Gå til innhold

The Avatar

Medlemmer
  • Innlegg

    18 331
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om The Avatar

  • Bursdag 12. jan. 1983

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

The Avatar sine prestasjoner

11,5k

Nettsamfunnsomdømme

71

Hjelpsomme svar

  1. Det er mange som opplever at det er vanskeleg å få korka tett på igjen, kanskje særleg på melkekartongar slik at kartongen lekker. Og som påpeikt over at korka kjem i kontakt med ansiktet slik at du skrapar deg opp om du ikkje har revet av korka. Det blir som EU hadde innført påbod om å berre selge dieselbilar av miljøomsyn. For moderne dieselbilar er mindre forureinande enn bensinbilar om ein tenker på CO2, men det blir litt baklengs for oss i Norge som har komt så langt i å elektrifisere bilparken å skulle gå bakover i tid til å kjøpe dieselbilar i staden for benisinbilar.
  2. Dårleg juss svar, men som vist til over så er du forplikta av kjøpsavtalen fram til avtalen er heva. At kjøparen ikkje kjem for å hente varen til avtalt tidspunkt vil normalt sett ikkje være grovt nok misleghald i seg sjølv til å heve avtalen umiddelbart. Det sagt så er den praktiske konsekvensen liten dersom det er du som mislegheld kjøpsavtalen og selg varen til nokon andre. For det fyrste er det stor sjangs for at den opprinnelege kjøparen har trekt seg frå avtalen, og realistisk sett så er det nok lite hensiktsmessig for deg å følgje opp kjøpsavtalen rettsleg for å tvinge den opprinnelege kjøparen til å gjennomføre kjøpsavtalen. Tilsvarande, om du berre selg tingen til nokon andre og den opprinnelege kjøparen likevel skulle kome i ettertid for å kjøpe tingen likevel, så er det den opprinnelege kjøparen som må reise sak mot deg for å få gjennomført kjøpsavtalen. Og sjølv om den opprinnelege kjøparen skulle gjere dette så er ditt ansvar vanlegvis avgrensa til å dekke tapet som opprinneleg kjøpar lir som følgje av at vedkommande må kjøpe eit tilsvarande produkt til høgare pris hos nokon andre. Så med mindre dette gjeld avtale om kjøp av ein gjenstand med stor verdi så er det nok ingen av partane som har interesse av å reise søksmål, noko som igjen er grunnen til at slik oppførsel er relativt vanleg på finn.no (frå begge partar).
  3. Nei det er eit EU krav. Men i motsetting til alle dei andre EU landa så er vi i Norge milesvis foran med eit fungerande pantesystem. Mange av dei andre EU landa har ikkje anna enn eingongsflasker. I andre land er dette ei god løysing, men vi i Norge er fleire skritt foran og har ei løysing som sikrer at vi får resirkulert både flaske og kork.
  4. Eg er ganske sikker på at denne grensegangen ikkje er rettsleg avgjort. Det som står i trafikkreglane § 2, 4. ledd er Lova er lite presis utover at utrykningskjøringa er for vesentleg lette i tenesta og at ein må ha utrykningskøyretøy. Eg trur nok at dei fleste har løyst dette ved å lage interne retningslinjer for korleis og når utrykningskøyring skal foregå, men i utgangspunktet så er det veldig mykje som er opp til kvar enkelt førar av utrykningskøyretøyet å vurdere. Strengt tatt så er det ikkje ein gong presisert at lettelse i tenesta skal være relatert til arbeidsforholdet, men det seier kanskje seg sjølv at når du køyrer utrykning i politibil så bør tenesteoppdraget være politifagleg relatert, og ikkje fordi det er enklare for tensten du utfører i deltidsjobben din som budbilsjåfør. I eit slikt tilfelle så er det vel uansett meir aktuelt å gå etter førarern på grunnlag av misbruk av tenestebil kanskje meir enn for vurderinga av kva osm er vestnleg lettelse i tenesta. I denne aktuelle saken så er eg likevel ikkje i tvil om at ein som jobbar både i brannvesen og er frivillig i røde kors må avklare med arbeidsgivaren sin i brannvesenet om blålysa som er montert i privatbilen også kan brukast til røde kors oppdrag eller om det vil være å ansjå som misbruk av blålysa. For det vil nok også være ein del oppdrag der der begge organisasjonane skal ut på same hendinga, og kanskje til og med at det i slike tilfeller er ein fordel at brannmannen møter som brannmann hos Røde Kors for å til dømes koordinere, enn at vedkommande må velge mellom å køyre utrykning til brannstasjonen eller køyre vanleg til Røde kors.
  5. Samtidig så er det jo ein del som oppdrar barn på denne måten utan å bu saman på grunn av skillsmisse og liknande. Fordelen med to vennar som får barn saman er jo at dei fortsatt er på talefot, i motsetting til eit ektepar som har skilt seg og som kanskje knappast nok snakker med kvarandre.
  6. Flasker utan påskrudd kork var eit forsvinnande lite problem i Norge. Var det 100% av korkene som vart skrudd tilbake og flaska levert til pant? Nei, men dette var ikkje eit problem som måtte løysast for Norge sin del. Vi som har eit så godt automatisert pantesystem så kunne vi løyst dette mykje enklare, ved til dømes at du berre får utbetalt halv pant om korka mangler.
  7. Poenget er at korkene satt fast i flaskene også før dette direktivet, ved at nesten alle skrudde korka tilbake på flaska før dei panta den.
  8. SV er ikkje mykje opptatt av forsvaret. Som nemnt var dei inntil nyleg motstandarar av NATO. Det mest forsvarspositive med SV er at deira alternativ til NATO medlemsskap var ein nordisk forsvarsallianse, men heilt utan vilje til å styrke forsvaret til å bli mektige nok til å kunne stå åleine. SV har heiletida hatt ein politikk på at vi skal bruke minst mulig på militæret. At dei no har vært med på å styrke forsvaret har nok meir med at tidene har forandra seg slik at SV har blitt tvungne til å endre politikk, enn at SV no har blitt eit forsvarsorientert parti.
  9. Som med mykje anna så er det eit problem at ein ofte må sjonglere fleire saker samtidig. Mikroplast er problematisk for mikroorganismar og til slutt matvaresikkerheita, medan matsvinn handlar meir om å redusere forbruk og energibruk. Eg er likevel heilt einig i at eg synes at iveren etter å innføre miljøtiltak gjer at ein innimellom mister gangsynet på kva som er formålet. Eg skjønner strengt tatt ikkje poenget med å innføre papirsugerør som er nesten ubrukelege som sugerør når den openbare løysinga er å slutte heilt med unødvendige sugerør. Tilsvarande med eingongsbestikk, istaden for å ta vekk plastgaffelen og erstatte den med ein dårlig trepinne, kvifor ikkje kutte eingongsbestikket heilt og la folk flest passe på å ha fleirbruksgaffel tilgjengeleg.
  10. I utgangspunktet er eg einig i at Norge burde ha nok våpen, om så enkle våpen til å utstyre ein betydeleg militær styrke dersom vi må benytte oss av totalforsvaret og ikkje kan basere oss berre på profesjonelle soldatar. Det er likevel mange nyanser inne i bildet. Det fyrste er det reint praktiske, kor mange av disse AG3 geværa kunne vi på ein fornuftig måte satt på lager saman med nok ammunisjon til at framtidige soldatar både får nok skytetrening og ammunisjon til å være effektive i strid? Det gir ikkje spesielt stor militær slagkraft å utstyre 200 000 soldatar med to fulle magasin og bekjed om at dette må vare til krigen er over. Då er det betre med 20 000 soldatar som er trygge nok på sin HK416 til å kunne være effektive i strid, og samtidig ha rikeleg med tilgjengeleg ammunisjon. Eit anna moment som er viktig for Norge sin del er kor mange handvåpen som vi realistisk sett klarer å holde på ved ein innvasjon. Det er lite hjelp i å ha 200 000 våpen på lager dersom disse våpena er noko av det fyrste som ei okkupasjonsmakt tek kontroll over, skal vi ha våpen på laget så må vi også sikre at det er fornuftig sannsynlegheit for at våpena blir brukt av norske soldatar til forsvar, og ikkje av fientlege soldatar til å angripe oss. Så er det sjølvsagt også spørsmål om vi i det heile tatt har bruk for AG3. Det er ikkje ein gong sikkert at framtidas krig blir utkjempa av soldatar meg gevær i handa, det kan være at framtidas krig blir utkjempa på ein heilt anna måte. AG3 som våpensystem har grovt sett sin store styrke ved krigføring ute i skogen der treffningane er på ca 200 meters hold og der ein skyt singelskudd, til urban krigføring er det ikkje eit veldig godt eigna våpen samanlikna med andre gevær. Som nemnt så er eg heilt einig i at berre ca 20 000 tohandsvåpen er ei særdeles dårleg grunnutrustning, men samtidig så meiner eg at dersom ein hadde satt AG3 på lager så ville det gitt falsk sikkerheit. Det er tross alt ein grunn til at vi moderniserte med HK416 som ein totalt sett vurderte som eit betre våpensystem for norske forhold. Så burde vi sjølvsagt kjøpt inn langt fleire våpen, men eg er veldig usikker på om det ville vært hensiktsmessig med så mange som 200 000 gevær, mykje av dei pengane bør sikkert brukast til droner og rakettsystem som gir oss betre defensiv slagkraft.
  11. Sikkert unødvendig å skrive det, men rekner med at du har passa på at sila i sluken ikkje er full i hår? Typisk vil du ha to slike siler, eine i sluken i botnen på dusjkabinettet og eit i sluken i golvet. Det fyrste som slår meg i tillegg til det @trikola skriv om kink i avløpsrøret mellom dusjkabinettet og sluke i golvet er at avløpsrøret ditt kan også ha fått uheldig vinkel når du skyv dusjkabinettet på plass igjen slik at du har "motbakke" på avløpsrøret.
  12. Det som er meint er at det er lite lønnsomt å betale for ei ekstra innboforsikring for å nyte nokre få goder ekstra. Det aller meste du betalar for innboforsikring nr.2 er for å dekke skader som også innforsikring nr.1 dekker, altså heilt standard og vanlege skader som alle innboforsikringer dekker til dømes innbrudd, vannskade og uhell. Dette er dyre men vanlige skader som oppstår og som er det som forskringsselskapet må basere prisen sin på. Ofte gir det då lite meining å ha to forsikringar for marginalt ulik dekning. I dei fleste tilfeller så vil det være langt meir hensiktsmessig å heller ha ei superforsikring, altså ei innboforsikring pluss, premium, ekstra, eller kva dei kallar produktet sitt. Då betalar du berre litt ekstra for høgare dekning. Ellers så trur eg at @Herr Brun har rett i at dersom du har eit tap som er større enn kva kvar forsikring dekker så kan det være hjelp i å ha to innboforsikringer. Har du lidd eit tap på 1,22 mill og fyrst får dekt 800 000 frå fyrste forsikringsselskapet så har du eit reelt økonomisk tap på 420 000 kr igjen som du kan ta med neste forsikringsselskap. Den praktiske utfordringa er at du vil nok møte motstand frå forsikringsselskapa både på kven som skal ta den største rekninga, og ikkje minst spørsmål om dei trur på at du ikkje krever betalt for same skade to gongar. Dersom du har så store verdiar å forsikre så vil det heilt sikkert være både billegare og enklare å inngå eigen forsikringsavtale der du betalar litt meir for å få høgare forsikringssum. Den vanlegaste grunnen til at forsikringsselskapet har ein makssum på f.eks. 500 000 er at for dei fleste forsikringskundane så er det stor nok dekning, og at dei fleste forsikringskundane ikkje er villige til å betale meir for å få ein dekningssum som dei uansett ikkje treng. Ei innboforsikring med maksdekning på 100 000 kr vil sjølvsagt være billegare enn ei innboforsikring som dekker opp til 1 mill.
  13. Sjølv om det er smått litt utruleg at eg anerkjenner Vegard Harm som ein viktig samfunnsdebattant, så er problematikken han tek opp her veldig viktig for samfunnsutviklinga i Norge. Lav fertilitetsrate er eit stort problem for Norge ettersom veldig mange setter utdanning, karriere og stabil økonomi framfor familieverdiar som å få barn. Dette gjer at mange kjem seint i gang med å få barn, og med det resultat at det blir mindre tid for å få meir enn eit barn. Om vi då skal avfeie slike forslag som fjolleri så er vi i alle fall ikkje nærmare ei løysing. Strengt tatt burde vi vel applaudere at både homofile og single diskuterer seriøst om dei kan samarbeide om å lage barn. Det burde vel være vinn-vinn for alle partar inkludert Staten at fleire får moglegheiter til å få barn til tross for hindringar som legning, partner, osv. Og ja, eg forstår det at dette ikkje representerer klassisk konservative verdier der ein helst vil ha mann og kone med eige hus, 2,1 barn og ein hund. Men om konservative samtidig heller ikkje er veldig lystne på å løyse fertilitetsraten med direkte innvandring og ved å legge til rette for at innvandrarar får fleire barn, så blir det vanskeleg å få AS Norge til å gå rundt om vi også skal stikke kjepper i hjula for at homofile og single skal kunne få barn.
  14. Dette kan gå begge vegar, for korleis kan vi unngå at dagens dommere ikkje er farga av tidlegare erfaringar og oppfattingar, og lar dette påvirke måten dei dømmer på. Det finnes data frå USA som viser at svarte har ein tendens til å få strengare straff enn kvite, og at kvinner oftare får lågare straff enn menn. Ein robot som dømmer utelukkande på presenterte bevis kan i slike saker være meir rettferdig. Men som du også viser til så må det være mogleg for begge partane å gå i samane korleis AI-dommaren har kome fram til sin konklusjon, for det vil nok alltid oppstå spørsmål om korrupsjon enten det er ved å omprogrammere AI-dommaren eller ved å bestikke ein menneske-dommar.
  15. Det enkle svaret er at det ikkje er vits i fleire innboforsikringar då du berre får dekt tapet ein gong. Blir TVen stjelt og du får ny TV frå selskap A så vil selskap B anslå ditt økonomiske tap til 0 kr sidan du alt har fått erstatta TVen. Det er ikkje meininga at du skal gå i pluss på å bruke forsikring (relevant unntak her er livsforsikring som du kan få utbetalt fullt ut frå kvar enkelt forsikring). Dei praktiske ulempane er typisk at begge selskap gladeleg krev deg for eigenandel, og at dersom dei veit om kvarandre så kan forsikringsutbetalinga bli forsinka fordi begge selskap vil at du krever inn erstatninga frå det andre selskapet. Der det kan være ein fordel med to innboforsikringar er der det er litt ulike dekningar og vilkår. Som til dømes kor mykje dei trekker av i verdi på brukte gjenstandar, at eine selskapet har dekning for tjuveri av sykkel låst på utsida av huset medan den andre forsikringsselskapet dekker tjuveri frå fellesgarasje medan det andre selskapet ikkje dekker det, osv. Men realistisk sett så vil det ikkje være lønnsomt å betale for to forsikringar for å ha litt meir dekning.
×
×
  • Opprett ny...