Jump to content

Dag Sverre Seljebotn

Medlemmer
  • Content Count

    99
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

223 :)

Recent Profile Visitors

536 profile views
  1. Uenig.. et tema her er jo nettopp utbygging i naturen. Da diskuterer en total belastning, prosent utbygging totalt, arters vilkår og verneområder osv i sammenheng. En % nedbygging av natur kan brukes til noe -- hytteområder og vindmøller konkurrerer da direkte (ikke felt for felt, men i hvor vi velger å la det være igjen fliker av urørt natur). Derfor er det ikke whataboutism... enhver naturnvernspolitikk vil jo måtte ta inn effekt og nytte av både vindmøller og hyttefelt. Det virker som om mange prioriterer hyttefelt over vindmøller og mener hyttefelt er mer verdifulle. Jeg er ganske uenig i den prioriteringen.
  2. Siste året har det virket som om naturen er uendelig mye verdt hvis det skal etableres vindmøller, men ingenting verdt om det skal etableres motorveier eller hyttefelt...
  3. "Importøren har dessverre ingen literangivelser for bagasjerommet, kun millimetermål du kan se i faktaboksen. " Ergelig. Om bare noen finner opp en måte å regne ut volum i liter når en får tre sider av en boks angitt i millimeter kunne dette problemet vært løst enkelt.
  4. PIR-skum/PUR-skum/Fenolskumplater nevnes ikke.... Ligger mellom aerogel og mineralull med lamba 0,020-0,022.
  5. Se her: https://www.norskoljeoggass.no/naringspolitikk/norsk-olje-og-gass-skatteseminar/leterefusjonsordningen/ "For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor Stortinget leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. " Så det blir akkurat som at staten skyter inn investeringer for letingen (omtrent som om staten hadde vært aksjonær). Og jo, disse midlene betales ut (nye selskaper) / trekkes fra skatten (eksisterende lønnsome selskaper) enten en finner noe eller ikke; de betales "på forskudd" (samme år / etter et år -- ikke om 10-15 når inntektene evt. kommer). Og de investeringene kunne jo nettopp være brukt på noe annet. (Så kan det jo hende at staten tjener på investeringene... om 15 år og dersom en finner olje og dersom den kan selges med gevinst.) For etablerte selskaper gjør du et poeng av at disse selskapene har skattet av annen aktivitet (mer lønnsom aktivitet i Nordsjøen). Men det er jo betaling til fellesskapet for oljen som ligger der. Oljen tilhører innbyggerne i landet og skal selvsagt ha noe tilbake. Hadde utvinningen ikke skjedd fra en ikke-fornybar naturressurs hadde det vel ikke vært 78% skatt.. Strukturen vi har nå blir omtrent som om staten er 78% investor i alle oljeselskaper. Med mulig redusert oljeetterspørsel i framtida er det noe en burde sett på; kanskje en ikke burde ta 78% av risikoen (eller evt. inntektene) i Barentshavet, men rigge det noe annerledes. F.eks. skrotet leterefusjonsordningen + gått over til vanlig selskapsskatt; og heller tatt betalt mer konkret per fat olje-råvare solgt (f.eks. auksjonere bort konsesjoner med på forhånd avtalt pris per fat for oljen-i-bakken, eller andre varianter). Da hadde det ikke vært så billig for oljeselskapene å la statens andel av inntektene fra Nordsjøen gå til høy risiko i Barentshavet. I oppgangstider var det lurt for staten å i praksis være 78% medeier i all oljevirksomhet, men nå kommer nedgangstidene og da burde en sett på dette (for nye oljefelter .. og såklart beholde 78% for eksisterende)
  6. Kanskje risikoapetitten i større grad burde over til private og private midler risikeres; ikke av staten med politikere som ikke direkte føler konsekvensene nå av netto-tap på utbygging om 10 år, og vurderer arbeidsplasser nå over lønnsomhet i fremtiden. F.eks. kunne vi satt en pris til staten per fat olje i prosent av salgspris, som grunnrentebeskatning for å forsyne seg av ressursen, og så la resten være som for andre selskaper med normal selskapsskatt.. Men tror det er politisk umulig. Husker for et par år siden av APs talskvinne på finans luftet å utrede justeringer i leterefusjonsordningen; kraftig dementi fra partiledelsen kom i løpet av samme dag. Leterefusjonsordningen og oljeskattregimet er totalfredet av de store partiene. Og i fjor kom jo koronastøtten til oljenæringen som sørget for i alle fall ett i isolert sett ulønnsomt prosjekt hos Equinor blir igangsatt likevel sånn at en kan dra nytte av subsidiene. Litt pussig at bransjen skal være så ekstremt lukrativt fremover (ifg noen), samtidig som en er helt avhengig av at staten tar risikoen for at det skal bli aktivitet... ...
  7. Fra en Facebook-diskusjon jeg leser: Forskrift om elektroforetak sier at for at ufaglærte skal kunne gjøre arbeid må det ikke bare være under 50 volt, men også under 200 watt. Er dette også hensyntatt? Og hele anlegget på være lett tilgjengelig for inspeksjon og kontroll og dette blir vel IKKE hensyntatt?.. (PS kan ingenting om dette selv)
  8. Du kan ta dette innlegget og bytte ut strøm/kraft med olje. Eller laks. Er det ok at oljeselskaper/lakseselskaper gir utbytte til eierne? Er det OK at olje/laks eksporteres ut av landet, når eksportforbud hadde sørget for ekstremt lave priser på olje/laks i Norge? Forsyner ikke oljeselskapene/lalseselskapene seg grovt at nordmenns lommebok når disse varene BURDE vært mye billigere dersom ikke så mye blei eksportert? (Har ingen enkle svar her selv hverken for olje, laks eller strøm. Men, jeg synes det er merkelig at så mange tenker at elektrisitet skal være det store unntaket, og at ting som er en selvfølge for alle andre varer -- som å selge når det er dyrt og kjøpe når det er billig -- blir hårreisende praksis når strøm er involvert.)
  9. Det var jo ikke mitt poeng, jeg bare svarte på innlegget jeg siterte som sa "vi må alltid pumpe olje pga plastikk.. ". At en klarer å løse energitilgang på andre måter var en forutsetning den jeg svarte til gjorde for sitt poeng, ikke en påstand fra noen av oss.. Dette er ikke svart/hvitt. Bare en 10-20% elbilandel på verdensbasis, i takt med fornybar/kjernekraft, ville gjort dramatiske ting med oljeprisen i dag. Dit kommer vi jo på noen tiår. Alt handler om pris og lønnsomhet, ikke om en er enten 100% eller 0% på olje. Ellers er overgang til nye energibærere også veldig energisparende for både transport (slippe raffinerier) og oppvarming (varmepumper), en må ikke erstatte i nærheten all energien som er i oljen kwh for kwh. Det blir uansett ikke lett men vi har ikke noe valg.
  10. ...hva med å pumpe opp olje til disse produktene, men ikke olje til å brensel/transport/energi? Men det blir et HELT annerledes oljemarked, der Russland/Saudi-Arabia sin olje er mer enn nok og billigst og enklest å utvinne.
  11. Kombiner disse med energi fra solceller så har en... en kunstig plante? Har noen regna på kostnad/effekt på disse satt opp mot CO2-fangst baser på planter? Trær, alger,.. er disse mer effektive?
  12. Ikke svar på samme spørsmål, men dersom en legger "verden møter 1.5-grader-scenariet" til grunn for forbruk istedetfor "50 år på 2019-nivå" er break-even-pris 60 dollar fatet ifg denne rapporten, som setter norske oljeressurser opp mot dette: https://www.sei.org/publications/norwegian-oil-production-and-keeping-global-warming-well-below-2c/ Andre snakker om 25 dollar fatet når etterspørselen først synker (forutsatt at alle som sitter på for mye olje får panikk, underbyr hverandre, og konkurransen faktisk kan virke): "Countries with conventional oil like Saudi-Arabia and Russia will be able to compete because their production cost are way below 20 dollars per barrel. But if you cannot compete at 20–25 dollars per barrel, then essentially your assets are going to be stranded. " https://energiogklima.no/articles-in-english/tony-seba-norway-must-do-the-math-if-you-cant-compete-at-25-a-barrel-you-are-out/
  13. Hele begrunnelsen for å bruke fornybart nevnes ikke med et eneste ord. Oppsummering av kronikk: Dersom en ser helt bort fra klimaendringer og verdensøkonomien og livsgrunnlaget i en 50-års-horisont, så er det ikke noe poeng med fornybar energi. Enda kortere: "Om en ser helt bort fra fordelene til fornybar energi, så er det bare ulempene igjen..." Nei du sier ikke det... Om en skal avskrive fornybar energi så bør en spandere MINST EN setning på det som er hele begrunnelsen til å bruke fornybart. Klimaendringer (og langsiktige perspektiver på økonomi 50 år +) er ikke nevnt med et ord som jeg kan se.
  14. Forskalinger er "3D", men ikke "printing". "Printing" er i denne sammenhengen at en automatisk konverterer en digital tegning til virkeligheten. Om forskalingene må håndteres manuelt av mennesker så blir det ikke printing.. Om resultatet er dårlig eller bra er et annet spørsmål enn om det er "printing" eller ikke.
  15. "i.e. not including the losses that occur when glaciers calve icebergs and melt when meeting relatively warm seawater" Må følge med her også da? http://polarportal.dk/en/greenland/mass-and-height-change/
×
×
  • Create New...