Cascada81

Stortinget som institusjon står ikke for en konkret politikk. Å besøke Stortinget er ikke deltakelse i et politisk arrangement, på samme måtte som å besøke en kirke i undervisningsøyemed ikke er likestilt med deltakelse i en gudstjeneste. Det å lære OM pride og homobevegelsen i Norge er uproblematisk, feiring av Pride er noe helt annet. Hvis "markering av Pride" er å lære OM Pride og homobevegelsen, er det innafor. Pride-debatten omhandler Pride i skolen i form av flaggheising/ flaggseremonier og annen deltakelse som betegnes som "feiring av Pride". Det er ikke flaggheising på FN-dagen, ikke meg bekjent i hvert fall, og det er ikke en blind og ukritisk hyllest til FN. Ens personlige overbevisning kan være religiøst fundert, men også andre grunner kan gi rett til fritak. Man har spiseregler, og man har matretter tilknyttet religiøse markeringer, men Mat og helse som fag er fjernt fra religion. Det bryter med eksempelvis med statens plikt til å respektere foreldres rett til å gi sine barn en opplæring i samsvar med egen religiøse og filosofiske overbevisning, nærmere bestemt Artikkel 2 i første tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettskonvensjon. For ordens skyld, dette er også gjort til gjeldende lov i Norge, og i konflikt med opplæringsloven og læreplanene, må opplæringsloven og læreplanene vike.

At det er akkurat det Pride handler om, er en subjektiv mening uten bærende verdi for andre enn de som omfavner Pride. Man trenger ikke deltakelse i politiske arrangementer for å lære om demokrati, så sammenligningen blir noe søkt. Du mister også noe av poenget: Selv om det kan argumenteres for at elementer tilknyttet Pride kan dekke kompetansemål i læreplaner, er det også andre måter å dekke samme kompetansemålene. Hvorfor velge en måte som er kontroversiell, og i ytterste fall krenker andres personlige overbevisninger? Det høres nesten ut som at å markere Pride er eneste måten å få dekket de aktuelle kompetansemålene. Jeg savner jo også kritiske spørsmål om hva Pride og Foreningen Fri står for, særlig hos Udir og barneombudet som fronter Pride-feiring. Og jo, man tilbyr alternative undervisningsopplegg, også i fag og situasjoner som ikke omhandler religion direkte. Har man en muslim i klassen og denne ikke spiser svinekjøtt, bruker man ikke læreplanen for Mat og helse som en klubbe for å undertrykke eleven og dennes foreldres overbevisninger. Da handler man inn og tilbyr et likeverdig undervisningsopplegg, selv om det koster litt ekstra og krever litt ekstra. Det er også greit å huske på når noen sier at "ingen tar skade av å feire Pride", er det greit å minne på at man ikke tar skade av å spise korrekt tilberedt svinekjøtt heller. Fint du bruker "feire", for da er det veldig tydelig at man snakker om involverende opplegg og ikke passiv undervisning av "sekulær" karakter om Pride som tema. Jeg håper på en rettsavklaring, og aller helst internasjonalt. Skolen har tidligere måtte gjort endringer i RLE/KRLE-faget grunnet rettsavgjørelser i menneskerettighetsdomstolen som omhandlet fritaksrett. Jeg er helt sikker på at tvungen deltakelse for skoleelever i involverende opplegg med Pride bryter elevers og foreldres grunnleggende rettigheter, og inntil klare formuleringer kommer, må foreldre og elever som ikke deler Pride eller Foreningen Fris verdensbilde, balansere mellom verbene som de ulike kommuner og skoler bruker for å beskrive sin Pride-undervisning, "Skolen arrangerer", "Vi markerer", ja bare fantasien setter grenser.

Jeg ser hvor du vil, men det er ingen som nærmest tvinger deg til å heie på verken Liverpool eller Brann, selv om begge klubber helt sikkert fronter flotte verdier på hver sin måte. Pride-bevegelsen minner mest om religion, og da av NRM-varianten. Den har tilhengere som er villig til å gå langt for dets mål, det drives aktiv forkynnelse av dets lære, eller ideologi om du vil, og de påstår freidig både å ha monopol på gode/positive verdier. Pride-tilhengere undertrykker kritikere og hevder å besitte en ubestridt sannhet.

Folk må gjerne feire Pride så lenge de respekterer at andre ikke ønsker å delta. Angående Pride i skolen støtter jeg initiativet fra Kristent ressurssenter hundre prosent. De vakler litt på begrunnelsene, alt fra brudd på flaggloven til manglende legitimitet i opplæringsloven, men de har helt rett i sin tolkning av fritaksretten: Man tvangsforer ikke muslimer med svinekjøtt på skolekjøkkenet, selv om det å lage mat med svinekjøtt er i tråd med kompetansemålene og det å spise sammen er en inkluderende aktivitet. Man tvinger ikke Jehovas vitner og humanetikere på skolegudstjeneste selv om opplæringsloven har en kristen formålsparagraf. Å spise svinekjøtt er ikke en religiøs aktivitet, men bryter med personlig overbevisning, og det er tilstrekkelig til at skolen ikke kan bruke tvang. Å lære OM Pride og homobevegelsen er hundre prosent innenfor, akkurat som man lærer om ulike religioner. Å feire Pride innebærer en aktiv deltakelse som åpenbart bryter med enkeltelevers rettigheter med mindre et alternativt opplegg tilbys, og det er andre måter man kan nå kompetansemålene Udir og barneombudet så ivrig peker på når de oppfordrer skolene til å "heise pride-flagget". For argumentets del, selv om det skulle være et flertall som ønsker Pride-feiring i skoler og barnehager, kan de ikke krenke andres rettigheter for å strebe etter sine mål og ønsker. Uansett hva pridetilhengere måtte mene at Pride står for, er toget for at det skal kunne være et samlende symbol gått. Noe mer splittende enn Pride-flagget eksisterer nesten ikke i Norge. For menigheten (Pride-menigheten, ikke den andre) er Pride det eneste riktige, for alle andre betyr det i beste fall ikke noe.

Et angrep uten plan, legitimitet og mål er ikke egnet til regimeskifte. I verste fall kan det kaste hele landet ut i kaos og borgerkrig, og det kan også øke terrorfaren. USA hadde heller ikke noen legitim grunn til å gå til krig mot Iran. Det er faktisk mye som tyder på Iran ikke utgjorde noen som helst trussel mot verken USA eller Europa, og Iran har heller ikke bombet mål i Europa, til tross for at de har kapasiteten til det. Skal man gå til krig mot Iran for Israels skyld, må man da i det minste kunne være ærlig om det, fordi jeg ser ingen andre grunner som skulle kunne (i noens øyne) forsvare en fullskala krig. Du snakker om å befri 93 millioner mennesker. Et åpent spørsmål er hvor mange av disse som faktisk ønsker å "befris", særlig hvis kostnaden veies opp. Vesten har mulighet til å sette sammen en koalisjon, men i likhet med USA er ikke de/vi villige til å bære kostnaden som følger med. Det vil også innebære nok en invasjon som bryter med folkeretten, samt hundretusener, kanskje millioner, drepte og millioner av flyktninger til Europa. USA blottlegger seg også ved at de trolig vil svekkes i Øst-Asia, og de mister handlingsrom som kan koste dem dyrt ved en eventuell konflikt med Kina. Ser man til Irak og Afghanistan ser man at suksessraten heller ikke er gitt. Det ble regimeendring i Irak, men landet er fortsatt et av verdens dårligste med tanke på sikkerhet. I Afghanistan lyktes de ikke engang med regimeskifte, til tross for en internasjonal koalisjon og 20 år med krig.

Facebook er et farlig sted for alle som ikke er en smule kritiske til det de leser. Fra en av landets største aviser, som har en noe mer balansert vinkling: https://www.vg.no/nyheter/i/K8PaX6/rich-kids-of-teheran-de-rike-barna-i-nord-teheran "Mens folk flest i Teheran tøyer grensene litt og litt, kringkaster elitens barn fra sitt parallelle univers på Instagram. (...) Etter at regimet drepte tusenvis av demonstranter i januar og innførte unntakstilstand etter USAs og Israels krigserklæring, forteller mange iranere at myndighetene samtidig har lettet på enkelte sosiale restriksjoner. Stadig flere kvinner går uten hijab i gatene. Dette er et påbud som utløste massive protester og voldsbølger for bare få år siden."

Å dele et abonnement er omtrent like gammelt som abonnementsordninger i seg selv. Før kunne alle i familien lese en avis eller et ukeblad eller se TV-programmer på hver sin TV så lenge noen i familien abonnerte på det ene eller andre. Nå har jo noen funnet ut at alle i familien må ha hvert sitt abonnement, eller i det minste en utvidelse av abonnementet, for å kunne benytte samme tjeneste.

Fem enheter var bare et tall jeg dro ut av hatten, og er jo vektbaserte varer som kanskje er vanskelig å måle på enheter. Med unntak av grøt til jul, er det sjelden at det er bra tilbud på fjordland, men mener at har de annonsert et tilbud egnet til å lokke kunder til butikkene, må butikkene ansvarliggjøres dersom de ikke har inne tilstrekkelig med varer. Har man "light"-versjonen av forslaget mitt, har butikken en uke på å skaffe varene. Er det noen som ønsker fem fjordland og vil bla opp, får de varene uken etter. Før i tiden fikk man ofte en erstatningsvare dersom butikken var utsolgt for en tilbudsvare, men nå får man bare beskjed om at de ikke gjør det. har de klassisk grandiosa på tilbud og de er utsolgt, får man typisk ikke pepperoni-varianten eller en annen variant. Er også butikker som unndrar seg sammenligning ved å ha varer med unik vekt sammenlignet med standard. Poenget er ikke akkurat hvordan det skal se ut, men hvordan man kan ansvarliggjøre butikkene for lokketilbud de ikke har inne til fordel for kunder. Alle forbrukere har nytte av tilbudshaiene, fordi det er disse som gjør at butikkene må tilpasse priser, tilbud og utvalg for å være konkurransedyktige.

Norsk landbruk er i liten grad konkurransedyktig, og det skyldes til dels subsidier. Hvorfor effektivisere hvis staten dekker underskuddet. Det er ikke en quickfix her, og man kan ikke fjerne alle subsidiene over natten, men noen betaler jo regningen for et sterkt subsidiert landbruk. Jeg oppfatter at landbruksorganisasjonene opptrer uærlig når de bruker beredskap som argumentasjon. De holder konsekvent fiske og havbruk utenfor beredskapsregnskapet når de argumenterer for at Norge i liten grad produserer egen mat, til tross for at begge disse er netto eksportører med svært god margin. Disse er i tillegg heller ikke subsidierte, og staten drar i tillegg inn gode penger på kvoter og grunnrenteskatt. Norge burde samarbeide tettere med EU, eller i det minste med Sverige og Danmark, om beredskap. Det er klart vi står lenger bak i køen i krisesituasjon hvis vi aldri kjøper noe ellers, litt som med våpen og andre varer det plutselig blir begrenset tilgang på. Har vi avtaler og åpen handel legger det grunnlaget for prioritet i en krisesituasjon. Det gjør vondt for norsk landbruk på kort sikt, men legger grunnlag for større og mer effektiv drift. Verken norsk landbruk eller havbruk er uansett hundre prosent sikret uten import. Norsk landbruk trenger importerte innsatsmidler, alt fra drivstoff og kunstgjødsel til for til dyrene. Vi kan ikke stenge oss selv inne uansett uten at vi har hundre prosent forsyningsgrad på alle innsatsmidler. Og ja, blir det krig, er det slett ikke sikkert Norge produserer verken egen olje eller eget drivstoff. Det er ikke melk og mel som gir butikkene tyngden av avanse. Det er selvsagt også noen bruttokroner der, men bruttoprosenten ligger betraktelig høyere for varer som kosmetikk og annen non-food, sjokolade og enkeltbokser/-flasker med brus, tobakksvarer samt for frukt/grønt. Innpris til butikker er også en smørje, til dels for å opprettholde hemmelighold. Er det tilbud på en vare, kan leverandør ha betalt, direkte eller gjennom rabatter, for markedsføringsplass, og butikken betaler en pris for varen, men kan motta bonuser og rabatter, både ut fra antall solgte enheter eller gjennom rabatterte innkjøpspriser i kampanjeperioden. Noe som enkelt kan innføres, og som jeg ville likt å ha sett effekten av, er låste dagspriser. Da kan ikke butikkene innrette seg etter konkurrentene så lett, og må heller gamble selv på en pris de tror er konkurransedyktig. Jeg hadde også likt å se en eller annet form for tvungen kompensasjonsordning for manglende varer som er annonserte på tilbud. Er noe annonsert på tilbud og butikken ikke har det inne, kunne rabatten ganger med et gitt antall ha vært utgangspunkt for tilgodelapp. Hvis for eksempel butikken har annonsert en bestemt type kaffe på tilbud, og prisen er 30 kr under ordinærpris per enhet, måtte de ved utsalg ha gitt en tilgodelapp på for eksempel 5x30 kr eller annet på forhånd gitt antall. Slik det er i dag, opplever forbrukere å bli "lokket" til butikker som ikke har inne annonserte tilbudsvarer. Når disse ikke er inne, tjener butikken på det dersom kunden likevel tar handelen der, og de som opptrer redelig, taper på det. Ja, det vil være noe krevende å administrere, men poenget er at butikkene skal ta inn nok av annonserte tilbudsvarer, ikke at de skal sitte å skrive tilgodelapper hele dagen. En "light"-variant av forslaget kan være at kunden kan komme tilbake uken etter for å hente varene, eventuelt at de da får en tilgodelapp for valgfritt kjøp.

En sorgens dag. Hadde håpet på minst en sesong til med Arne, eller i det minste en sparking midt i sesongen...

Når man kommer fra et annet land til Norge, det være seg ferie eller behov for beskyttelse, mener jeg det danner en ekstra dimensjon til forbrytelsen, en slags frekkhetens nådegave. Er man gjest eller tilflytter til et nytt land, forplikter det. Det har ikke noe med hudfarge å gjøre, og selvsagt skal også kriminelle nordmenn straffes, men er ekstra provoserende når man opplever at andre kommet til Norge for å utføre kriminalitet her. Jeg mener det burde være skjerpende hvis man ikke er norsk statsborger eller har oppsøkt Norge for å oppnå beskyttelse, fordi man, i tillegg til å utføre en kriminell handling, har reist til Norge for å utføre den. Jeg mener akkurat det samme om litauiske kriminelle, eller nordmenn som reiser til utlandet for å begå kriminalitet for den saks skyld, så det har ingenting med hudfarge å gjøre. Hvis man er forhindret fra å innføre skjerpende straffer for utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger i Norge av hensyn til konvensjoner, får man skru til på utvisninger.

Det er vel og bra med forebygging, men når ting først har skjedd, må det få konsekvenser som står i forhold til hva de har gjort. Det handler vel så mye om straffereaksjoner, eller mangelen på sådanne, etter tilsvarende voldshendelser. Det er jo helt åpenbart at vi ikke har avskrekkende praksis for straff for voldsforbrytelser i Norge. Vedtak om utvisning, om de kan utvises, er trolig langt mer avskrekkende enn en måned eller tre i fengsel i Norge.

Det er ikke lett å vinne en sofa-krig, altså en krig hvor man sender raketter og bomber, men ikke har vilje til å ta de tunge takene. Prestestyret har ikke gjort annet enn å peke på keiserens nye klær. Trump kan true alt han orker, men trusselen om verdens sterkeste militærmakt er ikke sterkere enn viljen til å bruke hele dens styrke. Trump kan ikke forhandle med Iran fordi han har mistet all troverdighet hos motparten. Etter å ha blitt overrumplet to ganger under forhandlinger, er Irans bitre lærdom at man ikke kan stole på USA og Trump. Iran har jo også funnet ut at de egentlig har ganske gode kort på hånden, og er slett ikke i en desperat situasjon som tvinger dem til å gi etter for Trumps kravlister.

Jeg tviler på at de får straffen de fortjener gjennom rettsvesenet. Ja, det er skummelt når folk tyr til selvtekt, men det er også et tegn på sviktende tillit til rettsvesenet og dets evne til å følge opp. De mistenkte er mindreårige, og mindreårige får ofte store straffereduksjoner, og ofte samfunnsstraff eller betinget fengsel heller enn ubetinget fengsel, også for voldsforbrytelser. Bare fint de får føle på litt frykt. Er kanskje eneste som biter litt og kan virke avskrekkende i forhold til gjentakelse.

De har jo ikke blitt enige om noe som helst, nesten. Iran har til nå vært tydelig på at de ikke hadde intensjoner om å oppgi sitt program for anriking av uran til "fredelige" formål, og jeg ser ingen grunn til at de skulle gjøre det om 60 dager. Iran har også oppdaget et langt sterkere våpen de har hatt i sin besittelse hele tiden, stengingen av Hormuz, som i motsetning til kjernefysiske våpen kan brukes for praktiske formål i en konflikt. Israel kan jo også på egenhånd torpedere avtalen. Det er jo bare å starte opp en av krigene de har på hold inntil videre. Trump kjøper seg i beste fall to måneder. Jeg tror Israel kan komme til å torpedere alt før den tid, men blir uansett interessant å se hva Trump bruker tiden på i mellomtiden. Iran kommer utvilsomt til å slikke sine sår og akselerere sitt droneprogram. På kort sikt blir droneprogrammet viktigere en atomvåpenprogrammet, fordi dronene kan jo faktisk brukes får å kue ens fiender. USAs militære ledelse må jo også i tenkeboksen, for de virker mer og mer utdaterte militært, ikke fordi de bruker for lite penger eller fordi utstyret ikke har kapasitet eller er teknologisk avansert, men fordi Iran og andre land har oppdaget at man får langt mer bang for bucks ved å tenke utenfor boksen.