Jump to content
inside_997084

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

Recommended Posts

Det er vel mye som tyder på at noen av utenlandskablene heller burde vært lagt langs kysten nordover. Eventuelt 3-punkts kabler med forbindelse både til Nord-Norge, Sør-Norge og utlandet. Med en god nord-sør kapasitet  ville vi kunne importert mye mer kraft fra Nord-Sverige og Nord-Finland også. 

  • Like 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post

Av de mange argumentene som blir gjentatt i media er påstanden om at vi alltid har hatt kabelforbindelser og kraftutveksling med nabolandene. Dette fordi vårt vannkraftsystem må være overdimensjonert for å dekke industrens behov, næringslivets og befolkningens behov også i tørre år. Målet har vært å være selvforsynt i 19 av 20 år. Da blir det mye overskuddskraft de fleste år. Det skal være det, og denne kraften har i 50 år blitt eksportert til naboland, som igjen har spart brennsel og miljø i stort monn.

Så kan man analysere hva som faktisk har skjedd og hvordan bruken av kraften har forandret seg de siste 30 år. Det markante skillet kom etter NordNed og Skagerak 4. +1400MW. Og enda verre etter 2020 med +2800MW.

https://e24.no/olje-og-energi/i/ddWQkO/hydro-frykter-ny-gigantkabel-vil-gi-hoeyere-stroempris

Mot normalt, så har vi altså hatt "kraftkrise" I 6 av de siste 20 år i stedet for 1 av 20 år, samtidig som man hevder at vindkraft og nye utenlandsforbindelser ville øke forsyningssikkerheten. Da er det noen som har forregnet seg, og man kan lære mye av å lese konsesjonssøknaden fra Statnett for de to siste kablene som ble satt i drift i 2021. Trøbbel i 2 av 2 år?

Myre på venstresiden er nok nærmere sannheten med sin henvisning til de fysiske størrelsene, en hva alle forklaringene om hvordan markedsbasert/prisbasert utveksling skal rette opp uforutsigbarheten som har oppstått. Merkelig nok ved å følge den filosofien som ligger bak dagens auksjonsbaserte utveksling. "Europas batteri" og "selge dyrt, kjøpe billig" og magasinstøttet effektkjøring uavhengig av hydrologisk situasjon. Den er godt beskrevet i Statnetts konsesjonssøknad.

I konsesjonssøknaden for  NorthConnect (+1400MW) heter det at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved tilgang til det britiske markedet vil være ca. 14 mrd., økte inntekter. Kabelen vil knyttes til Sima Eidfjor, og vil derfor ikke belaste det nasjonale nettet ytterligere. (hvordan distribuere importkraft/forsyningssikkerhet?) De mener de må få konsesjon uten at det foreligger erfaringer med hvilken virkning de store kablene har på systemet. Statnett fikk jo konsesjon til å bygge +2800MW kabler uten å vite hvordan det ville virke inn! De beregner prissmitten fra kabelen ville bli 0,7-1,7 øre per kWh.

De fysiske realitetene sammen med de luftige analysene som ligger til grunn for økt markedstilgang for norsk regulerbar kraft veier nok langt tyngre enn forrige århundres ideologier i meningsdannelsen om dagens energipolitikk. Vannkraften kan aldri bli en vare, som brennsel-basert kraft.

Vannkraft er disponering av nedbør, som vindkraft er høsting av vind. Man bestemmer ikke selv hva man har å rutte med, man kan ikke selge skinnet før bjørnen er skutt! Det er det man har blitt fristet til etter åpningen av Nordlink og NorthSeaLink. Tilsigstall, kraftproduksjon og magasinbruk forteller dette i klartekst.

https://www.diskusjon.no/topic/1926946-ser-ingen-fornuftig-måte-å-hindre-krafteksport-på/?do=findComment&comment=26435546

 

Edited by NERVI
  • Like 4

Share this post


Link to post
J-Å skrev (1 time siden):

Det er vel mye som tyder på at noen av utenlandskablene heller burde vært lagt langs kysten nordover. Eventuelt 3-punkts kabler med forbindelse både til Nord-Norge, Sør-Norge og utlandet. Med en god nord-sør kapasitet  ville vi kunne importert mye mer kraft fra Nord-Sverige og Nord-Finland også. 

Hva er det som tyder på det?

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er absolutt utfordringer med at vi får smitte fra kraftpriser på kontinentet. Og Norge bør virkelig ikke bli en "råvareleverandør" på elektrisk kraft til Europe. Vi bør utnytte våre naturgitte fordeler og levere varer basert på vår kraft. Og vårt interne behov for kraft har steget jevnt og trutt. Og det stiger fortsatt.

Men, det er manglende vilje på alle bauger og kanter på å bygge ut kraft. Solceller, vind, elvekraft og nye dammer. 

Og, overskuddskraft bør selges til høyest mulig pris og ikke bli sløst bort på hytter, oppvarmede veier og utendørs svømmebasseng for ta noen banale saker.

Kraftmarkedet fungerer slik at kraften går dit hvor den har høyest verdi i øyeblikket. Det tar ikke høyde for hvor kraften har høyest verdi for samfunnet over tid. Disse to sidene må vi klare å kombinere.

  • Like 2

Share this post


Link to post

"Kraftkrisen" har ingenting med lav vannstand i norske magasiner å gjøre.

Årsaken til den er jo knapphet i Europa på grunn av det grønne skiftet og høye gasspriser.
 

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
3 minutes ago, -Birger- said:

Hva er det som tyder på det?

All kraften som er tilgjengelig på nordkalotten, og potensialet for enda mye mer vindkraft som ligger i andre værsystemer enn de som er i Nordsjøen. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
-Birger- skrev (22 minutter siden):

Det er absolutt utfordringer med at vi får smitte fra kraftpriser på kontinentet. Og Norge bør virkelig ikke bli en "råvareleverandør" på elektrisk kraft til Europe. Vi bør utnytte våre naturgitte fordeler og levere varer basert på vår kraft. Og vårt interne behov for kraft har steget jevnt og trutt. Og det stiger fortsatt.

Men, det er manglende vilje på alle bauger og kanter på å bygge ut kraft. Solceller, vind, elvekraft og nye dammer. 

Og, overskuddskraft bør selges til høyest mulig pris og ikke bli sløst bort på hytter, oppvarmede veier og utendørs svømmebasseng for ta noen banale saker.

Kraftmarkedet fungerer slik at kraften går dit hvor den har høyest verdi i øyeblikket. Det tar ikke høyde for hvor kraften har høyest verdi for samfunnet over tid. Disse to sidene må vi klare å kombinere.

Du glemmer å nevne at vannkraften alltid har vært utnyttet på den måten som har gitt høyest mulig samfunnsøkonomisk gevinst. Man har alltid solgt overskuddskraften til høyest mulig pris, og hele tiden bidratt til betydelig reduksjon av klimagassutslipp! Utbygging av vannkraftbasert kraftkrevende industri har vært måten vi har eksportert vannkraften på, fordi eksport av kraften ikke ville gitt verken arbeidsplasser eller i nærheten samme pris på kraften. Dette gjelder i enda sterkere grad i dag, og vil uomtvistelig bidra til reduksjon av klimagassutslipp og større verdiskapning for samfunnet. 

Det som har slått feil er at man ikke lenger klarer å skille overskuddskraft fra nasjonalt behov for kraft. Det er et behov for å skille ut hva vi har å rutte med av overskudd I magasiner og tilsig.

Edited by NERVI
  • Like 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post
Snikpellik skrev (12 minutter siden):

Det er jo bare tull, spesielt om man hensyntar artikkelen du kommenterer som tar for seg norske forhold. Lav vannstand og lite nedbør i Norge har definitivt også en betydelig påvirkning på krisa i tillegg til det som skjer i Europa.

Kan være fristende for f.eks. klimafornektere å benytte anledningen til å blåse opp skylda på grønne løsninger mens man ser bort fra andre årsaker, men det blir litt krampeaktig.

Selvfølgelig har det noe å si at land har bygget ned en stabil strømforsyning, til en som er avhengig av dagens vær.
Vi har heldigvis lyse tider nå, men gjett hvordan bildet her så ut før sola stod opp.
Nå går det mot høst og vinter.
Det man hører er løsningen fra mange, er å bygge ut mer vind. Greit å ta en oppfriskning av 0-gangen da.

image.png.531b4e4edb67276d4a7f2c9f46e37ed3.png

  • Like 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post
sk0yern skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig har det noe å si at land har bygget ned en stabil strømforsyning, til en som er avhengig av dagens vær.

Ja, selvfølgelig har det det. Jeg skrev vel ikke noe annet?

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg er litt uenig i at det alltid har vært satset på best mulig samfunnsgevinst. feks. er privat kraftforbruk i Norge svært høyt. Men mye av det har det. Best mulig pris på overskuddskraften derimot har det ikke vært, det får vi mer av nå som vi har bedre utenlandsforbindelser til flere markeder.

Share this post


Link to post

I Nord-Norge ser man en en løsning vi alle kan se. Nemlig å IKKE koble seg til utenlandskablene.
Strømekskport kan selvsagt enkelt begrenses gjennom lovforslag. Politikerne må bare ha vilje til å gjøre det.

Edited by Sentinelle
  • Like 2
  • Innsiktsfullt 2
  • Heart 2

Share this post


Link to post

Forøvrig er artikkelen fryktelig svak.

Sitat

Kabelen til Nederland har vært helt ute av drift i fire måneder. Dersom kabel-kritikerne hadde rett, burde det vel ført til redusert «prissmitte» og laver priser i Norge?

Det der er jo bare teit.

  • Like 2

Share this post


Link to post

"Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse"

hvilken kraftkrise?

Norge har ingen kraftkrise, tallene taler for seg sjøl:
 

Strømproduksjon i 2021: 157,1 TWh

Strømforbruk 2021: 139,7 TWh

Nettoeksport av strøm: 17,3 TWh


det vi trenger er bedre overføringskapasitet innenlands,  og alternativt en liten økning i produksjonskapasitet for å takle ekstreme tørr-år.

  • Like 5

Share this post


Link to post
J-Å skrev (3 timer siden):

Det er vel mye som tyder på at noen av utenlandskablene heller burde vært lagt langs kysten nordover. Eventuelt 3-punkts kabler med forbindelse både til Nord-Norge, Sør-Norge og utlandet. Med en god nord-sør kapasitet  ville vi kunne importert mye mer kraft fra Nord-Sverige og Nord-Finland også. 

Ut fra kartet virker det som en god idé å videreføre NLS fra Kvildal til Fosen (NO3), altså nord for flaskehalsen mellom nord og sør. Regner man på det så kan det fort koste 8-10 milliarder, så spørs om det er regningssvarende.

Kraftlinjer over land til Finland virker derimot potensielt mer regningssvarende. Med en km-kostnad på bare 10-20% av kabel og ofte høy prisforskjell kan det bli ganske lønnsomt. Hvis nettene er synkrone da. Hvis det må bygges AC-DC-AC så blir det jo straks dyrt igjen..

NO4-SE1 virker lite lønnsomt fordi dette er to ofte synkront lavt prisede områder.

Share this post


Link to post
Mr.M skrev (1 minutt siden):

det vi trenger er bedre overføringskapasitet innenlands,

Hvordan beregner du dette?

 

Mr.M skrev (1 minutt siden):

og alternativt en liten økning i produksjonskapasitet for å takle ekstreme tørr-år.

I ekstreme tørrår kan vi mangle 10-20-30 TWh. Hvor skal dette komme fra?

  • Like 3

Share this post


Link to post

Litt på siden av dagens tema, - men når folk flest i Norge begynner å beklage seg over strømprisene, får jeg hjelp til ikke å glemme et litt typisk Dagsrevy-innslag om dette temaet. Jeg mener det var fra den gang strømprisene dro seg kraftig opp på høsten 2021.
Dagsrevyen var da på besøk hos en blond og pen dame og mor - ca. 40? - i det som fremsto som et absolutt møblert hjem. 
Den pene, smilende og veltalende damen uffet seg rimeligvis over strømprisene, og beklaget seg over at det nå ble fryktelig dyrt å holde huset varmt, da! Dette i en kortermet og flortynn bluse! (Eller om det heter "topp". Husker ikke om man kunne se BH'en gjennom. Men det var i alle fall ikke mye om å gjøre.)
Ja, det er jo helt forferdelig hva man skal måtte tåle!
 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (6 minutter siden):

I ekstreme tørrår kan vi mangle 10-20-30 TWh. Hvor skal dette komme fra?

når/år manglet vi så store mengder?

som jeg sa, øke produksjonen noe, dvs, ytterligere vannkraft og vindkraft.

jeg vet det er uaktuelt å kutte utenlandskabler, men i et slikt scenario hadde vi ikke vært avhengige av andre land.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Snikpellik skrev (3 timer siden):

Det er jo bare tull, spesielt om man hensyntar artikkelen du kommenterer som tar for seg norske forhold. Lav vannstand og lite nedbør i Norge har definitivt også en betydelig påvirkning på krisa i tillegg til det som skjer i Europa.

Kan være fristende for f.eks. klimafornektere å benytte anledningen til å blåse opp skylda på grønne løsninger mens man ser bort fra andre årsaker, men det blir litt krampeaktig.

Pølsevev !

Når begynte prisene for alvor å stige i Norge, og hvordan var fyllingsgraden i magasinene da ?

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...