Jump to content

OlavEH

Medlemmer
  • Content Count

    354
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by OlavEH

  1. Kanskje fordi hun har skjønt at kjøtt er bedre enn vegetarisk mat!
  2. De vil nok vinne, men de klarer ikke å legge interne stridigheter og det tradisjonelle personfokuset til side, og heller fokusere på partiets felles beste. Om de hadde gjort det kunne de plukket ut 2-3 kandiater tidlig etter forrige valg med passende mye erfaring, nok karisma og relativt moderat politikk. Denne Amy Klobuchar som var Minnesota-senator slår meg f.eks som en av de bedre kandidatene.
  3. Demokratene hadde nok fint klart det om de ville. Problemet er det absurde personfokuset i amerikansk politikk som fokuserer på enkeltpersoner selv innad i partiene kontra at partiet opptrer mer som en enhet, og på et tidlig tidspunkt etter forrige valg hadde pekt ut de best egnede kandidatene til å slå Trump i 2020.
  4. Fantastisk kost/nytte å bygge store 4-felts motorveier overalt. Selv på strekninger hvor trafikkmengden ikke er i nærheten av å forsvare slike utbygginger.
  5. Nei, det store og viktigste veiene som E6, E18, E39 og de viktigste øst-vestforbindelsene ligger da under staten. Men det er jo drøssevis med fylkeskommunale veier som på ingen måte er av nasjonal betydning. Det er bedre at Trøndelag fylkeskommune bestemmer seg om de vil prioritere å utbedre en vei på Fosen eller en i fjellregionen rundt Røros enn at det skal sitte folk i Oslo og bestemme det. Jeg støtter absolutt kommunesammenslåinger, men det er jo nesten alltid slik når vi skal gjøre endringer i Norge at mange vil være flinkeste gutt i klassen, og sammenslå langt mer enn det som egentlig er nødvendig. Slik enkelte som har foreslått 70 kommuner vil gjøre. Eller den sammenslåingen som har foregått blant universiteter og høyskoler de siste årene. Og jeg vil på ingen måte fjerne fylkeskommunen. Om man er tilhenger av desentralisering fra Oslo, må den nesten være der. 1 stat vs 100 kommunale enheter. Det lukter fortsatt av mye sentralisering og avgjørelser tatt fra Oslo.
  6. Nei, absolutt ikke. De nye og litt større fylkene har fått tilført få oppgaver sammenlignet med de gamle. Mer ansvar for fylkesveiene er vel omtrent det eneste. Og det er en oppgave som ville blitt for stor for kommunene. Det er enklere å ha 11 fagmiljøer som skal planlegge drift og investeringer av fylkesveier enn 100 fagmiljøer. Egentlig er den regionsreformen som nå er gjennomført ganske meningsløs da det har vært sammenslåinger uten særlig tilføring av nye oppgaver til de større fylkene.
  7. Kommer an på hvilke oppgaver det er. Noen oppgaver er for store og omfattende til at kommunene kan ta hånd om dem. Og få og store kommuner vil uungåelig føre til lokal sentralisering. På Nordmøre, hvor jeg opprinnelig kommer fra, var f.eks Kristiansund veldig ivrig etter å samle hele Nordmøre til en kommune. Dvs sammenslåing av inntil 10 kommuner, deriblant kommuner som Sunndal og Surnadal som ligger et godt stykke unna Kr.sund og har 6-7000 innbyggere. På sikt ville en slik sammenslåing nesten garantert ført til en stor flytting av arbeidsplasser i kommuneadministrasjonen fra de tidligere kommunene på indre Nordmøre og til Kr.sund. Kunne nesten garantert at Kr.sund i løpet av 10-15 år etter sammenslåingen ville fått tilført sikkert et tresifret antall administrative arbeidsplasser som tidligere lå i de andre kommunene.
  8. Nei, om du ikke er stor sentraliseringstilhenger og vil flytte mer makt og penger til Oslo, så trenger vi fylkene. De burde heller få flere oppgaver og midler som i dag delegeres via statlige organer i Oslo.
  9. Om det blir nye eiere, bør dere vel iallfall ta det litt etappevis, og ikke bruke enormt mye penger allerede i første transfervindu. 3-4 spillere inn før neste sesong, og da gjerne yngre og up-and-coming spillere og ikke fetterte stjerner som skal ha skyhøy lønn. Det er f.eks flere spennende spillere i de tre nedrykkslagene som kunne/burde være aktuelle. Typer som Aarons og Bunedia i Norwich, Ake, Brooks og Wilson i B'mouth og Doucoure, Sarr og Hughes i Watford.
  10. Selvfølgelig er ikke CCS uinteressant. At hydrogen fra kull kan defineres som grønt uten CCS er like uinteressant som opprinnelsesgarantier får deg til å tro at du har kjøpt reell "grønn kraft". Byråkratiske tulledefinisjoner er minimalt interessante sammenlignet med realpolitikk. Når du må utvinne kull fra gigantiske dagbrudd og slipper ut massive mengder C02, så er det særs lite miljøvennlig. C02 blir ikke magisk borte fordi du kjøper en opprinnelsesgaranti. LCOE er prisen for å bygge ut ny kraft. Og den er mye høyere for brunkull enn 20 øre/kWh. Ja, du må ta hensyn til andre kostnader også, men så lenge du skal via elektristet for å produsere hydrogen fra kull, så spiller LCOE en ganske stor rolle. Dersom det koster 30 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra vindkraft, mens det koster 50-60 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra kull, så skal differansen i elektrolyseanlegg og driftskostnader for produksjon fra kull kontra produksjon fra vind være VELDIG store for at det skal i favør kull totalt sett. https://www.nve.no/energiforsyning/energiforsyningsdata/kostnader-i-energisektoren
  11. Nei, mitt utgangspunkt var om man faktisk kunne utnytte "innestengt" vindkraft noen plasser langs kysten. Jeg tror ikke det blir et særlig aktuelt alternativ i de tilfeller man har god nettilknytning i umiddelbar nærhet. Jeg tror vi heller bør være/kan bli en leverandør av teknologi fremfor å selv sette i gang en storstilt produksjon av hydrogen, selv om etterspørselen for hydrogen skulle øke kraftig.
  12. Forskjellen mellom kull og vind er jo markant allerede før CCS og ende større med CCS. Så jeg skal ha ganske god dokumentasjon før jeg tror på påstanden om at produksjon av hydrogen fra kull er billigere enn fra landbasert vind kun fordi kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor og en jevn produksjon, mens vindkraften har en langt mer ujevnt produksjon. LCOE-kostnadene tar jo høyde for kapasitetsfaktoren. Så da må elektrolyse være veldig mye dyrere når den går på mer ujevn belastning enn opp mot 100 % belastning hele tiden.
  13. Merkelig at absolutt alle tall jeg finner tilsier at produksjon av elektrisitet fra kull er dyrere enn landbasert vindkraft. https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source Jeg tar det for ingen måte for gitt at vind + hydrogen blir veldig aktuelt, men er iallfall sikker på at det er billigere enn kull.
  14. Ok. Men om det skal gå via el-produksjon av kullet og elektrolyse, blir jo dette mye dyrere enn vind. Å produsere el fra kull med CCS er jo langt dyrere enn landbasert vindkraft, uavhengig av om kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor enn vindkraft. Ja, etterspørselen er ikke foreløpig spesielt høy. Det er såklart en forutsetning at denne øker kraftig om noe slikt skal realiseres.
  15. Hvordan produserer de hydrogen fra kull? Reformering? Å gå via el-produksjon og elektrolyse må jo bli altfor dyrt. Et kullkraftverk med CCS er jo en av de dyreste formene for elproduksjon som finnes. Nå er betalingsviljen for drivstoff til kjøretøyer relativt sett mye høyere enn betalingsviljen for el. Det er ikke automatisk gitt at det er bedre økonomi i å bygge ut et dyrt kraftnett for å selge el til 30 øre/kWh enn å produsere hydrogen og selge dette for 90 kr/kg.
  16. Nå synes jeg ikke regler og definisjoner på hva som er grønn hydrogen er så viktig, men heller reelle virkninger av de ulike produksjonsformene, og brunkull er uansett noe griseri, og i særdeleshet når det ikke er CCS. Og det jeg snakket om var forøvrig heller ikke snakk om å produsere hydrogen når det er overskudd av fornybar energi, men kombinasjonen vindkraft og produksjon av hydrogen i de tilfeller hvor det ikke nett til å transportere ut vindkraften.
  17. Brunkull er jo noe skikkelig griseri, både i utvinning og drift. Slipper jo også ut enorme mengder C02. Vil anta at det ikke er CCS på noen av de kraftverkene heller. Dessuten er vel ikke LCOE for kull med CCS lavere enn for landbasert vindkraft. https://www.tu.no/artikler/slik-startet-lekkasjen-som-forte-til-hydrogen-eksplosjonen-i-sandvika/468765 Nja, en enkeltepisoder hvor to skruer ikke ble strammet godt nok, er tynt å konkludere med at de er amatører. Og om det er liv laga, vil vise seg etterhvert. De bør vel begynne å produsere overskudd i løpet av de nærmeste årene. De har jo vunnet flere store kontrakter i det siste, så får vi se om det gir utslag på resultatene etterhvert.
  18. Den er god. Takker. 65 kWh strøm har vel en verdi i markedet på noe sånt som 20 kr forutsatt relativt normale kraftpriser. LCOE for vind ligger vel også i størrelsesorden 30 øre/kWh. Salgspris for 1 kg hydrogen oppgis til 90 kr når jeg søker opp dette. Det betyr at det en god margin mellom disse prisene som kan brukes til å bygge elektrolyseanlegg i tilknytning til vindparkene, samt anlegg for transport til kundene. Aner ikke om dette kan bli økonomi etterhvert, men om det i hele tatt skal bygges (større) anlegg for produksjon av hydrogen i Norge, anser jeg "innestengt" vindkraft som den beste og kanskje eneste reelle muligheten. Betalingsvilligheten til drivstoff for biler og andre kjøretøyer er jo mye større enn betalingsvilligheten for strøm. Kombo av vind og hydrogenproduksjon kan også gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene. Vannkraft bør iallfall ikke være aktuelt. Heller ikke vindkraft hvor man har sterk nettilknytning som et alternativ. Jeg er også skeptisk til grå eller blå hydrogen. Hvorfor anser du forøvrig NEL som amatører?
  19. Kommer an på prisene for hydrogen og strøm. Hvis man kan få priser for hydrogen oppimot noe som tilsvarer dagens priser for bensin/diesel, mens strømprisene ligger på 20 øre/kWh. Hva ville da lønnsomheten blitt for de to alternativene? Hva kan man få for strømmen ved å sende den til Murmansk? Er det greie kraftpriser i Russland.
  20. Finnmarkskysten. Har Europas kanskje beste vindressurser på fastlandet. Brukstid på Raggovidda vindpark er oppimot 4500 timer, noe som er helt enormt. De halvøyene (Porsanger-, Nordkinn-, og Varangerhalvøya) helt nord i Finndmark har nok massivt potensial for vindkraftproduksjon. Og det er definitivt innestengt kraft. Spørsmålet er dog om ikke reininteressene i området er såpass store at det er lite aktuelt. Noe særlig annet bør dog ikke være aktuelt for hydrogenproduksjon i Norge. I svært liten grad vannkraftverk og heller ikke landbasert vindkraft. Totalvirkningsgraden for dette sammenlignet med produksjon av el, og mating inn i transmisjonsnettet blir for lav.
  21. Klarer ikke å fri meg fra tanken om at man burde vært sikker på at gassen blir renset når den kommer til kontinentet før man setter i gang/satte i gang en storstilt elektrifisering av sokkelen. Om ikke er det et prosjekt med temmelig dårlig kost-/nytteffekt. Selv om det såklart gir masse interessante oppgaver for folk innen mitt fagfelt.......
  22. Vannkraft kan i stor grad lagres. Iallfall allerede eksistrende kraftverk med stor magasinkapasitet. Vi har hatt nesten 100 % kraftproduksjon av vannkraft i mange tiår. Dessuten har vi også kraftig økt overføringskapasitet til utlandet sammenlignet med situasjonen for 10 og 20 år siden. Det gir større muligheter for å produsere og selge til utlandet i perioder i stedet for at verdiene bokstavelig talt renner bort. Det er forøvrig gjort mye forskning på miljødesign av vassdrag de siste 10 årene. Det er fullt mulig at man både kan gjøre tiltak i vassdrag hvor det ble bygd uten å ta hensyn til miljøet i hele tatt for 40-50 år siden, og få utvidet vannkraftverket med mer produksjon. Med vindkraft er det helt sikkert at man får inngrep i uberørt natur. Jeg sier ikke at man ikke skal bygge vindkraftverk i det hele tatt, men kjøper ikke i hele tatt en argumentasjon om at utvidelse av eksisterende vannkraftverk er mer til skade for naturen enn å bygge helt nye vindkraftverk. Iallfall ikke som en generell påstand.
  23. Jeg vet utmerket godt hva grunnrente er. Men du ser ikke ut til å forstå at manglende forskjeller i beskatning på ulike typer kraftproduksjon kan medføre at man bygger kraftverk som har større naturkonsekvenser fremfor å gjøre mer skånsomme oppgradering av allerede eksisterende kraftverk. Og før du kommer med det sedvalige argumentet ditt om kun 4,5 TWh på 20 år, så har det kanskje en sammenheng med nettopp at det er ilagt grunnrente på vannkrafta. Samt ikke minst at det levetiden til en stor del av vannkrafterkene fortsatt ikke er utløpt.
  24. Jeg ser du gjentar det siste argumentet her igjen og igjen. Du har imidlertid lite dokumentasjon som entydig angir at det er bedre å bygge nye vindkraftverk fremfor å oppgradere eksisterende vannkraft i allerede utbygde vassdrag. Dessuten er ikke alle vindkraftverk på snaufjellet. Smøla var i myrområder. Andmyran var også planlagt bygd i myr før det stoppet. Storheia ble bygd i et viktig område for reinbeite. Og kystlynghei er regnet som en sterkt truet naturtype i Norge. Frøya er et område med store områder av en slik naturtype. Hvis man vil tenke mest mulig naturmangfold, ilegger man også grunnrente på vindkraft. Da vil det imidlertid (sannsynligvis) bli relativt liten ny kraftutbygging. Om man derimot ønsker mer kraftutbygging, og vil ha de totalt sett beste prosjektene, både sett fra et teknisk-økonomisk perspektiv og med tanke på minst mulig påvirkning på natur, senker man grunnrenten for vannkraft (iallfall allerede utbygd vannkraft) og gjør oppgradering av vannkraft mer økonomisk konkurransedyktig med vindkraft.
×
×
  • Create New...