Cascada81

Som sagt, jeg har gang på gang blitt korrigert når jeg har satt Foreningen Fri og Pride i samme båt. Jeg har gang på gang blitt fortalt at det er to helt ulike ting, og at man kan støtte det ene uten at man står inne for verdiene til det andre. Foreningen Fri ønsker jo opplagt selv at Pride skal være deres merkevare. Gir de fra seg Pride, mister de makt, både i form av at de ikke kan vise til Pride-oppslutningen som argumenter for gjennomføring av egen politisk plattform, men også definisjonsmakt. Gir Foreningen Fri fra seg Pride (eller "skiller seg" fra Pride om du vil), gjør de seg selv mindre relevante.' Blant forkjempere for Pride virker det å være intern splittelse for hvorvidt det er Foreningen Fris arrangement eller ikke. Blant forkjempere for homofiles rettigheter virker det å være en betydelig andel som tar dissens fra Foreningen Fris politikk angående transpersoner. Det paradoksale er at jeg støtter homofiles rettigheter til å leve livene de selv ønsker, og jeg støtter folks rett til å delta i Pride. Jeg ønsker derimot ikke Foreningen Fri inn i utdanningssystemene våre, og det er flere punkter i Forening Fris plattform jeg aldri kommer til å støtte. Det er høyst upassende å bruke offentlighetens flaggstenger for Pride-flagg, ikke minst at omfanget er større enn for bruk av det norske flagg. Bruk av offentlighetens flaggstenger til et konkret politisk mål er en manifestering av makt, og når det brukes til å fronte en bestemt politikk/ideologi og undertrykke de som ikke måtte støtte denne. Det er også greit å merke seg at sist gang norske flaggstenger ble brukt til andre flagg enn det norske var under andre verdenskrig, og også den gangen ble det brukt til manifestering av makt og til undertrykkelse.

Hvis ikke Pride og Foreningen Fri er samme vesen, lever de i hvert fall i den perfekte symbiose. Jeg vet ikke hvorfor enkelte er så opphengte i at de ikke er samme vesen, all den tid de for praktiske formål representerer samme ideologi. Når Pride har gitt Foreningen Fri politisk makt og tyngde, burde dets tilhørere være stolte av prestasjonen! Siden Pride og Foreningen Fri er hevet over enhver kritikk og skal følges blindt, må det jo være noe guddommelig over disse. For alle som elsker religiøse konspirasjoner, er det jo bare å kjøre full diskusjon om det er Pride som er dyret og Foreningen Fri dyrets bilde, eller var det omvendt? De er i alle fall i godt selskap med andre bevegelser som vil påberope seg å besitte sannheten alene og være hevet over kritikk. Disse har jo noe guddommelig over seg, og som det står skrevet: "Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille" (Matteus 19,6). Den virkelige rosinen i pølsa er jo at jeg gang på gang har blitt fortalt at FRI og Pride ikke er samme greia. To helt forskjellige ting. Du kan støtte det ene uten å støtte det andre. Jeg har blitt fortalt det også i denne tråden. Og tilsvarende tråd samme tid i fjor. Og den året før der. Gang på gang. Som et religiøst dogme. Jeg må jo si at det er et lite antiklimaks når det viser seg at Ola Svenneby må være den som kommer og oppklarer det hele for oss.

Torsdag: "Flagg er ikke så farlig, fordi de har ikke påvirkning på barna". Mandag: "Uten flagg er det barn som ikke vokser opp (!), så flagg i skolegården støttes". Så, hvilken er det? Det er hentet fra VG, som må kunne sies å være en av de mest liberale dagspressene her til lands, og med mer enn 20 000 respondenter. Her er en annen, fra i fjor, gjennomført av InFact: 54,8 prosent svarte at de støtter å flagge med pride-flagget i skolegårder, mens 33,6 prosent svarte at de er mot (https://www.utdanningsnytt.no/ntb-pride-regnbueflagg/maling-en-av-tre-er-mot-pride-flagging-i-skolegarder-men-flest-er-for/441599). Man kan henge seg opp i avviket, og om det skyldes metoder ved undersøkelsen eller at flere er mot bruk av Pride-flagg i skolegården sammenlignet med et års tid siden, men poenget er at folket er splittet om Pride. Det er ingenting Foreningen Fri og deres medarrangører kan gjøre for å endre dette. Hadde Pride vært en lørdag i året i den lokale gågaten og at de har hatt én flaggdag, tror jeg folk flest ikke kunne brydd seg mindre, men bruk av tvang og inntog i skoler og barnehager har gjort at det har kommet en motreaksjon. Det blir ikke bedre av mer Pride. Man ender opp med større motstand og mer polarisering. Så lenge en til to tredeler av befolkningen, alt etter hvem man spør, er imot bruk av Pride-flagg i skolen, er toget gått. Den siste tredelen har ikke noe mot homofile eller transpersoner, og ønsker disse like inkludert i arbeidsliv og sosiale settinger som heterofile. Den siste tredelen ønsker bare ikke la seg kue av tvang, undertrykking og indoktrinering, Pride-flaggets egentlige verdier.

Skole er en rett og plikt, men undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Jeg har enda til gode å oppleve at noen som forsvarer Pride i skolen, er kritiske til Pride og koblingen til Foreningen Fri. Udir har gått ut og sagt at elever har fritaksrett for bestemte aktiviteter, herunder dersom skolen arrangerer Pride-parade, inviterer ekstern foredragsholder (tea-spoon-varsel: de mener neppe en hvilken som helst ekstern foredragsholder, men er en uttalelse i forbindelse med Pride og fritak) eller markerer flaggheising. Jeg kan helt sikkert finne nettsteder for det, men det har ligget åpen ute, blant annet på ulike nyhetssider. Eksempel på dom hvor Norge er dømt for å krenke foreldres rett til å sikre undervisning i tråd med egen religiøs og filosofisk overbevisning er Folgerø m. fl. mot Norge fra 2007. Ifølge dommen gav ikke fritaksordningen tilstrekkelig beskyttelse for foreldre og elever med andre livssyn [enn kristendommen], og undervisningen framsto ikke i tilstrekkelig grad som objektiv, kritisk og pluralistisk.

Feiring/markering innebærer mer enn undervisning OM noe. Det er forskjell på selv å feire id / delta i nattverd, og å lære OM høytidene / islam / kristendom. For enkelte har denne forskjellen en betydning. Argumentet med at det kun er undervisning holdt ikke da Norge ble dømt i forbindelse med innføringen av RLE-faget.

Filosofisk overbevisning er ikke basert på overtro, i hvert fall ikke hos alle. De som mener at Pride ikke hører hjemme i skolen, er ikke en homogen gruppe. Ja, en god del er nok konservativt kristne, men mange, om ikke de fleste, er trolig ikke spesielt religiøse.

Pride er ikke et skolefag. At enkelte har en tolkning av kompetansemål dithen at de kan gjennomføres ved å markere eller feire Pride på skolen, må de nesten stå for selv, men det rokker ikke ved fritaksretten slik den er formulert i den europeiske menneskerettskommisjonen. Å lære OM Pride og homobevegelsen er en helt annen sak og helt klart innenfor kompetansemålene, men å markere eller feire vil utløse fritaksretten for elever hvis foresatte har sagt nei til deltakelse og de subjektivt opplever tvang som krenkende. Norge er allerede dømt for brudd av menneskerettighetene i menneskerettighetsdomstolen for krenkelse av fritaksretten, riktignok i forbindelse med innføringen av RLE-faget, men den aktuelle lovbestemmelsen omfatter også foreldres rett til å bestemme egne barns opplæring også basert på filosofisk overbevisning. At Utdanningsdirektoratet (Udir) og kunnskapsministeren har snudd i fritaksspørsmålet tyder på en juridisk vurdering som ikke gir rom for å nekte fritak fra feiring eller markering av Pride. Det er ikke noe som tyder på at verken ministeren eller Udir har endret oppfatning av Pride ut over spørsmålet om fritaksrett.

Retten til å bestemme at ens barn ikke skal delta i aktiviteter eller feiringer som bryter med ens religiøse eller filosofiske overbevisning er nedfelt som en menneskerett.

Det virker som at jeg traff en nerve, men der jo opp til deg om du vil delta i diskusjonen eller ikke. Når du kritiserer meg for mine synspunkter om Pride, er det slik at Pride skal være hevet over enhver kritikk? Jeg vet ikke om det er bare jeg som ser det paradoksale i din uttalelse om egen toleranse. Påtvungen deltakelse i Pride-aktiviteter i skolen ER brudd på menneskerettighetene. Pride er ikke lik menneskerettigheter, men en politisk/ ideologisk bevegelse hvis ulike politiske fraksjoner i samfunnet er uenig om hva de står for. Udir og kunnskapsministeren har fått kalde føtter og snudd i fritaksspørsmålet, ikke fordi de har endret mening om Pride, men fordi noen må ha hvisket dem noe i øret.

Det er grunn til å tro at svært mange deler ditt syn på Pride, som Ulstein i videoklippet fra "Gutta" trekker frem, kanskje en tredel. Pride-debatten handler ikke lenger om en parade en gang i året eller hvorvidt voksne mennesker skal kunne leve ut egen seksualitet eller om homofiles rett til ikke å bli diskriminert eller til å kunne gå i fred på gaten. Det har blitt en ideologisk kamp, blant annet om radikale syn på kjønn og identitet, om indoktrinering, og om undertrykking av meningsmangfold og trosfrihet. Pride har nå flere flaggdager på skoler, rådhus og hos andre offentlige institusjoner enn Norge! Foreningen Fri driver "rosa" sertifisering av barnehager. Jeg mener Pride og Foreningen Fri må ut av skoler og barnehager. Elever skal kunne lære OM Pride og homobevegelsen når de er gamle nok til å lære om hva de ulike politiske partiene står for. Jeg mener at flagging av Pride-flagget utenfor offentlige bygg må opphøre, og at offentlige institusjoner må slutte å bruke Pride-emblet i logoen. Når offentlige skattepenger brukes til å drifte tjenester, må brukerne slippe å møte symbol for radikal kjønnsideologi når de skal benytte seg av tjenester fra det offentlige. Skal Pride innføres i det offentlige i den grad det er nå, med flagging på offentlige bygg en måned i året og fullt inntog i skoler og barnehager, må det en grunnlovsendring til. Hadde du akseptert det hvis det hadde vært nazi-flagget som vaiet der? Det er jo også bare "et tøystykke" med bare tre farger. Det er jo ikke slik at barn ville blitt nazister av å se på det. Jeg vet det er satt på spissen, men å bagatellisere andres oppfatninger av viktige symbol som det nettopp flagg er, viser en manglende forståelse og toleranse for at andre mennesker ikke nødvendigvis deler politiske og ideologiske synspunkter med de en selv måtte besitte, inkludert betydningen av flagget i seg selv.

Er det avtalt fremleie? Jeg ville startet prosessen med utkasting umiddelbart. At ansvaret for betaling tilsynelatende er diffust, gjør det ikke bedre, men er selvsagt greit å ha en som er betalingsdyktig som har signert når dagen for innkreving kommer. Edit: Bare sjekk at vilkårene for utkasting er til stede.

Arbeiderpartiet er eldre enn AUF, og de er ulike juridiske enheter og i enkelte saker ulike politiske standpunkt. Det er likevel samme ulla, og AUF er utvilsomt et redskap for moderpartiet. Når Foreningen Fri selv oppgir Pride som et av sine redskaper for å nå gjennom med sine politiske/ ideologiske synspunkter, eier Pride-arrangementer, herunder Oslo Pride, og til dels krever å sitte i Pride-styrer, er det vanskelig å komme utenom at Pride er direkte koblet til Foreningen Fri. For argumentets del, sett at du har rett og at det må betraktes som to separat helt forskjellige ting: Så lenge en betydelig del av offentligheten betrakter det som samme ting, er det et dårlig utgangspunkt for noe felles å samles rundt. Det oppstår jo også et ideologisk vakuum for hva Pride da står for. Hvem er det som bestemmer det? Hvis det er opp til hver enkelt å ilegge det en betydning, er det jo meningsløst å skulle snakke om det som om det er noe man skulle samles rundt. Floskler som at Pride står for inkludering, toleranse og kjærlighet er nettopp floskler fordi det er den enkeltes subjektive mening. Islam påstår de er fred, men det er ikke en universell sannhet, særlig ikke de som har opplevd blodige borgerkriger og den ellers undertrykkende delen av islam. Det samme kan sies om kristendom. "Gud er kjærlighet" og nestekjærlighet og omtanke for de undertrykte i samfunnet er kampsaker for mange kristne trossamfunn og organisasjoner og positive verdier som er lett å samles rundt. Det er ikke så lenge siden man sang bordvers rundt om på skolene, og en flaggseremoni med Pride-flagget er like undertrykkende for de som ikke deler hva man måtte mene Pride står for av verdier, som påtvungen kristendom for humanetikere og andre som ikke tror. Man tvinger ikke elever til å korse seg i skoletiden bare fordi man har floskler om hvor bra kristendommen er. Uansett hva man måtte mene om Pride og Foreningen Fri, har feiring av Pride ingen plass i skolen, og det er åpenbart at skolene må legge til rette for fritak hvis Norge ikke skal bryte internasjonale konvensjoner.

Foreningen Fri har selv omtalt Pride som deres redskap for påvirkning. Foreningen Fri har en politisk plattform hvor de jobber for kontroversielle endringer. Jeg vet det gjøres et iherdig forsøk på å skape et kunstig skille mellom Foreningen Fri og Pride, men Foreningen Fri eier og arrangerer Prideparader, blant disse Oslo Pride.

Stortinget som institusjon står ikke for en konkret politikk. Å besøke Stortinget er ikke deltakelse i et politisk arrangement, på samme måtte som å besøke en kirke i undervisningsøyemed ikke er likestilt med deltakelse i en gudstjeneste. Det å lære OM pride og homobevegelsen i Norge er uproblematisk, feiring av Pride er noe helt annet. Hvis "markering av Pride" er å lære OM Pride og homobevegelsen, er det innafor. Pride-debatten omhandler Pride i skolen i form av flaggheising/ flaggseremonier og annen deltakelse som betegnes som "feiring av Pride". Det er ikke flaggheising på FN-dagen, ikke meg bekjent i hvert fall, og det er ikke en blind og ukritisk hyllest til FN. Ens personlige overbevisning kan være religiøst fundert, men også andre grunner kan gi rett til fritak. Man har spiseregler, og man har matretter tilknyttet religiøse markeringer, men Mat og helse som fag er fjernt fra religion. Det bryter med eksempelvis med statens plikt til å respektere foreldres rett til å gi sine barn en opplæring i samsvar med egen religiøse og filosofiske overbevisning, nærmere bestemt Artikkel 2 i første tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettskonvensjon. For ordens skyld, dette er også gjort til gjeldende lov i Norge, og i konflikt med opplæringsloven og læreplanene, må opplæringsloven og læreplanene vike.

At det er akkurat det Pride handler om, er en subjektiv mening uten bærende verdi for andre enn de som omfavner Pride. Man trenger ikke deltakelse i politiske arrangementer for å lære om demokrati, så sammenligningen blir noe søkt. Du mister også noe av poenget: Selv om det kan argumenteres for at elementer tilknyttet Pride kan dekke kompetansemål i læreplaner, er det også andre måter å dekke samme kompetansemålene. Hvorfor velge en måte som er kontroversiell, og i ytterste fall krenker andres personlige overbevisninger? Det høres nesten ut som at å markere Pride er eneste måten å få dekket de aktuelle kompetansemålene. Jeg savner jo også kritiske spørsmål om hva Pride og Foreningen Fri står for, særlig hos Udir og barneombudet som fronter Pride-feiring. Og jo, man tilbyr alternative undervisningsopplegg, også i fag og situasjoner som ikke omhandler religion direkte. Har man en muslim i klassen og denne ikke spiser svinekjøtt, bruker man ikke læreplanen for Mat og helse som en klubbe for å undertrykke eleven og dennes foreldres overbevisninger. Da handler man inn og tilbyr et likeverdig undervisningsopplegg, selv om det koster litt ekstra og krever litt ekstra. Det er også greit å huske på når noen sier at "ingen tar skade av å feire Pride", er det greit å minne på at man ikke tar skade av å spise korrekt tilberedt svinekjøtt heller. Fint du bruker "feire", for da er det veldig tydelig at man snakker om involverende opplegg og ikke passiv undervisning av "sekulær" karakter om Pride som tema. Jeg håper på en rettsavklaring, og aller helst internasjonalt. Skolen har tidligere måtte gjort endringer i RLE/KRLE-faget grunnet rettsavgjørelser i menneskerettighetsdomstolen som omhandlet fritaksrett. Jeg er helt sikker på at tvungen deltakelse for skoleelever i involverende opplegg med Pride bryter elevers og foreldres grunnleggende rettigheter, og inntil klare formuleringer kommer, må foreldre og elever som ikke deler Pride eller Foreningen Fris verdensbilde, balansere mellom verbene som de ulike kommuner og skoler bruker for å beskrive sin Pride-undervisning, "Skolen arrangerer", "Vi markerer", ja bare fantasien setter grenser.

Jeg ser hvor du vil, men det er ingen som nærmest tvinger deg til å heie på verken Liverpool eller Brann, selv om begge klubber helt sikkert fronter flotte verdier på hver sin måte. Pride-bevegelsen minner mest om religion, og da av NRM-varianten. Den har tilhengere som er villig til å gå langt for dets mål, det drives aktiv forkynnelse av dets lære, eller ideologi om du vil, og de påstår freidig både å ha monopol på gode/positive verdier. Pride-tilhengere undertrykker kritikere og hevder å besitte en ubestridt sannhet.

Folk må gjerne feire Pride så lenge de respekterer at andre ikke ønsker å delta. Angående Pride i skolen støtter jeg initiativet fra Kristent ressurssenter hundre prosent. De vakler litt på begrunnelsene, alt fra brudd på flaggloven til manglende legitimitet i opplæringsloven, men de har helt rett i sin tolkning av fritaksretten: Man tvangsforer ikke muslimer med svinekjøtt på skolekjøkkenet, selv om det å lage mat med svinekjøtt er i tråd med kompetansemålene og det å spise sammen er en inkluderende aktivitet. Man tvinger ikke Jehovas vitner og humanetikere på skolegudstjeneste selv om opplæringsloven har en kristen formålsparagraf. Å spise svinekjøtt er ikke en religiøs aktivitet, men bryter med personlig overbevisning, og det er tilstrekkelig til at skolen ikke kan bruke tvang. Å lære OM Pride og homobevegelsen er hundre prosent innenfor, akkurat som man lærer om ulike religioner. Å feire Pride innebærer en aktiv deltakelse som åpenbart bryter med enkeltelevers rettigheter med mindre et alternativt opplegg tilbys, og det er andre måter man kan nå kompetansemålene Udir og barneombudet så ivrig peker på når de oppfordrer skolene til å "heise pride-flagget". For argumentets del, selv om det skulle være et flertall som ønsker Pride-feiring i skoler og barnehager, kan de ikke krenke andres rettigheter for å strebe etter sine mål og ønsker. Uansett hva pridetilhengere måtte mene at Pride står for, er toget for at det skal kunne være et samlende symbol gått. Noe mer splittende enn Pride-flagget eksisterer nesten ikke i Norge. For menigheten (Pride-menigheten, ikke den andre) er Pride det eneste riktige, for alle andre betyr det i beste fall ikke noe.

Et angrep uten plan, legitimitet og mål er ikke egnet til regimeskifte. I verste fall kan det kaste hele landet ut i kaos og borgerkrig, og det kan også øke terrorfaren. USA hadde heller ikke noen legitim grunn til å gå til krig mot Iran. Det er faktisk mye som tyder på Iran ikke utgjorde noen som helst trussel mot verken USA eller Europa, og Iran har heller ikke bombet mål i Europa, til tross for at de har kapasiteten til det. Skal man gå til krig mot Iran for Israels skyld, må man da i det minste kunne være ærlig om det, fordi jeg ser ingen andre grunner som skulle kunne (i noens øyne) forsvare en fullskala krig. Du snakker om å befri 93 millioner mennesker. Et åpent spørsmål er hvor mange av disse som faktisk ønsker å "befris", særlig hvis kostnaden veies opp. Vesten har mulighet til å sette sammen en koalisjon, men i likhet med USA er ikke de/vi villige til å bære kostnaden som følger med. Det vil også innebære nok en invasjon som bryter med folkeretten, samt hundretusener, kanskje millioner, drepte og millioner av flyktninger til Europa. USA blottlegger seg også ved at de trolig vil svekkes i Øst-Asia, og de mister handlingsrom som kan koste dem dyrt ved en eventuell konflikt med Kina. Ser man til Irak og Afghanistan ser man at suksessraten heller ikke er gitt. Det ble regimeendring i Irak, men landet er fortsatt et av verdens dårligste med tanke på sikkerhet. I Afghanistan lyktes de ikke engang med regimeskifte, til tross for en internasjonal koalisjon og 20 år med krig.

Facebook er et farlig sted for alle som ikke er en smule kritiske til det de leser. Fra en av landets største aviser, som har en noe mer balansert vinkling: https://www.vg.no/nyheter/i/K8PaX6/rich-kids-of-teheran-de-rike-barna-i-nord-teheran "Mens folk flest i Teheran tøyer grensene litt og litt, kringkaster elitens barn fra sitt parallelle univers på Instagram. (...) Etter at regimet drepte tusenvis av demonstranter i januar og innførte unntakstilstand etter USAs og Israels krigserklæring, forteller mange iranere at myndighetene samtidig har lettet på enkelte sosiale restriksjoner. Stadig flere kvinner går uten hijab i gatene. Dette er et påbud som utløste massive protester og voldsbølger for bare få år siden."

Å dele et abonnement er omtrent like gammelt som abonnementsordninger i seg selv. Før kunne alle i familien lese en avis eller et ukeblad eller se TV-programmer på hver sin TV så lenge noen i familien abonnerte på det ene eller andre. Nå har jo noen funnet ut at alle i familien må ha hvert sitt abonnement, eller i det minste en utvidelse av abonnementet, for å kunne benytte samme tjeneste.

Fem enheter var bare et tall jeg dro ut av hatten, og er jo vektbaserte varer som kanskje er vanskelig å måle på enheter. Med unntak av grøt til jul, er det sjelden at det er bra tilbud på fjordland, men mener at har de annonsert et tilbud egnet til å lokke kunder til butikkene, må butikkene ansvarliggjøres dersom de ikke har inne tilstrekkelig med varer. Har man "light"-versjonen av forslaget mitt, har butikken en uke på å skaffe varene. Er det noen som ønsker fem fjordland og vil bla opp, får de varene uken etter. Før i tiden fikk man ofte en erstatningsvare dersom butikken var utsolgt for en tilbudsvare, men nå får man bare beskjed om at de ikke gjør det. har de klassisk grandiosa på tilbud og de er utsolgt, får man typisk ikke pepperoni-varianten eller en annen variant. Er også butikker som unndrar seg sammenligning ved å ha varer med unik vekt sammenlignet med standard. Poenget er ikke akkurat hvordan det skal se ut, men hvordan man kan ansvarliggjøre butikkene for lokketilbud de ikke har inne til fordel for kunder. Alle forbrukere har nytte av tilbudshaiene, fordi det er disse som gjør at butikkene må tilpasse priser, tilbud og utvalg for å være konkurransedyktige.

Norsk landbruk er i liten grad konkurransedyktig, og det skyldes til dels subsidier. Hvorfor effektivisere hvis staten dekker underskuddet. Det er ikke en quickfix her, og man kan ikke fjerne alle subsidiene over natten, men noen betaler jo regningen for et sterkt subsidiert landbruk. Jeg oppfatter at landbruksorganisasjonene opptrer uærlig når de bruker beredskap som argumentasjon. De holder konsekvent fiske og havbruk utenfor beredskapsregnskapet når de argumenterer for at Norge i liten grad produserer egen mat, til tross for at begge disse er netto eksportører med svært god margin. Disse er i tillegg heller ikke subsidierte, og staten drar i tillegg inn gode penger på kvoter og grunnrenteskatt. Norge burde samarbeide tettere med EU, eller i det minste med Sverige og Danmark, om beredskap. Det er klart vi står lenger bak i køen i krisesituasjon hvis vi aldri kjøper noe ellers, litt som med våpen og andre varer det plutselig blir begrenset tilgang på. Har vi avtaler og åpen handel legger det grunnlaget for prioritet i en krisesituasjon. Det gjør vondt for norsk landbruk på kort sikt, men legger grunnlag for større og mer effektiv drift. Verken norsk landbruk eller havbruk er uansett hundre prosent sikret uten import. Norsk landbruk trenger importerte innsatsmidler, alt fra drivstoff og kunstgjødsel til for til dyrene. Vi kan ikke stenge oss selv inne uansett uten at vi har hundre prosent forsyningsgrad på alle innsatsmidler. Og ja, blir det krig, er det slett ikke sikkert Norge produserer verken egen olje eller eget drivstoff. Det er ikke melk og mel som gir butikkene tyngden av avanse. Det er selvsagt også noen bruttokroner der, men bruttoprosenten ligger betraktelig høyere for varer som kosmetikk og annen non-food, sjokolade og enkeltbokser/-flasker med brus, tobakksvarer samt for frukt/grønt. Innpris til butikker er også en smørje, til dels for å opprettholde hemmelighold. Er det tilbud på en vare, kan leverandør ha betalt, direkte eller gjennom rabatter, for markedsføringsplass, og butikken betaler en pris for varen, men kan motta bonuser og rabatter, både ut fra antall solgte enheter eller gjennom rabatterte innkjøpspriser i kampanjeperioden. Noe som enkelt kan innføres, og som jeg ville likt å ha sett effekten av, er låste dagspriser. Da kan ikke butikkene innrette seg etter konkurrentene så lett, og må heller gamble selv på en pris de tror er konkurransedyktig. Jeg hadde også likt å se en eller annet form for tvungen kompensasjonsordning for manglende varer som er annonserte på tilbud. Er noe annonsert på tilbud og butikken ikke har det inne, kunne rabatten ganger med et gitt antall ha vært utgangspunkt for tilgodelapp. Hvis for eksempel butikken har annonsert en bestemt type kaffe på tilbud, og prisen er 30 kr under ordinærpris per enhet, måtte de ved utsalg ha gitt en tilgodelapp på for eksempel 5x30 kr eller annet på forhånd gitt antall. Slik det er i dag, opplever forbrukere å bli "lokket" til butikker som ikke har inne annonserte tilbudsvarer. Når disse ikke er inne, tjener butikken på det dersom kunden likevel tar handelen der, og de som opptrer redelig, taper på det. Ja, det vil være noe krevende å administrere, men poenget er at butikkene skal ta inn nok av annonserte tilbudsvarer, ikke at de skal sitte å skrive tilgodelapper hele dagen. En "light"-variant av forslaget kan være at kunden kan komme tilbake uken etter for å hente varene, eventuelt at de da får en tilgodelapp for valgfritt kjøp.

En sorgens dag. Hadde håpet på minst en sesong til med Arne, eller i det minste en sparking midt i sesongen...

Når man kommer fra et annet land til Norge, det være seg ferie eller behov for beskyttelse, mener jeg det danner en ekstra dimensjon til forbrytelsen, en slags frekkhetens nådegave. Er man gjest eller tilflytter til et nytt land, forplikter det. Det har ikke noe med hudfarge å gjøre, og selvsagt skal også kriminelle nordmenn straffes, men er ekstra provoserende når man opplever at andre kommet til Norge for å utføre kriminalitet her. Jeg mener det burde være skjerpende hvis man ikke er norsk statsborger eller har oppsøkt Norge for å oppnå beskyttelse, fordi man, i tillegg til å utføre en kriminell handling, har reist til Norge for å utføre den. Jeg mener akkurat det samme om litauiske kriminelle, eller nordmenn som reiser til utlandet for å begå kriminalitet for den saks skyld, så det har ingenting med hudfarge å gjøre. Hvis man er forhindret fra å innføre skjerpende straffer for utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger i Norge av hensyn til konvensjoner, får man skru til på utvisninger.

Det er vel og bra med forebygging, men når ting først har skjedd, må det få konsekvenser som står i forhold til hva de har gjort. Det handler vel så mye om straffereaksjoner, eller mangelen på sådanne, etter tilsvarende voldshendelser. Det er jo helt åpenbart at vi ikke har avskrekkende praksis for straff for voldsforbrytelser i Norge. Vedtak om utvisning, om de kan utvises, er trolig langt mer avskrekkende enn en måned eller tre i fengsel i Norge.