Snedige ting du lurer på V.2

[Coffey]

Er Simen1 mannen som egenhendig står for 90% av Wikipedia?

 

Neinei, nå får du ærlig talt gi deg. For noe tull.

 

Han står for 98 %.

 

Hvor lenge er en kodebrikke fra banken ment til å vare? Jeg har hatt min i en god, god stund nå.

[aklla]

Hvorfor har ikke Posten biler som har rattet på høyre siden ? så slipper de å gå rundt bilen så sykt ofte lizm

Her kjører bilen rundt på både høyre og venstre side, alt etter hva som passer best.

De kjører mest der det knapt er trafikk, så de kan stort sett kjøre sånn de vil, da blir det likegyldig om det er på høyre eller venstre side

[Battaman]

Hvor lenge er en kodebrikke fra banken ment til å vare? Jeg har hatt min i en god, god stund nå.

Er nok litt ulikt siden det er den indre kokken som avgjør, og hvor mange koder banken/annet som bruker kodebrikke anser som gyldige på et hvert tidspunkt, vil anta det er rundt 10 koder for noen av de større, så klokka i din kan gå 2.5 min feil og kunne resynkroniseres nesten gang den du logger deg inn i nettbanken. Eller lenger om banken/annet tilater flere koder.

 

Ellers kan jo det indre batteriet ryke, de varer som regel noen år, vil anta mellom 2 og 5 år er vanlig.

[Skurupu]

Kodebrikken min er 9 år gammel. Fungerer fortsatt.

[FrankBjarne]

Det første som stopper kodebrikken er vel batteriet. Min er ~5 år gammel og går som en klokke fortsatt. Bruker den dog svært sjeldent da jeg gjør de fleste banksakene mine gjennom telefonen.

[aklla]

Har vært borti kodebrikker med utløpsdato, de døde den datoen som stod bak.

Festlig når det var noen hundre kunder som hadde samme dato bak som plutselig slutta å fungere.

 

Så, det varierer ut fra brikketype og system bak

[Looke]

Her kjører bilen rundt på både høyre og venstre side, alt etter hva som passer best.

De kjører mest der det knapt er trafikk, så de kan stort sett kjøre sånn de vil, da blir det likegyldig om det er på høyre eller venstre side

Klart, men hvor det er mer trafikk kunne dem spart seg masse tid ved å ha rattet på høyre siden

[SeaLion]

Hvorfor har ikke Posten biler som har rattet på høyre siden ? så slipper de å gå rundt bilen så sykt ofte lizm

Nye biler med høyreratt er ikke lengre tillatt i Norge. Dette er grunnen til at det er umulig å få skilter på f.eks Nissan Skyline GT-R, da disse kun ble produsert for det japanske markedet (i Japan har alle biler høyreratt, for i Japan kjører man på venstre side av veien). Posten får ikke dispensasjon fra regelverket ...

[Jotun]

Sopebiler har ratt på høgre side....

 

Den ene som kostet gatene våre var hvertfall ikke mer enn et par år gammel.

[Simen1]

De ca 4 år nye søppelbilene i Tromsø har også ratt på høyre side. Det sto noe i avisen om hvorfor. De bilene ble vist bare produsert i høyreratt-versjon og de var helt nødvendige for automatiseringen av tømmingen. Nå kjører de rundt med bare sjåfør og så tømmes søppelboksene oppi bilen av en robotarm.

Endret 2. august 2013 av Simen1

[aklla]

Antar at om det er høyst nødvendig, så kan man få lov, f.eks vil man ikke kunne bruke armen på søpplebilen om man satt på høyre side, feie-maskinen skal gå helt inntil kanten, så der ser man absolutt best om man sitter på høyre side.

 

Postbilen derimot kan absolutt gjøre jobben sin fra venstre side.

[Quote]

Angående posten, så er det ikke alltid dumt med ratt på venstre side. Her hvor jeg bor, så kjører posten til enden av veien (grusvei, gate) til det siste huset, hvor de snur og kjører tilbake - da får de postkassen på riktig side igjen.

[Han Far]

Denne typen har en batteritid på minst fem år.

http://www.vasco.com...gipass_go3.aspx

[SaabTurbo]

Hvilken enhet måles vakuum i?

Man måler egentlig ikke vakuum, men trykk - og hvis trykket er lavt nok kaller man det vakuum. Ofte ser man enheten torr brukt, men Pascal, bar osv fungerer også fint.

 

Kan man også måle det i kilo? Og er det en "grense" der trykk slutter å bli trykk og istedet blir vakuum?

[SeaLion]

Kan man også måle vakuum i kilo?

Kilo er en dagligdags forkortelse for kilogram (kg), der forstavelsen kilo betyr tusen. Kilogram måler massen til et stoff, og selv om man i det daglige ofte bruker kg om vekt, så er dette egentlig feil bruk av måleenheten. Tidligere ble betegnelsen kilopond (kp) brukt om vekt, der en masse på 1 kg veier 1 kp ved havnivået (nå brukes enheten newton (N) om vekt, der 1 kg veier 9,8 N ved havnivået. Forutsetningen "ved havnivået" er nødvendig, for dess høyere oppe man befinner seg, f.eks oppe i fjellet eller i et romskip i frittfallbane i verdensrommet, veier man mindre, men massen er fortsatt den samme. En vektløs romfarer veier ingenting, men vedkommendes masse målt i kg er fortsatt den samme som nede på bakken. Dette har betydning for endring av bevegelser, å akselere og bremse noe i rommet krever fortsatt nesten like mye energi som nede på bakken, fordi massen og dermed massetregheten fortsatt er den samme.

 

Å måle trykk i kg er ikke mulig, man måler trykk i f.eks trykk per areal, f.eks 1 N/m² = 1 pascal (Pa).

 

Og er det en "grense" der trykk slutter å bli trykk og istedet blir vakuum?

I et teoretisk perfekt vakuum eksisterer ikke materiepartikler i det hele tatt, noe som betraktes som umulig å oppnå i praksis.

 

I hverdagen betraktes vakuum for å være et volum hvor trykket er mindre enn atmosfæretrykket, slik man finner det for eksempel i vakuumslanger eller industrielle vakuumpumper, til tross for at disse ikke er i nærheten av å kunne skape et absolutt vakuum, slik vakuum er beskrevet innen fysikken. En vanlig hjemmestøvsugers sugeevne kan redusere lufttrykket med omlag 20 prosent.

 

Innen fysikk definerer man et rom å befinne seg i vakuum når trykket er mindre enn én tusendel av atmosfæretrykket, noe som er anvendbart i mange sammenhenger, som for eksempel i barometre og bilderør i fjernsynsapparater.

 

En fysiker kan omtale et ideelt testresultat som man skulle kunne oppnå i et perfekt vakuum, ofte omtalt som «vakuum» eller «free space» (hvor sistnevnte oversatt blir «fritt rom»), og da bruke termen partielt vakuum, som da refererer til det reelle vakuumnivået. Vakuumkammere med ultrahøyvakuum, som er vanlige innen kjemi, fysikk og teknikk, arbeider i lufttrykk på under en billiondel av atmosfæretrykket, og man kan nå ≈ 100 partikler/cm³.

 

Det ytre verdensrommet innehar også et ultrahøyvakuum, med kun noen få hydrogenatomer i gjennomsnitt per kubikkmeter.

 

kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Vakuum

[StormEagle]

Hvorfor bruker man uttrykket "rakettvitenskap" om ting som er komplisert eller personer som er smarte?

 

F.eks at man sier "det er ikke rakettvitenskap" hvis noe ikke er så veldig komplisert/vanskelig.

 

 

For "rakettvitenskap" er vel på langt nær det vanskeligste av alle vitenskapens emner. rakettmotorer er jo veldig enkle greier, og fluiddynamikk og reguleringsteknikk (for rakett beregninger og stabilisering/regulering) er jo heller ikke så fryktelig vanskelige tema og de gjelder også for en hel haug av andre områder enn raketter.

Endret 5. august 2013 av flesvik

[Mannen med ljåen]

Jeg vet ikke, men dette spørsmålet er kanskje relatert...

 

Hvordan er det mulig at Nord-Korea klarer å lage atombomber, men ikke en rakett som kan frakte bomba til USA?

[M98kF1]

Hvorfor bruker man uttrykket "rakettvitenskap" om ting som er komplisert eller personer som er smarte?

[...]rakettmotorer er jo veldig enkle greier, og fluiddynamikk og reguleringsteknikk (for rakett beregninger og stabilisering/regulering) er jo heller ikke så fryktelig vanskelige tema[...]

Store deler av reguleringsteknikken er utviklet nettop av "rakettvitenskapen", og er på ingen måte "ikke så fryktelig vanskelige tema", særlig ikke den gangen man måtte lage analoge systemer. Husk at selv om noe er relativt greit å lære seg når man har en god lærebok, så kan det være fryktelig kompliserte saker å utvikle selve faget fra grunnen av (når "rakettvitenskapen" var det ypperste av vanskelige greier var den gangen reguleringsteknikkens mesterstykke var en autopilot som klarte å styre en båt rett fram...). De mekaniske systemene krever også sitt, det er begrenset plass og selv om ting bare trenger å virke en gang er det veldig lite rom for avvik.

[Kjøleskap]

En sne-dig ting jeg lurer på: hvorfor blir snøen i fjellet rød om sommeren?

[Hårek]

Alger. http://en.wikipedia.org/wiki/Watermelon_snow