"Du kan f.eks tilsette Xantangummi for å øke hydreringen når du baker. Men Xantangummi bruker industrielt fordi du kan bruke det til å hoppe over elting, heving og så forming vis du gjør det rett.
Så har du da neste problem:
Maten mister smak ved lagring. så den må overkryddres selv om det er snakk om hermetisering eller frysing.
Et annet er at det er ikke ønsket å bruke smør, talg eller smult. Men alternativene er i flytende form, noe som ikke gjør de brukbare. Så Hydrogenering brukes.
Eller at visse former for kjøtt kan være 20% trefiber, og det er plutselig umulig å få kjøpt *tilsvarende. Eller at vis du kjøper noe i souz vide eller hermetikk er det også et spørsmål om hvor mange ganger har enkelte av ingrediense blitt varmebehandlet.
Det er store begrensninger på hvor villig folk var til å forandre mat vis de ikke hadde behov for lagringen, noe som har gjordt at det er omtrent bare prossesser som gir mer smak som har overlevd industrialiseringen.
Vi lever i en tidsalder med brukbar hurtigfrysing og dehydrering. Og vi opplever ikke de verste ondene med bleket mel, men vi opplever at lagringsbehovet gjør at vi får en vare med kunstig høy glykemisk verdi og lave verdier med næringsstoffer.
Så:
Jeg tror folk får litt vondt i viljen, og med vilje går all inn for å forvirre ultraprossesert med prossessert. Det er et stort behov for å ikke forstå at man kjøper noe i enden av en hel næringskjede"
Dette kan sikkert renskrives til en bok. Det handler ikke om et vanskelig tema.
Industrielimitasjonsmatlaging er faktisk spennende å bevitne.