Jump to content

Dag Sverre Seljebotn

Medlemmer
  • Content Count

    104
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

240 :)

Recent Profile Visitors

663 profile views
  1. Kravene går på isolasjonsverdi/varmetapstall. Du kan allerede i dag ha tynnere lag Aerogel. En kan også isolere en av veggene litt mindre om en kompenserer (omfordeling), f.eks. 5 cm mindre på en vegg i bytte mot 10cm mer på en annen. En har definert en del "standardytelser" som er forslag til løsninger som vil oppfylle kravene, som de fleste forholder seg til, men ingenting stopper noen fra å finne frem regneark/programvare og konstruere en bolig på andre måter så lenge varmetapet når kravene.
  2. "Om man halverer 20cm" står dey i eksempelet. Ja men 10cm isolasjon? I 2021? Jeg hadde aldri kjøpt noe nytt med 10cm isolasjon i veggene. Går mye strøm og er dårlig komfort. Flere kvadratmetere javel, men kvadratmeterprisen må vel gå ned om en selger et hus med standard fra 70-tallet?
  3. Dette varierer. Noen felter går med tap eller såvidt break even. I Barentshavet ser det ikke bra ut så langt og mange av de nye konsesjonene er her. Problemet med norsk oljedebatt er at "olje" liksom er enten lønnsomt eller ulønnsomt som helhet. Johan Sverdrup er en suksess, måtte den stå og produsere lenge! Men det at Johan Sverdrup finnes betyr ikke at det er en god ordning at staten blir 78% "medeier" i hva som helst. Det blir som å si at "IT-selskaper i California er superlønnsomme" og så investere i hva som helst, fordi Google og Apple var bra. Nordsjøen på 2010-tallet var superlønnsomt. OK. Men det er ingen garanti for at Barentshavet på 2030-tallet blir lønnsomt. Både pga "Barentshavet" og "2030". Kodak, kull i USA osv var også kjempelønnsomme, helt til de plutselig ikke var det. Det er det som er problemet med dagens skatteregime -- staten blir automatisk 78% medeier i HVA SOM HELST, uten krav til robusthet i fallende oljepris i fremtiden. En bedre ordning hadde f.eks. vært en lavere avgift per fat solgt på nye felter el.l. Stemmer i Høyre og AP har også foreslått å se på skatteregimet, men de når ikke frem. Politikken er at det er staten som må ta risikoen for fremtiden for å opprettholde arbeidsplasser nå. 100 milliarder i tap i Barentshavet så langt.. ikke mye penger i denne sammenheng, men jeg er bare ikke med på at store inntekter i Nordsjøen i fortiden betyr at en kan tape en del av de i Barentshavet i fremtiden uten at det betyr noe. Prosjekter er separate. Det er ingen som snakker om at det er greit å kaste penger på et ulønnsomt IT-selskap fordi en også har aksjer i Google som er superlønnsomme...
  4. I det korte bildet ØKER statens inntekter av å stanse letingen, siden en slipper å ta 78% av investeringsregningen for noe som ikke bærer inntekter før om 10-15 år. Om det gir inntekter om 10-15 år kommer an på oljeprisene. Du skriver som om dette er sikkert, men spesielt i Barentshavet er det høyrisikoinvesteringer som kan lønne seg, eller gå med tap. Lønnsomhet er ikke garantert på noen måte. Hittil har staten gått 100 milliarder med tap i Barentshavet: https://www.fiskeribladet.no/nyheter/norge-kan-ha-tapt-over-100-milliarder-kroner-pa-olje-og-gass-i-barentshavet/8-1-73341 Så...hadde ikke akkkurat den letingen skjedd hadde vi hatt 100 milliarder mer i statskassen (sånn fremtidige oljepriser ser ut nå -- om de øker mye mer enn forventet så kan vi gå i pluss). Grunnen til at det er bred politisk oppslutning om dette handler om arbeidsplasser, ikke inntekter. (Og det med arbeidsplasser er en nøtt som må løses, og som jeg er bekymret for...ville her bare imøtegå det du sier om statsfinansene)
  5. Fellesskapet tar jo 78% av regningen, det er våre penger de kaster bort! Om skatteregimet hadde vært endret sånn at de lette for egen regning hadde jeg ikke vært mot at disse lette mer. Men nå brukes våre penger på letingen. Noen av de pengene vil vi tapet. Status i Barentshavet nå er 100 milliarder i minus for staten ifg Fiskeribladet.. Eller mener du at disse selskapene umulig kan ta feil om at det blir lønnsomt? Dersom du er leder med god lønn for et stort selskap -- og forstår at oljealderen kan være over om 10-15 år ... hva gjør du? Alt A: Later som ingenting og tjener gode penger i fin jobb de neste 10 årene. Underskuddet i ny aktivitet er uansett spekulasjoner om fremtidig oljepris og det at letingen førte til prosjekter som hadde større kostnader enn inntekter blir ikke synlig før etterkommeren er i sjefsstolen. Alt B: Blir den første sjefen som sluttter å satse og legger inn årene... Når inntjeningen kommer 15 år etter kostnadene er det ganske menneskelig å holde på FORBI punktet der det er lønnsomt...
  6. Uenig.. et tema her er jo nettopp utbygging i naturen. Da diskuterer en total belastning, prosent utbygging totalt, arters vilkår og verneområder osv i sammenheng. En % nedbygging av natur kan brukes til noe -- hytteområder og vindmøller konkurrerer da direkte (ikke felt for felt, men i hvor vi velger å la det være igjen fliker av urørt natur). Derfor er det ikke whataboutism... enhver naturnvernspolitikk vil jo måtte ta inn effekt og nytte av både vindmøller og hyttefelt. Det virker som om mange prioriterer hyttefelt over vindmøller og mener hyttefelt er mer verdifulle. Jeg er ganske uenig i den prioriteringen.
  7. Siste året har det virket som om naturen er uendelig mye verdt hvis det skal etableres vindmøller, men ingenting verdt om det skal etableres motorveier eller hyttefelt...
  8. "Importøren har dessverre ingen literangivelser for bagasjerommet, kun millimetermål du kan se i faktaboksen. " Ergelig. Om bare noen finner opp en måte å regne ut volum i liter når en får tre sider av en boks angitt i millimeter kunne dette problemet vært løst enkelt.
  9. PIR-skum/PUR-skum/Fenolskumplater nevnes ikke.... Ligger mellom aerogel og mineralull med lamba 0,020-0,022.
  10. Se her: https://www.norskoljeoggass.no/naringspolitikk/norsk-olje-og-gass-skatteseminar/leterefusjonsordningen/ "For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor Stortinget leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år. " Så det blir akkurat som at staten skyter inn investeringer for letingen (omtrent som om staten hadde vært aksjonær). Og jo, disse midlene betales ut (nye selskaper) / trekkes fra skatten (eksisterende lønnsome selskaper) enten en finner noe eller ikke; de betales "på forskudd" (samme år / etter et år -- ikke om 10-15 når inntektene evt. kommer). Og de investeringene kunne jo nettopp være brukt på noe annet. (Så kan det jo hende at staten tjener på investeringene... om 15 år og dersom en finner olje og dersom den kan selges med gevinst.) For etablerte selskaper gjør du et poeng av at disse selskapene har skattet av annen aktivitet (mer lønnsom aktivitet i Nordsjøen). Men det er jo betaling til fellesskapet for oljen som ligger der. Oljen tilhører innbyggerne i landet og skal selvsagt ha noe tilbake. Hadde utvinningen ikke skjedd fra en ikke-fornybar naturressurs hadde det vel ikke vært 78% skatt.. Strukturen vi har nå blir omtrent som om staten er 78% investor i alle oljeselskaper. Med mulig redusert oljeetterspørsel i framtida er det noe en burde sett på; kanskje en ikke burde ta 78% av risikoen (eller evt. inntektene) i Barentshavet, men rigge det noe annerledes. F.eks. skrotet leterefusjonsordningen + gått over til vanlig selskapsskatt; og heller tatt betalt mer konkret per fat olje-råvare solgt (f.eks. auksjonere bort konsesjoner med på forhånd avtalt pris per fat for oljen-i-bakken, eller andre varianter). Da hadde det ikke vært så billig for oljeselskapene å la statens andel av inntektene fra Nordsjøen gå til høy risiko i Barentshavet. I oppgangstider var det lurt for staten å i praksis være 78% medeier i all oljevirksomhet, men nå kommer nedgangstidene og da burde en sett på dette (for nye oljefelter .. og såklart beholde 78% for eksisterende)
  11. Kanskje risikoapetitten i større grad burde over til private og private midler risikeres; ikke av staten med politikere som ikke direkte føler konsekvensene nå av netto-tap på utbygging om 10 år, og vurderer arbeidsplasser nå over lønnsomhet i fremtiden. F.eks. kunne vi satt en pris til staten per fat olje i prosent av salgspris, som grunnrentebeskatning for å forsyne seg av ressursen, og så la resten være som for andre selskaper med normal selskapsskatt.. Men tror det er politisk umulig. Husker for et par år siden av APs talskvinne på finans luftet å utrede justeringer i leterefusjonsordningen; kraftig dementi fra partiledelsen kom i løpet av samme dag. Leterefusjonsordningen og oljeskattregimet er totalfredet av de store partiene. Og i fjor kom jo koronastøtten til oljenæringen som sørget for i alle fall ett i isolert sett ulønnsomt prosjekt hos Equinor blir igangsatt likevel sånn at en kan dra nytte av subsidiene. Litt pussig at bransjen skal være så ekstremt lukrativt fremover (ifg noen), samtidig som en er helt avhengig av at staten tar risikoen for at det skal bli aktivitet... ...
  12. Fra en Facebook-diskusjon jeg leser: Forskrift om elektroforetak sier at for at ufaglærte skal kunne gjøre arbeid må det ikke bare være under 50 volt, men også under 200 watt. Er dette også hensyntatt? Og hele anlegget på være lett tilgjengelig for inspeksjon og kontroll og dette blir vel IKKE hensyntatt?.. (PS kan ingenting om dette selv)
  13. Du kan ta dette innlegget og bytte ut strøm/kraft med olje. Eller laks. Er det ok at oljeselskaper/lakseselskaper gir utbytte til eierne? Er det OK at olje/laks eksporteres ut av landet, når eksportforbud hadde sørget for ekstremt lave priser på olje/laks i Norge? Forsyner ikke oljeselskapene/lalseselskapene seg grovt at nordmenns lommebok når disse varene BURDE vært mye billigere dersom ikke så mye blei eksportert? (Har ingen enkle svar her selv hverken for olje, laks eller strøm. Men, jeg synes det er merkelig at så mange tenker at elektrisitet skal være det store unntaket, og at ting som er en selvfølge for alle andre varer -- som å selge når det er dyrt og kjøpe når det er billig -- blir hårreisende praksis når strøm er involvert.)
  14. Det var jo ikke mitt poeng, jeg bare svarte på innlegget jeg siterte som sa "vi må alltid pumpe olje pga plastikk.. ". At en klarer å løse energitilgang på andre måter var en forutsetning den jeg svarte til gjorde for sitt poeng, ikke en påstand fra noen av oss.. Dette er ikke svart/hvitt. Bare en 10-20% elbilandel på verdensbasis, i takt med fornybar/kjernekraft, ville gjort dramatiske ting med oljeprisen i dag. Dit kommer vi jo på noen tiår. Alt handler om pris og lønnsomhet, ikke om en er enten 100% eller 0% på olje. Ellers er overgang til nye energibærere også veldig energisparende for både transport (slippe raffinerier) og oppvarming (varmepumper), en må ikke erstatte i nærheten all energien som er i oljen kwh for kwh. Det blir uansett ikke lett men vi har ikke noe valg.
  15. ...hva med å pumpe opp olje til disse produktene, men ikke olje til å brensel/transport/energi? Men det blir et HELT annerledes oljemarked, der Russland/Saudi-Arabia sin olje er mer enn nok og billigst og enklest å utvinne.
×
×
  • Create New...