Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har hørt at Repsils egentlig inneholder et virkestoff som er forbudt i Norge, så den Repsils-pakken du kjøper i Norge er bare sukkertøy uten dette virkestoffet.

Jeg vet ikke, det er bare noe jeg har hørt.

 

Repsils heter jo strepsils i endel land, kan det være at det er to forskjellige produkt med forskjellige virkestoff?

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Strepsils have been in production since 1958, and contain two active ingredients, namely amylmetacresol and 2,4-dichlorobenzyl alcohol. These ingredients are mild antiseptics, which can kill bacteria associated with mouth and throat infections. However, as indicated on the packet, research has not shown the presence of an antibacterial agent to reduce the length or severity of an infection.

[...]

In Norway Strepsils are sold without active ingredients under the brand name Repsils.

https://en.wikipedia.org/wiki/Strepsils

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Joda, jeg ser en del begrensninger med det, men det var ikke det du spurte om. Du spurte:

Kjøreledninger løser nettopp det problemet du spurte om og man trenger ikke en gang vente lenge for teknologien og trollybusser har vært på markedet og i drift i mange tiår. Rene elbiler er også eldre enn folk flest tror. Den første rene elbilen kjørte allerede for 131 år siden.

 

SeaLion: Problemet med få ladesoner eller rettere sagt kort andel av dagen til ladepauser, er ladeeffekten. Særlig for større kjøretøy. Det er ikke særlig praktisk eller gjennomførbart med 100-500 kW ladeeffekt som et slikt system legger opp til. Effekten bør tilføres i stor grad kontinuerlig for tyngre kjøretøy som er i kontinuerlig trafikk. Det er selvsagt noen praktiske problemer og infrastrukturkostnader, men det gir også høy ladeeffekt. Man må søke seg frem til et kompromiss.

 

Med superkondensatorer ville ikke dette nødvendigvis være et veldig stort problem. De vil heller ikke trenges å skiftes ut i nærheten av like ofte som li-ion batterier.

Ser for meg at man har en induksjonsmottager under bussen som senkes helt ned til bakken når man kjører inn på bussholdeplassen for mest effektiv lading.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ang. Strepsils: Det er mye som spiller inn her. Men den vanlige forkjølelse er ikke bakterier, den er et virus, og da hjelper ikke de antiseptiske stoffene i Strepsils uansett. Hjelper lite å "vaske" strupen når sykdommen går i blodet.

 

En annen sak er at mange - meg selv inklusive - føler at sugetabletter lindrer. Jeg sverger til Repsils. Men at de helbreder er neppe sant.

 

Norske myndigheter anga vel redselen for resistente bakterier som årsak for forbudet, som Avatar sier. Men Strepsils inneholder ikke antibiotika, bare antiseptika.

 

En ting som er effektivt som lindring er knust is. Har selv sittet i dagevis nå med forkjølelse i nærheten av en isbitmaskin, og det funker like bra som alle slags magiske virkestoffer. Men isbiter er selvsagt litt upraktisk å gå rundt med i lommen. (Edit: Og varer ikke like lenge når du suger på dem.)

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

 

Repsils heter jo strepsils i endel land, kan det være at det er to forskjellige produkt med forskjellige virkestoff?

 

AtW

Jeg kan bekrefte at repsils bare er sukker - det påvirker blodsukkeret mitt kjempemasse! Se også ingredienslista om dere ikke tror meg. Men at det lindrer kløende hals, kan nok stemme.

Lenke til kommentar

Joda, jeg ser en del begrensninger med det, men det var ikke det du spurte om. Du spurte:

Kjøreledninger løser nettopp det problemet du spurte om og man trenger ikke en gang vente lenge for teknologien og trollybusser har vært på markedet og i drift i mange tiår. Rene elbiler er også eldre enn folk flest tror. Den første rene elbilen kjørte allerede for 131 år siden.

 

SeaLion: Problemet med få ladesoner eller rettere sagt kort andel av dagen til ladepauser, er ladeeffekten. Særlig for større kjøretøy. Det er ikke særlig praktisk eller gjennomførbart med 100-500 kW ladeeffekt som et slikt system legger opp til. Effekten bør tilføres i stor grad kontinuerlig for tyngre kjøretøy som er i kontinuerlig trafikk. Det er selvsagt noen praktiske problemer og infrastrukturkostnader, men det gir også høy ladeeffekt. Man må søke seg frem til et kompromiss.

Du svarte ikke på det jeg spurte om.

Derimot kom du med en alternativ løsning

 

poenget mit var nettop at bussen kun brukte batterier og at de ikke ble ladet under veis

om så det blir laddet under veis så vil en slik lading kun på stoppestedene neppe være særlig effektiv

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Ok, da. Det er teknisk mulig å konstruere en sånn buss i dag, men den ville blitt så dyr at ingen selskaper ville giddet å kjøpe en. Flaskehalsen er altså økonomi. Mindre problemer som vekt kunne også skapt trøbbel.

 

Prisen på batterikapasitet synker ikke så raskt at det ser ut som noen løsning i sikte i nær fremtid.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ok, da. Det er teknisk mulig å konstruere en sånn buss i dag, men den ville blitt så dyr at ingen selskaper ville giddet å kjøpe en. Flaskehalsen er altså økonomi. Mindre problemer som vekt kunne også skapt trøbbel.

 

Prisen på batterikapasitet synker ikke så raskt at det ser ut som noen løsning i sikte i nær fremtid.

jeg trodde at vekten på alle batteriene vill være det største problemet samtidig som kapasiteten ikke ville være holdbar for mer en kanskje en time

Lenke til kommentar

Kapasiteten fikser man ved å velge et større batteri. Det blir selvsagt tyngre og dyrere.

 

Ta et kjapt estimat med utgangspunkt i pris og vekt på Tesla model S. Teslaen veier 2,1 tonn, koster en halv million og med kjøremønstret til en bybuss varer den nok 4-5 timer. Batteriet utgjør en vesentlig del av prisen og vekta på bilen. La oss si halve prisen og halve vekta bare for å ha et utgangspunkt. Skal man doble kapasiteten til 8-10 timers bykjøring så ville den kostet rundt 750 000 kr og veid 3,15 tonn.

 

Skalerer vi opp denne hypotetiske teslaen til å bli en buss (anta 10x lineær pris og 10x lineær vekt) så vil den veie ca 31,5 tonn og koste 7,5 millioner. Dette er et kjapt og grovt estimat. Vi kan sikkert regne bedre på det, men bare som et utgangspunkt ser det temmelig håpløst ut både med tanke på vekt og pris.

 

Dette illustrerer vel også godt hvorfor mange av oss kjapt kommer inn på alternative løsninger..

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Hva skjedde med Stig Amadeus de Lange?

 

Det var underholdende å lese denne mannens fantasier når han holdt på for noen år siden, men nå er jo websiden hans delvis nede og greier. Så hva skjedde?

Jeg håper for hans egen del at han er medisinert på korrekt vis, så han kan leve et tilnærmingsvis normalt liv uten å plage livet av kvinner med asiatiask eller afrikansk utseende, politiet, psykisk helsevesen og alle andre som kommer i hans vei.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg håper for hans egen del at han er medisinert på korrekt vis, så han kan leve et tilnærmingsvis normalt liv uten å plage livet av kvinner med asiatiask eller afrikansk utseende, politiet, psykisk helsevesen og alle andre som kommer i hans vei.

Tror nok ikke han har plaget så mange kvinner utenom i sine egne fantasier i eget hode.

Lenke til kommentar

Hadde aldri hørt om han Stig Amadeus de Lange, men dette var interresant lesning:

 

http://voldtektsofrenessanneansikter.wordpress.com/2012/04/01/drapet-pa-en-sjel/

 

Han var en 100% ufør alkoholiker med PTSD, som likte all oppmerksomheten han fikk når han lagde slike innlegg. Han innså til slutt hva han dreiv på med, meldte seg ut av FrP og inn i AP.

Endret av Skurupu
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kapasiteten fikser man ved å velge et større batteri. Det blir selvsagt tyngre og dyrere.

 

Ta et kjapt estimat med utgangspunkt i pris og vekt på Tesla model S. Teslaen veier 2,1 tonn, koster en halv million og med kjøremønstret til en bybuss varer den nok 4-5 timer. Batteriet utgjør en vesentlig del av prisen og vekta på bilen. La oss si halve prisen og halve vekta bare for å ha et utgangspunkt. Skal man doble kapasiteten til 8-10 timers bykjøring så ville den kostet rundt 750 000 kr og veid 3,15 tonn.

 

Skalerer vi opp denne hypotetiske teslaen til å bli en buss (anta 10x lineær pris og 10x lineær vekt) så vil den veie ca 31,5 tonn og koste 7,5 millioner. Dette er et kjapt og grovt estimat. Vi kan sikkert regne bedre på det, men bare som et utgangspunkt ser det temmelig håpløst ut både med tanke på vekt og pris.

 

Dette illustrerer vel også godt hvorfor mange av oss kjapt kommer inn på alternative løsninger..

Har du da tatt hensyn til at dagens busser veier ca 20 tonn ( det er mulig at noe er letter og noen er tyngre ) litt avhengig av passasjer kapasiteten og lengden

 

Hvis man så fjerne drivstoff tanke(ne) , motoren og det andre som hører til og erstatterer det med et elektrisk system hvor mye vekt sparer man da ?

Samtidig må man man ha god nok batteri kapasitet , men som du påpeker så vil batteriene ha en betydelig vekt.

 

Når du så sammenligner med tesla modellene og mener at det for en buss vil holde 4-5 timer er da både egenvekta på bussen og batteriene regnet inn i energispørsmålet her ?

 

Det er tros alt forskjell å flytte på 2 tonn og 30 tonn

Da tror jeg estimatet dit blir vell optimistisk

 

Går det da an å regne litt energiforbruk inn i dette , for beregningene du begynte med var litt interessant selv om jeg ikke helt forstod hvordan du kom frem til at vakta ble 30 tonn

 

jeg var lit dårlig til formidle spørsmålene , men jeg håper at du likevel forstår

 

Nå kjenner jeg ikke så mye til hvor mye energi som må til for flytte 20 tonn.

jeg vet bare at de bussen som bruke der jeg reiser har mellom 300 og 400 HK

Motoren virke helle ikke spesielt sprek

 

klarer du å regne lit mere på det ?

Lenke til kommentar

Vist man står på et piano som faller fra et stup og hopper av rett før man lander på bakken overlever man da?

Hoppet har forsvinnende lite effekt.

Husk at du bruker like mye energi på å skyve pianoet nedover som du bruker på å skyve deg oppover.

Så du har ikke effekten av ett vanlig hopp, men selv ett vanlig hopp vil være for lite til å ha merkbar effekt på overlevelsen.

 

Så, nei. hoppet har veldig, veldig lite å si.

 

Men, får ta fakta her også.

Ett menneske klarer maks hoppe 50km/t, i fritt fall vil dette så vidt jeg vet utgjøre ca 25km/t da man også dytter pianoet nedover. Terminalhastigheten til ett piano er estimert til 130 km/t.

Så, om du hopper rett før, vil din hastighet være rundt 105km/t. Nå har jeg ikke funnet ut hvilken hastighet det er sansynlig at man dør i, men i bil ligger den vel på¨rundt 70KM/t, da med en mye mykere kræsj pga deformeringssoner osv. Det jeg ville satset på var å legge meg på pianioet da man heller fordeler kræsjet ut over lengre tid enn om man treffer rett etterpå. Dette vil lage gjøre at kræsjet ta lengre tid og dermed mykere for kroppen enn om man treffer ett knust piano i litt lavere hastighet..

 

Merk at tallene er noe unøyaktige :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...