Cascada81

Det høres ut som en gjennomsnittlig deltaker i luksusfellen

Poenget mitt er at det er en slippery slope når man begynner å sortere hva som er aktverdige formål for offentlige flaggstenger. Jeg tror nesten ingen egentlig hadde brydd seg om pride-flaggingen hadde vart en dag. Har Oslo offisielt besøk av selvstyremyndighetene i Palestina, kunne det tenkes at et enkelt palestinsk flagg ikke hadde virket malplassert. Nå har man pride-flagging en hel måned, og man har åpnet pandoras eske for hva man kan bruke flaggstengene til. Jeg mener ikke å kuppe tråden med å trekke inn pride-flaggingen, kun vise til fordelene ved å være prinsipielle. Jeg tror man kan oppnå minst like mye i Palestina-saken på andre måter, som kampanjer, demonstrasjoner, utstillinger, bruk av media og lignende, hvor man får løftet opp deres sak.

At Pride-flagget står for verdier som "personlig fridom" er en mening, akkurat som at enkelte mener at palestinernes flagg står for terrorisme. Regnbueflagget ER kontroversielt, ellers hadde det ikke vært diskusjoner hvert år om flagging fra offentlige flaggstenger gjennom hele juni. Vi er jo enige om det norske flagget, så hvorfor ikke bare bruke det?

Jeg mener de må avstå fra å flagge med palestinernes flagg på rådhuset, ikke fordi jeg ikke støtter palestinernes sak, for det gjør jeg, men av rent prinsipielle årsaker. Det vil også være brudd på norsk flagglov. Jeg vet ikke hvor tungt sistnevnte teller, da man allerede har undergravd denne gjennom pride-flagging over en lav sko, men enten må man endre loven eller så må man begynne å følge den. Endrer man flaggloven, starter debatten om hvilke flagg som skal opp når.

Jeg ser ikke helt hva det skal være godt for. Ender man også opp med at eneste argument for høyere lønn er at man tilhører en gruppe som statistisk sett ligger under gjennomsnittet? Hvis noen ønsker å skjule hva sine enkeltansatte tjener, er det relativt enkelt å gå rundt krav om innsyn, eksempelvis ved å benytte annen stillingskode, legge til funksjonstillegg eller benytte bonusordning. På arbeidsplasser hvor det er vanskelig å benytte de nevnte grepene, er det som regel tarifflønn eller tilsvarende organisering som gjør at lønnssystemet er oversiktlig uten at noen krever innsyn, kanskje med unntak av utfall ved lokale forhandlinger.

Kan nevne noen eksempler her. "Alle" vet at flertallet av journalister er venstrevridde og dyrker politisk korrekthet, og mye tyder på at journalister både påvirkes av egne politiske synspunkter og at de favoriserer kilder som mener det samme som dem selv. På den ene siden er jo det menneskelig, på den annen side, i en bastion som NRK, skaper det et medieapparat som prioriterer kilder som underbygger egen eksistens (https://www.journalisten.no/flertallet-mener-journalister-pavirkes-av-egne-politiske-standpunkter/675462). Det er ikke det at FrP ikke får delta i debatter fordi de er for en avvikling av NRK, og hadde de på en åpenbar måte blitt sensurert ville skandalen ha vært en faktum. Kroneksempelet på at NRK prioriterer sine egne er da Støre i vår fikk stå i beste sendetid på debatten, alene og følgelig også uten politiske motvekter, og fikk også lange ut mot politiske motstandere, blant disse FrP. FrP hadde 30 prosent oppslutning på meningsmåler rundt den tiden da Debatten, eller skal vi kanskje kalle det "Debatten", ble sendt (https://www.nettavisen.no/nyheter/nesten-100-klager-til-kringkastingsradet-etter-debatten-med-store/s/5-95-3005148 ; https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nrk-lot-store-angripe-frp-uten-sylvi-listhaug-til-stede/o/5-95-3000281). Det minner jo litt om gamle dager, da Gro kunne ringe inn på direkten og få bruke rikskringskasteren som et mikrofonstativ.

NRK og partipolitikk lever i en form for symbiose. Det er liten politisk risiko knyttet til å støtte NRK, og det er stor gevinst med klippekort til alt av debatter og rikelig med sendeflate. Det er en lobbyvirksomhet som grenser til nepotisme og korrupsjon, fordi det oppstår en uklar situasjon hvor det er nærliggende å koble garanti for egen eksistens og stadig økende bevilgninger med de nevnte motytelsene NRK kan levere. Det at kun FRP står rakrygget opp mot dette, og det er betenkelig at det ikke er mer politisk debatt rundt en skattefinansiert mediegigant.

Hvis en regner to millioner husstander i Norge, er det 4000 per husstand. Det er ikke en av de største postene på statsbudsjettet, men langt fra ubetydelig, og er like fullt et eksempel på hvor man kan kutte. Jeg har andre steder jeg også mener man burde kuttet, men ønsker ikke torpedere debatten til trådstarter. NRK over skatteseddelen er en fornying av NRK-lisensen, og er noe mer provoserende enn en del andre "sløse"-poster.

Det er jo ganske åpenbart at du ikke leser innleggene her. Jeg dro en sammenligning med hvem som skulle betale for hva med restaurant, men det var ikke jeg som sammenlignet Nrk med kantine, og jeg har ikke tatt til ordet for å avvikle Nrk, bare endre mottaker av regningen.

Må si det er et ganske usaklig nivå å stille seg på. Og ja, det er en hel del av de største bidragsyterne til "det store spleiselaget" som flytter fordi de ikke er enige i hvordan ting fungerer. Jeg foretrekker å argumentere for en endring som gir fornuft og mening, heller en fjollete argumenter om "at man bare kan flytte om man ikke liker ting som de er". All politikk handler om endringer og prioriteringer. Å mene at overføringer til NRK er sløsing er faktisk noe av det som er enklest å argumentere for. For min del handler det ikke om å ta fra noen NRK, men heller at de som bruker NRK selv betaler for det. Jeg skal ikke kategorisk påstå at ikke jeg under noen omstendigheter ville ha vært villig til å betale for noe av innholdet på NRK, og jeg ser sporadisk på kanalen, men slik stoda er nå, hadde ikke NRK stått på listen over mine abonnementer. Du kan ikke seriøst sammenligne NRK med utdanningssystemet. At NRK gagner oss alle er en subjektiv mening. Jeg er ikke imot pressestøtte, men er helt sikker på at livet ville ha gått videre uten NRK. Samfunnet trenger høyt utdannet arbeidskraft, og det er et prioritert område i velferdsstaten. Det gir større utnyttelse av samfunnets samlede ressurser at karakterbaserte inntakskrav trumfer stor lommebok, og er en del av et økonomisk utjevnende tiltak. Staten og kommunene er også avhengige av høyt utdannet personell og ville fått forhøyede rekrutterings- og lønnskostnader uten et offentlig finansiert utdanningssystem. Igjen, det er helt legitimt å måtte mene at de som tar høyere utdanning må betale en større del av gildet selv, selv om det er et ståsted jeg selv ikke støtter.

Vi bruker ca dobbelt så mye oljepenger som vi bør. I tillegg er vi sårbare for konjuksjonsendringer. Her er hvordan avkastningen av oljefondet burde ha blitt skyflet inn i norsk økonomi: 1. Får vi børskrakk i morgen, må vi kutte 40 prosent av de 600 milliardene, altså 240 milliarder i kutt natten over. Det tviler jeg blir å skje, ikke børskrakket, men at man greier å kutte så mye. Heller enn å bruke fondets nåverdi som utgangspunkt, burde man bruke en prosentsats av gjennomsnittsverdi for en historisk periode, for eksempel for de siste ti årene. Hvordan man avregner gjennomsnittet blir en noe teknisk greie, men poenget er at man da slipper at man overforbruker når børsene er i bobletilstand, og tilsvarende at man må kutte ned 40 prosent hvis (når?) børsene krakker. Man kan i overskuelig tid bruke mindre penger med en noe mer konservativ handlingsregel, så er dessverre tvilende til at man får til en løsning her. 2. Når vi bruker hele meravkastningen ut over inflasjon, slutter fondet å vokse den dagen vi ikke har ekstra inntekter å putte inn. Det er helt unødvendig når vi i dag kan bruke deler av meravkastningen for å sikre at fondet vokser uten tilførsel av oljepenger. Hvis vi tenker handlingsregelen som fire prosent burde en til to prosent gå inn i fondet igjen for å sikre at det vokser. Vi er én krise fra å varig skade all fremtidig inntekt fra oljefondet så lenge vi ikke sikrer at det vokser organisk uten tilførsel utenfra.

Man kunne velge selv om man ønsket å eie en fjernsynsmottaker eller ikke. Jeg hadde eksempelvis plombert mottaker for antenne hos forhandler og eide lovlig en TV uten å betale lisens, men man kunne fint droppe å ha TV om man ønsket. Det noe ironiske var at alt av NRKs innhold lå tilgjengelig for streaming. Hadde jeg ikke trodd bedre om NRK, er det nesten som at man skulle tro at de på ren trass ikke laget innloggingsløsning som gagnet de som hadde betalt lisens, bare for å ha argumentene for støtte over skatteseddelen på plass. Man kan ikke velge om man skal betale skatt eller ikke, i hvert fall ikke for alle praktiske formål, og kan følgelig ikke "velge bort" den delen av skatteseddelen NRK legger beslag på. Ja, mener fortsatt du kan betale din egen kantinemat. Hvis ikke jeg vil ha kantinematen, men heller foretrekker noe fra et annet sted, burde jeg slippe å betale for at du og noen andre elsker kantinemat.

Det handler om prioriteringer. Fødselspermisjon gagner indirekte oss alle, og det er helt legitimt å mene at ordningen er for raus eller ikke. NRK-lisensen handler om å betale for en tjeneste for alle, når det er et utall andre aktører som allerede utfører samme tjenesten, men på kommersiell basis. Vi har eksempelvis ingen enkeltavis som er statens foretrukne, og det er ingen som tvinger deg til å abonnere på Aftenposten, selv om den er superbra og det står solid redaksjonell innsats bak. I praksis tvinges alle husstander til å abonnere på NRK. De har riktignok byttet ut lisensordningen med at det betales over skatteseddelen, men det henger sammen med at folk flest ikke benyttet TV-mottaker lenger. Det er heller ikke noe teknologiske hindre som gjør at ikke NRK kan sette sine tjenester bak betalingsmur, slik kommersielt drevne aktører gjør. Spørsmålet som bør stilles, er heller om det ikke hadde vært en bedre idé med en statlig avis som kostet skattebetalerne milliarder. Med forutsetning om at man ser hvor latterlig det hadde sett ut, særlig for Norge som ønsker å hegne om pressefrihet og demokratiske tradisjoner: Grunnen til at det bør spørres slik, er fordi at det er lettere å akseptere status quo, selv om status quo objektivt sett er helt irrasjonelt, fordi vi mennesker har en tendens til å foretrekke ting slik det er. For ordens skyld, det er ikke et angrep på pressestøtten, som i motsetning til NRK-overføringene favner bredt og i relativ forstand objektivt basert på på forhånd satte kriterier.

Jeg synes det er helt topp å spise på fin restaurant, men lar ikke alle andre betale for det. Man trenger jo ikke legge ned NRK, bare la de som måtte synes NRK er helt topp, ta regningen, som for alle andre medietilbud.

Jeg er ikke uforbeholdent enig i at NRK er udemokratisk, men ja, det er sløsing av fellesskapets midler. Har man åtte milliarder man ønsker å bruke til medieformål, hadde det sannsynligvis blitt bedre brukt dersom midlene hadde blitt tildelt flere aktører etter gitte kriterier. Når NRK er avhengig av at regjering og storting skal tildele dem midler, oppstår det en gjensidig avhengighet som påvirker demokratiske prosesser. Politikerne trenger dekning, fortrinnsvis av den positive typen, taletid og invitasjoner til debatter og underholdningsprogram for å holde seg aktuelle, mens NRKs behov for statlige overføringer påvirker kanalens uavhengighet, og de skaper sin egen immunitet mot egen nedleggelse. Og til alle som mener at vi trenger minst en gratis kanal: NRK er ikke gratis. De spiser opp åtte milliarder som kunne vært brukt til et rikere medie-Norge og til andre formål som fremmer demokrati og pressefrihet, som for eksempel oppdaterte skolebøker til folket, eller i fravær av andre ønskede formål, til skattekutt. Da kunne alle som fortsatt ønsket tilgang til NRK, kjøpt tjenesten på kommersielle vilkår.