Jump to content
Redaksjonen.

Vindkraftdebatten i Norge har nærmest sporet av. Derfor faktasjekker vi ni påstander

Recommended Posts

Dubious skrev (1 time siden):

Da henviser de bare til forbud mot bruk av kjøretøy i utmark, noe som ikke er hovedgrunnen i dag.

Aktiviteten forstyrrer vel noe snømus, hare eller annet liv som måtte være der. Men det vittige er at kontrollørene bruker småfly for å overvåke scootersporene. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er nok morrofaktoren som avgjør her.

Altså norsk moralisme. 

Er det morro blir svaret nei, er det trist blir det et jaaa, og hei på deg.😋

Kontrollørene må fly, og "lide"...

Edited by KjeRogJør

Share this post


Link to post
Dag Sverre Seljebotn skrev (23 minutter siden):

Siste året har det virket som om naturen er uendelig mye verdt hvis det skal etableres vindmøller, men ingenting verdt om det skal etableres motorveier eller hyttefelt...

Motorveier trenger vi

Veier og hytter synes sjeldent fra flere mils avstand

Mange som mest sansynlig har fått tomter/hytter/hus redusert i pris pågrunn av vindturbiner.
Samme som at folk nær jagerflyplasser har blitt nærmest verdiløs.
Er en grunn til at de bygges der det er minst folk, og ikke i nærheten av storbyene.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Dubious skrev (49 minutter siden):

Motorveier trenger vi

Veier og hytter synes sjeldent fra flere mils avstand

Mange som mest sansynlig har fått tomter/hytter/hus redusert i pris pågrunn av vindturbiner.
Samme som at folk nær jagerflyplasser har blitt nærmest verdiløs.
Er en grunn til at de bygges der det er minst folk, og ikke i nærheten av storbyene.

Trenger vi ikke strøm? Er ikke strøm brukt til industri, gjerne som erstatning fra fossil kraft, verdt noen som helst ting?

Veier og hytter synes faktisk fra flere mils avstand, litt avhengig av hvor man ser fra. Akkurat som andre konstruksjoner. Alt kommer an på størrelse og om det er direkte i synsfeltet, og om farger skiller seg ut fra resten (kamuflert eller skrikende farger)

Det skjer hele tiden endringer som kan forstyrre/være forskjellig fra slik det var før, men man kan ikke stoppe vitale prosjekter for samfunnet fordi noen ikke liker ynet av en vindmølle. Jeg har selvsagt forståelse for at man ikke vil ha de rett i glaninga, og at lyden fra en vindmølle som står for nært kan være til sjenanse. Men av og til virker det som det er skjær uvilje bare fordi man vet den er der. 

Folk nær "jagerflyplasser" er gjerne ansatte og piloter, og annet militært eller sivilt personell, og har selvsagt sin verdi. Skjønner at du sikkert mente boliger, men ja. det er selvsagt en ulempe at verdien kan gå ned om man får en flybase som nabo. Men vi har og eksempler på det motsatte. Eiendommer rundt hovedflyplassen på Gardermoen øker i verdi nå, også tomter, fordi dette betyr arbeidsplasser, og folk vil helst ikke ha for lang avstand til job. NB! Gardermoen har en militær del, hvor jagerfly letter og lander ved.

Selvsagt bygges ikke vindmøller i byer og i de mest tettbebodde strøkene. Det har selvsagt å gjøre med vær og vind, i tillegg til støy og sikkerhet. Det blåser mer ved toppene, så selvsagt ønsker man å plassere vindmøller slik at de har mest og kraftigst, og jevnest mulig tilgang til vind.

Selv synes jeg at både vindmøller og vindmølleparker har sin sjarm og estetikk. Så får det være at man må gå litt utenom selve vindmøllene ar sikkerhetsmessige årsaker. Det hindrer fremdeles ikke ville fugler og dyr fra å bevege seg i området, med mindre man setter opp gjerder og andre stengsler.

  • Like 3

Share this post


Link to post

Ved hjelp av kalkulatoren på mobiltelefonen, Wikipedia og hukommelsen som fortalte at globale utslipp fra fossil energi var på knapt 12 tusen Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter) i 2018, bestemte jeg meg for å beregne hvor mange vindturbiner på 5 MW som er nødvendig for å erstatte den fossile energien på 12 tusen Mtoe. Forutsatt at vindturbinene produserte 5 MW alle de 8760 timene i et år, ble svaret 3,2 millioner stykk. Videre betyr det at det må bygges ca 2 tusen vindturbiner på 5 MW hver uke i løpet av de 1560 ukene som vi har fram til år 2050 da Parisavtalen skal være oppfylt.

Det er mer realistisk å regne med at vindturbinene produserer i 35 prosent av årets timer. Da blir nødvendig antall 9,1 millioner stk. og antall som må bygges per uke fram til 2050 knapt 6 tusen stk.

Men elektrifiseringen stopper ikke der. Jeg tipper at det går med dobbelt så mye elektrisk energi som CO2-utslippene i form av antall Mtoe representerer. All omforming fra en type energi til en annen medfører tap.

Ikke nok med det, globalt energibehov øker for hverthverthvert år. En årlig økning på 1,25 prosent blir til nesten 50 prosent i løpet av 31 år. (Begynnelsen på 2019 til slutten av 2049.) Konklusjon: For å oppfylle Parisavtalen om null CO2-utslipp i 2050 må vi ha såkalt "fornybar energi" i form av elektrisitet som tilsvarer 12 tusen Mtoe x 2 pluss 50 prosent. Jeg oppfordrer ingeniører i TU som kan betjene en enkel kalkulator om å fortelle hvor realistisk Parisavtalen er.

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Jan Gunnar Garshol skrev (13 minutter siden):

Ved hjelp av kalkulatoren på mobiltelefonen, Wikipedia og hukommelsen som fortalte at globale utslipp fra fossil energi var på knapt 12 tusen Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter) i 2018, bestemte jeg meg for å beregne hvor mange vindturbiner på 5 MW som er nødvendig for å erstatte den fossile energien på 12 tusen Mtoe. Forutsatt at vindturbinene produserte 5 MW alle de 8760 timene i et år, ble svaret 3,2 millioner stykk. Videre betyr det at det må bygges ca 2 tusen vindturbiner på 5 MW hver uke i løpet av de 1560 ukene som vi har fram til år 2050 da Parisavtalen skal være oppfylt.

Det er mer realistisk å regne med at vindturbinene produserer i 35 prosent av årets timer. Da blir nødvendig antall 9,1 millioner stk. og antall som må bygges per uke fram til 2050 knapt 6 tusen stk.

Men elektrifiseringen stopper ikke der. Jeg tipper at det går med dobbelt så mye elektrisk energi som CO2-utslippene i form av antall Mtoe representerer. All omforming fra en type energi til en annen medfører tap.

Ikke nok med det, globalt energibehov øker for hverthverthvert år. En årlig økning på 1,25 prosent blir til nesten 50 prosent i løpet av 31 år. (Begynnelsen på 2019 til slutten av 2049.) Konklusjon: For å oppfylle Parisavtalen om null CO2-utslipp i 2050 må vi ha såkalt "fornybar energi" i form av elektrisitet som tilsvarer 12 tusen Mtoe x 2 pluss 50 prosent. Jeg oppfordrer ingeniører i TU som kan betjene en enkel kalkulator om å fortelle hvor realistisk Parisavtalen er.

Helt riktig, og dette er grunnen til at å bare tenke at man skal bygge ut fornybar energi for å erstatte all fossil-kraft er en helt idiotisk tanke. Det er fullstendig useriøst å tro at vi skal kunne erstatte all fossil energi. Vi må snu tankegodset over på degrowth og heller gjøre mest mulig for å sikre en god livskvalitet samtidig som vi reduserer energiforbruket vårt. En artikkel i Nature ble nylig publisert på dette temaet: https://www.nature.com/articles/s41467-021-22884-9.pdf

Den inneholder denne grafikken:

image.thumb.png.f4c3aaa39224df835d870d680afdc5fd.png

Som forklarer helt tydelig at f.eks. IPCC sine prognoser er helt komplett usannsynlige da det vil kreve en vanvittig økning i utbyggingstakten av renewables samtidig som vi gjør GDP mer uavhengig fra energiforsyningen. Ser man på historiske data så faller denne planen helt sammen. Det eneste reelle alternativet for å kunne følge Paris-avtalen er degrowth-scenariet.

  • Like 2
  • Innsiktsfullt 2

Share this post


Link to post
Dubious skrev (18 timer siden):

Det bygges vindturbiner fordi de ikke er skattlagt, og fordi vannkraft har opptil 80% skatt.

Det er nå snakk om å skattlegge vindkraft.

Så forøvrig ingen påstander.
Bare masse tekst. 

Du kan jo gjerne dokumentere dette også. Både det med 80 % skatt på vannkraft og ingen skatt på vindkraft.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Dubious skrev (2 timer siden):

Motorveier trenger vi

Nei, vi trenger ikke nødvendigvis motorveien. Vi trenger VEIER. Det kan godt være at lettere oppgradering av dagens 2-feltsveier er mer enn nok mange plasser. Vi trenger ikke 4-feltsmotorveier overalt bare fordi noen har feberfantasier om at dette er så nyttig og nødvendig.

  • Like 2

Share this post


Link to post
OlavEH skrev (1 minutt siden):

Nei, vi trenger ikke nødvendigvis motorveien. Vi trenger VEIER. Det kan godt være at lettere oppgradering av dagens 2-feltsveier er mer enn nok mange plasser. Vi trenger ikke 4-feltsmotorveier overalt bare fordi noen har feberfantasier om at dette er så nyttig og nødvendig.

4-felts veier med midtdelere er mye sikrere enn alle andre veier, og når nødetatene vil fram, så kommer de fram.
Mange plasser på dagens veier hvor det er umulig å kjøre forbi.
De har laget 2-felts veier med midtdelere, med 90 sone, hvor nødetatene vil ha problemer med å kjøre forbi vogntog.

Blir det kollisjon på en 2-felts vei så blir den stengt.
På en 4-felts så stenger de en retning, elelr kanskje bare 1 felt..

  • Like 2

Share this post


Link to post

Ser at Sverige en grenseverdi på 30 dB LAeq for generelt lydnivå innendørs om natten, i soverom. Denne grensen er fornuftig valgt ut fra det en vet er bra for menneskene. Grensen på 45 db Lden tilsvarer ca 39 dB LAeq og det betyr at støygrensen for vindkraft er ca 9 dB for høy (det er liten forskjell mellom inne og ute om vindu er åpent). Dette gjør at en må øke avstanden en har mellom vindkraftverk og bolighus.

Edited by Svein M

Share this post


Link to post
Dubious skrev (11 minutter siden):

4-felts veier med midtdelere er mye sikrere enn alle andre veier, og når nødetatene vil fram, så kommer de fram.
Mange plasser på dagens veier hvor det er umulig å kjøre forbi.
De har laget 2-felts veier med midtdelere, med 90 sone, hvor nødetatene vil ha problemer med å kjøre forbi vogntog.

Blir det kollisjon på en 2-felts vei så blir den stengt.
På en 4-felts så stenger de en retning, elelr kanskje bare 1 felt..

Det er fortsatt ikke nødvendig, det er bare en fordel. Og på plasser med relativt liten trafikk, er den fordelen liten. I andre land bygger de først motorveier når ÅDT er over 15 eller 20000. Her jubles det frem motorveier når trafikken er bare en brøkdel av det.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Forfatteren hevder innledningsvis: "Vindkraft er i ferd med å bli en av verdens viktigste energikilder."

Feil allerede i innledningen. Væravhengig energi utgjør mindre enn 2 % av verdens energiforbruk. Kina, India og Russland blåser i "det grønne skiftet" og bygger ut kullkraftverk i stor skala, både i egne land og andre land i Asia og Afrika.

Vindkraft er definitivt kostbart og ulønnsomt nå subsidier regnes med, og helt unødvendig i Norge. Det er faktisk INGEN (!) fordeler med vindkraft, bare ulemper som dyr energi, narurødeleggelser, visuell forurensning, infralyd støy som går folk på nervene, dreper fugler, innsekter og flaggermus, sprer mikroplast m.m. Stopp og reverser galskapen.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Ole Petter bommer stygt i sin beskrivelse av Vindmøllene.

Vindkraft sørger pr 2020 for ca 0,5 % av verdens energi.

Her er en mye riktigere "facit" enn det Ole Petter prøver å innbille deg.

Kull ca 30%

Olje ca 30%

Gass ca 30%

Hydro ca 5%

Nuclear ca 3%

Diverse marginale innretninger deler de siste 2%, som thermal / Sol / vindmøller / bio osv.

 

  • Like 2

Share this post


Link to post

Norsk vannkraft er tiltenkt Tyskland som kommer til å få en formidabel kraftmangel når de legger ned kull- og kjernekraftverk.

Det fornybare dekker bare omtrent halvparten av behovet, resten må de dekke med import, noen av delstater må allerede satse på import.

De mister også den stabile balansekraften, og der kommer norsk vannkraft inn, den 27 mai åpner Erna og Merkel Nordlink Tyslandskabelen. Den skal forsyne tyskerne balansekraft når vinden svikter.

"NordLink – das „grüne Kabel“ zum Austausch deutscher Windenergie mit norwegischer Wasserkraft – ist ein System zweier sich optimal ergänzender Systeme."

https://www.tennet.eu/de/news/news/nordlink-das-gruene-kabel-zwischen-deutschland-und-norwegen-ist-jetzt-vollumfaenglich-in-betrieb/?fbclid=IwAR3VKS31HgyFY41fv_U1ZBOcoZ6REVsy4VnPBl9nAyH_DItI7DyH0KnbQg4

Siden norske myndigheter har gitt fra seg all kontroll av energi, via ACER til EU, regelen er, bare markedskrefter skal virke. Vi kan ikke "Ved uenighet bestemmer Acer. Det lovfestes at strømflyt skal bestemmes bare av markedet. Det skal ikke tas nasjonale hensyn, som å holde strømprisen nede, for å beskytte norsk industri og befolkning. Til og med forsyningssikkerheten er overført til regionale koordineringssentre kalt RCC, noe Statnett tidligere advarte mot." https://frifagbevegelse.no/debatt/stans-videre-tilpasning-til-acer-og-eus-energiunion-6.490.778005.2720aabd56?fbclid=IwAR0PqMIOSyNEWhRlZ5r2BAoHgQoAXXtOavax-bJKSU7eE9MXNvZlv1t6ZZg

Det finnes nok kabler til å overføre all vannkraft om det "trengs", hva skal vi få igjen?

Det er derfor det bygges vindkraft i Norge, for eget behov, mens den grønne vannkraften blir levert til utlandet. Men hva skal vi bruke som balansekraft?

I og med at forsyningssikkerheten er overført til ACER spørs om vi får mulighet å holde igjen vannet i magasinene.

Share this post


Link to post
OlavEH skrev (3 timer siden):

Du kan jo gjerne dokumentere dette også. Både det med 80 % skatt på vannkraft og ingen skatt på vindkraft.

SKATTLEGGING AV KRAFTPRODUKSJON

Overskuddet i kraftproduksjon skattlegges som alminnelig inntekt på samme måte som i andre foretak. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2019. Det beregnes i tillegg grunnrenteskatt på vannkraftverk med generatorer større enn 10 MVA. Det kommer av at produksjon av vannkraft ofte kan gi avkastning utover det som er normalt da produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne grunnrente, og gjennom grunnrenteskatten føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet. Grunnrenteskattesatsen er 37 prosent i 2019.

https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/skattlegging-av-kraftsektoren/

"

Beskatning av vindkraft i Norge – et overblikk

  • Norske aktører innen vindkraft er gjenstand for 22 prosent skatt på nettoresultatet i henhold til grunnleggende skatteprinsipper, men har likevel noen gjeldende særregler.
  • Særbestemmelser i skattelovgivningen gir likevel rett til lineære avskrivninger på driftsmidler over en femårsperiode, gjeldende fra 19. juni 2015 frem til og med inntektsåret 2021, dersom prosjektarbeidet ble igangsatt før 19. juni 2015. Disse særbestemmelsene vil bli utfaset etter utgangen av 2021, og investeringer i vindkraft etter 2021 vil måtte følge ordinære regler for avskrivninger.
  • Subsidier knyttet til utvikling av vindkraftanlegg vil bli beskattet. Offentlige tilskudd kommer til beskatning gjennom reduksjon i grunnlaget for skattemessige avskrivninger.
  • Kommunal eiendomsskatt: kommunene kan innføre eiendomsskatt fra 0,2 til 0,7 prosent av skattemessig verdi på eiendommen. Kommunene står fritt til å overveie hvorvidt de ønsker å innføre eiendomsskatten eller ikke.
  • Det eksisterer pt. ingen særbeskatning av vindkraft i Norge, men interesseorganisasjoner har fremmet et ønske om en endring av skattereglene for vindkraft. Intensjonen bak de foreslåtte reglene er at vertskommunene skal få en større del av avkastningen. Dette for lettere å oppnå lokal forankring for nye vindkraftprosjekter.  
  • Konkret har vindkraftbedriftenes interesseorganisasjoner og kommunenes interesseorganisasjoner sammen sendt et brev til Stortinget med tre konkrete forslag. For det første tas det til orde for en naturressursskatt for vindkraft, på lik linje med vannkraft, som skal sikre mer penger til fylker og kommuner som er vertskap for vindkraft. For det andre foreslås en miljøavgift (naturavgift e.l.) som skal kompensere lokalsamfunn for ulempene for befolkning og miljø, og for det tredje ønsker alliansen en langsiktig utredning av skattesystemet for kraftproduksjon.
  • Det er KPMGs erfaring at særbeskatning av naturressurser i form av en naturressursskatt vil kunne gi utilsiktede negative konsekvenser, f.eks. i de tilfeller hvor produsentene av vindkraft går i underskudd eller ikke har tilstrekkelig skattepliktig fortjeneste til at naturressursskatten kan utliknes mot ordinær inntektsskatt." https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2020/12/vindkraft-i-vinden.html

 

Share this post


Link to post
Lab Roy skrev (16 timer siden):

Vindkraft erstatter kullkraft. Men det gjelder bare når det blåser (og det blåser feks bare 1/3 av tiden eller kanskje 50% av tiden). Hva gjør man når det ikke blåser? Importerer man da strøm feks fra Norge (slik som bla svenskene snakker om)? Eller bruker man isteden strøm fra gasskraftverk? En løsning med batterier og hydrogen som energilager for vindkraft vil gjøre at vindkraft blir veldig dyrt og kostbart. Å sammenligne vindkraft mot kullkraft blir som å sammenligne epler og bananer når man ikke nevner problemet med reservekraft i situasjoner hvor det er vindstille.

Noen må påta seg ansvaret for hele energisystemet og ikke kun for enkeltdelene av energisystemet.

En effekt av subsidiert vindkraft er feks at den skaper problemer for de som driver med atomkraft ved at kostbare atomkraftverk (som ikke er subsidierte) bli utkonkurrert og blir lagt ned i land slik som Tyskland og Sverige av rene kommersielle årsaker. Man legger altså ned CO2-frie atomkraftverk i en situasjon hvor verden skriker etter mer CO2-fri strømproduksjon. Veldig lite rasjonelt! Rene molbohistorien.

Gode spørsmål, ukens vind- og solkraft i Tyskland Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Share this post


Link to post
Dubious skrev (23 timer siden):

Det bygges vindturbiner fordi de ikke er skattlagt, og fordi vannkraft har opptil 80% skatt.

Det er nå snakk om å skattlegge vindkraft.

Så forøvrig ingen påstander.
Bare masse tekst. 

"Vindkraftanleggene skulle altså i prinsippet ha betalt skatt av alminnelig inntekt, men ettersom de færreste anlegg har inntekter (overskudd), betaler de i praksis ikke selskapskatt, og heller ikke grunnrenteskatt, naturressursskatt eller konsesjonsavgift. Lederen i vindkraftorganisasjonen Norwea uttrykte forleden sine tanker slik: «Innfører vi grunnrentesats på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. […] Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser først».

Investerings- og driftskostnader for turbiner og kabler fra vindkraftanleggene til sentralnettet i Norge skal som kjent dekkes av en høyere strømpris til Ola og Kari. Det samme gjelder de nye eksportkablene som skal skape det underskuddet på det norske kraftmarkedet som er en nødvendig forutsetning for den planlagte vindkraftutbyggingen."

https://www.itromso.no/meninger/2019/02/27/Vindkraft-–-også-et-økonomisk-problem-18550151.ece

Litt eldre artikkel, men det er slik fortsatt.

Strømkundene betaler kablene mellom turbiner og offentlig nett.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...