Jump to content

Simen1

Medlemmer
  • Content Count

    78119
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    123

Simen1 last won the day on March 8

Simen1 had the most liked content!

Community Reputation

29409 :)

1 Follower

About Simen1

  • Birthday January 1

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

85350 profile views
  1. Det vi trenger er CO2-avgifter på importerte varer og tjenester, etter dokumenterbare CO2-utslipp* * Mangler dokumentasjon må man anta worst case +20*%. Oppdages underrapportering i dokumentasjonen så må det ilegges en straffeavgift som er stor nok til å avskrekke. Varer fra land som ikke har CO2-avgift internt må få ytterligere +20% CO2-avgift på sine eksportvarer. Alle verdens CO2-avgifter bør gå til et felles verdensfond, som deles ut til globalt viktige oppgaver over hele verden. F.eks pandemi-beredskap, naturkatastrofe-beredskap, klimatiltak, tiltak mot sult/fattigdom etc.
  2. De forsøker også å viske ut skillet mellom lokalt produkt og nett-tjeneste, men sørger for at nett-utgaven ikke er komplett slik at man kommer til kort dersom man bare bruker den. Sånn mener de å tvinge fram abonnenter på lokal installasjon. Hensikten er selvsagt å hindre utveksling av filer slik at konkurrerende produkter (Libreoffice) kan bruke dataene som lagres, og man låses til MS sine abonnementstjenester. Jeg vil ha engangskjøp inkludert garantiperiode med viktige oppdateringer og et API som støtter opp under sunn konkurranse. MS er dessverre veldig langt unna dette.
  3. Hvordan skal man sikre at varslere unngår represalier, utkastelse eller å bli upopulær "regelrytter" i egen flyklubb? Det lille jeg har opplevd av flyklubber tas dessverre på kornet av artikkelen. Ukultur og stilltiende regelbrudd. Ikke bare sikkerhetsmessige og prosedyrebrudd men også økonomiske forhold. Synd at det har sklidd sånn ut, men det er bra det tas initiativ til en nasjonal opprydding!
  4. Nå vet jeg ikke hvor mange som ble testet og testet positivt før 24 mars i Norge, men for øyeblikket er det i hht VG testet totalt 94265 i norge, derav 4803 positivt, altså ca 5,1%.
  5. Vi eksporterte ca 18 TWh i 2019 og importerte ca 8 TWh. Jeg vet ikke til hvilke priser, men la oss anta hhv 30 og 10 øre (rett meg her, så jeg får riktige tall!). Da utgjør det ca 4,6 milliarder kroner. Hvis det hadde vært mulig og økonomisk å bruke "nettoen" på 10 TWh selv så hadde vi bare eksportert for netto 1,6 milliarder og fått 10 TWh til industrien. Bergverk/industri forbrukte 57 TWh i 2019. Nå vet jeg ikke hvor stor andel av det smelteverk utgjør, men vil tippe ganske stor andel, la oss si 50 TWh. La oss videre anta at smelteverkene omsetter for 1 milliard per TWh. Da ville 10 TWh ekstra utgjort hele 10 milliarder ekstra i eksportinntekter for landet. Jeg sier ikke at det er korrekte tall eller nøye utregnet, men vil bare fram til prinsippet. Hvis dette stemmer sånn omtrent så tjener vi altså 11,6 milliarder i stedet for 4,6 milliarder ved å foredle råvaren her hjemme. Edit: Vi selger ikke alt metallet i bulk, noe videreforedles til deler før det selges, noe som gir ytterligere verdiskapning før eksport.
  6. Jeg burde presisert at det var trafikk-relaterte utslipp. Apropos vedfyring så er det nok litt vel tungt fokus på utslippene knyttet til veitrafikk og tilsvarende for lite fokus på utslipp knyttet til vedfyring. Vedfyring er jo mye vanskeligere å angripe politisk og regulatorisk. Jeg vil si manglende renhold er årsaken. For trafikk er ikke regulerbart på den måten. Trafikk må man ta for gitt og så får man heller se på hva som er mulig å justere på, nemlig renholdet. Det må presiseres at det er veieierne som har ansvaret for renholdet på sine veier og der presset bør legges, ikke på samfunnets smøremiddel (trafikken).
  7. Nettleien varierer ikke med været, eller snømengden i fjellet. Nettleien er et resultat av vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Levetida på mange kraftledninger og trafoer er ~50 år, så dette avhenger mye av byggeaktiviteten i kraftnettet rundt 1970. Prisen skyldes også at man prøver å redusere etterslep.
  8. Svevestøv skyldes manglende renhold av veiene NOx skyldes kun eksoskjøretøy, inkl busser Partikler (PM10, PM2,5 PM1) skyldes kun eksoskjøretøy, inkl busser Lokale CO2 skyldes kun eksoskjøretøy, inkl busser Mindre kjente utslipp som SO2, PAH, bakkenært ozon, CO med flere, skyldes kun eksoskjøretøy, inkl busser Elbiler har ikke skyld i noen av disse
  9. At batteriet kan levere 150 kW tyder på at det har god nok kapasitet til å drive bilen kun på strøm f.eks opp en fjellovergang. 125 kW brenselceller lover bra for effektiviteten. Dvs. brenselceller har best virkningsgrad når belastningen er lav og med 125 kW toppeffekt kan den antagelig kjøre på lav belastning nesten alltid.
  10. Tja, så lenge det er sikret med jordfeilvern type B og stikken er spesifisert for en kontinuerlig strøm på 16A så skal det gå bra (Det er ingen schuko så vidt jeg vet, så det må bli blåstikk). Glem Schuko til vanlig bruk selv om du stiller bilen til 10A. Det må være bedre risikovurdering enn at "bruker lover å bruke maks 10A fra denne kursen". Schuko er kun til nødbruk. Jeg lader faktisk bilen min akkurat nå på schuko for første gang siden sommeren men det er helt spesielle omstendigheter (karantene, stilt bilen til 8A, lader kun når jeg er våken og oppmerksom, plugger ut før jeg går ut til bilen for å verne meg selv mot eventuelle DC jordfeil.) Jeg liker det absolutt ikke, men ser ingen annen utvei akkurat nå. Jeg har veldig god tilgang på lader på jobb så jeg har ikke tatt meg bryet med å montere lader hjemme.
  11. Det er mange borettslag som har ladeløsninger til tross for at de ikke har så mye som 1 parkeringsplass per boenhet. Både utendørs og innendørs. Det burde ikke være noe problem å kreve å få lade bilen hjemme. 1. Krev mulighet for lading og spør hvordan styret ønsker å tillate enkeltvise ladere eller legge til rette for et felles ladeanlegg. 2. Vent på svar. Styrer har ikke nødvendigvis peiling på dette eller google-skills, så det kan hende de svarer at du får lov til å ordne det på egenhånd. Det eneste logiske svaret er at det må gjøres i et felles anlegg, men nå er det jo ikke nødvendigvis kompetanse på det i styret. Hvis de svarer enkeltvise ladere så må de tilrettelegge med fast plass til deg. Dette kommer til å balle på seg og bli en uoversiktlig sak uten lastdeling. Det er helt håpløst fra et elektrisk perspektiv. Hovedtavla har neppe kapasitet til at særlig mange kan be om individuelle ikke lastdelte ladere. Dermed blir det plutselig uforholdsmessig dyrt for beboer nr X som trenger lading. Skal den uheldige X måtte betale det mangedobbelte av de første? Det blir jo urimelig for X. Skal styret skjære gjennom senere en gang og si at alle som har montert lader må demontere de fordi det skal bygges et felles anlegg? Det blir jo urimelig for de de som fikk montere enkeltvise ladere. Særlig den siste som neppe har fått bruke sin særlig lenge. Hvis styret velger riktig i første svar, altså felles anlegg, så må de sette i gang prosessen om å hente inn tilbud etc. 3. Et felles ladeanlegg bygges gjerne etappevis på to måter. Først "infrastrukturen", altså en ny avgang i hovedtavla + kabel langs parkeringsarealet. NB. Riktig dimensjonering er alfa og omega i en sånn sak. Det finnes borettslag som har måttet rive og bygge nytt anlegg etter kort tid fordi det første viste seg å være underdimensjonert når antallet elbiler i borettslaget eksploderte. For riktig dimensjonering trenger tilbyderne å vite hvilket antall biler de skal dimensjonere for og årlig kjørelengde. Dette er tall borettslaget må hente inn. Når infrastrukturen er på plass så tilbys hver enkelt beboer en lader. Ofte med rabatter ved montering samtidig som infrastrukturen fordi det er mest rasjonelt for bedriften som bygger anlegget. Ettermontering senere koster gjerne litt mer. Pga kompatibilitet med lastdelinga og måling og fakturering må man holde seg til ett merke og en type lader.
  12. Dr John Campbell hadde noe statistikk på det for en ukes tid siden. Fra UK. Riktignok veldig lite data å kjøre statistikk på (136 innlagte) Det var kun de ekstremt tynne (BMI<18,5) som var skilte seg ut med ekstremt få personer.
  13. Dette er worst case og best case - ikke det mest realistiske! Det skriver jeg jo også i innlegget.
  14. Det er jo bare å ta worst case minus best case. Best case er at epidemien dabber raskt av pga tiltakene og ingen flere dør. Altså totalt 32 dødsfall. Worst case er en voldsom boom der nesten hele befolkninga blir smittet, helsevesenet kollapser og dødsraten kommer opp i 10%. Da snakker vi om 500 000 dødsfall. Begge deler er helt ekstreme ytterpunkter, men det er uansett greit å ha disse ytre rammene å forholde seg til når man skal beregne hva som er mer sannsynlig. Sannheten ligger jo et sted i mellom, vi vet bare ikke helt hvor. Min personlige spådom er at antall dødsfall totalt ender opp på mellom 500 og 10 000. Det er jeg 90% sikker på.
×
×
  • Create New...