Jump to content

Simen1

Medlemmer
  • Content Count

    83830
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    167

Simen1 last won the day on March 13

Simen1 had the most liked content!

Community Reputation

41870 :)

3 Followers

About Simen1

  • Birthday January 1

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

90815 profile views
  1. Du overser helt svaret til Thorud og skyter på feil blink. Det er ikke solcelleteknologien som skal testes, men hvordan de klimatiske forholdene takles best mulig. Det kan man ikke projistere fra laboratorieforsøk eller installasjoner i helt andre klima. Hvorfor skriver du "umulig å drive et moderne samfunn med sol og vind som vi en dag må, uten at slik teknologi er tilgjengelig" når du legger til grunn at både slik teknologi er tilgjengelig i form av geovarme og elkraft-lagring? Du later heller ikke til å ha lest mitt svar til deg angående lagringsbehovet på 50 GWh. Kort repetert: Det er fullstendig på villspor. Dessuten er det sånn at man må finne en balanse mellom vindkraft for tidvis lading av batteripakken og lagringskapasitet som gjør at man ikke trenger å lagre 100% av el-energibehovet i hele 4 måneder. Reelt snakker vi om ca 500 MWh under din forutsetning av null vindkraft og kanskje 100 MWh dersom vindkraft kan lade opp batteripakken nå og da. Det trengs også vindkraft og solkraft nok til å fylle opp det termiske lagret i det solrike halvåret (uten batteribackup). Hornsdale Power reserve ble bygget med 129 MWh i 2017. Bygger man noe nytt 5 år senere på Svalbard vil nok de synkende batteriprisene bidra til at prisen blir lavere enn ved Hornnsdale. Regner vi 100 MWh og 20% prisnedgang i forhold til Hornsdale så sier kalkulatoren min ca 360 millioner NOK for strømlagringen. Legger vi til 40 millioner for vanskeligere grunnforhold og værbeskyttelse så sier kalkulatoren ca 400 millioner NOK. På toppen av det trengs en backupløsning med lav investeringskostand for å sikre liv og helse ved uvanlig langvarig vindstille perioder i mørketida. Varmekraft eller diesel er sannsynligvis ideelt til det formålet. Utslippene blir selvsagt neglisjerbare siden dette anlegget ideelt sett aldri skal være i drift. Det er kun backup for å sikre liv og helse i tilfelle rottefelle. Sjøkabel fra fastlandsnorge tror jeg er ute eller på vei ut av alternativene som drøftes.
  2. Enig. Solcelletak kan gjøre god nytte over mange typer veier så fremt det ikke kommer veldig i veien på andre måter eller står på et normalt skyggelagt sted. Jo, det er effektivt å satse på solenergi så langt nord for ekvator. Den fordommen må du bare oppdatere deg bort fra. Priskonkurransen fra vannkraft kan være en utfordring, men ikke nødvendigvis alle steder, fordi strøm-infrastrukturen er ikke nødvendigvis like godt utbygd over alt. F.eks Svalbard der man ønsker å redusere bruken av kullkraft, eller til veibelysning i distriktene der legging av kabel er dyrt pga avstander og gravekostnader. Energimessig er vindkraft et genialt supplement til solkraft, men slik jeg forstår det må havvindparkene bli konkurransedyktige uten subsidier, før det blir særlig fart på det. Landbasert vindkraft er allerede økonomisk konkurransedyktig, men det har dessverre store konsekvenser for arealbeslag og fuglebestander.
  3. Bildet fra Japan viser krummede takpanner med solceller. Det er et alvorlig problem med denne konstruksjonen, nemlig lav virkningsgrad. Plane solceller er rett og slett mye mer effektive (og kostnadseffektive). Krummede solceller gjør altså at man må kompensere effektivitetstapet med et mye større areal, som også har høyere arealpris. Det henger ikke på greip hverken i konkurranse mot plane solceller eller mot tradisjonelle takpanner uten solceller. Ellers er jeg helt enig i at solcellebransjen kan jobbe mer med design og lage omsluttende "blindfelt" for å gi et helhetlig visuelt inntrykk. Socelleleverandørene kan jo som kjent ikke kutte og tilpasse panelene slik man kan med f.eks takpapp. Derfor trengs det slike blindfelt, i praksis glass med sort eller mørkeblå maling på innsiden, for å gi visuell konsistens. Dette gjelder selvsagt også fasader. Jeg er i hvert fall ikke noen fan av lappeteppe-utseende som f.eks midten av figur 4.
  4. Helt enig. Det må bli en offentlig graveplan, der ulike leverandører kan velge å enten hive seg med eller ikke. Graveplanen kan godt utformes sånn at man har "hovedoppgravinger" hvert 40. år med lave "graveavgifter", mellomoppgravinger hvert 20. år der graveavgiften er middels høy og mindre oppgravinger hvert 5. år der avgiften er høy. Må man grave utenom dette, uten at det er akutte situasjoner blir graveavgiften skyhøy (som alternativ til forbud). Graveavgiften skal reflektere den ulempe gravingen har for alle de berørte, men være en statlig avgift (ikke gå til kommunene fordi det gir incentiver til kommunen bare betaler avgiften til seg selv og dermed graver mer enn private). Da er det bare for kommunene å fordele årstall for "hovedoppgravinger" utover veinettet.
  5. Ikke for Norge sin del i hvert fall. Over 60% av vaksinene vi skal motta innen juli er nettopp fra disse to leverandørene (4,88 millioner av 7,91 totalt). Beregner vi 5% antivaxere og ikke vaksinering av de under 18 så trenger vi ganske nøyaktig 8 millioner doser (gitt at fullvaksinering krever 2 doser). Med stabile (ikke økende) leveranser fra juli så når vi 8 millioner RNA-vaksiner ca midt i oktober. Med fortsatt økning så når vi 8 millioner ca midt i september. Regn også med at pandemien (høy innleggelsesrate og dødsrisiko) ebber ut en god stund før 95% av de over 18 er vaksinert. Jeg tipper vi kan senke skuldrene ganske betraktelig allerede i sommer.
  6. Hvorfor mener du syking er løsninga på manglende trening? Det finnes et utall måter å trene alle kroppsdeler og muskelgrupper på. Mange velger f.eks organisert idrett i lag, individuelle idretter, eller treningssentre. Så vidt meg bekjent er ingen treningsformer ment dekket av staten gjennom samferdselsbudsjettet. Gang og sykkelveier, bilveier osv er designet og finansiert for samferdsel, ikke for å være en gratis treningsarena. Trening er en bieffekt, ikke hovedhensikten med disse veiene.
  7. De jobber med saken. Det er genialt for å løse varmelagringsbehovet. Takk for at du er oppmerksom på at det trengs to typer sesonglagre på Svalbard: Varmelager og strømlager. Førstnevnte blir nok mye billigere per energimengde enn sistnevnte.
  8. Saltsmeltereaktor er et bra forslag, men kan neppe stå klart tidlig nok, hovedsaklig på grunn av politisk motvilje. Saltsmeltereaktorer fungerer på den måten at man produserer varme som igjen utnyttes til å produsere strøm via dampturbiner. Det samme går an å gjøre med andre varmekilder, tunet for andre temperatursjikt. Det er også mulig å produsere strøm fra lavtemperert varme via peltier-elementer (kjent og utprøvd teknologi fra RTG brukt både på landjorda og i rommet, bare uten den radioaktive varmekilden)
  9. Du fortsetter altså å tolke ting 200% bokstavelig for å misforstå med vilje og skape en unødig semantikk-debatt av det hele. I saklighetens tegn.. Ups, smileyer er vist ikke korrekt juridisk språk. Beklager den.
  10. Terrorisere er avledet av terrorisme, men er mye mildere. Det betyr å plage gjentatte ganger. Du trenger ikke mistolke etter beste evne for å fordumme budskapet som burde være ganske folkelig og forståelig norsk.
  11. Takk for linken. Det er jo ganske utrolig at han fikk terrorisere kollektivfeltet i ti år før han fikk boten. Godt høyesterett har god rettferdighetssans og finner forholdsmessige dommer.
  12. Da er det bare å kjøpe inn så mye prevensjon man klarer å bære og krysse fingrene for at man ikke er så full at man ramler inn et sted der de har en annen legning enn man hadde sett for seg..
×
×
  • Create New...