Cascada81

Egg-mangelen fortsetter. Overskriften burde være "Regjeringen oppdager at planøkonomi ikke fungerer". (https://www.nrk.no/vestland/staten-justerer-tollen-for-tredje-gong-for-a-loyse-_egg-knipa_-1.16873923)

Kredittkort er ikke for alle. Hvis man ikke er økonomisk disiplinert i bruken eller av en eller annen grunn ikke er i stand til å betale til forfall, bør man ikke har kredittkort. Punktum. Erfaringen fra trådstarter er at noen få impulskjøp som tilskrives kredittkortet hver måned er nok til å velte fordelen. Det samme er enda mer sant om man ikke greier å få betalt til forfall, uansett årsak.' Jeg tenker kredittkort til spesifikt bruk er nesten som en form for budsjettering. Bruker man Ikano til dagligvarer og ikke noe annet, vet man hva man bruker på dagligvarer hver måned. Jeg har Morrow til "generelt" bruk. Sparing bør settes inn samme dag som lønnen går inn. Å spare "restene til overs" er risky business. Butikkene betaler en andel av omsetningen til kredittkortselskapene. Det er brøkdelen av en prosent, men blir penger av slikt når det omfatter store deler av all verdens varehandel. Det er litt økonomisk catch-22, du er med å spleiser på rabattene til de andre hvis du ikke selv deltar. Butikkene tar selvsagt inn kredittkortgebyrene i form av høyere prising.

Er ikke INP en spinoff av DNI? Jeg har lest en del av partiprogrammet til INP. De påstår selv å være "sunn fornuft"-partiet, men minner mest om Senterpartiet, med enda mer planøkonomi i landbruket. De er følgelig også sterke motstandere av EØS, og også blant annet arbeidsinnvandring. Er selvsagt et politisk synspunkt, men ikke noe for meg i hvert fall. Liker man ikke Senterpartiets politikk, bør man definitivt ikke gå for dette. Et lite pluss i boken for at de er for kjernekraft, men håper de aldri får politisk innflytelse med nåværende partiprogram.

En plass å starte, er å sette nyutdannede politi i arbeid ,(https://www.politiforum.no/hard-kamp-om-jobbene-naer-200-sokte-pa-samme-jobb/257355?noLog=1) virker som at det er nok å ta av. Bor ikke i Oslo selv, men har ikke noe mot at styrkingen skjer der det faktisk er behov, så får man heller flytte på stillingene eller etterfylle i distriktene etter hvert som at det oppnås kontroll med organisert kriminalitet i hovedstaden. Så må de også settes inn mot organisert kriminalitet, og ikke i veigrøfta med en laser. Ting henger ofte sammen, så trengs styrking av tolletaten, utdanningsetaten og arbeidsmarkedstiltak/integrering for å få bukt med kriminaliteten.

Arbeidsgiver har styringsrett på når ansatte skal ta lunsjpause. Litt avhengig av hva som produseres/leveres, kan det være upraktisk eller ikke gjennomførbart i forhold til drift hvis alle vil ha lunsjpause samtidig, eller at noen skal ha lunsjpause ved vaktbytte. Hvis man ikke kan forlate arbeidsplassen, for eksempel fordi det kan oppstå akutte behov som krever at bemanningen må "slippe alt" og gå tilbake til arbeid, skal man ha lønnet matpause. Det betyr ikke at man ikke skal ha pause, bare at denne blir forskjøvet til driften gjør at det er forsvarlig. Hvis du ikke har lønnet matpause og arbeidsgiver bruker styringsrett for å bestemme når du skal ha pause, bør det framgå av en vaktplan slik at du kan disponere pausen slik du vil.

Det korte svaret er ja, men er betinget at kunden er i stand til å betjene lånet. Forsinkelsesrenten er også vesentlig høyere enn ordinær boliglånsrente, så bankene tjener helt greit på at kunder ender opp med forsinkelsesrenter i stedet for banklån. Banken har kostnader ved å låne bort penger, og tjener penger på marginen mellom det de selv betaler og det kundene betaler. De har selvsagt også betydelige kostnader til drift i tillegg, som også skal dekkes av marginen.

Det er selvsagt fritt fram å være kritisk til hvordan finanssystemet fungerer, men er jo en veldig forenklet framstilling. Det er jo en grunn til at finansvirksomhet er regulert. Ja, det er vanskelig og kapitalkrevende å starte bank, men alle kan kjøpe eierandeler i banker. Mange av bankene er offentlig børsnoterte selskaper, og alle kan tjene penger på å eie selskaper som driver med finansiell virksomhet, for eksempel ved å kjøpe aksjer eller egenkapitalbevis. Jeg vet ikke med dere andre, men foretrekker selv å få tilbake penger jeg låner ut, og også å ha muligheten til å kreve penger tilbake hvis skyldner ikke er interessert i å betale tilbake. Jeg ville heller ikke lånt bort penger til fremmede uten en bindende sikkerhet som gjør at jeg er sikret, eller i hvert fall har en risikojustert gevinst ved å låne bort. Det er jo selvsagt de som låner som ikke skjønner låne-konseptet.

Det er tydelig hva Nytt-på-nytt-redaksjonen mener om klagen, da de vitset med nazi-flagget som vaiet på hytta til kringkastingssjefen. Er utfordringen med å sende noe som helst, at mange nok ikke skjønner konsepter som satire og ironi. Roast skjer mellom personer som har samtykket til det, men blir selvfølgelig et problem når barn tar med konseptet til skolen og roaster noen som ikke har bedt om det. Mener Nytt på nytt var langt unna noen grense for hva offentlig kjente personer må kunne tåle.

Er det mer kontroversielt at oppdrettsfisk skal telle med, enn storfe som oppdrettes på importert soya? Jeg har ikke sjekket påstanden om at all fiskefor er importert, men betydelige deler av innsatsmidlene til fiskefor er norske, og er biprodukter etter fiskeforedling fra villfangst. Det virker som at det snakkes om to ulike typer selvforsyning her. Noen ønsker selvforsyning for selvforsyningens del, mens andre snakker om selvforsyning i tilfelle kriser. Det er ikke problematisk med en noe høyere andel fisk som proteinkilde i kostholdet i krisetider.

USA, i hvert fall noen av delstatene der, har "punitive damage", altså at den som blir rammet av en kriminell handling, kan søke om straffeerstatning av den som har begått den kriminelle handlingen. I Norge kan man kreve erstatning, men er stort sett veldig begrenset i forhold, og erstatningen er ikke ment å være en straff, men til dekning av tap og til en viss grad oppreising. I Norge er det derfor ikke samme insensivene for butikkene å gå etter naskere ut over anmeldelse, da eventuelle forelegg går til staten. Det er ikke uvanlig at kasserere gjør feil, slik at det blir avvik i oppgjør, og da særlig ikke i dagligvarebutikker med høyt tempo og mange scannede varer. Bruk av kort har sikkert begrenset dette noe med tiden, men feilscanninger kan jo skje den beste, så er vanskelige avveiinger.

Vi har allerede fått slått fast at det er var et konsulat, med de beskyttelser det inkluderer i henhold til internasjonale konvensjoner som ble bombet. Du må slutte å spre løgner her på forumet, så vi får diskutert emnet.

Det er en helt legitim påstand at det er et legitimt mål, men det var like fullt et konsulat med diplomatisk immunitet som ble bombet. Påstanden at det ble brukt som hovedkvarter for militær virksomhet og at det er organisert militære operasjoner derfra, er påstander inntil videre, ikke bekreftet av Iran, og heller ikke innrapportert til FN av Israel som pålagt. De drepte er omtalt som tjenestemenn. Selvfølgelig har det betydning for diskusjonen om gjengjeldelsen fra Iran om det var et konsulat eller ikke. Hele spørsmålet om legitimiteten av Irans gjengjeldelse bygger på at det var en bygning med diplomatisk immunitet som ble bombet. David Cameron har eksempelvis i et intervju på Sky news selv bekreftet at det var et konsulat som ble bombet av Israel, at det er legitimt å gjengjelde bombing av ambassadebygninger, og at Storbritannia ville gjort det samme. Hvis det hadde vært uvesentlig, ville det heller ikke være behov for å gjøre anstrengelsen med å ta i bruk språklige virkemidler for å forsøke å trylle bort at det var et konsulat og at det hadde diplomatisk immunitet.

Trollingen fortsetter. Hermetegnene i innlegget, samt bruk av begrepet "såkalte", brukt for å underbygge at det ikke er var et ordentlig konsulat når det beviselig ikke er sant, er ikke annet enn trolling, hvor falske påstander bevisst legges inn for å avspore en diskusjon. Konsulat-påstanden har blitt tilbakevist allerede overfor samme bruker. Det var et konsulat, og bygningen som ble bombet hadde diplomatisk immunitet. (https://www.nrk.no/norge/abc-news-melder-at-israelske-raketter-har-truffet-et-mal-i-iran-1.16850317 Sitat: "Dette var et varslet motangrep, etter at Israel angrep Irans konsulat i Syria i starten av april, der flere iranske militære tjenestemenn ble drept. Bygningen som ble angrepet hadde diplomatisk immunitet, og angrepet skapte sterke reaksjoner i Iran.") Det er heller ikke opp til Israel å bestemme eller "anerkjenne" hva som har diplomatisk immunitet eller ikke for tredjeland. Det er ikke noe som kan diskuteres eller debatteres, fordi påstanden at det ikke var et konsulat og lignende påstander ikke er personlige meninger, men uriktige påstander.

Møtet og utsagnene som skal ha utspilt seg mellom Netanyahu og Baerbock er interessante for alle historieinteresserte. Tyskland har gjort politiske kompromisser for å kunne delta i internasjonale fora uten å møte seg selv i døren, hvor kanskje de viktigste for Tysklands utenrikspolitikk, i tillegg til rollen som EUs samlende stormakt, er den selvpålagte pasifiseringslinjen og rollen som en av de absolutt tydeligste støttespillerne for Israel. Krigen i Ukraina utfordret den selvpålagte pasifiseringslinjen, som riktignok var langt fra absolutt. På grunn av den sterke økonomien kommer Tyskland til å bli en av de virkelig store militærmaktene når landet når to prosent av BNP. Det at landet går i bresjen for å støtte et land i krig med Russland, framstår som et veiskille også i forhold til eget paria mot støtte av bruk av militærmakt mot Russland. Litt avhengig av hvordan forholdet mellom Israel og Tyskland utspiller seg, kan de komme til å nå et nytt veiskille i forbindelse med politikken som føres overfor Israel. Historisk har man nasjonale stigma tilknyttet forbrytelsen mot jøder og andre under andre verdenskrig. Tyskland i dag har en betydelig muslimsk befolkning, og over tid kan det komme til å være en av de store faktorene i spørsmålet om støtte til Israel.' Tysklands store dilemma i dag er at de ser mer og mer ut til å møte seg selv i døren. Når støtten til Israel langt på vei kan begrunnes i egne forbrytelser mot jøder, er det unektelig et dilemma når man ser forbrytelsene den israelske stat fører overfor sivile palestinere. Baerbock kan ikke snu det blinde øyet til det som skjer, når det unektelig kan minne om opptreden Tyskland førte overfor den jødiske minoriteten i Tyskland og land okkupert av Tyskland. Også nazistene flyttet på jødene og forsøkte å skvise dem inn på stadig mindre områder, med store begrensninger i tilgang til livsnødvendigheter. Nazistenes propaganda brukte metoder som ligner de man ser Israel benytter, særlig i forhold til umenneskeliggjøring av et helt folk. I dag er Holocaust-fornekting en forbrytelse i mange land, herunder land med sterke tradisjoner for ytringsfrihet, fordi det regnes som hatefulle ytringer. Israel søker å spre tvil om hvor kritisk situasjonen er i Gaza, og man ser også støttespillere for Israel her på forumet konsekvent forsøke å moderere omfanget av Israels krigsforbrytelser, eksempelvis ved å fornekte eller så tvil rundt antall skadde og drepte. I likhet med nazistene utfører også Israel en gjengjeldelse som langt på vei rammer tilfeldig, dreper sivile og er totalt uproporsjonal. Det skaper unektelig store dilemmaer for Tyskland, som må spørre seg om de fortsatt blindt kan støtte Israel på grunn av samvittighet på et nasjonalt plan, eller om tiden er kommet for et veiskille hvor de rakrygget kan gjøre egne valg, som i forbindelse med den selvpålagt pasifiseringen. Baerbock lot seg i hvert fall ikke vippe av pinnen av de voldsomme provokasjonene til Netanyahu, som atter en gang spiller Holocaustkortet for å forsvare landets krigsforbrytelser.

Jeg kan ikke se at det skulle være relevant hvem som angriper eller invaderer i forhold til artikkel 5. Det er mulig Russland kan begrense hvordan Nato kan svare, men selve troppene som invaderer, kan elimineres. Er de ubevæpnede, er det jo bare å gå inn og arrestere dem.