The Avatar

Eg er ikkje heilt einig i at effekten av politiske beslutningar også er politisk vold. Kanskje med unntak der politikken et innført av ein diktator etter eit statskupp. Om alle skadevirkninger av demoktatisk politikk er politisk vold, så vil nesten alt være politisk vold. Innfører regjeringa høgare fartsgrense -> politisk vold om nokon døyr i trafikkulykke. Innføring av redusert drivstoffavgift -> politisk vold fordi folk får redusert helse fordi dei går mindre når det er billegare å reise kollektivt, osv. Dette er ikkje eit forsvar for å politisk undertrykke eiga befolkning, men det er likevel ikkje det samme som politisk vold.

Heilt klart, men det er litt avhengig av kva som skjer og kva nasjonar som utgjer fienden i eit slikt tilfelle. Geografisk er vi veldig utsatt for ei stor skipsblokkade, den lange kystlinja er både ein fordel og ein ulempe. Til tross for NATO allianse, så har vi historisk sett vært mest i krig med Sverige. Det kan også oppstå andre situasjonar enn berre krig som gjer oss isolerte, som ein ny pandemi som fører til at vi må stenge grensene, eller at vi blir utsatt for ein handelskrig som fører til at internasjonal handel blir vanskeleg.

Prisen på drivstoff og i kva grad vi klarer å være sjølvforsynte med drivstoff er to viktige spørsmål som har veldig lite med kvarandre å gjere. Grunnen til at vi importerer drivstoff, saman med ting som elektronikk, klær, bilar, osv er fordi det vil bli forferdeleg dyrt når vi relativt billig kan importere slike ting frå lavkostland. Til dømes er det mogleg å kjøpe norskproduserte bunadar som er både brodert og montert i Norge, men då må du over 100 000 kr med det norske lønnsnivået, om du kjøper ein bunad der det tidkrevande broderingsarbeidet er utført i lavkostland som Kina eller Estland og som er berre montert i Norge så får du prisen ned i ca 30 000 kr. Det er fint mogleg å bygge fleire raffineri, tekstilfabrikkar, elektronikkfabrikkar, osv i Norge, men det blir veldig dyrt ettersom vi enten må ha mange arbeidarar med norsk lønnsnivå, eller så må til med store investeringar for å kunne bygge robotar som kan stå for arbeidet. Det å være sjølvforsynte er veldig viktig for sikkerheit og beredskap, og for å ikkje være avhengige av andre, men det er ganske dyrt. Heile formålet med internasjonal handel er at vi i Norge produserer det vi har gode forutsetningar for å produsere her, og så brukar vi pengane vi tener på den produksjonen til til å kjøpe inn ting som vi ikkje har like gode forutsetningar for å produsere.

Utan at det gjer det greit å utøve politisk vold, så er det unekteleg eit lag med ironi over at Kirks synspunkt om at nokre dødsfall kvart einaste år er ein akseptabel pris å betale for å ha retten til å bære våpen. Det at amerikanerane har det andre grunnlovstillegget medførte både at drapsmannen kunne lovleg anskaffe våpenet sitt, og det var heller ingen "good guys" som var i stand til å bruke sine eigne våpen til å verken forhindre eller stoppe drapsmannen. Som sagt så vil slike utsagn aldri gjere det greit å bruke vold, men det ikkje feil å påpeike denne motsettinga mellom personens politikk og kva som skjedde med personen. Ein politikar som tek til orde for at bilbelter burde være valgfritt og som døyr eller blir skada i ei bilulykke vil måtte tåle at det blir brukt som eit eksempel på konsekvensane ved politikken. Eller ein politikar som har fått gjennomslag for reduksjon i uføretrygda og som sjølv blir ufør og må leve med konsekvensane av eigen politikk. Det betyr ikkje at det er greit å godte seg over politikarar som trafikkskada eller arbeidsuføre, men det er heller ingen plikt til å ikkje skulle påpeike den openbare motsettinga mellom liv og lære.

Til fjortissane sitt forsvar så kan eg som millennial opplyse at mine foreldre er nesten like ille, både målt i skjermbruk og manglande impulskontroll til å ikkje dra fram telefonen midt under middagen om den lager ein lyd eller dei får lyst til å legge ut bilde på Facebook. Teknologien har forholdsvis lik virkning på alle generasjonar, største forskjellen er at den oppveksande generasjonen forhåpentlegvis klarer å lære seg å tilpasse seg.

Identifiseringsplikta ovanfor politiet er eigentleg overraskande lite inngripande sidan du ikkje har plikt til å vise ID, du har berre plikt til å fortelle namn, når du er født, kva du jobbar som og kvar du bur. Denne plikta er så gamal at den er frå den tida der det å seie at du er Ola som bur på gården til Per der du er griserøkter var rikeleg nok for å plassere deg. I dag så vil det være akseptabelt å seie at du heiter Ola Nordmann, født 01.02.2005, at du er student og at du oppgir gateadressa til blokka du bur i, og utan å bekrefte dette gjennom å vise ID. For personar over strafferettsleg alder så er det i dag berre unntaksvis at folk ikkje har ein eller anna form for ID å vise fram, likevel har vi fortsatt ei ID-plikt frå tida før vi hadde gateadresser, og der det å opplyse om yrket ditt gjorde det lett å finne deg på eit seinare tidspunkt.

Det er ikkje gitt at drivstoffet blir billegare om vi raffinerer oljen i Norge. Hadde det vært lønnsomt å drifte raffineri i Norge så hadde vi heilt sikkert gjort det. Eg er einig i at vi burde være i det minste delvis sjølvforsynte med drivstoff, men det vil garantert være noko som vi må betale ekstra mykje for. Vi kunne gjort slik som vi i dag gjer med tollavgifter på mange matvarer, der prisen for til dømes norsk ost er på det nivået som trengs for at det skal være lønnsomt å produsere ost i Norge, og så har vi 277% toll utanlandske ostar slik at dei ender opp med å koste omtrent det same som dei norske ostane. Då kunne vi betalt 100 kr/liter for bensin produsert i Norge, og så kunne vi hatt importavgift på 90 kr/liter for utanlandsk bensin slik at utsalgsprisen ender på litt over 100-lappen. Den viktigaste grunnen til at vi velger å importere varer og tenester er prisen. Mykje av det vi produserer her i landet kunne vi kjøpt billegare i utlandet, men vi har politisk bestemt at vi skal akseptere høge prisar om det medfører at vi kan behalde produksjonen i Norge.

Kanskje litt off-topic, om det som kanskje er eit meir forhandlingsteknisk spørsmål. Heilt konkret så handlar framsnakking om å løfte fram alt det positive med yrket, og kome med krav om at lønna må opp som påskjønnelse for den gode jobben som blir gjort. Ved å liste opp alt som er negativt og deretter kreve meir betalt fordi det er så mykje som er dårleg i yrket, så opprettheld ein det inntrykket som mange sitter igjen med om at lærararyrket ikkje er spesielt attraktivt. Det er sjølvsagt lettare sagt enn gjort, også fordi at det å framsnakke yrket for å sikre god rekruttering gjer lite for å forbetre lønnsvilkåra til dykk som i dag jobbar som lærarar.

Husleigelova har ein bestemmelse om at det ikkje kan avtalast vilkår som er mindre gunstige for leigetakaren enn det som følger av husleigelova. I teorien kan det være mogleg å til dømes leige ut til ein så låg pris at det å avtale at leigetakaren gir slepp på sitt oppsigelsesvern ikkje medfører at vilkåret totalt sett er mindre gunnstig for leigetakaren enn det som står i lova. Utfordringa er at ei uforutsigbar leigetid vil isolert sett alltid være ugunstig for leigetakaren, også i tilfeller der leigetakaren har andre fordelar. Det er derfor ikkje gitt at du vil vinne fram med at spørsmålet om kva som er mindre gunstig for leigetakaren skal vurderast utifrå heile leigeavtalen. Eit anna mogleg alternativ er å prøve seg på ei formulering der leigetakaren får rett til å gå frå leigeavtalen med umiddelbar virkning, medan utleigar skal måtte forholde seg til ei lang oppseiingstid. Då vil ein også kunne argumentere at ulempen for leigetakaren med å inngå ei tidsubestemt leigeavtale som likevel kan seiast opp om utleigaren ombestemmer seg, er kompensert ved at leigetakaren får behalde fordelen og forutsigbarheita med ei oppseiingstid utan å sjølv måtte tilby tilsvarande oppseiingstid.

Det er eit eksempel i dokumentet det er linka til. Der viser det til at elevane får ein artikkel og to spørsmål som ein skal svare på for å teste om ein har fått med seg innholdet i artikkelen. I utgreiinga under spørsmåla tek dei for seg praktiske forskjellar mellom den engelske, svenske, danske og norske versjonen av denne oppgåva. Det som blir dratt fram er at ved å oversette teksta så kan spørsmåla bli lettare eller vanskelegare alt etter kva ord som er brukt i oversettinga. Med eksempelet om at spørsmålet "which sheep is Dolly identical to?" vart på dansk oversatt til "Hvilket får er Dolly en kopi af?", noko som var akkurat samme ordet som artikkelen brukte. Resultatet er at danske elevar vart ikkje testa i om at dei forstod at "kopi" og "identisk" har samme betydning i dette tilfellet. Det vart også dratt fram at dårlege oversettingar med eit unaturleg språk kan fort gjere teksta vanskelegare og meir krevande å lese. Når det då er slik som det står i artikkelen at elven aldri får nokon tilbakemelding på om dei gjorde det bra eller dårleg, og at resultatet har ingen betydning for karakteren, så er det sannsynleg at mange elevar berre gjetter på svara for å bli raskt ferdig framfor å bruke tid på å faktisk lese det som står der.

Jo meir avansert systemet er, jo fleire ting kan svikte. At produsenten stenger serverane slik at smartløysionga ikkje lenger fungerer er ein risiko med all slik teknologi som er avhengig av nettilgang for å fungere, av og til er dette ei høgst reell problemstilling og av og til kan det være får dårleg bestillerkompetanse som gjer at den som står for innkjøpet ikkje kjenner til det som finnes av produkt som ikkje har slike utfordringar. Det er heller ikkje slik at open-source løysingar nødvendigvis er så mykje betre med dei farane ein då kan få med sabotasje og uatoriserte endringar dersom nokon bryt seg inn på systemet. Det er ikkje nødvendigvis berre fordelaktig at vegbelysninga i f.eks. ein tunnel kan slåast heilt av frå kvar som helst i verden. Tilsvarande med andre kritiske bygg som sjukehus. Nokre ting er det av sikkerheitsmessige omsyn betre å berre styre lokalt. Det er også slik at dersom ein fyrst har bytta over til led-belysning så er det langt mindre å spare på smartstyring, kontra å montere styring på gamle lysrør-armatur. Dei aller fleste som skal bytte ut gamal belysning velger i dag å montere LED, og det har nesten blitt vanskeleg å få tak i lampar som ikkje er basert på LED-teknologi, så den utskiftinga skjer omtrent av seg sjølv. For klimareknskapet så er det ikkje nødvendigvis slik at smartlys alltid lønner seg med tanke på miljøet. Det går med ein del straum og energi på å produsere og drifte datakomponentane i eit smartlyssystem, så du må ha litt volum på straumsparinga per system før det er lønnsom også klimamessig. Eg trur likevel vi kjem til å få mykje meir utstrakt bruk av smartlys i framtida, for i tillegg til straumsparing og miljøomsyn så er det massevis av spennande moglegheiter med smartlys. Til dømes dette med manipulering av lysfarge og styrke driv ein og eksperimenterer med, der ein på eit kontorbygg kan gi arbeidarane ei "rolig oppvåkning" om morgonane, ein kunstig solnedgang til lunsj, og tilbake til fullt arbeidslys etter lunsj. Det er også enkelte bygg der ein vil aktivt bruke lyset til å stimulere oppførselen til brukarane, som at ein på venterommet til på sjukehuset har mjukt lys som skal virke angstdempande, medan det inne på avdelinga er simulert dagslys døgnet rundt for å motvirke trøttheit og auke produktiviteten. Eg har også lest om andre spennande ting som at ein bruker lysfrekvensen til å forsterke radiosignal utanfor det synlege spekteret. Slik teknologi kan brukast i store bygg eller skip for å gi radiodekning alle stadar der det er lampar sjølv om den vanlege dekninga er dårlg. Langs vegane kan slik teknologi brukast til å gi radiodekning for trafikkmeldingar og liknande på vegstrekningar der vanleg dekning er mangelfull, som inne i ein tunnel eller like under eit høgt fjell som blokkerer radiosignalet. Om ein då kan strekke ei rekke med veglys gjennom tunnelen så kan ein bruke lyset til å forsterke signalet utan å måte ha andre sendere i tillegg. På dette området skjer det mykje spennande, og vi kan også få heilt nye økonomiske incentiver til å investere i slike smartlyssystem. Kan du til dømes auke produksjonen i ein bedrift med 5% berre ved å manipulere lyset, så kan det utgjere ei langt større innsparing enn kva straumrekninga utgjer.

Den praktiske utfordringa er at det finnes få produktive jobbar som det er lett å utnytte denne arbeidskapasiteten. For IA bedrifter (inkluderende arbeidsliv) så er det ofte meir eit sosialt tiltak å tilrettelegge. Om ein frisk tilsett berre får gjort 50% av jobben fordi dei må hjelpe ein sjuk tilsett til å kunnr produsere 50% så forblir produksjonen uendra sjølv om det er to på jobb. Dette har igjen ført til at det ofte er både enklare og billegare for samfunnet å la folk gå 100% arbeidsføre samanlikna med å bruke tid på å la dei jobbe.

På mange måtar er det ein fordel at politikaren ikkje har for stor fagkunnskap på området slik at vi ikkje risikerer at politikaren blander seg inn i det faglege arbeidet. Politikaren skal stikke ut kursen og bestemme dei store linjene, detaljane er det fagfolk som skal stå for. Det viktigaste for ein minister er å ha ein viss interesse for fagfeltet og være villig til å både lytte og lære, både på kva fagfolket seier men også kva folk flest meiner om saka. I Norge har vi hatt lang tradisjon for å utpeike juristministere med jus-utdanning, noko som eg vil påstå er uheldig nettopp fordi justisministeren då går inn i jobben med ein fagkunnskap som gjenspeiler fagmiljøet i større grad enn den jamne innbyggar. Sånn sett er det kanskje smart å ha ein samferdselsminister som også ser at det er fleire ting enn berre privatbilen som gir god samferdsel. Det blir likevel eit problem om vi no har fått ein samferdselsminister som ikkje evner å sjå at Norge består av meir enn berre Oslo, og at kollektivtilbodet som er ei sjølvfølge innafor Ring 2, kanskje ikkje er fullt like saumlaust for innbyggarane i Odda. Eg vil påstå at biltrafikken og det norske vegnettet er det som er minst komplisert for ein samferdselsminister å sette seg inn i. Arbeidet med vegbygging og vegvedlikehald går omtrent av seg sjølv, der den politiske påvirkinga er å seie noko om kvar det skal prioriterast å legge ned mest arbeid. Dei virkelig store samferdelsblemmene som ein kan gå på er å starte å endre jernbanenettet, flyplassane, osv, for det er der dei store pengesummane ryker raskast, og der det kanskje er størst fare for at sluttresultatet blir heilt krise. Litt av samme grunn så har eg null problem med smell-feite helseministere som både røyker og drikker, for dei har både personleg erfaring om viktigheita av god folkehelse, og ikkje minst forståing for kva som gjer at helseråda frå myndigheitene ikkje fungerer for alle.

Har ikkje erfaring frå slik jobb, og sjølv om at det skulle dukke opp nokon som har jobba for Gjensidige så er det ikkje gitt at jobbvilkåra er uendra. Alle disse spørsmåla du har er spørsmål som det er naturleg å stille kontaktpersonen for stillinga, eventuelt spørre om under jobbintervjuet. Ved å ta dette direkte med den som tilsetter så vil det også være rom for å gjere personlege avtalar. Merk at det er nok ikkje fullt så negativt som inntrykket du får av å lese anmeldingar, husk at dei som tek seg bryet med å skrive slik anmeldelse vanlegvis er dei tilsette som er mest misfornøgde, det store fleirtalet som er fornøgde eller i det minste heilt nøytrale til jobben vil vanlegvis ikkje ta seg bryet med å skrive ein anmeldelse. Det som det er viktig å få klarheit i rundt bonusordningane er spørsmål som i kor stor grad du personleg kan påvirke både sannsynlegheita og størrelsen på bonusen. Blir du til dømes låst til ei ringeliste der du må bruke tid til å ringe alle på lista uavhengig av sannsynlegheita for å få til eit salg, så blir du etter mitt syn aktivt hindra frå å oppnå dei salgsresultata som fører til bonus. Ein del av det å være ein god selgar er ikkje berre å overtale/lure kundane til å kjøpe, det er også å kunne vurdere kvar du bør investere tida di for å få best mogleg uttelling. Tilsvarande på i kor stor grad du blir premiert/straffa av at du har kollegaer som gjer ein god eller dårleg jobb. Det er også viktig å få klarheit i kor forutsigbar bonusen er, som om du får avtale på at du skal ha X bonus ved Y resultat, eller om det er slik at minstekravet for å få bonus aukar etterkvart som du nærmar deg å kvalifisere til bonus.

Det vil være litt spesielt om fagpersonar i bransjen ønsker å tilby gratis rådgivningsteneste via PM, i staden for å få betalt for samme tenesta. Det er nok fleire som er villige å donere av sin fagkunnskap om svara kjem fleire til gode ved å stille spørsmåla opent og offentleg.