Jump to content

OlavEH

Medlemmer
  • Content Count

    345
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

165 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Selvfølgelig er ikke CCS uinteressant. At hydrogen fra kull kan defineres som grønt uten CCS er like uinteressant som opprinnelsesgarantier får deg til å tro at du har kjøpt reell "grønn kraft". Byråkratiske tulledefinisjoner er minimalt interessante sammenlignet med realpolitikk. Når du må utvinne kull fra gigantiske dagbrudd og slipper ut massive mengder C02, så er det særs lite miljøvennlig. C02 blir ikke magisk borte fordi du kjøper en opprinnelsesgaranti. LCOE er prisen for å bygge ut ny kraft. Og den er mye høyere for brunkull enn 20 øre/kWh. Ja, du må ta hensyn til andre kostnader også, men så lenge du skal via elektristet for å produsere hydrogen fra kull, så spiller LCOE en ganske stor rolle. Dersom det koster 30 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra vindkraft, mens det koster 50-60 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra kull, så skal differansen i elektrolyseanlegg og driftskostnader for produksjon fra kull kontra produksjon fra vind være VELDIG store for at det skal i favør kull totalt sett. https://www.nve.no/energiforsyning/energiforsyningsdata/kostnader-i-energisektoren
  2. Nei, mitt utgangspunkt var om man faktisk kunne utnytte "innestengt" vindkraft noen plasser langs kysten. Jeg tror ikke det blir et særlig aktuelt alternativ i de tilfeller man har god nettilknytning i umiddelbar nærhet. Jeg tror vi heller bør være/kan bli en leverandør av teknologi fremfor å selv sette i gang en storstilt produksjon av hydrogen, selv om etterspørselen for hydrogen skulle øke kraftig.
  3. Forskjellen mellom kull og vind er jo markant allerede før CCS og ende større med CCS. Så jeg skal ha ganske god dokumentasjon før jeg tror på påstanden om at produksjon av hydrogen fra kull er billigere enn fra landbasert vind kun fordi kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor og en jevn produksjon, mens vindkraften har en langt mer ujevnt produksjon. LCOE-kostnadene tar jo høyde for kapasitetsfaktoren. Så da må elektrolyse være veldig mye dyrere når den går på mer ujevn belastning enn opp mot 100 % belastning hele tiden.
  4. Merkelig at absolutt alle tall jeg finner tilsier at produksjon av elektrisitet fra kull er dyrere enn landbasert vindkraft. https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source Jeg tar det for ingen måte for gitt at vind + hydrogen blir veldig aktuelt, men er iallfall sikker på at det er billigere enn kull.
  5. Ok. Men om det skal gå via el-produksjon av kullet og elektrolyse, blir jo dette mye dyrere enn vind. Å produsere el fra kull med CCS er jo langt dyrere enn landbasert vindkraft, uavhengig av om kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor enn vindkraft. Ja, etterspørselen er ikke foreløpig spesielt høy. Det er såklart en forutsetning at denne øker kraftig om noe slikt skal realiseres.
  6. Hvordan produserer de hydrogen fra kull? Reformering? Å gå via el-produksjon og elektrolyse må jo bli altfor dyrt. Et kullkraftverk med CCS er jo en av de dyreste formene for elproduksjon som finnes. Nå er betalingsviljen for drivstoff til kjøretøyer relativt sett mye høyere enn betalingsviljen for el. Det er ikke automatisk gitt at det er bedre økonomi i å bygge ut et dyrt kraftnett for å selge el til 30 øre/kWh enn å produsere hydrogen og selge dette for 90 kr/kg.
  7. Nå synes jeg ikke regler og definisjoner på hva som er grønn hydrogen er så viktig, men heller reelle virkninger av de ulike produksjonsformene, og brunkull er uansett noe griseri, og i særdeleshet når det ikke er CCS. Og det jeg snakket om var forøvrig heller ikke snakk om å produsere hydrogen når det er overskudd av fornybar energi, men kombinasjonen vindkraft og produksjon av hydrogen i de tilfeller hvor det ikke nett til å transportere ut vindkraften.
  8. Brunkull er jo noe skikkelig griseri, både i utvinning og drift. Slipper jo også ut enorme mengder C02. Vil anta at det ikke er CCS på noen av de kraftverkene heller. Dessuten er vel ikke LCOE for kull med CCS lavere enn for landbasert vindkraft. https://www.tu.no/artikler/slik-startet-lekkasjen-som-forte-til-hydrogen-eksplosjonen-i-sandvika/468765 Nja, en enkeltepisoder hvor to skruer ikke ble strammet godt nok, er tynt å konkludere med at de er amatører. Og om det er liv laga, vil vise seg etterhvert. De bør vel begynne å produsere overskudd i løpet av de nærmeste årene. De har jo vunnet flere store kontrakter i det siste, så får vi se om det gir utslag på resultatene etterhvert.
  9. Den er god. Takker. 65 kWh strøm har vel en verdi i markedet på noe sånt som 20 kr forutsatt relativt normale kraftpriser. LCOE for vind ligger vel også i størrelsesorden 30 øre/kWh. Salgspris for 1 kg hydrogen oppgis til 90 kr når jeg søker opp dette. Det betyr at det en god margin mellom disse prisene som kan brukes til å bygge elektrolyseanlegg i tilknytning til vindparkene, samt anlegg for transport til kundene. Aner ikke om dette kan bli økonomi etterhvert, men om det i hele tatt skal bygges (større) anlegg for produksjon av hydrogen i Norge, anser jeg "innestengt" vindkraft som den beste og kanskje eneste reelle muligheten. Betalingsvilligheten til drivstoff for biler og andre kjøretøyer er jo mye større enn betalingsvilligheten for strøm. Kombo av vind og hydrogenproduksjon kan også gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene. Vannkraft bør iallfall ikke være aktuelt. Heller ikke vindkraft hvor man har sterk nettilknytning som et alternativ. Jeg er også skeptisk til grå eller blå hydrogen. Hvorfor anser du forøvrig NEL som amatører?
  10. Kommer an på prisene for hydrogen og strøm. Hvis man kan få priser for hydrogen oppimot noe som tilsvarer dagens priser for bensin/diesel, mens strømprisene ligger på 20 øre/kWh. Hva ville da lønnsomheten blitt for de to alternativene? Hva kan man få for strømmen ved å sende den til Murmansk? Er det greie kraftpriser i Russland.
  11. Finnmarkskysten. Har Europas kanskje beste vindressurser på fastlandet. Brukstid på Raggovidda vindpark er oppimot 4500 timer, noe som er helt enormt. De halvøyene (Porsanger-, Nordkinn-, og Varangerhalvøya) helt nord i Finndmark har nok massivt potensial for vindkraftproduksjon. Og det er definitivt innestengt kraft. Spørsmålet er dog om ikke reininteressene i området er såpass store at det er lite aktuelt. Noe særlig annet bør dog ikke være aktuelt for hydrogenproduksjon i Norge. I svært liten grad vannkraftverk og heller ikke landbasert vindkraft. Totalvirkningsgraden for dette sammenlignet med produksjon av el, og mating inn i transmisjonsnettet blir for lav.
  12. Klarer ikke å fri meg fra tanken om at man burde vært sikker på at gassen blir renset når den kommer til kontinentet før man setter i gang/satte i gang en storstilt elektrifisering av sokkelen. Om ikke er det et prosjekt med temmelig dårlig kost-/nytteffekt. Selv om det såklart gir masse interessante oppgaver for folk innen mitt fagfelt.......
  13. Vannkraft kan i stor grad lagres. Iallfall allerede eksistrende kraftverk med stor magasinkapasitet. Vi har hatt nesten 100 % kraftproduksjon av vannkraft i mange tiår. Dessuten har vi også kraftig økt overføringskapasitet til utlandet sammenlignet med situasjonen for 10 og 20 år siden. Det gir større muligheter for å produsere og selge til utlandet i perioder i stedet for at verdiene bokstavelig talt renner bort. Det er forøvrig gjort mye forskning på miljødesign av vassdrag de siste 10 årene. Det er fullt mulig at man både kan gjøre tiltak i vassdrag hvor det ble bygd uten å ta hensyn til miljøet i hele tatt for 40-50 år siden, og få utvidet vannkraftverket med mer produksjon. Med vindkraft er det helt sikkert at man får inngrep i uberørt natur. Jeg sier ikke at man ikke skal bygge vindkraftverk i det hele tatt, men kjøper ikke i hele tatt en argumentasjon om at utvidelse av eksisterende vannkraftverk er mer til skade for naturen enn å bygge helt nye vindkraftverk. Iallfall ikke som en generell påstand.
  14. Jeg vet utmerket godt hva grunnrente er. Men du ser ikke ut til å forstå at manglende forskjeller i beskatning på ulike typer kraftproduksjon kan medføre at man bygger kraftverk som har større naturkonsekvenser fremfor å gjøre mer skånsomme oppgradering av allerede eksisterende kraftverk. Og før du kommer med det sedvalige argumentet ditt om kun 4,5 TWh på 20 år, så har det kanskje en sammenheng med nettopp at det er ilagt grunnrente på vannkrafta. Samt ikke minst at det levetiden til en stor del av vannkrafterkene fortsatt ikke er utløpt.
×
×
  • Create New...