Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor er det prinsipp/egenskap forskjell på husholdningsbatterier vs bilbatteri, hvis man kan stille spørsmålet slik?

Det er faktisk mye likere enn du tror. Bilbatterier blir ikke varme i det øyeblikket du vrir om tenninga, det blir antagelig ikke særlig varmt selv med lang tids kjøring fordi motorrommet er konstruert for nedkjøling. Kulde bevarer energien i batteriet (lav utlading og selvutlading). Når det blir varmt, f.eks i en varm garasje, så yter det som det skal igjen. Energien har ikke gått tapt selv om det har vært vanskelig å tappe energien fra det.

 

Årsaken til at det oppfører seg slik er at kjemiske reaksjoner går saktere når det er kaldt. Det gjelder både selvutlading og ønsket utlading.

Lenke til kommentar

Er det realistisk at batteriteknologi kommer til å utvikle seg noe særlig mer heller har vi nådd et teoretisk tak?

Har vel øket ganske jevnt og trutt med noen prosent i året siden lithium ion først ble introdusert.

 

Ultraportable er kun mulig pga introduksjonen av større og sikrere lithium polymer batterier til lavere priser enn før.

 

Lithium polymer er fortsatt et område med masse potensiale for nye cellestrukturer inni battericellen, forskjellige kjemikalier, og smarte måter å forhindre dem fra å eksplodere - som lenge har vært en av tingene som holder prisen oppe på lipo.

Lenke til kommentar

Det er faktisk mye likere enn du tror. Bilbatterier blir ikke varme i det øyeblikket du vrir om tenninga[...]

Og derfor det gamle "indianertrikset" for å få start på en røten bil med gammelt batteri i streng kulde: sett på fjernlysene, setevarme og bakrutevarme i 30 sekunder og så vent litt før du setter igang startmotoren. Forhåpentligvis var varmen som som ble utviklet ved å nesten kortslutte batteriet nok til at batteriet gir spenning nok til at starter-releet klarer å slå inn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis man tenker litt på utviklingen her , er det da realistisk å tro at man en gang i fremtid får busser eller andre tyngre kjøretøy til gå kun på batteristrøm , samtidig som at man ikke trenger å ladde før arbeidsdagen er omme ?

 

Her tenker jeg 8 timers kjøring.

 

Ja, det er nok kun et spørsmål om tid før det er mulig. I hvert fall med bybusser, som jo stadig stopper på holdeplasser. Men det innen overkommelig tid er det nok mer realistisk med induksjonslading på holdeplassene, når bussen likevel står stille.

 

Island har faktisk hatt planer om å elektrifisere hele den islandske fiskeflåten, for å gjøre islandsk økonomi uavhengig av oljeimport. Jeg er dog usikker på om disse planene fortsatt står fast, etter finanskrisen for noen år siden.

Lenke til kommentar

Kjøreledninger fikser den biffen, helt uten at det kreves massiv utvikling av batteriteknologien eller upraktisk stor ladeeffekt på holdeplassene. Alternativt lading fra skinner i bakken, induktiv lading langs traseen, diesel/bensindrevet generator om bord eller på andre måter mer eller mindre kontinuerlig lading av rimelige (små) batterier.

Lenke til kommentar

Problemet med kjøreledninger eller skinner i bakken er jo nettop de begrensingene det medfører .

Kommer man virkelig til å ha råd til å investerere i infrastruktur som dekker mage mil med slike skinner ?

 

jeg sammenligner med bussystemet hjemme , men har ikke regnet ut strekingen disse busene kjører

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Blir atomur påvirket av temperatur?

Atomur er avhengig av å opereres på temperatur nær 0 K for å virke, så siden det er kjølesystemet som avgjør temperaturen vil ikke temperaturen til omgivelsene ha noe å si. Jeg er usikker på hvor viktig den eksakte operasjonstemperaturen er. Jeg husker ikke detaljene i operasjonsprinsippet, men ut fra det jeg husker burde avhengigheten til operasjonstemperaturen være svært liten.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med litt effektive batterier burde det være nok med hurtiglading på noen få trafikknutepunkter. De fleste holdeplassene ute i perifere strøk kunne dermed forbli like enkle som i dag. Strømskinner er åkei der det er lite snø og is, men krever også sikring slik at uvedkommende ikke risikerer å komme i berøre med farlig strøm.

Lenke til kommentar

Problemet med kjøreledninger eller skinner i bakken er jo nettop de begrensingene det medfører .

Kommer man virkelig til å ha råd til å investerere i infrastruktur som dekker mage mil med slike skinner ?

 

jeg sammenligner med bussystemet hjemme , men har ikke regnet ut strekingen disse busene kjører

Joda, jeg ser en del begrensninger med det, men det var ikke det du spurte om. Du spurte:

Hvis man tenker litt på utviklingen her , er det da realistisk å tro at man en gang i fremtid får busser eller andre tyngre kjøretøy til gå kun på batteristrøm , samtidig som at man ikke trenger å ladde før arbeidsdagen er omme ?

 

Her tenker jeg 8 timers kjøring.

Kjøreledninger løser nettopp det problemet du spurte om og man trenger ikke en gang vente lenge for teknologien og trollybusser har vært på markedet og i drift i mange tiår. Rene elbiler er også eldre enn folk flest tror. Den første rene elbilen kjørte allerede for 131 år siden.

 

SeaLion: Problemet med få ladesoner eller rettere sagt kort andel av dagen til ladepauser, er ladeeffekten. Særlig for større kjøretøy. Det er ikke særlig praktisk eller gjennomførbart med 100-500 kW ladeeffekt som et slikt system legger opp til. Effekten bør tilføres i stor grad kontinuerlig for tyngre kjøretøy som er i kontinuerlig trafikk. Det er selvsagt noen praktiske problemer og infrastrukturkostnader, men det gir også høy ladeeffekt. Man må søke seg frem til et kompromiss.

Lenke til kommentar

Ein anna måte å få bussane til å gå kun på batteri er å standarisere batteripakkane, og ved å montere dei lett tilgjengelig i bussen.

Dersom batteria hadde likna på f.eks drillbatteri (i stor størrelse) så hadde det ikkje tatt mange minutter å svinge innom ein servicestasjon der ein med truck hadde plugga frå det gammle batteriet og satt inn eit nyoppladda batteri.

Idieélt sett så skulle service stasjonen vært bemanna med industriroboter som då kunne bytte batteri utan å ha servicemann på staden eller ha bussjåføren måtte gå ut av bussen.

 

Med denne løysninga så er dagens batteri rikelig gode nok. Dei einaste bussane som kan få problemer med ei slik løysning er ekspressbussane, men sidan batteriet er standarisert så hadde det berre vært snakk om å inngå avtale med eit lokalt busselskap som ekspressbussen kjøyrer gjennom.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...