Cascada81

Det finnes sikkert unntak, men generelt, om man har økonomisk sans, dropper man billån i det hele og store, og kjøper heller en bil man har råd til. Bilens verditap er ikke nødvendigvis like stort som nedbetalt beløp, men er i mange tilfeller ikke langt unna. Bruker man rammelånet til bilkjøp, bør det innbetales like mye til nedbetaling av bilen som man ville betalt inn på et ordinært billån. Formålet er å betale ned lånet raskere, fordi man har lavere renter.

Jeg er enig i din observasjon. Jeg vil også dele deltakerne inn i to grupper. Er alltids en og annen som ikke passer inn her, men de er relativt få. Ene gruppen er de som mangler impulskontroll på generell basis. Ofte skylder de på samlivsbrudd, corona, sykdom, et eller annet, og kjører på med forbruk uten tanke på morgendagen. Mange av de kvinnelige deltakerne, samt noen av parene, havner glatt her. Disse digger pepsi max, snus og tattis, og bruker gjerne penger på mobilspill, nilleprodukter og harryturer, vel vitende om at de egentlig ikke har råd. Den andre gruppen er den kyniske egotripperen. Det er som regel menn, opptatte av status, og har et høyt forbruk. De har gjerne lånt penger av venner og familie og brukt pengene på å leve storkar. De fremstilles som "snille" fordi de bruker penger på å spandere på andre, men er ofte ikke egne penger, og er egentlig bare et behov for manifestering av sitt ego. De har ofte barn fra tidligere forhold, og skylder gjerne barnebidrag til en eks som ikke orket mer. Får dem penger, går de til eget forbruk, ofte til ferier, pengespill og lignende. Jeg tror ikke det er bevisst eller ønsket fra produksjonens side, men de gråtende partnerne deres framstår som naive, nesten til det latterlige. Partnerne overtar stafettpinnen fra noen andre, dras inn i et forhold basert på løgner og utnyttelse fra dag en og tviholder på dem, der hvor det er åpenbart for alle andre at egotripperen aldri kommer til å stå på egne ben. Tror også de sorterer ut en del av søkerne fordi det ikke kan lages underholdning av det. Rent etisk ville det vært problematisk å skyve en med alvorlig psykisk sykdom ut på skjermen, eller de som helt åpenbart ikke kan få en avtale eller gjeldsordning.

Det er mange som leverer medisiner for diabetes. Er den for dyr, står kundene fritt til å levere en annen leverandør. Slankemedisinen de leverer, kan man gjerne diskutere hvor nødvendig den er. Novo Nordisk tar betalt for risikoen de har tatt for utvikling av egne produkter. Det er knapt noen som bruker store summer på å utvikle nye produkter, for deretter å gi bort produktene. Jeg ser ikke de etiske problemene med måten de driver på.

Oppdrettsnæringen bruker da ærlig talt ikke mer av våre felles ressurser enn det for eksempel reindriftsnæringen og store deler av landbruksnæringen gjør. Hvor er kildeskatten i disse næringene? Der hvor reindriftsnæringen holder til, blokkeres i tillegg praktisk talt all annen næringsutbygging/-utvikling. Det er miljømessige utfordringer med oppdrettsnæringen, men ikke større enn man finner i annen industri av samme omfang. Særskatt på olje og gass er helt klart lettere å forsvare Det er akkurat slike selskap vi ønsker i Norge: Omtrent ingen miljøutfordringer, løser utfordringer innen helse, arbeidsplasser som takler et høyt lønnsnivå, høy skatteinngang og prinsipielt standpunkt mot skatteplanlegging i utland. Hva er argumentene for ikke å ønske et slikt selskap i Norge?

Nordens største selskap er, surprice surprice, ikke norsk! Novo Nordisk er vår tids store nordiske børseventyr, og flipper periodevis inn som Europas største selskap. Det danske selskapet produserer medikamenter, hvor diabetes og slankemedisiner er de største bidragsyterne på inntektssiden, og har en børsverdi tilsvarende omtrent 4400 milliarder norske kroner, eller 4,4 billioner, om du vil (per 27.09). Det er omtrent så stort som alle selskapene på Oslo Børs sammenlagt, Equinor inkludert. Selskapet er så stort at det vurderes om det burde holdes utenfor når Danmarks økonomiske situasjon gjøres opp, noe tilsvarende vi har i Norge med fastlandsøkonomien kontra sammenlagt økonomi inkludert inntekter fra olje og gass. Selskapet er største bidragsyter til selskapsskatt i Danmark, og er trolig årsaken til at DKK har lavere renter enn Euro-sonen, til tross for Euro-peggen. Spørsmålet mitt er om Norge kunne fått til et Novo Nordisk? Jeg har ikke lyst til å drepe diskusjonen med en konklusjon, men et par opplagte minefelt på nei-siden, begge politisk styrt, er særbeskatning så snart noe går over middels bra, såkalte "super-profittører" som for eksempel olje og laks, samt det grønne skiftet, som inntil videre virker mer å være et blindspor og pengesluk enn en reell mulighet til finansiell glory. På ja-siden har Norge et velfungerende utdanningssystem og et brukbart sikkerhetsnett for gründere. Danmark har også blant verdens høyeste skatter, og Novo Nordisk har ikke gjort triksing og miksing for å skatteplanlegge seg ut av Danmark, så ingen opplagt fordel der.

Bunnpris hadde Kløverkjøttdeig på fredager til 25 kr for 400 gr. Ble dyrere senere, samt endring i pakningsstørrelsen, men var mulig å få tak i kjøttdeig for ca den prisen.

Helt enig med Markiii rett over her. Det er ikke nødvendigvis manglende kompetanse hos dommerne, men kan like godt være for svak lovgiving eller systemfeil. Vi har jo flere rettsinstanser i Norge. Jeg er ikke den rette til å utrede hvorfor vi har det, men det er neppe fordi dommerne i tingretten ikke er kompetente. Når noen har vært i varetekt for voldtekt, og får muligheten til å voldta igjen før soningen for allerede begåtte forbrytelser er sonet, er det flere enn voldtektsmannen som burde ha sonet for det. Hvem tar ansvar hvis Millehaug dreper igjen? Det hjelper ikke ofrene og pårørende om han får en ny straff, når skaden først har skjedd. Rettsinstansen som har dømt ham til forvaring, har gjort jobben sin. Lagmannsretten kan fortsatt oppheve slutningen fra tingretten om han skal slippe ut, så hjulene spinner. Det er uansett urovekkende at det vurderes dithen av en rettsinstans at han kan løslates, og det hviler et voldsomt ansvar på de som beslutter at han kan løslates, et ansvar som dessverre er omtrent uten konsekvenser.

Jeg er enig med deg. Jeg viste til oppslag om Millehaug som landets farligste mann. Millehaug er notorisk kriminell og har drept med 17 års mellomrom. Poenget er om man ønsker å se Millehaug, og etter hvert kanskje også Breivik, ute i det fri. Er deres utgangspunkt med mulighet for rehabilitering viktigere enn samfunnets behov for beskyttelse? Man kan jo si Millehaug har drept og sonet, fått en ny mulighet, og drept igjen. Hvor mange muligheter har man før man kommer til at "sorry, det er ikke for å være slem med deg, men vi kan ikke ha vandrende bomber gående ute i det fri". Jeg tipper vi er en plass mellom sju og femten år unna en situasjon hvor Breivik kan ha en reell mulighet for å vinne gjennom med prøveløslatelse hvis beslutningen til Oslo Tingrett angående Millehaug blir stående. Da er det vanskelig å argumentere for at soning alene skulle gjøre noen forskjell i rehabiliteringen, og andre faktorer blir vurdert. Jeg liker ideen med rehabilitering, samt å gi mennesker som har tråkket feil en ny mulighet, men noen ganger må man bare stikke fingeren i jorden og innse at de farligste psykopatene blant oss ikke kan rehabiliteres, og noen forbrytelser er for grusomme til at man kan la dem passere med 15-20 års soning.

Oslo tingrett har bestemt at Stig Millehaug skal slippe ut fra forvaring (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WRKLB2/stig-millehaugen-proeveloeslates). Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og påtalemyndighetene har anket. I en kommentar fra Millehaugens forsvarer Furuholmen etter ankingen, argumenterer Furuholmen med at det ikke er mer å hente for Millehaugen fra soningen. Millehaug har, ved to separate anledninger og 17 års mellomrom, drept noen, hvorav den ene var fengselsansatt. Han har sittet inne det meste av livet for drapene og annen kriminalitet, og blir, ifølge VG, av enkelte betegnet som "Norges farligste mann". Jeg steiler når jeg hører Millehaugen skal slippe ut, fordi jeg tenkte forvaringssystemet var der å beskytte samfunnet mot notorisk kriminelle ut over hva vanlig, tidsbestemt fengselsstraff kan utrette. Hadde rehabiliteringen vært hovedfokus, hadde man kunne brukt vanlig, tidsavgrenset straff. Når man har sonet en periode for drap og velger å drepe igjen, er det jo ganske åpenbart at soningen etter første drapet ikke har hatt ønsket effekt i form av rehabilitering hos den innsatte. Når man skal kåre "Norges farligste mann", kommer gjerne et annet navn opp. Jeg vet, og vil også at andre skal vite, at det er to ulike innsatte og to ulike saker, men hvor lenge man skal sitte i forvaring, samt argumentene som holder for prøveløslating, er også relevant for alle som lurer på hvor lenge Breivik skal sitte inne. Hvis både Breivik og Millehaugen slipper ut, er det ikke helt usannsynlig at Millehaugen vil begå ny kriminalitet først av de to, men regner likevel Breivik som farligere på grunn av omfanget og vilkårligheten for de tingene han allerede soner for. Den dagen hvor en forsvarsadvokat vinner frem med argumentet at Breivik ikke har mer å hente i form av rehabilitering ved lengre soning, vil han, med Furuhaugens logikk, igjen være en av oss og ute i det fri.

Arbeidsledigheten er lav og økonomien går som det griner. Det er fortsatt høy inflasjon, importert eller ikke, og krona er rekordsvak, av flere årsaker at vi har lavere renter enn EU/USA. Renteøkningen svir selvsagt mest for de som har lån opp over pipa. Man kan heller snu litt på det: Hvorfor skal alle som har vist ansvarlighet i låneopptak og penger i banken ta regningen for at litt for mange har makset kredittkort og låneopptak i banken? Det vil nødvendigvis være flere som havner i en real skvis ved renteoppgang enn ved å holde rentene kunstig lave, men det er jo ikke riktig at ansvarlige skal få svi for andres personlige valg. Det er jo heller ikke slik at rike mennesker ikke blir berørt av en renteoppgang, men de har typisk ikke plassert alle pengene sine i en giret lånefinansiert investering, som en lånefinansiert bolig er. Renteoppgang skal svi. Det er meningen at man utsetter kjøp av bobil og kutter i USA-turer og dyre restaurantbesøk. Hvis det hadde vært business as usual etter alle renteoppgangen på alle mann (og kvinner), ville ikke det ha hatt effekt på inflasjonen.

Bil A har vikeplikt. Dersom bil A hadde kommet ut fra et vegkryss, hadde det ikke vært like opplagt, da forbikjøring i vegkryss ikke er tillat. Det samme hvis avstanden fra utkjøringen fra parkeringsplassen er tilstrekkelig langt unna punktet for forbikjøring. Bil A må forsikre seg om at banen er klar før forbikjøring, og da spesielt ved forbikjøring av buss, men slik som på tegningen mener jeg det er ganske klart at bil A må ta skylden.

Det er nok at informasjonen er av en karakter som gjør den egnet til å påvirke kursen. Fra Finanstilsynets hjemmesider: " Det er ikke et vilkår at kursen på de finansielle instrumentene faktisk blir påvirket. (...) Det kreves imidlertid ikke en kvantifiserbar kurspåvirkningseffekt i tillegg til den fornuftige investortesten." (https://www.finanstilsynet.no/tilsyn/markedsatferd/forbud-mot-innsidehandel-og-tilskyndelse-til-innsidehandel/)

Mulig skandalen har vært verre PR-messig om han hadde blitt rik på aksjetradingen, men mener selv at poenget ikke er om han har tjent penger på det eller ikke, men den prinsipielle siden av saken. Synes Solberg gjorde en glimrende jobb som statsminister, men er lei av korrupsjon og skandaler blant politikerne generelt, og da hos statsråder og partiledere spesielt. Er trist hvis hun ble ført bak lyset av mannen. Hun er imidlertid Høyres kandidat til å lede landet, og greier ikke, i overført betydning, å holde eget hjem ryddet. For et parti som høyre, konservativt og opptatt av økonomistyring og orden i rekkene, passer det dårlig inn. Wara måtte gå av som justisminister på grunn av noe partneren gjorde, så vil ikke være uten presedens om konsekvensene for familiemedlemmers handlinger faller ned på en politiker som i utgangspunktet ikke beviselig har gjort noe galt selv. Jeg tror ikke Solberg må gå av, men kan ikke se noe annet enn at det skader partiet, og også folk flests tillit til det politiske systemet, om hun skulle bli sittende.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/abE73M/kulturhuset-stopper-arrangement-foeler-oss-ikke-velkommen-til-aa-snakke-aapent Kulturhuset i Oslo krever "motstemmer", altså en transperson som motstemme eller moderator (!), for at detrans-personer skal kunne fortelle sin historie. Er jo ganske åpenbart hvilken side som har makt her, og som til de grader misbruker denne. Nå vet ikke jeg hva de er redde for, at ungdommer som er usikre på egen kjønnsidentitet, skulle bli usikker på sin usikkerhet og gjøre det rasjonelle valget å vente litt til med hormoner og kirurgi, til man eventuelt kjenner seg mer sikker? Jeg vet ikke eksakt hvem som styrer og hvem som trekker i trådene her, men åpenbart noen som har misforstått totalt hva inkludering, åpenhet og toleranse står for. Det er jo heller ikke gitt at begge detrans-personene er mot transisjon, men det er heller en kritikk av prosessene som leder opp mot transisjon. Emilie Köhler har til Folkeopplysningen (episoden "Trans" på NRK, anbefales på det sterkeste) uttalt seg kritisk til miljøet hun var en del av, hvor hun beskriver de negative sosiale konsekvensene en reversert transisjonen medførte.

Jeg vet ikke hvor du bor og hva du tenkte å låne, men det er ikke rare lånet man får med 6-7k i avdrag. Gjorde et kjapt søk med en lånekalkulator, lån på 2,5 mill og 25 års nedbetaling, etableringsgebyr 1500 kr, termingebyr 50 kr og rentesats på 5,5 prosent. Månedlige terminer ligger da på noe over 15000. Får man lån med rentesats på 5,0 prosent, er noen hundrelapper i måneden å spare. Jeg mener det lønner seg å eie for de som har muligheten til det, samt et lengre perspektiv på hvor de ønsker å bo. Det er imidlertid mange som leier, som ikke tenker på at det er utgifter med å eie, som man gjerne ikke har som leietaker, i hvert fall ikke direkte, både regelmessige utgifter som forsikring, renovasjon, eiendomsskatt og kommunale avgifter, men også utgifter når taket må byttes eller avløpsrøret kollapser, gjerne da utgifter i hundretusenkronersklassen. I tillegg tar banken risiko ved utlån, også med sikkerhet i boligen.