Gå til innhold

La oss diskutere dagligvareprisene


Sidekick

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

@Sjokolade1 Første punkt var en gang pushet fram som PR-stunt fra Rema fordi de visste at bransjen ikke ville gå med på det. Rent PR-stunt. Jeg kan ikke huske at Konkurransetilsynet var negativ til det, men regner med de sa at en sånn tjeneste ikke var deres mandat og jobb.

Fjerning av importavgifter vil først og fremst konkurranseutsette de norske nær monopolistiske produksjonsbedriftene som Gilde, Tine osv. Nordmenn vil få større utvalg og slippe fordyrende turer til Strømstad osv. Varene kommer heller til dem, hvor enn de bor, enn at de må reise til varene. Varefrakt med lastebiler er uhyre mye mer effektivt med tanke på energi, drivstoff, tidsforbruk, kostnader osv, enn at hver enkelt skal kjøre sin personbil for å hente hver sine handleposer med mat i Strømstad. I sum sparer dette folk for penger og tid.

Kan ikke se at punkt 2 og 4 har noe med hverandre å gjøre. Mente du et annet par av punktene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (8 minutter siden):

@Sjokolade1 Første punkt var en gang pushet fram som PR-stunt fra Rema fordi de visste at bransjen ikke ville gå med på det. Rent PR-stunt. Jeg kan ikke huske at Konkurransetilsynet var negativ til det, men regner med de sa at en sånn tjeneste ikke var deres mandat og jobb.

Fjerning av importavgifter vil først og fremst konkurranseutsette de norske nær monopolistiske produksjonsbedriftene som Gilde, Tine osv. Nordmenn vil få større utvalg og slippe fordyrende turer til Strømstad osv. Varene kommer heller til dem, hvor enn de bor, enn at de må reise til varene. Varefrakt med lastebiler er uhyre mye mer effektivt med tanke på energi, drivstoff, tidsforbruk, kostnader osv, enn at hver enkelt skal kjøre sin personbil for å hente hver sine handleposer med mat i Strømstad. I sum sparer dette folk for penger og tid.

Kan ikke se at punkt 2 og 4 har noe med hverandre å gjøre. Mente du et annet par av punktene?

Rent PR-stunt? 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/bKbgj3/regjeringen-stopper-forbrukerraadets-omstridte-tjeneste-som-sammenligner-matpriser

 

Jeg er jo ikke uenig med deg, jeg er helt enig i at fjerning av importavgifter kunne føre til lavere priser (uten å dermed si at det er det rette grepet). Jeg bare påpeker ironien i at du kommer med det som et forslag, men er helt imot at man fjerner matmomsen. I bunn og grunn ville begge deler bare være et grep som tas med en forventning (ingen garanti) om at prisene i butikk settes ned tilsvarende reduksjonen i avgift. Personlig tror jeg ikke vi ville se driftsmarginene til kjedene øke fra 3-4% til 18-19%. Hvis konkurransen i markedet fungerer, hva ville skje om kjede 1 velger å putte de ekstra 15% i egen lomme, mens kjede 2 har 15% lavere priser enn kjede 1? (Og så mener du helt sikkert at konkurransen i markedet ikke fungerer, den diskusjonen orker jeg ikke ta nå)

 

Punkt 2: Du ønsker digitale kvitteringer med f.eks. automatisk refusjon ved tilbaketrekking av varer. For å få til det må vel kjedene kjenne til hva og når du har handlet.

Punkt 4: Du ønsker å forby kundelojalitetsprogrammer som tapper oss for personopplysninger og forbruksdata.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ok, ser jeg tok feil om hvorfor det ikke ble noe av prissammenligningstjenesten. Noterer meg det.

Skjønner at det virker motstridende angående begrunnelsen at det går i lomma på kjedene. Greit nok, jeg kaller innføringen av sær-mva på 90-tallet(?) for fiasko fordi den ikke ga forbrukerne det prisfallet man hadde håpet på. Men jeg har også en personlig grunnholdning om at mva skal være en flat og ikke markedsvridende skatt. Skal man ha markedsvridende skatter så må det kalles noe annet og loggføres som noe annet. Det må kommer klart frem at det er en markedsvridende skatt og ikke bare ligge godt skjult som en usynlig post med "manglende" mva. Så får man heller kalle en spade for en spade - f.eks særskatt eller subsidie.

Det stemmer. Digitale kvitteringer forutsetter at man har en innlogget side. Det er IKKE synonymt med at de data som ligger der er fritt vilt for markedsføring. Det må settes krav til at personvern ivaretas SAMTIDIG som digitale kvitteringer gir enklere reklamasjon og refusjon når kunden har rett til det. Per i dag må man først ta med seg papirkvitteringa, deretter dra tilbake til butikken, vise fram kvitteringa og reklamere osv. En alt for tungvint prosess, som gjør at kundene alt for ofte ikke ser noe til refusjonen de har rett på.

Kundeloyalitetsprogrammer bør vurderes forbudt. Jeg kan ikke de at f.eks avskaffelsen av 3 for 2, eller "bonus" eller "kundeutbytte" forutsetter personvernutfordringer. Hensikten med disse programmene er å redusere konkurransen mellom kjedene, noe som er skadelig for forbrukerne. Dersom konkurransen fungerer så godt som du skriver så bør fraværet av disse loyalitetsprogrammene gi lavere priser.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

Jeg foreslår:

  • At butikkene blir pliktig å kontinuerlig opplyse alle sine priser inn til en statlig eid prissammenligningstjeneste. På denne skal folk ha mulighet til å skrive handleliste og kunne velge hvilke butikker man gidder å da innom for å handle.
  • Påby digitale kvitteringer med reklamasjonsmulighet og med refusjon av differansen hvis det oppdages at butikken har tatt mer enn de reklamerte varen for. Og automatisk refusjon når produkter trekkes fra markedet.
  • Innføre forbud mot å endre på andre tidspunkter enn midnatt
  • Vurdere forbud mot 3-for-2, cashback, bonus, "gratis" vare ved kjøp av x eller y og en rekke andre kundeloyalitetsprogrammer, som i bunn og grunn bare er der for å hindre konkurranse og for å tappe oss for personopplysninger og forbruksdata.
  • Vurdere skatteendringer som i praksis flytter overskudd til skatteparadiser. Det gjelder nok i liten grad for matvarekjedene direkte, men i større grad for enkelte utenlandske merkevarer og hurtigmatkjeder.
  • Fjerne særnorske importavgifter som bare driver opp prisene på mat. Norske matprodusenter skryter jo støtt og stadig av verdens beste mat og matsikkerhet, noe jeg tror de på. Da burde de jo ikke frykte konkurranse - heller tvert i mot, åpnere handel burde åpne store nye muligheter for norske matprodusenter i utlandet.

Er to av forslagene jeg liker her: Låse prisendringer til midnatt, samt fjerne særnorske avgifter på mat. Jeg ønsker ikke digitale kvitteringer av personvernhensyn. Har for så vidt ikke noe mot fjerning av fordelsprogrammer, men tror ikke nødvendigvis maten blir billigere. Mulig det gjør det lettere å sammenligne priser, men tror at man flytter informasjonsinnsamlingen til kredittkortselskaper med cashback.

Låsing av priser til midnatt blir gir en "bordet fanger"-situasjonen, og tvinger matkjedene til å gamble på pris.

Det burde være noen form for rett til kompensasjon når matbutikkene ikke har inne varene de reklamerer for, et beløp som svir nok til at de tar inn nok varer. Er noen butikker, typisk mindre franchisebutikker, som helt åpenbart tar inn ingenting eller nesten ingenting av tilbudsvarer med lav bruttofortjeneste. Formålet for butikkenes del er ikke å selge mest mulig tilbudsvarer, men lokke kundene dit, og er trist sorti at noen slipper unna å lyve for kundene gang på gang.

Lenke til kommentar

Flott at du liker et par av forslagene. Det må jo tyde på at jeg har tenkt noe rett. ;)

Hensikten med å låse priser ved midnatt er ikke å skape den bordet fanger-situasjonen, men å unngå en utvikling mot timestilbud. (Vi har tidligere gått fra månedstilbud, via ukestilbud og nå til stadig flere dagstilbud. Jeg synes det er fint å sette en stopper før timestilbudene er veletablert sånn at det oppfattes overformyndersk. (Kjedene kommer til å spille hardt på det)

Godt poeng angående lokketilbud. En mulig løsning på det er at folk får reservere varer til gjeldende pris og hente det innen en eller annen hentefrist når butikken får varen inn igjen. En kontring fra butikkens side kan være at de oftere vil reklamere for utgående produkter eller faktisk bestille endring av produktene etter hver kampanje, f.eks at pakkene ble noen gram lettere og får ny strekkode. Det kan igjen kontra-kontres med at kundene får rett til en tilsvarende vare for samme pris hvis varen ikke kan skaffes innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Nepa skrev (På 5.9.2023 den 12:04 AM):

Norge har en del drivhus som brukes til tomater og gartnervirksomhet (dyrking av sesongplanter som påskeblomster, vanlige potteplanter, lyng og julestjerner). Det blir en annen jul da, uten ribbe og pinnekjøtt og riskrem, og uten høytidas planter. Ingen Gräddost heller, og ikke noe ullundertøy i gave. Null smør til julebaksten. Mange som har drivhus vurderte å legge ned før strømstøtten kom. Kanskje de vurderer det ennå, Sør-Norge har dyrest strøm og det skal visst bli dyrere i nord også. Sør-Vestlandet forsyner EU med billig strøm via undersjøiske kabler. 

Det er litt verre enn du skisserer faktisk. I 2018 var naturgass den største energibæreren til drivhus, elektrisitet på en 2. plass. Deretter (i tilfeldig rekkefølge) fjernvarme/spillvarme, flis, fyringsolje og LPG. Det er liten grunn til å tro at det har blitt radikalt annerledes før 2021/22. Med de sinnsyke gassprisene som har vært siden 2021, har det ført til en seigpining. Varmepumper er det eneste enkelt tilgjengelig alternativet som som kan få ned driftskostnadene, men høyere renter og slunken kasse vil nok gjøre overgangen treg.  Nå har gassprisen begynt å komme ned mot historiske nivå, men gass selges i euro. Så svak krone bidrar til at prisnivået er høyere. 

I så måte er tollbarriærene på enkelte grønnsaker det eneste som står i veien for at vi skal få rimeligere grønnsaker. Det vil selvfølgelig også bety at norske produsenter må skille seg ut, framfor å lage smakløse tomater og kjipe agurker.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (17 timer siden):

Så mye dyrere er ulike matvarer blitt det siste året

Jeg kjenner meg ikke igjen i prosentsatsene. Det virker som SSB har en metodikk for å hente inn priser som ikke harmonerer med det jeg opplever i butikken. Massevis av varer har økt betydelig mer enn selv toppen av den lista der.

Her kunne SSB hatt skikkelig data. Men det var ikke bransjen interessert i, så de måtte ta på seg å være vaktbikkjer for personvernet - som i alle andre tilfeller naturligvis er ivaretatt når de skal komme med relevante tilbud, basert på hva du har kjøpt tidligere. 
Hvis man ikke trodde bransjen hadde for mye makt fra før, så er dette et bevis.
Bare synd at SSB ikke klarte å imøtekomme på noe, slik at det hadde vært litt mer høyoppløst prisinformasjon tilgjengelig. For jeg er av den samme oppfatningen - at disse tallene ikke ser ut til å stemme like bra bestandig.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
On 12.9.2023 at 10:52 PM, Simen1 said:

Jeg kjenner meg ikke igjen i prosentsatsene. Det virker som SSB har en metodikk for å hente inn priser som ikke harmonerer med det jeg opplever i butikken. Massevis av varer har økt betydelig mer enn selv toppen av den lista der.

Sitter igjen med samme opplevelsen, men kanskje det er pga man har en tendens til å huske enkeltvarer som har nær doblet seg i pris.  Ser i regnskapet at jeg i 2019 brukte i snitt ~4300 kr mot nå ~5000 kr, så er det en 16% stigning over en 3,5 årig periode og jeg kjøper de samme varene.  Har inntrykk av at særlig ferdigmat har økt svært mye i pris, men så er det også svært sjeldent jeg spiser det, så det er nok derfor det ikke slår tyderligere ut i totalen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (3 timer siden):

Eplene koster fortsatt 39 kr pr. kilo midt i eplesesongen og eplelandet Norge. Har det blitt normalprisen?

Nei. Målprisen for epler er veldig mye høyere i 22-23 enn forrige oppgjørsperiode. Fra neste år blir det lavere pris igjen.

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/industri-og-handel/marked-og-pris/priser-og-prisuttak/frukt-og-grønt/malpriser

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (4 timer siden):

Nei. Målprisen for epler er veldig mye høyere i 22-23 enn forrige oppgjørsperiode. Fra neste år blir det lavere pris igjen.

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/industri-og-handel/marked-og-pris/priser-og-prisuttak/frukt-og-grønt/malpriser

Dette var det forskjell på. Strømprisen økte. Hva har ellers påvirket prisen?

Jordbruksoppgjøret 2023-2024 - Epler, kg 171,00

Jordbruksoppgjøret 2022-2023 - Epler, kg 273,00

Jordbruksoppgjøret 2021-2022 - Epler, kg 50,00

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har ikke resignert - holder koken fortsatt og forsøkte å handle hamburgerkjøtt. Først styrte jeg unna de tragiske Prima-produktene. Så be begynte å lete etter de med best kilopris, men det var jammen ikke lett. Så jeg huket tak i en ansatt og spurte om jeg så feil eller måtte lete bedre, men neida - alle de 6 med best kilopris var fjernet fra sortimentet, mens prisene sto der til pynt fortsatt.

IMG_20230915_172228.thumb.jpg.36660829883be2b6b754c82f67d54acd.jpg

Så skulle jeg ha en av tilbudsvarene. Måtte huke tak i en ansatt der også gitt fordi det fantes ikke der tilbudsplakaten sto. Den ansatte fant likevel fram etter litt om og men, godt gjemt bak noen andre varer i en helt annen hylle, der de hadde en fantastisk mengde på 3 stk. (Og det var ikke plass til flere så det hadde neppe vært så mange flere av denne lokkevaren). Det bringer meg tilbake til at fake lokkevare-trikset bør takles politisk med nye regler om at tomt for tilbudsvarer bør utløse en plikt om å levere enten tilsvarende vare til samme pris umiddelbart eller samme vare til samme pris når varen kommer inn (også etter tilbudsperioden).

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...