Cascada81

Nettavisen er faktisk bedre. De tør å snakke om elefanten i rommet, enten det er innvandring eller en annen "elefant". Det har jo blitt vanskeligere å sette ord på hva som er utfordringen, når begreper som "andregenerasjons innvandrere" har blitt paria. For NRK er det jo åpenbart viktigere å få fram at ungdomskriminelle er født i Norge enn at problemer tilknyttet innvandring og feilslått integrering kan vare i generasjoner. Til NRKs forsvar kan man jo peke på det som to ulike vinklinger, men når NRKs redaksjon vet om hvordan det større bildet er, og samtidig er så selektive i "fakta"-formidlingen, er jo det horribel journalistikk. Det å unnlate å ta med essensiell informasjon om en sak når man jobber med media er jo også en måte å feilinformere på.

Jeg er også mot krig, men det er sjeldent man finner det så sort-hvitt som i denne konflikten. Det finnes ingen unnskyldning for det Russland og Putin har satt i gang, de har hatt alle muligheter til å stanse konflikten, og de velger å ofre også egne statsborgere og hele kassabeholdningen for å få et for deres del best mulig utfall. Det er ikke en sak med to sider hvor begge parter har rasjonelle og objektivt gode argumenter, slik man kan finne i enkelte andre konflikter. Jeg er også mot bruk av vold, men jeg ville ikke stått rolig og sett på at noen som åpenbart er uskyldige hadde blitt banket opp. Jeg så noen nevnte Stoltenbergs pasifisme. Jeg tenker pasifisme kan oppstå i kontekst av konflikter som er aktuelle for tiden man lever i, og på den måten rasjonaliseres. Stoltenberg er vokst opp under den kalde krigen, og aversjon mot bruk av atomvåpen i konflikt er historisk akseptert som grunnlag for nekting av militær opplæring. Stoltenberg er også vokst opp i kjølvannet av Vietnamkrigen. De som var unge voksne rundt år 2000 og de nærmeste årene har opplevd en tid da det norske forsvaret ble brukt til militære utenlandsoperasjoner i Afghanistan og Libya, sistnevnte mye kritisert og utvilsomt kontroversielt for mange. Er man ung i dag og omtrent kun har opplevd Covid og Ukraina-krigen etter pubertetens ankomst er det nok noe lettere å sitte på sin høye hest og kritisere valgene som andre gjorde som 18-20-åringer gjorde for tiår siden, enten valgene er gjort i lys av idealisme eller de faktiske forholdene i verden da militærtjeneste har vært på det mest aktuelle.

Nå er ikke jeg ekspert på nettkapasitet fra verdensrommet, men det må da være andre enn Starlink som kan tilby det Ukraina trenger. Det Ukraina ikke trenger nå, er billigst mulig bredbånd fra verdensrommet til hele befolkningen. Om en alternativ løsning er vesentlig dyrere, om så ti eller tjue ganger dyrere enn vanlig bredbånd fra Starlink, er det litt surt å måtte betale ekstra for det, men de trenger jo disse løsningene primært til kjernevirksomhet på fronten og ikke til generell nettbruk. For "alt annet" kan de bruke tradisjonelle løsninger for bredbånd via fiber, kopper og telenettet. Hvis det handler om penger for alternative løsninger, er det noe andre allierte (nå vet jeg ikke lenger hvor alliert USA er) kan bistå med. Ukraina er fortsatt noe avhengig av goodwill fra USA, men en etter en plukkes faktorene som betyr noe, bort. Den økonomiske støtten fra USA har de klart seg uten nå i flere år. Det USA fortsatt bidrar med, er at våpenbutikken fortsatt har delvis åpent, men tror det til syvende og sist for USAs del handler om en egeninteresse for å få solgt mest mulig. Samtidig ser vi at de sliter med å få tak i defensive produkter de trenger, som påfyll til rakettsystemene som skal forsvare luftrommet over de største byene. Den faktoren jeg er mest usikker på i forhold til amerikansk avhengighet, er intel. Når man ser summen av faktorer som tilsier amerikansk avhengighet, virker det nå som at ukrainsk ledelse har tatt et valg om at skade på Russlands kapasiteter nå trum(p)fer hensynet til å tekkes Trump og det nåværende amerikanske regimet. Når man ser tilbake til starten av krigen, hvor lokalbefolkningen raspet isopor for å få bedre effekt på hjemmelagede molotovcocktails, og hvor Ukraina i praksis kriget påkledd et hundehalsbånd pålagt av nervøse allierte med strenge kriterier for hvor og når de skulle kunne forsvare seg, er det vanskelig å se for seg at ukrainerne ønsker seg tilbake dit. Det har hatt sin pris å ha Trump ved roret, men det har også gitt Ukraina større frihet til å ignorere amerikanske interesser, og de har også langt på vei vært tvunget til å finne områder hvor de kan lykkes, samt bygge opp egne kapasiteter på disse områdene. Når vi ser hvor Ukraina var ved starten av krigen, ved starten av Trumps andre regjeringsperiode, og hvor de er nå, er det ikke annet å si enn at det er mektig imponerende.

Et av problemene med pride-flagging er at det ikke bare flagges for å markere en merkedag eller et arrangement. Kommuner som ikke arrangerer (eller hoster et arrangement) flagger også med Pride-flagget, og i en hel måned. Da er formålet å fronte en bestemt ideologisk eller politisk retning, og ikke å stå for representasjon. Da oppstår det også en slippery slope med hvilke andre ideologiske eller politiske retninger som er verd å flagge for. Ukraina? Palestina? Kors og halvmåner? Hva med noe som markerer Ramadan? For de som fronter islam, Palestina eller Ukraina er formålet minst like viktig som det Pride er for sine tilhørere.

Det artikkelen svarer på, er den snevre formuleringen "kun lov med det norske flagget". Siden det samiske flagget og kommuneflagget ikke er "det norske flagget", stemmer altså den snevre formuleringen "ikke forbudt å flagge offentlig med et annet flagg enn det norske". Leser man videre, ser man at det er klare føringer for hvilke flagg som kan brukes, men også at det er sendt til høring forslag om endringer. Nå ser jeg at artikkelen er mer enn et år gammel, så jeg skal ikke være skråsikker på resultatene fra høringene. Som jeg skrev i et innlegg litt over: Jeg tror ikke så mange hadde brydd seg dersom det ble flagget for eksempel den ene dagen det var pride på det aktuelle stedet, eller den ene dagen at kommunen har besøk av en internasjonal delegasjon. Hva som flagges andre steder enn kommunens egne flaggstenger er jo heller ikke forsøkt regulert, all den tid det ikke er i strid med andre lovbestemmelser. Det er jo helt i tråd med hva som kommer fram i faktisk-artikkelen. Problemet, the slippery slope, kommer når man innfører Pride-måned, eller man blir lempfeldig med hvem og når man flagger for noe. Da flagger man ikke lenger i tråd med intensjonen i loven i hvert fall. I de fleste kommuner avholdes det ikke egne pride-arrangementer, og forbindelsen til Pride blir ganske fort teoretisk. Bortsett fra kommunen og kanskje samene i relevante kommuner er det jo ingen som blir flagget for i samme omfang. For ordens skyld: jeg støtter palestinernes sak av hele mitt hjerte, men mener offentlige flaggstenger ikke skal brukes til palestinske flagg med mindre en palestinsk statlig delegasjon besøker det aktuelle stedet.

Det høres ut som en gjennomsnittlig deltaker i luksusfellen

Poenget mitt er at det er en slippery slope når man begynner å sortere hva som er aktverdige formål for offentlige flaggstenger. Jeg tror nesten ingen egentlig hadde brydd seg om pride-flaggingen hadde vart en dag. Har Oslo offisielt besøk av selvstyremyndighetene i Palestina, kunne det tenkes at et enkelt palestinsk flagg ikke hadde virket malplassert. Nå har man pride-flagging en hel måned, og man har åpnet pandoras eske for hva man kan bruke flaggstengene til. Jeg mener ikke å kuppe tråden med å trekke inn pride-flaggingen, kun vise til fordelene ved å være prinsipielle. Jeg tror man kan oppnå minst like mye i Palestina-saken på andre måter, som kampanjer, demonstrasjoner, utstillinger, bruk av media og lignende, hvor man får løftet opp deres sak.

At Pride-flagget står for verdier som "personlig fridom" er en mening, akkurat som at enkelte mener at palestinernes flagg står for terrorisme. Regnbueflagget ER kontroversielt, ellers hadde det ikke vært diskusjoner hvert år om flagging fra offentlige flaggstenger gjennom hele juni. Vi er jo enige om det norske flagget, så hvorfor ikke bare bruke det?

Jeg mener de må avstå fra å flagge med palestinernes flagg på rådhuset, ikke fordi jeg ikke støtter palestinernes sak, for det gjør jeg, men av rent prinsipielle årsaker. Det vil også være brudd på norsk flagglov. Jeg vet ikke hvor tungt sistnevnte teller, da man allerede har undergravd denne gjennom pride-flagging over en lav sko, men enten må man endre loven eller så må man begynne å følge den. Endrer man flaggloven, starter debatten om hvilke flagg som skal opp når.

Jeg ser ikke helt hva det skal være godt for. Ender man også opp med at eneste argument for høyere lønn er at man tilhører en gruppe som statistisk sett ligger under gjennomsnittet? Hvis noen ønsker å skjule hva sine enkeltansatte tjener, er det relativt enkelt å gå rundt krav om innsyn, eksempelvis ved å benytte annen stillingskode, legge til funksjonstillegg eller benytte bonusordning. På arbeidsplasser hvor det er vanskelig å benytte de nevnte grepene, er det som regel tarifflønn eller tilsvarende organisering som gjør at lønnssystemet er oversiktlig uten at noen krever innsyn, kanskje med unntak av utfall ved lokale forhandlinger.

Kan nevne noen eksempler her. "Alle" vet at flertallet av journalister er venstrevridde og dyrker politisk korrekthet, og mye tyder på at journalister både påvirkes av egne politiske synspunkter og at de favoriserer kilder som mener det samme som dem selv. På den ene siden er jo det menneskelig, på den annen side, i en bastion som NRK, skaper det et medieapparat som prioriterer kilder som underbygger egen eksistens (https://www.journalisten.no/flertallet-mener-journalister-pavirkes-av-egne-politiske-standpunkter/675462). Det er ikke det at FrP ikke får delta i debatter fordi de er for en avvikling av NRK, og hadde de på en åpenbar måte blitt sensurert ville skandalen ha vært en faktum. Kroneksempelet på at NRK prioriterer sine egne er da Støre i vår fikk stå i beste sendetid på debatten, alene og følgelig også uten politiske motvekter, og fikk også lange ut mot politiske motstandere, blant disse FrP. FrP hadde 30 prosent oppslutning på meningsmåler rundt den tiden da Debatten, eller skal vi kanskje kalle det "Debatten", ble sendt (https://www.nettavisen.no/nyheter/nesten-100-klager-til-kringkastingsradet-etter-debatten-med-store/s/5-95-3005148 ; https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nrk-lot-store-angripe-frp-uten-sylvi-listhaug-til-stede/o/5-95-3000281). Det minner jo litt om gamle dager, da Gro kunne ringe inn på direkten og få bruke rikskringskasteren som et mikrofonstativ.

NRK og partipolitikk lever i en form for symbiose. Det er liten politisk risiko knyttet til å støtte NRK, og det er stor gevinst med klippekort til alt av debatter og rikelig med sendeflate. Det er en lobbyvirksomhet som grenser til nepotisme og korrupsjon, fordi det oppstår en uklar situasjon hvor det er nærliggende å koble garanti for egen eksistens og stadig økende bevilgninger med de nevnte motytelsene NRK kan levere. Det at kun FRP står rakrygget opp mot dette, og det er betenkelig at det ikke er mer politisk debatt rundt en skattefinansiert mediegigant.

Hvis en regner to millioner husstander i Norge, er det 4000 per husstand. Det er ikke en av de største postene på statsbudsjettet, men langt fra ubetydelig, og er like fullt et eksempel på hvor man kan kutte. Jeg har andre steder jeg også mener man burde kuttet, men ønsker ikke torpedere debatten til trådstarter. NRK over skatteseddelen er en fornying av NRK-lisensen, og er noe mer provoserende enn en del andre "sløse"-poster.

Det er jo ganske åpenbart at du ikke leser innleggene her. Jeg dro en sammenligning med hvem som skulle betale for hva med restaurant, men det var ikke jeg som sammenlignet Nrk med kantine, og jeg har ikke tatt til ordet for å avvikle Nrk, bare endre mottaker av regningen.

Må si det er et ganske usaklig nivå å stille seg på. Og ja, det er en hel del av de største bidragsyterne til "det store spleiselaget" som flytter fordi de ikke er enige i hvordan ting fungerer. Jeg foretrekker å argumentere for en endring som gir fornuft og mening, heller en fjollete argumenter om "at man bare kan flytte om man ikke liker ting som de er". All politikk handler om endringer og prioriteringer. Å mene at overføringer til NRK er sløsing er faktisk noe av det som er enklest å argumentere for. For min del handler det ikke om å ta fra noen NRK, men heller at de som bruker NRK selv betaler for det. Jeg skal ikke kategorisk påstå at ikke jeg under noen omstendigheter ville ha vært villig til å betale for noe av innholdet på NRK, og jeg ser sporadisk på kanalen, men slik stoda er nå, hadde ikke NRK stått på listen over mine abonnementer. Du kan ikke seriøst sammenligne NRK med utdanningssystemet. At NRK gagner oss alle er en subjektiv mening. Jeg er ikke imot pressestøtte, men er helt sikker på at livet ville ha gått videre uten NRK. Samfunnet trenger høyt utdannet arbeidskraft, og det er et prioritert område i velferdsstaten. Det gir større utnyttelse av samfunnets samlede ressurser at karakterbaserte inntakskrav trumfer stor lommebok, og er en del av et økonomisk utjevnende tiltak. Staten og kommunene er også avhengige av høyt utdannet personell og ville fått forhøyede rekrutterings- og lønnskostnader uten et offentlig finansiert utdanningssystem. Igjen, det er helt legitimt å måtte mene at de som tar høyere utdanning må betale en større del av gildet selv, selv om det er et ståsted jeg selv ikke støtter.

Vi bruker ca dobbelt så mye oljepenger som vi bør. I tillegg er vi sårbare for konjuksjonsendringer. Her er hvordan avkastningen av oljefondet burde ha blitt skyflet inn i norsk økonomi: 1. Får vi børskrakk i morgen, må vi kutte 40 prosent av de 600 milliardene, altså 240 milliarder i kutt natten over. Det tviler jeg blir å skje, ikke børskrakket, men at man greier å kutte så mye. Heller enn å bruke fondets nåverdi som utgangspunkt, burde man bruke en prosentsats av gjennomsnittsverdi for en historisk periode, for eksempel for de siste ti årene. Hvordan man avregner gjennomsnittet blir en noe teknisk greie, men poenget er at man da slipper at man overforbruker når børsene er i bobletilstand, og tilsvarende at man må kutte ned 40 prosent hvis (når?) børsene krakker. Man kan i overskuelig tid bruke mindre penger med en noe mer konservativ handlingsregel, så er dessverre tvilende til at man får til en løsning her. 2. Når vi bruker hele meravkastningen ut over inflasjon, slutter fondet å vokse den dagen vi ikke har ekstra inntekter å putte inn. Det er helt unødvendig når vi i dag kan bruke deler av meravkastningen for å sikre at fondet vokser uten tilførsel av oljepenger. Hvis vi tenker handlingsregelen som fire prosent burde en til to prosent gå inn i fondet igjen for å sikre at det vokser. Vi er én krise fra å varig skade all fremtidig inntekt fra oljefondet så lenge vi ikke sikrer at det vokser organisk uten tilførsel utenfra.

Man kunne velge selv om man ønsket å eie en fjernsynsmottaker eller ikke. Jeg hadde eksempelvis plombert mottaker for antenne hos forhandler og eide lovlig en TV uten å betale lisens, men man kunne fint droppe å ha TV om man ønsket. Det noe ironiske var at alt av NRKs innhold lå tilgjengelig for streaming. Hadde jeg ikke trodd bedre om NRK, er det nesten som at man skulle tro at de på ren trass ikke laget innloggingsløsning som gagnet de som hadde betalt lisens, bare for å ha argumentene for støtte over skatteseddelen på plass. Man kan ikke velge om man skal betale skatt eller ikke, i hvert fall ikke for alle praktiske formål, og kan følgelig ikke "velge bort" den delen av skatteseddelen NRK legger beslag på. Ja, mener fortsatt du kan betale din egen kantinemat. Hvis ikke jeg vil ha kantinematen, men heller foretrekker noe fra et annet sted, burde jeg slippe å betale for at du og noen andre elsker kantinemat.

Det handler om prioriteringer. Fødselspermisjon gagner indirekte oss alle, og det er helt legitimt å mene at ordningen er for raus eller ikke. NRK-lisensen handler om å betale for en tjeneste for alle, når det er et utall andre aktører som allerede utfører samme tjenesten, men på kommersiell basis. Vi har eksempelvis ingen enkeltavis som er statens foretrukne, og det er ingen som tvinger deg til å abonnere på Aftenposten, selv om den er superbra og det står solid redaksjonell innsats bak. I praksis tvinges alle husstander til å abonnere på NRK. De har riktignok byttet ut lisensordningen med at det betales over skatteseddelen, men det henger sammen med at folk flest ikke benyttet TV-mottaker lenger. Det er heller ikke noe teknologiske hindre som gjør at ikke NRK kan sette sine tjenester bak betalingsmur, slik kommersielt drevne aktører gjør. Spørsmålet som bør stilles, er heller om det ikke hadde vært en bedre idé med en statlig avis som kostet skattebetalerne milliarder. Med forutsetning om at man ser hvor latterlig det hadde sett ut, særlig for Norge som ønsker å hegne om pressefrihet og demokratiske tradisjoner: Grunnen til at det bør spørres slik, er fordi at det er lettere å akseptere status quo, selv om status quo objektivt sett er helt irrasjonelt, fordi vi mennesker har en tendens til å foretrekke ting slik det er. For ordens skyld, det er ikke et angrep på pressestøtten, som i motsetning til NRK-overføringene favner bredt og i relativ forstand objektivt basert på på forhånd satte kriterier.

Jeg synes det er helt topp å spise på fin restaurant, men lar ikke alle andre betale for det. Man trenger jo ikke legge ned NRK, bare la de som måtte synes NRK er helt topp, ta regningen, som for alle andre medietilbud.

Jeg er ikke uforbeholdent enig i at NRK er udemokratisk, men ja, det er sløsing av fellesskapets midler. Har man åtte milliarder man ønsker å bruke til medieformål, hadde det sannsynligvis blitt bedre brukt dersom midlene hadde blitt tildelt flere aktører etter gitte kriterier. Når NRK er avhengig av at regjering og storting skal tildele dem midler, oppstår det en gjensidig avhengighet som påvirker demokratiske prosesser. Politikerne trenger dekning, fortrinnsvis av den positive typen, taletid og invitasjoner til debatter og underholdningsprogram for å holde seg aktuelle, mens NRKs behov for statlige overføringer påvirker kanalens uavhengighet, og de skaper sin egen immunitet mot egen nedleggelse. Og til alle som mener at vi trenger minst en gratis kanal: NRK er ikke gratis. De spiser opp åtte milliarder som kunne vært brukt til et rikere medie-Norge og til andre formål som fremmer demokrati og pressefrihet, som for eksempel oppdaterte skolebøker til folket, eller i fravær av andre ønskede formål, til skattekutt. Da kunne alle som fortsatt ønsket tilgang til NRK, kjøpt tjenesten på kommersielle vilkår.

Det illustrerer mest av alt problemene med globale monopolister. Norge bør gjøre som Canada og diversifisere forsyningskjedene. Er det noe vi lærer av USA er det at ingenting varer evig, ting kan snu raskt og over tid kan man ikke stole på noen. Det er mer vi kunne gjort allerede nå. Sionister argumenterer for at Norge og nordmenn er helt avhengige av israelske produkter, særlig innen tech og medisin, og at en boykott følgelig ikke er mulig uten å gå helt i selvskadingsmodus. Uavhengig av i hvilken grad det stemmer eller om alt er bare propaganda, er det innlysende at bare påstanden må være en øyeåpner. Norge bør vurdere EU atter en gang, ikke av rent økonomiske hensyn, men for å være i den indre sirkelen når beslutninger skal tas og kontinentale ressurser skal fordeles. Det har sin pris, men det har også utenforskapet Norge opererer med. Støres "kan forhandle selv" fungerer ikke i møtet med Trump, og gud forby at vi må stå på egne ben i forhandlinger med Putins Russland. Støre trodde naivt nok at Norge skulle kunne kjøre slalom mellom USAs og EUs tollkrig. Fakta er vel nærmest at vi ber om almisser og lever på nåde på begge fronter. Det erfaringen de siste par år har vist, er at Norge ikke greier å forhandle seg til bedre avtaler selv enn det vi kunne fått samlet med EU. Det er også betraktelig mer som kunne vært gjort av nasjonale myndigheter. Et eksempel innen SoMe er Facebook. Jeg er der, fordi jeg føler meg helt tvunget for å holde følge med hva som skjer i sosiale settinger og i samfunnet forøvrig. Jeg har Facebook fordi alle andre har det, og jeg ser ikke en enkel måte å bli kvitt Facebook uten at mange nok av de andre også kvitter seg med Facebook. Når Facebook nekter å innordne seg norsk praksis for personvern (https://www.vg.no/nyheter/i/16rr9M/hengt-ut-som-svindlere-og-pedofile-vi-er-helt-forsvarsloese) , er det svakt at ikke norske myndigheter tar fram voksenstemmen og truer med tiltak som IP-sperring og nasjonalt forbud. Fillebøter har null betydning, men Norge kan, sammen med andre, tvinge fram endringer og lokal råderett over SoMe ved å stille krav og følge opp med sanksjoner. Hvis du lurer på hvem som sitter og styrer hos Forbrukermyndighetene, se Bak glansbildene på TV2. Alle i bransjen ler av dem, og de opererer med berøringsangst og liksomsanksjoner som tilsnakk og veiledning. Jeg kan ikke tenke meg at globale aktører frykter disse mer enn influenserne som opererer solo i cowboymodus.

Det ser jo ikke bra ut. For å lete etter et argument for å ha skatterådgivere, tenker jeg at mange av de ansatte i Oljefondet er ansatt utenfor Norge, og følgelig trolig har et noe mer komplekst skatteregnskap enn de aller fleste av oss andre. De ansatte kunne ha vært kompensert for dette over lønnsslippen, men et argument for at arbeidsgiver tar dette, er at det trolig er lettere å få unntatt skatter og avgifter på kostnadene om de kan føres som en del av driften heller enn om de ansatte skulle bruke beskattede nettokroner til formålet. Oljefondet er en noe utypisk arbeidsgiver innen det offentlige, og vi er alle tjent med at de greier å rekruttere det ypperste innen sine fagfelt til kjernevirksomheten. For å peke til en noe sammenlignbar "sløsing" i det offentlige Norge: Mange av kommunalt ansatte i distriktene tjener uforholdsmessig mye ved at de jobber gjennom vikarbyrå, de har pendlerordninger som fordrer omfattende og kostbar reisevirksomhet, og noen har arbeidstidsordninger med to uker på og fire uker av. Det er jo ikke en ønskesituasjon for kommunene som må ta regningen, og i tillegg har disse ansatte som ikke betaler skatt i kommunen de jobber for. Det kan selvfølgelig argumenteres med at det er sløsing, all den tid lokalt ansatte kunne gjort jobben for under halve kostnaden, men alternativet til rause og kostbare ordninger er trolig bare verre.

"Partivare"-trikset? Jeg så på en lokal Rema at de kjørte partivare på noe ganske ordinær spekeskinke. Det var oppskåret og i mindre pakker, men kiloprisen var 499 kroner.

Har du belegg for påstanden at "de aller fleste etnisk norske kvinner blir voldtatt av en etnisk norsk kompis, en mannlig familiemedlem, eller av en bekjent"? Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er de innrapporterte tallene ca 20 prosent. Det er selvsagt alt for høy, og det er nok noe som aldri blir rapportert, men sensasjonelle påstander trenger solide kilder.

Ukraina hadde vært delt i to for lenge siden hadde de ikke hadde en "strong man" i lederskapet. Canadas statsminister har stått opp mot tollsatsene i USA. De betaler en høy pris for det, men har kommet lenger enn de fleste i både å "straffe" Trump for utenrikspolitikken, men også i omstillingen for diversifiserte forsyningslinjer. Finlands president står fjellstøtt og er klokkeklare i sin kommunikasjon utad, særlig innen sikkerhetspolitikk. Av alle land Putin sikler etter, vet han hvilket som kommer til å bli mest kostbart. Støre er ganske respektert internasjonalt, og det er kanskje her han har sin styrke. Han vil trolig bli husket som en bedre utenriksminister enn statsminister. Innenriks er han mannen som "observerer saken nøye" når noe skjer. Han har gitt etter for press fra Trump, blant annet akseptert toll uten symmetri og har latt seg diktere i forbindelse med oljefondets regelverk for etiske investeringer. Riktig svar hadde vært at vi selv velger hvor vi skal investere våre penger. Jeg velger, innenfor lovens rammer, hvor jeg selv vil plassere mine personlige penger. Hvis min bankforbindelse eller min aksjemegler begynner å blande seg hvor jeg plasserer penger, bytter jeg bank eller megler. Når Støre lar Trump diktere at Norge ikke skal kunne selge seg ut av Caterpillar, ja, da er vi på ville veier. USA ville aldri latt seg diktere for hvor de skulle plassere sine pensjonspenger. Norge har faktisk et sterkt kort på hånden da vi kan trekke flere plasseringer om uavhengigheten hadde blitt utfordret.