Jump to content

Snowleopard

Medlemmer
  • Content Count

    2003
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1039 :)

About Snowleopard

  • Birthday 06/04/1970

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

8547 profile views
  1. Hvor mange solcelleanlegg settes opp uten batteribank? Tipper det ikke finnes et eneste fastmontert anlegg uten batteribank. Å bare sette opp batteribank, uten solcelleanlegg, tror jeg vil smake langt mere enn det koster, for begge deler er med på å tjene inn kostnaden for anlegget. Og det er vel ikke panelene i seg selv som er den dyreste delen, men den medfølgende batteribanken. Helt klart at det å sette opp et solcelleanlegg, er for å høste energi når man bruker lite, nettopp for å kunne bruke gratisstrømmen når man er hjemme. Utenom ferien er man som regel på jobb når anlegget høster inn solenergien, og hjemme når det begynner å bli mørkt og behov for strøm til lys og varme, samt alt det andre vi bruker strøm til. Dermed får man både "gratis" strøm (-minus investeringskostnaden), og man kan bruke den når "alle andre" bruker strøm, og en eventuell effektavgift blir høy. Dermed sparer man både på strømkostnaden og på bespart effektavgift. Og jo høyere effektavgift, dess større blir besparelsen. Og det er nok liten vits i å sette opp eget anlegg om man generelt bruker veldig lite strøm, om man ikke nettopp bruker det veldig ujevnt. Men da er det nok langt bedre å se på vanene sine. På en hytte der man og trenger å lade elbilen sin når man er der, er kanskje effektbehovet alene god nok grunn til å sette opp et lite anlegg. Ellers er det og aktuelt for hytter som er langt fra "grid" og dermed veldig dyrt å sette på tilkoblet strøm fra kommunen. Men der kan man sette opp et anlegg som ikke nødvendigvis har store batterikapasiteten, for man trenger stort sett bare litt strøm for å holde lunk i hytta og gi strøm til overvåkningssystemet til vanlig, og ellers litt ekstra til matlaging og mere varme når man faktisk er der, men det er uansett ikke mange kWh man trenger å lagre for det vanlige behovet. Resterende kapasitet vil da overføres til bilbatteriet når bilen uansett bare står der parkert, og etterhvert som utviklingen går, vil man kunne gå for en V2G-løsning der bilen også kan være med på å gi strøm tilbake til hytta ved effekttopper utover hva batteribanken klarer å håndtere.
  2. Godt mulig det er en vei å ta om man vil spare etpar timer kjøretid, men tror det eventuelt bare er for det som går via Finnmark. Tollbehandling tar tid, og om man må krysse både finskegrensa og svenskegrensa, så kamn de timene fort være oppbrukt allerede. For ruten til Kiruna, så innebærer det en ganske bratt klatring, som koster tid (holder ikke toppfarten) og koster endel i ekstra drivstoff. Min initielle tanke er at dette koster mer enn det man tror. Omlasting er heller ikke fordelaktig med fisk fordi det tar tid og ekstra papirarbeide, så igjen virker det som en bedre idé å kjøre direkte med 2 sjåfører, og eventuelt bytte på sjåfører når begge skal ha sin døgnhvile, om man skal videre ned på kontinentet.
  3. Er du så sikker på dette? For meg virker det helt motsatt, siden solcelleanlegg er nettopp best til å ta unna de dyre effekttoppene, og så kan man fylle på batteriene med lav effekt når strømmen i tillegg er billigst (nattestid). Ergo burde det føre til at lønnsomheten faktisk øker, om effektprising gjør toppene dyrere. Og med et hovedinntak på lavere effekt enn man ellers ville hatt behov for, og så forsterket med eget solcelleanlegg som kan fore med ekstra toppeffekt når strømforbruket er størst, får man en ekstrabesparelse den veien. Altså blir det enda mere lønnsomt å bygge ut med solcelleanlegg.
  4. Du har nok lagt inn teksten 2x i samme innlegget... Anbefaler å redigere meldingen din. ;-)
  5. Folk tror så mangt, bl.a. på sprayer med feromoner som skal få damene interessert i dem, selv om de ser ut som et takras selv. Eller at en Sjaman skal klare å helberede kreft, blindhet og masse mere. Uansett er poenget at påstander i reklame må stemme overens med virkeligheten for visse varegrupper. En mengde varegrupper burde forventes å ha minst såpass strenge krav, men dessverre er det noen varegrupper som det ikke er like store beviskrav for.
  6. Gjenvinnende... Den gjenvinner noe av den forbrukte energien. Langt mer korrekt enn å kalle det selvladende, da det ikke tar høyde for at dette er energi den allerede har forbrukt. Med "selvladende" høres det ut som den henter energi fra et utenforstående "energilager", noe som selvsagt er feil.
  7. Slik Boeing har leflet med sikkerheten til mannskap og passasjerer på disse 737-Max 8-flyene, så er vel tilliten til det selskapet rimelig tynslitt. Skal de ha noe håp om å klare seg, så må de for det første vise at de klarer å rette feilen på en tilfredsstillende måte, og samtidig begjære at de aldri mere skal sende ut oppdateringer som endrer flyenes funksjonalitet, uten at både kjøperne og mannskap er behørig fulgt opp og trent til å takle endringene. Før dette, vil det være negativt for etthvert selskap å kjøpe fly nye fra Boeing, når de kan få tilnærmet likeverdig vare fra konkurrenten.
  8. CO er nok et problem man kan støte på, spesielt i dårlig luftede tunneler og andre delvis lukkede områder, og spesielt der man har en viss andel gamle lastebiler i kombinasjon med mye bakker. Kanskje ikke et stort problem i Norge, men de lager neppe biler bare for Norge. Regner med de har sett et visst behov, eller sett det som en positiv bieffekt. Samme med det andre, de har sikkert funnet ut at det er et visst behov, lite ekstrakostnad og sikkert og greit i markedsføringssammenheng. Og, nei. Jeg har ikke oversikt over servicekostnader. Har ikke Tesla selv.
  9. Setene i midten kan jo slåes ned, slik at man har 4-seter med hver sitt bord. Er vel ingenting i veien for at man kan bruke disse som stigetrinn. Så kan de bare lage en åpning til planet, og så åpner man beskyttelsen over planet. Med skuddsikkert glass og paneler som kan slåes med en slegge, så er det vel ikke fare for at noen tråkk fra passasjerene er til noe bry, så om man ikke kan hoppe av planet (har innebygde trinn) eller få pop up rails slik at man kan gå over taket og panseret. Problem solved! 😉😎👍
  10. Jeg skrev "betegnet som...", så jeg er ikke sikker på om det er sertifisert. Du har rett i at det kun er sett på PM2,5 her, men dette systemet dems er mer avansert enn som så. "Model S & X also have an acid gas filter, an alkaline gas filter & a carbon monoxide detector that autoswitches car to recirc mode. We should prob tell people about this more. Filters are giant, so too big to fit in Model 3." https://electrek.co/2018/06/01/elon-musk-tesla-model-s-x-3-bioweapon-defense-mode-air-filter/ Det skulle altså tilsi at det er langt bedre enn et rent passivt filter klarer å være, og burde i mange sammenhenger kunne ta unna for mye av det som ble nevnt opprinnelig, og da spesielt i form av bakterier og lukt. Å lage et filter som tar langt mindre partikler, er nok ganske mulig. Om det dog er hensiktsmessig i en bil med tanke på vekt og eventuelt effektforbruk, er et annet spørsmål. Jo tettere filteret er, dess større sugeeffekt trengs det for å få luften gjennom. Det kan gi større utslag på både støy og strømforbruk, og derfor ikke så ønskelig i første omgang.
  11. Nå så jeg intet i linken din som nevner det med transport ut og inn av området, men et av de store problemene med anlegg som etableres, og da spesielt i folkerike og bebygde områder, er at biler tar opp mye plass. Samtidig er mange anlegg mindre tilgjengelig for de som ikke har tilgang til bil. Når man skal spare penger og/eller arealer, så er det da lett og se at bilismen må lide, om man har alternative løsninger. Arealene er ofte begrenset i mange områder og derfor dyre, slik at man vil prioritere å få mest mulig anlegg og fasiliteter til idrett. Jeg har derfor vanskeligheter med å se at det er så negativt om de reduserer muligheten til å parkere med egen bil, dersom de samtidig øker tilgjengeligheten via kollektivtilbud. Drar man f.eks. på fotballkamp, så er kampen om parkeringsplasser den aller største. Dette fordi folk absolutt må ta bilen, og knapt klarer å gå noen meter. Da er det helt ypperlig om kollektivtilbudet legger opp til at det skal kunne ta unna transportbehovet. Problemet kommer vel egentlig frem når kollektivtilbudet blir for dårlig, eller ikke kommer samtidig. F.eks. så er Telenor Arena greit tilgjengelig en godværsdag om sommeren, men ikke en kald og våt vinterdag. Ullevål Stadion er greit tilgjengelig året rundt, men man kunne definitivt økt frekvensen enda mere i tidsrommene det er landskamp eller konsert. Dette er dog arenaer som nok vil ta betydelig mere folk når noe skjer, enn et anlegg i Asker, om det ikke samtidig skal bli ny arena for Stabæk.
  12. Så vidt jeg minnes, så er vel filteret i Tesla betegnet som Bio-Defense-sertifisert, og vil med stor sannsynlighet kunne stoppe slike molekyler. "Luftfiltreringssystemet ble testet i virkelige miljøer, fra California hvor vi testet alt fra motorveier i rushtiden, til illeluktende myrlandskap, søppeldynger, og beiteområder for kyr, samt i Kina hvor vi testet systemet i store byer. Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer." https://www.tesla.com/no_NO/blog/putting-tesla-hepa-filter-and-bioweapon-defense-mode-to-the-test
  13. Om du følger grafen for "dagens" strømbruk (nederste linken), og sammenligner den med tilsvarende graf for bedrifter og offentlig virksomhet, så vil du se at det stort sett er en "kollisjon" i tidsrommet 8-10, der både forbrukere og bedrifter bruker endel strøm. Rundt klokken 16 vil strømforbruket gå ned, ihvertfall innenfor offentlig sektor, men også innen mye av produksjonsindustrien. Realiteten er at vi allerede har en viss balanse mellom kl. 7 og 18-19 om kvelden, og generelt langt lavere forbruk på strøm etter dette, og frem til morgenen neste dag. Den balansen som etterspørres, er derfor et spill for galleriet. Uansett fordrer det at man smart-styrer og automatiserer mer, slik at vi f.eks. kan flytte klesvask og klestørk til kveld/natt, noe brannvesenet ikke er så glad for. Det største problemet man da kan få ned, er disse strømtoppene når folk flest skal på jobb samtidig som bedriftene setter igang oppvarming og produskjon, og om ettermiddagen når folk flest kommer hjem fra jobb, samtidig som det er en viss produksjon. Og som flere peker på, det er peak load på de dagene da det er veldig kaldt, der folk flest uansett reduserer annet strømforbruk bortsett fra det nødvendige man har til oppvarming og matlaging. Her kunne man kanskje like godt pålegge endel bedrifter å gjøre tiltak slik at den fattige delen av befolkningen slipper å måtte spare på strøm for nødvendig oppvarming og matlaging. Det er temmelig vitalt at infrastrukturen støtter slike topper, og at man faktisk sørger for ordninger som begrenser hvor dyrt det er lov å gjøre det for kundene, da vi plutselig er over i liv-og-død-situasjoner. Vi vet allerede at mange eldre ikke varmer husene nok slik at de risikerer å fryse ihjel, eller/samtidig som de ikke sørger for å lage seg den viktige næringsrike maten som spesielt middagen utgjør for kostholdet, når strømmen blir for dyr, samtidig som forbruket nødvendigvis må gå opp. Rett og slett fordi de ikke har råd. Dermed får man lite energi og varme fra varm og næringsrik mat, og fryser, noe som heller ikke er godt for en allerede svak helse. Det hjelper ikke at de identifiserer "snyltere" de vil ta, når dette uansett går ut over de svakeste som ikke vil kunne investere i slike anlegg selv, uten betydelige bidrag(opp til 100 % av kostnaden).
  14. Synes du drar vel mye "info" ut, som så vurderes i mest negative former. Er ikke uvanlig at folk som designer, velger å fjerne/ikke bruke tid på slike detaljer, når de skal få selve bygget og området til å "skinne". Veier er der, en brygge og, og så kan man jo bare tenke seg til at det finnes/kommer både parkeringsgarasje eller legges til parkeringsplass i selve prosjektet. Vet det er en retning som tilsier at man ønsker å putte inn mennesker, biler og annet for å "levendegjøre" illusjonen, men det kommer som oftest når man fokuserer på up-close illustrasjoner. F.eks. ser jeg for meg at det ville vært aktuelt i en illustrasjon av inngangen eller bryggekanten, men som sagt ikke i et oversiktsbilde/illustrasjon, der fokuset er selve anlegget og omgivelsene.
  15. Sier navnet Big Bertha deg noe? I tilfelle så burde du vite at slike navn ofte blir brukt. En kanskje tilsiktet grunn er å ufarliggjøre gjenstanden, eller kun brukes fordi de som jobber med den eller omgås den, rett og slett gir et humoristisk navn på enheten fremfor å bruke en kjedelig, teknisk betegnelse eller kronglete navn å huske eller uttale. Så i i ditt eksempel, tror jeg man heller ville valgt store/big fremfor feite/fat. Dog finnes jo Fat Boy som offisielt navn på en HD motorsykkel. Må sies at en dansk sak som kalles rullemarie kunne vært brukt på en frekk lekesak for voksne, gjerne i form av noe man kan fylle med luft... 😉
×
×
  • Create New...