-
Innlegg
105 227 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
364
Simen1 vant dagen sist 15. september
Simen1 hadde mest likt innhold!
Om Simen1
- Bursdag 1. januar
Profile Information
-
Kjønn
Mann
Simen1 sine prestasjoner
98,9k
Nettsamfunnsomdømme
14
Hjelpsomme svar
-
Ja, si det Ups! Jeg trodde et øyeblikk jeg var i tråden om drivstoffpriser. Jeg stopper drivstoff-diskusjonen her jeg.
-
Jeg hater den norske innvandringspolitikken!!!
Simen1 svarte på freedomseeker sitt emne i Politikk og samfunn
De siste dagene har jeg sett meg gjennom 4 av 6 epoisoder i en serie om Hitler og Nürnbergrettsaken. Jeg kjenner jeg blir kvalm når jeg kjenner igjen flere av de retoriske trekkene som bidro til grusomhetene den gangen. Jeg kan anbefale den Netflix-serien varmt da det er mange paralleller til dagens tider. Jeg forventer at noen prøver å parere likheter med godwins lov, at noen vil hevde drastiske tiltak er helt nødvendig for å redde Tyskland, Europa, Norge etc. Og at noen har blitt så desperat etter å redde oss fra undergangen at fakta ikke er viktig lengre. Hitler hadde en helt spesiell evne til å provosere fram krefter i folk, agitere livlig og "snakke rett til hjertet" på folk. Folk ble nærmest hypnotisert av fiendeskaping og han perfeksjonerte disse teknikkene ved opptredner på puber og tilstelninger i over et tiår før han faktisk mesterlig klarte å navigere seg fram til makt, til tross for at NS startet som en snever voldsforherligende personkult rundt 1932. Jeg ser ingen Hitlerfigur i nåværende Europa, men jeg ser en del likhetstrekk og "juniorer" på samme type retorikk og provoserende agitasjon. Tommy Robertson, Lise Sørensen og Hege Storhaug. Samt en del høyreekstremt grums i partier rundt om kring i Europa. Og en del følgere som repeterer disses talepunkter. Jeg sier ikke at Europa er feilfritt eller at innvandring ikke skal diskuteres, men jeg er svært opptatt av fakta og vil at det skal gjelde denne debatten også. Blant annet for å ta brodden fra splittende hatretorikk uten saklig opphav. Derfor vil jeg ha en klar definisjon på "remigrasjon" både for min egen del, men viktigere: for at vi alle skal vite hva vi prater om. Og DERSOM det skulle vise seg å være "jødeproblemet" i nye klær (mot muslimer, flyktninger, velferdsprofittører, ikke-ariske mørkhudede etc) så burde vi alle fortstå hva dette er. Sette gode ord på det og kategorisere det der det hører hjemme. Jeg håper for alles del her, at "remigrasjon" er noe helt annet enn det jeg frykter, men lar spørsmålet stå åpent til de som bruker uttrykket. Jeg skal ikke legge ord i munnen på de om hva det er - for det er jeg ikke så sikker på. Men de må kunne svare ærlig og detaljert på hva de mener det innebærer. -
Jeg hater den norske innvandringspolitikken!!!
Simen1 svarte på freedomseeker sitt emne i Politikk og samfunn
Mange her bruker ordet "remigrasjon". Vet dere selv hva det innebærer? Hvis så, forklar det til meg som ikke vet. -
Sier seg selv at produksjon går ned når man ikke får solgt produktet. Strategiske oljelager er en buffer, akkurat som en vanndam er en buffer for nedbør. Dersom man sliter med å få solgt produktet så er det en naturlig reaksjon at lagerbeholdningen i bufferne øker og prisene synker. .. men det er jo åpenbart ikke dagens situasjon. Prisene har økt og lagrene har minket. Forbruket har ikke sunket langt nok så da stiger prisene videre oppover mens lagrene blir stadig tommere.
-
Jeg hater den norske innvandringspolitikken!!!
Simen1 svarte på freedomseeker sitt emne i Politikk og samfunn
Feig måte å dodge spørsmålet på. Ha litt normal folkeskikk og svar på spørsmålet før du stiller spørsmål tilbake. Forklar hva du mener "remigrasjon" er for noe og hvordan det eventuelt skiller seg fra jødeforfølgelsen i Tyskland på 1930-tallet. -
Ja Hvis drivstoff var det eneste som styrte alle andre priser så ville det vært veldig veldig rart. Det stemmer åpenbart ikke. Dessuten har drivstoffet økt usedvanlig mye i pris grunn av forhold utenfor vår kontroll. Dette sier prissøkemotorene akkurat nå: Tollmurer på mat er en helt annen debatt.
-
Har Reitan blitt sykepleier eller minstepensjonist nå da? Diagrammene tar da vitterlig utgangspunkt i inntekten sykepleier, aka sykepleierindeksen. Tilsvarende for minstepensjonist-indeksen.
-
Jøss, dette var andre takter - også med senterpariet i regjering - det var overraskende! Jeg er optimistisk. Dette er noe helt annet enn "Regjeringen følger nøye med..". Nå er ting faktisk i bevegelse og det er bra. Så kan vi sikkert diskutere om det er riktig eller nok tiltak, men det tenker jeg er underordet. Det viktiste er at det skjer noe. Etter litt fram og tilbake tror jeg de vil komme fram til noe som faktisk kan få flertall og vedtas. Selv ønsker jeg meg: - Krav til samme pris uansett om man er medlem eller ei. Avvikle kupponger, medlemsrabatter, bonuser etc og heller gå for mer faste lave priser. - Påbudt åpent og gratis pris-API som forretningsgrunnlag for prissøkemotorer - Forbud mot hyppige prisendringer (maks 1 gang per døgn og kun samme tidspunkt, gjerne midnatt.) - At konkurransetilsynet får innsynsrett i kontrakter, under taushestplikt. Det kan avverge en del grumsete forhold.
-
Jeg liker analysemetoden! Dagslys: Jo høyere, desto mer skyggevirkning i de nederste etasjene. Det krever økt avstand mellom byggene for å få samme mengde dagslys til å treffe ytterveggen. Det er helt konkrete beregnede og målte krav til dagslys, hensyntatt de utvendige forhold. Jeg ser for meg samme leiligheter, bare rotert. Altså ikke lengre og smalere, bare at "blokka legges ned" og leilighetene roteres sånn at de holder seg vannrett. Lengden på leilighetene avgjøres av tykkelsen på klossen som legges ned så det kan godt være det samme i begge tilfeller. Krav til heis: Hvis man må gå mer enn én etasje i trapp fra inngangen til bygget til inngangen til leiligheta så kreves heis. I praksis heis fra 3-etasjes bygg og opp, med unntak av bygg som ligger i hellende terreng og har hovedinngang i plan 2. Krav til trapp: Alle bygg som er mer enn ett plan må ha trapp. Dvs. det er ikke lov å ha heis som eneste vei ut, f.eks i en rømningssituasjon. Dvs. at bygg som er 3 etasjer må ha både trapp og heis. Heisens areal spiser selvsagt mer av flatearealet enn en 3-etasjer blokk på flatt terreng enn en som ligger i hellende terreng med inngang i plan 2. Krav til trapp nr 2: Bygg som er mer enn 6 etasjer fra inngang til leilighet må ha både heis, hovedtrapp og nødtrapp. Det spiser selvsagt ennå mer av hvert eneste plan. Jeg vet ikke hvor mange etasjer eller leiligheter som utløser krav til heis nr 2. Poenget er at alle sånne trappeløp og heisløp selvsagt stjeler verdifult boligareal fra hver av etasjene de går gjennom. Det finnes også grenser for korridorlengder i forbindelse med rømning så hvis man forsøker å øke boligarealet per etasje ved å øke blokkas lengde så stopper det på et eller annet der også. Passerer man x meter korridorer eller y sekunder beregnet rømningstid så må man supplere med ytterligere trappeløp og heiser. Det er også noe med eiendomsskatt og brannsikkerhet når det kommer til valg av enten utvendig svalgang eller interne korridorer. Arkitektene som hyres inn av byggherrer har én oppgave: profittmaksimering (nei, ikke brukt som skjellsord). Det handler om å gi mest mulig verdifult og salgbart boligareal med minst mulig "dødkjøtt" som trappeganger og korridorer og sånt, lovlig. Optimering i forhold til byggekrav ved å holde seg like under grenseverdier som utløser ekstra kostnader. Jeg har jobbet litt med sånne ting og kan dra fram en historie fra noen år siden der arkitekten påpekte at å øke fra 6 til 7 etasjer ville utløse krav til rømningstrapp som ville ta bort ca 12 salgbare kvadrat fra hver etasje. Den 7. etasjen var bare på 2-300 kvadrat boareal så vidt jeg husker og utløste også en del andre ekstra kostnader. Ekstra dekke, stivere bygg, mer av alle tekniske systemer, høyere kran etc. Men byggherre kjørte det gjennom som en prinsippsak at det skulle være 7. Den øverte etasjen ble dyre kvadrat for aksjonærene for å si det sånn. Jeg tror den blokka hadde kommet 10 millioner bedre ut økonomisk om byggherre hadde hørt på meg og arkitekten. Men men - det var ikke mine penger som ble svidd av og spist er vel spist.. Så dette var mest for historien sin del.
-
Du har lagt bygården 3 ganger oppå hverandre, deretter rotert og plassert den på tomta ved siden av. Selvsagt får du 3 ganger så mye på samme tomt da. Det ville du gjort også uten å rotere de tre stablede bygårdene. Men ja, det begynner å ligne Kowlon City der. Spørsmålet er hvorvidt vi vil bygge så tett. Tilfredsstilles dagslyskravene både inne og på ute-områder? I stedet for å rendre seg fram til ugjennomførbare bygningskonstruksjoner, prøv å finn faktisk folketetthet i ekte deler av Oslo. Vi burde hatt et heat-map med oppløsning på kvartals-nivå.
-
Poenget til professoren er at volumet er det samme i både horisontal og vertikal stilling. Pga unøyaktig perspektiv, la meg avrunde 2,8797.. til 3. Altså 4 etasjer den ene veien og 12 den andre. Det kan godt hende det faktisk er 3:1 klosser siden lekeklosser bruker å ha heltallige sideforhold for enkel stabling. Ok, desimalene til side og fram med poenget: Om han hadde sagt 12 og 4 så hadde det stemt bedre med lekekloss-framstillingen. Men poenget hans om samme boligvolum i liggende og stående stilling er uansett det samme. Skyggevirkninger gjør at høyere boliger bør plasseres lengre fra hverandre enn lave. (Ellers så går man et steg i retning tragere og mørkere. Et lite steg på veien mot ytterst på skalaen: Kowlon city.) Så burde ikke spørsmålet heller være å vurdere fordelene av tetthet opp mot ulempene av tetthet og finne et godt kompromiss? I stedet for å gå en slags prinsippmessig ren vei mot Kowlon som ideal for Oslo? Kowlon City hadde en tetthet på ca 1,2 millioner innbyggere per kvadratkilometer. Så i teorien kunne Oslo inkludert forstader fått plass på et kvadrat med 1000 meter sidekanter.
-
Verdens oljeproduksjon har sunket med rundt 20% fra februar i år. Det er referansepunktet.
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Det skal man ikke kimse av. Ukraina er et militært veldig sterkt land. På mange måter "indrefileten" av gamle Sovjetunionens militære og industrielle produksjon og sterke arbeidsomme folk. Det er ikke uten grunn at Putin sikler etter de Ukrainske ressursene. - Hvis denne militære "indrefileten" havner under russisk kontroll og brukes mot NATO så sliter vi hardt ved neste framstøt. - Hvis den militære "indrefileten" havner på NATOs side så stiller vi adskillig sterkere enn nå. Denne krigen er en vippe-situasjon for Europas framtid og sikkerhet. -
Ja, enig i det. Men dette kan egentlig løses ganske elegant med prisjusteringer som reflekterer nærhet til utløpsdato. Siden konkurrerende varer har ulik holdbarhetslengde (f.eks froset vs fersk vs hermetisk) så kan bufferen skje med langtidsholdbare produkter sånn at man forsøker å bruke opp mest mulig av de med kort holdbarhet. Varer trenger ikke være identiske for å konkurrere. F.eks kan jeg stå med en pakke froset fiskegrateng med 1 år til utløp i ene hånda og et stykke fersk fisk fra ferskvaredisken med utløp om en uke i den andre og vurdere hva jeg skal ha til middag. Priser man sånn jeg beskriver så bør det prismessig friste å kjøpe ferskvaren hvis den utløper snart, men hvis ferskvaren har f.eks 2 uker til utløp så bør det være litt dyrere. Rabatter bør brukes aktivt for å booste salg som nærmer seg utløp. Datodisk er et godt konsept i teorien, jeg er bare misfornøyd med hvordan det gjennomføres i praksis og at mange varer har kontrakter som hindrer butikken i å enten legge de i datodisken eller i å prise ned varen. Bakevarer: Ofte kontrakter som forbyr salg dagen etter og som forbyr nedsatt pris f.eks de siste timene før stengetid Aviser og blader: Forbud mot salg etter at neste utgave har kommet. Aviser og blader sendes i retur for 100% refusjon. Ofte holder det å bare sende forsiden tilbake for å redusere fraktkostnader, men butikken er forpliktet å destruere resten. Det kan ikke selges. Øl, rusbrus og tobakksprodukter: Lovmessig forbud mot tilbudspriser. Frysevarer: Har jeg aldri sett i noen datodisk Hermetikk: Samme som for frysevarer Tørrvarer: Samme som for frysevarer Brus: Samme som for frysevarer Kaffe, te, mel, nøtter, smågodt, potetgull, krydderglass: Samme som for frysevarer Det jeg finner i datodisken er typisk lettbedervelige kjølevarer som meieriprodukter, pålegg, kjøtt og fisk. Fruktavdelinga har gjerne en egen nedpriset-disk. Når det gjelder pålegg, kjøtt, fisk, gulrøtter, tomat, paprika og krydderurter så ser jeg ofte ansamling av vanndam i pakkene, ost med misfarging eller uvanlig myke og harde partier. Veldig ofte har disse produktene utløp samme dag eller dagen etter, offisielt. Mens ansamlingene av vann etc tyder på uheldig oppbevaring som gjør at de ofte burde vært kastet, gjenvunnet som dyremat eller biogass, allerede.
-
.. men er du enig i at klossene har samme volum enten de ligger eller står?
