Jump to content

Snowleopard

Medlemmer
  • Content Count

    2099
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1207 :)

About Snowleopard

  • Birthday 06/04/1970

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

8707 profile views
  1. Ikke uenig i det du sier, spesielt siden TMY er jo så godt som ferdig spekket selv i billigste versjon, så toppmodellen er den som er å sammenligne mot, spesielt siden Hyundai ikke leverer 11 kW lader på annet enn topspekket utgave, og tror det var krav om det også for hengerfeste. Men det er lengre frem i tid, og da er det vel enda flere konkurrenter, og Ionity har måtte redusere prisene. 😉
  2. Vurderer sterkt å sette på taktelt, så da sparer jeg plassen til teltet. For egen del er TMY litt for mye opp til mitt budsjett, men skjønner og er ellers fullt enig i vurderingen av den. Har en bror med en 3-serie sedan, men den har en helt annen utforming på bagasjelokket, så TM3 er langt bedre selv der, men klart, i forhold til hatchback og stasjonsvogn kommer det til kort. Men i de få situasjonene det blir et problem, så kan man ordne seg en henger. Det er et greit kompromiss for min del.
  3. Eier selv en Kona i samme farge, med skinnseter og soltak, så full pakke der. Den nye versjonen retter mange av de tingene man kan utsette med den, som app og mulighet til å forvarme bil fra denne, live oppdatering av ladestasjoner, er mulig å bestille med krok og atpåtil få lov å trekke en knøtte-henger etter seg. Dessuten betyr raskere AC-lading mulighet for at det blir litt mere akseptabel pris på dette hos enkelte ladeoperatører. Har vurdert om jeg skulle ettermontere krok, men siden det ikke gir rett til å trekke noe, så kvier jeg meg, da jeg synes det er noe stiv pris for ettermontering. Har vært i Danmark og Nord-Tyskland med min, og synes den er ganske så fin bil også på langtur, men da var vi bare to. Uten å ta ut ene "plastfillamentet"/romdeler under platen, som gjør at man får senketgulvet litt mere, så fikk jeg plass til 40 liter kjøleboks, telt, lite campingbord (sammenleggbart) og 2 campingstoler, samt annet cmpingutstyr og klær. Alt dette fikk akkurat plass i bagasjerommet, men ekstra fottøy ble satt på gulvet bak. Det er knapt med plass, men det går, og man kan bestille "frunk" fra frunk.at, som løser det største irritasjonsmomentet, nemlig plass til ladekablene, slik at de fremdeles er lett tilgjengelig uten å måtte tømme bagasjerommet først. Har ikke bestilt selv, men tenker på å kopiere idéen og få laget føtter selv. Krever at man tar av det originalet plastdekselet, som tilsynelatende bare er til pynt. Der får man og kjøpt gassdempere til panseret, som jeg ikke skjønner at ikke Hyundai monterte originalt, men er lett å feste selv, og prisen er grei. Men jeg hadde ikke kjøpt ny Kona, når prisen opp til TM3 er så liten som det er, etter at Ionity gjorde seg tilnærmewt uaktuell som ladeoperatør. Finnes dog en mulighet til å skaffe seg ladekonto hos Chargepoint, som fremdeles gir fastpris (72,96 per ladesesjon), men det er uvisst hvor lenge det holder. Og andre operatører har og benyttet anledningen til å skru opp prisen til lite interessante priser. Og ladenettet til Tesla blir bare en langt større årsak til å gå for en TM3. Riktignok en større bil, og ikke "hothatch", men om du vurderer Kona som stor nok, eller er usikker på det, så er jo TM3 godt innenfor, og man kan dessuten, til langt lavere pris, få krok med større lastekapasitet. Selv om jeg liker Kona mi, så hadde jeg altså valgt TM3 om jeg skulle kjøpt bil nå, ihvertfall slik prisene og begrensningene er nå. Om hurtiglading hos konkurrentene hadde blitt mere fornuftig priset, så hadde jeg kanskje tenkt anderledes, men siden jeg kjører mest langturer, og ikke jobbreiser i byen/bynære områder, og lite lokalkjøring ellers, så er det slik jeg vurderer det. Og må man ha barnevogn, så bør man også tenke seg om...
  4. Tromsø er veldig flatt, om du bare kjører rundt øya. Men så snart du skal innover og opp i boligfeltene, eller opp til diverse institusjoner/bedrifter som har plassert seg mere midt på øya, eller skal bruke tverrforbindelsen, og ikke bruker tunnelene, så vil du oppleve Tromsø som ganske bakkete, og med endel bratte veier. Som Simen1 sier, kombinert med veldig vekslende vær som av og til er minusgrader og så plussgrader, og relativt ofte nullføre med våt is, så vil de fleste oppleve det som svært nødvendig med piggdekk. De som derimot ikke har veldig stort behov for å forsere disse bakkene, så kan man greit klare seg med piggfritt, og Kjettingtak, Gripetak, Kjetting på boks og andre lignende produkter for de få tilfellene de likevel må opp brattere bakker på glatte dager. Er ikke fra denne byen, men samme fylke, og det er relativt likt føremessig, men noe mere bakker, litt mindre snø, og de senere årene (mens jeg har bodd sørpå i mange år nå, og der jeg ennå bor) opplevd veldig mange vinterdager med plussvær, og en, til byen å være, liten grad av vinterføre slik jeg husker det. Mon tro om ikke et lag betong hadde vært best for slitasjen, men det blir sikkert for mye tyngde for brua, samt at betong er helt jævlig å kjøre på når man har litt fart.
  5. Det er greit nok om du på pumpen kan velge riktig, men blir straks værre når du må velge riktig "pumpe" å stille deg ved. Føler jeg egentlig har sagt nok nå om hvorfor jeg tror fargekoding ville forenklet dette, og gjort det bedre for alle, selv om vi som er teknologisk interessert veldig lett forholder oss til verdien bilen kan motta, og "pumpen" kan levere. Velger derfor å stoppe diskusjonen for egen del med ette innlegget, for vi blir nok ikke enige her. Og det å fortsette diskusjonen frem og tilbake, er ikke givende for meg eller andre lesere/debattanter.
  6. Likevel sitter voksne folk og lader på 150 kW ladere, fordi de tror at "dyrere=bedre", og tror på magisk vis det har verdi for dem. Eller, jo raskere laderen kan levere strøm, så skal de klare å lade raskere. Men det er jo ikke slik. Du kan godt kalle det å fordumme, men jeg synes ordet forenkle er bedre betegnende. For de som ikke har interessen for dette, så vil de ikke ha noe forhold til dette. Og dette er jo ikke ment for oss som har interessen for fletet, og derved tilegner oss kunnskapen, men det gjelder for alle de andre. De som ikke forstår forskjellen på 802.11b, 802.11n og 802.11g, behøver jo ikke være dum, de har bare ikke interessen for å lære seg dette. De vil bare få anbefalt det som er best for de. Derfor kom Wifi 4, Wifi 5 og Wifi 6.
  7. Ett tall sier intet, om man ikke vet hva det skal illustrere, og fra avstand må tallene ha en viss størrelse for at man skal skille dem. Farget bånd klarer man lett å se fra avstand, selv om de ikke er veldig brede. Uten kontekst er hverken farger eller tall til hjelp, men om du vet at bilen din er merket med en farge, så forholder man seg lett til det. Da har man kontekst man ikke trenger å skjønne mere av, bare forholde seg til...
  8. Poenget med fargekoden på rattet eller i synlig område for bilisten, er for at man skal se dette nåår man triller inn på stasjonen, slik at man kjører direkte til rett lader. Ellers risikerer man at sjåføren gir beng når man alt har fått plass ved laderen.
  9. Du tror folk skal sitte å regne på verdiene, slik man gjør med motstander? Jeezez, om det ikke er vanskelig nok for folk som ikke er inne på det tekniske. Du kan jo få prøve deg selv på hvordan du skal fargemerke 50 kW, 150 kW og 350 kW ut fra dette. Jeg orker ikke engang å prøve... Vet ikke engang om det brukes for effekt, da det gjerne er motstand (Omh) eller spenning (Volt) man bruker disse til. Selv har jeg bare elektronikkurset fra valgfag på ungdomsskolen der jeg regnet veldig på dette. Og selv det er mere enn mange har. Menigmann har kanskje ikke noe forhold til dette i det hele tatt. Poenget er jo at tallverdiene sier intet for de som ikke er inne i det, mens enkle fargekoder, så lenge man ikke må sitter å regne på dette, er veldig enkelt for alle. Det er langt lettere å forstå en farget stripe enn et tall som ikke sier deg noe. Man kan gjerne ha angitt max-effekt i fargestripa i tillegg, men det er ikke nødvendig. Så spørs det selvsagt hvor lenge dette vil være et problem.
  10. Ser flere som ikke har forstått problematikken i artikkelen. Det er så enkelt som at det finnes ett visst antall av hurtigladere, og ett visst antall av lynladere. Dersom bilen din støtter CCS-lader, så er det stort sett ett fett for deg selv hvor du lader, bortsett fra at prisen som oftest er høyere på lynlader, og har du feil bil, så får du ikke mere energi inn på bilens batteri, enn det batteriet takler. For egen del bør man selvsagt velge den billigere laderen for å fylle billigst mulig. For den som har en elbil som støtter lynlading, så vil man gjerne lade raskere, om en ikke har behov for en lengre pause. Blir da lynladerne opptatt av biler som ikke klarer å utnytte den raskere hastigheten, så kan man selvsagt bruke en hurtiglader istedet, men man bruker lengre tid. Spesielt på utfartsdager, så fører dette til at alle laderne på stedet blir opptatt unødvendig mye lengre, og stasjonens totale evne til å ta unna biler, blir lidende. Det er derfor en fordel for alle at det velges "riktig" lader. Bruk av feil lader vil derfor kunne føre til irritasjon hos alle som står og venter i kø, og ikke bare de som vil lade raskest mulig. F.eks. vil min Hyundai Kona bruke minimum 54 minutter på 0-80 % på en lynlader, men vil bruke minimum 75 minutter på en hurtiglader. Det vil si at om jeg må bruke en hurtiglader istedet, så blir jeg stående minst 21 minutter lengre. Greit nok for meg om jeg har behov for så lang pause, men 54 minutter er ofte tilstrekkelig tid for å gå til spisestedet, bestille mat, spise og å gå tilbake. Og på den ekstra tiden jeg opptar en hurtiglader, er det flere biler som hadde fått mer enn nok strøm til å komme videre. For biler som lader betydelig raskere enn min bil på en lynlader, blir tilleggsladetiden på en hurtiglader betydelig lengre enn det som hadde vært nødvendig. For en Audi E-Tron (55-modellen), så snakker vi om å gå fra 30 minutter til 90 minutter, altså en hel time ekstra. Om man da bare vil videre snarest mulig, så er det klart det kan irritere om alle lynladerne på stedet er opptatt av biler som ikke klarer å utnytte over 50 kW effekt, og spesielt om man ser at de laderne er ledige. Idéen om fargekode på laderne er derfor glimrende. Ser for meg grønn for hurtigladere (maks 50 kW effekt), gul/oransje for lynladere som støtter opp til 150 kW effekt og rødt for de som støtter opp til 350 kW. Og når det kommer enda raskere ladere, så kan man sikkert bruke lilla, brun og svart for de neste tre stegene. Så kan man få et merke til å sette på rattet (senterpunktet på rattet, som og forteller når det er i midtstilling) eller nært rattet ett sted, som minner om hvilken lader man skal foretrekke. Og verkstedene tilbyr å sette dette på ved neste service eller når man er innom forhandler/verksted for annet, helt gratis som en service til kunden.
  11. Når man kjører i hybridmodus, så vil den alltid sørge for å ikke gå tom. Det vil være en buffer i bunn, som man kan utnytte når resterende reisevei er så liten at det kan gjøres utelukkende på helelektrisk drift på denne bufferen. Det var det jeg noe klønete prøvde å få frem. Fint at du bekrefter teorien om at bilen er smartest til å fordele krefter om man velger å kjøre hybrid hele veien. Det er slik jeg har oppfattet at min kamerat med Audi A3 E-Tron også har funnet ut at det virker best. EDIT: Chargemode burde ikke eksistere på hybrider. Det bruker for mye energi til også å lade i den modusen. Da er det bedre å stoppe for å lade litt når man er i randsonen, og heller kjøre rent icemotor om man mot formodning har kjørt batteriet tomt i starten.
  12. Informasjonen mener jeg var offisiell informasjon gitt til dinside sin reporter i forbindelse med presentasjon av bilen, i forbindelse med prøvekjøring eller en oppfølgingsartikkel vedrørende hydrogenbil og forventede levetidskostnader og sikkerheten rundt hydrogenbiler. Er fra tidlig Mirai, så vidt jeg husker. Kan også ha vært i forbindelse med Honda Clarity eller Hyundai sin Nexo. Altså, dette er ikke fra "antagelser" gjort i en diskusjon, men offisiell info hentet fra leverandør eller importør. Det burde være håndfast nok til å stole på. Altså ikke info fra en selger eller hydrogenmotstander eller noe annet usikkert.
  13. Grafen var uvesentlig, og ikke noe jeg kommenterte på. Burde kanskje editert den vekk fra sitatet, for den diskuterer jeg ikke. Vedrørende siste punktet om forutsetninger for elgtesten, der er jeg herved korrigert. Det glemte jeg faktisk å se på. "...samt däcktryck enligt bilens specifikationer.". Digresjon: Håper virkelig at de har testet med dekktrykk etter makslast, og ikke det som er angitt for normalkjørsel, for etter min husk, så skal man ha i mere luft når bilen lastes opp mot maks.
  14. Såvidt jeg har lest tidligere, så må tanker og rør byttes ut etter et visst antall år, i tillegg til at platinumet i brenselscellen forbrukes. Mener å ha lest det i sammenheng med Toyota Mirai. Har ikke link til det nå, og husker ikke om det var 5 eller 8 års levetid som var angitt. Dette for å forsikre seg om at tanker, rør og koblinger er tette, og ikke fører til lekkasje. Har ikke lest om at dette nå har fått lengre forventet levetid. Tror, som du, at nye deler til nye biler vil bli langt billigere om 10 år, enn de er nå. Men der vi tydelig har forskjellig oppfatning, er hva dagens deler vil koste om 13 år, om man fremdeles får tak i det, utenom spesialbestilling. For biler vil det neppe bli lengre enn 10 års garanti for at deles skal kunne skaffes, og generelt går vel denne tiden ned mot 5 år, og visse produsenter kvier seg for å garantere deler lengre enn 5 år. Faren for BEV er selvsagt batteriet, og batteriet for en BEV vil fremdeles være dyrere enn for hybrider. Og billigere for hybrider uten plugin og evne til å lagre større mengder strøm. Dog, batterier har vi vel allerede fått fastslått at ikke vil byttes om 8 år, og som regel vil leve langt lengre enn selve bilen. Dessuten vil man få tak i brukte batterier og såkalte "refurbished" batterier i lang tid etterpå. Batteriet i seg selv vil dessuten ha en egenverdi som vil overgå andre bilers verdi som "13-åringer". Det vil faktisk være en grunn til at BEVs sannsynligvis vil få lengre levetid enn andre drivlinjer. Sikkert et godt tegn å kunne avfeie slikt om drivlinjen til hydrogenbiler, så lenge man later som dette ikke er kjent info. Men så inne i hydrogen som du er, forundrer det meg om ikke du er kjent med dette. Eller er det et forsøk på å tåkelegge ulempene? Hersketeknikk er et begrep som er nærliggende å vise til når man prøver å latterliggjøre motstanderen.
×
×
  • Create New...