Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sånne kodebrikker man har til nettbank osv., hvordan funker de? Har de en trådløs internett kobling, eller lager den en slags kombinasjon av personlige tall som nettbanken vet om på forhånd?

De har en klokke, og en algoritme, banken har den samme klokka og den samme algoritmen

 

Klokke + algoritme = tall

Når banken og brikka har samme tall har de samme algoritme.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
jeg vet ikke om det er spurt om det før :Hvor mye drivstoff eller energi taper man ved å frakte dett rund der man kjører kontra det å ikke frakte det med seg ?( jeg er klar over at man må ha drivstoffet med seg )

Jeg prøver å tenke litt høyt her.

 

1. La oss si at akselerasjon, luftmotstand, motortap og veimotstand står for hver sine fjerdedeler av forbruket på en viss kjøretur med et vist kjøremønster med et vist kjøretøy og at det kun er akselerasjonsforbruket som påvirkes av vekt.

 

2. La oss si at forbruket ved akselerasjon er proporsjonalt med kjøretøyets vekt. La oss si at vekta er 1500 kg inkludert sjåfør, men med tom tank.

 

3. La oss si at tankmåleren viser rød strek ved 5 liter igjen, halv tank ved 25 liter og full tank ved 45 liter. For enkelhets skyld regner vi egenvekten til drivstoffet til 1 kg/l.

 

4. La oss si at vi har to like biler A og B, med samme kjøremønster, samme strekning etc, men med ulik fyllestrategi. Bilist A fyller alltid når tankmåleren viser rødt (5l) og fyller alltid til den viser halv tank (25l). Bilist B fyller alltid når tankmåleren viser halv tank og fyller alltid til full tank. Da vil gjennomsnittlig vekt ved kjøring for bil A være 1515 kg og gjennomsnittlig for bil B være 1535 kg.

 

For hver fylling a 20 liter vil dermed 5 liter av forbruket være akselerasjon. Ved å øke bilens gjennomsnittsvekt fra 1515 kg til 1535 kg vil (proporsjonal) økning i forbruket bli 1,3% av de 5 literne. Totalforbruket øker med 0,33%.

 

Hvis forbruket til bil A er 0,5 liter/mil så kommer den seg 40 mil per fylling a 20 liter. Bil B som gjennomsnittlig veier mer vil "bare" komme seg 39,87 mil på sine 20 liter.

 

Hvis vi regner med at begge bilene kjører 200 000 km i sin levetid og drivstoffet koster 15 kr/l så vil bilist A ha kjøpt drivstoff for 150 000 kr i hele levetiden mens bilist B har kjøpt drivstoff for 150 495 kr. Bilist B taper altså 495 kr på sin fylleteknikk i hele bilens levetid.

 

NB. Dette er bare et ganske omtrentlig eksempel. Det kan selvsagt tilpasses andre biltyper, kjøremønster, fylleteknikker osv.

Lenke til kommentar

Ok . men ikke helt det svaret jeg forventet

 

Hvis jeg sier det på en anen måte.

Hvor mange prosent , eller promille hvis tallet er lite, taper man ved å frakte med seg drivstoffet

La oss si full tank på 50 liter ( jeg vet ikke om det er helt uvanlig strøelse )

 

Altså hvor mye av drivstoffet blir brukt til frakte drivstoffet

jeg vet ikke om det blir for komplisert å regne det ut hvis man også tar hensyn til tanken tømmes gradvis

 

Du prøvde sikker å gi meg svare i svaret dit , men isåfall oppfatt jeg det ikke helt

Lenke til kommentar

Jeg får prøve å justere eksemplet. En bil med sjåfør og tom tank veier 1500 kg. Med full tank (50 liter med tetthet 0,8) veier 1540 kg. Buker vi resten av forutsetningene fra regnestykket vil bilen med full tank forbruke ca 6,6 promille mer drivstoff enn den med tom tank.

 

Hvis man kunne kjørt med kontinuerlig tom eller full tank så ville den med tom tank "spart" ca 0,33 liter (ca 5 kr) per 50 liter (ca 750 kr) forbrukt.

 

Forskjellen var (som forventet) ekstremt liten. Vil påstå at bil B som må innom en bensinstasjon dobbelt så ofte vil bruke opp inntjeningen kun på de turene.

Begge må fylle like ofte:

Bil A fyller 20 liter så tanken fylles opp fra 5 til 25 liter. Når målerstanden kommer ned til 5 liter fyller han nye 20 liter. osv.

Bil B fyller 20 liter så tanken fylles opp fra 25 til 45 liter. Når målerstanden kommer ned til 25 liter fyller han nye 20 liter. osv.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Begge må fylle like ofte:

Bil A fyller 20 liter så tanken fylles opp fra 5 til 25 liter. Når målerstanden kommer ned til 5 liter fyller han nye 20 liter. osv.

Bil B fyller 20 liter så tanken fylles opp fra 25 til 45 liter. Når målerstanden kommer ned til 25 liter fyller han nye 20 liter. osv.

 

Da leste jeg ikke eksempelet ditt godt nok, jeg regnet opp at bil B fylte fra 5-45 liter hver gang :)

Lenke til kommentar

For en stund siden fortalte flere kompiser meg at hvis du kutter penis på hver side fra skaftet og opp til hode når den er i erigert tilstand så vil dette øke størrelsen over sikt fordi penisen "tror" at det må pumpes mer blod inn for å få den erigert og vil dermed kompensere for blodtapet. Var ganske skeptisk i begynnelsen, men etter at alle kompisene mine mente at dette funket (vi er gode venner, kjent dem siden vi var unge) så måtte jeg jo prøve. Synes også forklaringen høres fornuftig ut. Har nå gått en uke og har ikke merket noe forskjell, jeg var litt nervøs så kuttet ikke noe dypt, brukte spissen på en brevåpner og skar veldig forsiktig, men lurer på om jeg kanskje burde kutte ennå dypere? Er i hvert fall det gutta sier at jeg burde, tenkte jeg skulle høre her først om det er safe? Er ganske sår på penis nå, spesielt rundt hode gjør det vondt. Hvor dypt burde jeg egentlig kutte for å få noe effekt? Noen her som har prøvd?

Lenke til kommentar

Lyn har ekstremt stor strømstyrke og relativt kort varighet. Det gir induksjon av strøm i alt i nærheten og sender ut et svært kraftig elektromagnetisk radiosignal. Lynets radiosignatur skiller seg kraftig ut fra andre typer radiosignaler og støy. Dette signalet plukkes opp av antenner som tar i bruk svært nøyaktige klokker (GPS) for å måle tidsdifferansen mellom når signalet når de ulike antennene. En analyse av tidsforsinkelsen "triangulering" angir treffpunktet. Målingene har en treffsikkerhet på under 100 meter dersom lynet går loddrett. Radiosignalets styrke og avstand til antennene angir også strømstyrke og retning. Analysen er automatisert og logger lyn i en database (posisjon, strømstyrke med fortegn og nøyaktig tid). En enkel spørring til databasen kan fortelle om antall lynnedslag i ønsket periode.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Interessant, helt genialt egentlig!

 

Siden man snakker induksjon, så må det være magnetisme med i bildet. Det er rett og slett jordmagnetismen som gjør dette mulig? Må man dermed kompensere for dette dersom man er på ekvator kontra nærme magnetisk nord/sørpol? Slik jeg forstår så er feltstyrken dobbelt så sterk ved polene kontra ved ekvator.

 

Eller tar disse senderne kun hensyn til tid, kontra styrke? Vil disse påvirke hverandre?

Lenke til kommentar

Nei, jordmagnetismen har ikke noe med saken å gjøre. Det er ingen magnetisme involvert. Bare elektromagnetisme. Det er strømmen som skaper det midlertidige magnetfeltet (i ring rundt lynkanalen), akkurat som man lager en elektromagnet av å kjøre strøm gjennom en kobberspole.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...