser det bare falt helt ut. Det er ikke noe vits å romantisere fortiden bare fordi nåtiden også er dårlig. Og mobilnettet? Get real. Det er privat eid og driftet, og var laget for å sette opp tunnelert trafikk, komprimert med kun dekning av taleområdet i lydbildet en til en bare ved behov. Husker dere lydkvaliteten på ventemusikk? Ikke i nærheten av teknologisk i stand til å løse oppdraget. Det var ikke egnet for kringkasting i det hele tatt, der man sender samme innhold til alle i alle områder samtidig, og uten takstering er det heller ikke et forretningsområde noen ville ønsket. Selv i dag er dekningen så lav at i store områder har man kun kapasitet til å dekke de telefonsamtalene som er der og ikke om alle skulle ønske å strømme samtidig. Sannsynligvis var DAB det billigste som kunne løse oppgaven, og overgangen til Dab+ ga akkurat lite nok dårlig lydkvalitet til at politikerne kunne løse oppdraget. Nå hører jeg på det hver dag jeg kjører bil, og ja, det er dårligere lyd. Men det er dårligere lyd for å spare penger og for å få plass til flere privateide radiokanaler på de samme frekvensene. Slukking av FM-nettet åpnet også for flere frekvenser til mobilnett, som i dag faktisk brukes til strømming av musikk, så...

Ja, det er jo en ganske annerledes endring enn sånn den ble opplevd :-7

Du spør godt. Det er jo flere brukere på samme konto, jeg har bare gått ut fra at kun hovedbrukeren kan bestille innhold... Hmm.

Jo, jeg kan aktivisere foreldrekontroll for å holde den andre forelderen under kontroll. Det var ikke spørsmålet her.

Hvis vi legger maksimal godvilje til og tolker setningene hver for seg, så er det noe fakta i bunnen. Går på definisjonen av "mange år" og "stor butikk". Det stemmer at det skjedde betydelige endringer i lønnsomheten fra nittitallet, og enda mer etter år 2000. Men 150 milliarder netto på det beste på åttitallet er i høyeste grad "lønnsomt". Vi ser ulønnsomhet på delvirksomhet (SDØE) på åttitallet, men det er utgifter til inntekts ervervelse. Så når han sier "det tok mange år før oljeproduksjon i Norge ble lønnsomt", må vi zoome inn på søttitallet for å se hva han snakker om. Om det engang stemmer i den tidsperioden. Når det er sagt så ser vi at inntektene etter tyve og tredve år er i en helt annen størrelsesorden enn inntektene de første årene. Så sånn sett er det et viktig poeng inni all unøyaktigheten. Det ble "stor butikk" og "større butikk" på midten av nittitallet, og etter år 2000. Men ja, jeg tror ikke denne hadde fått stå-karakter på Faktisk.no