Snedige ting du lurer på V.2

[StormEagle]

Hvis jeg har forstått det riktig så er gravitasjonen i et svart hull så kraftig at det bøyer alt lys inn mot seg selv igjen så det ikke slipper ut.

 

Så mine spørsmål er:

1. Vil det si at energien i et svart hull stadig øker pga at det opptar mer og mer lys eller elektromagnetisk ståling (hvis vi ser bort fra masseopptaket)? Eller slipper energien ut igjen som annen stråling (røntken, ol) slik at energien forblir i et likevektspunkt hvor ut og inngående stråling er lik?
   
2. Kan man tenke seg et delvis svart hull som ligger akkurat på grensen til massen som må til for å bøye alt lys inn mot seg (ihvertfall for et øyeblikk til det tar opp mer masse) og som noen bølgelengder av lys dermed unnslipper? Og hvilke bølgelengder blir det i så fall som unnslipper lange eller korte?
   

Endret 14. august 2013 av flesvik

[Simen1]

Snedig spørsmål: Har det vært gjort forsøk på å skrive en ny bibel der ting som brøt med moderne vitenskap i den gamle er skrevet om slik at det har kommet i tråd med vitenskapen?

Endret 14. august 2013 av Simen1

[Simen1]

Hvis jeg har forstått det riktig så er gravitasjonen i et svart hull så kraftig at det bøyer alt lys inn mot seg selv igjen så det ikke slipper ut.

 

Så mine spørsmål er:

1. Vil det si at energien i et svart hull stadig øker pga at det opptar mer og mer lys eller elektromagnetisk ståling (hvis vi ser bort fra masseopptaket)?
   
2. Kan man tenke seg et delvis svart hull som ligger akkurat på grensen til massen som må til for å bøye alt lys inn mot seg (ihvertfall for et øyeblikk til det tar opp mer masse) og som noen bølgelengder av lys dermed unnslipper? Og hvilke bølgelengder blir det i så fall som unnslipper lange eller korte?
   

Flesvik:

 

1. Lysenergien som ellers ville sluppet ut (og tappet den massive stjernen for energi) suges inn igjen slik at energibalansen går i null. Men i tillegg til det har vi to andre effekter: A. Hullet suger inn lysenergi fra omgivelsene. I dobbeltstjernesystemer (sort hull + stjerne) kan det utgjøre ganske store energimengder. B. Hawkins-stråling unnslipper det sorte hullet og tapper det for masse/energi. Energitapet er ganske lavt og det vil derfor ta veldig lang tid før det sorte hullet har fordampet. Det kan nok tenkes at den massive stjerna i det sorte hullet kommer til syne etter hvert som det fordamper og Schwarzschild-radiusen krymper. Men det er foreløbig bare spekulasjoner og kalkulasjoner. Universet er ikke i nærheten av gammelt nok til å ha praktiske eksempler på det.

 

2. Alle bølgelengder har samme hastighet i vakuum. Enten unnslipper alt eller så unnslipper ingenting. Massive stjerner som ikke er sorte hull kan ha så stor tyngdekraft at det rødforskyver lysspekteret.

 

Hvordan en stjerne i et sort hull ser ut vet vi selvsagt ikke, men det kan tenkes at den ser ut som en ganske vanlig nøytronstjerne, bare at den er mer massiv. Det er også en del andre hypotetiske stjernetyper man tenker seg at de kan være. Kvarkstjerner, preonstjerner og andre eksotiske.

[-trygve]

Hvis jeg har forstått det riktig så er gravitasjonen i et svart hull så kraftig at det bøyer alt lys inn mot seg selv igjen så det ikke slipper ut.

Dette er en forenklet fremstilling som ikke er helt riktig, selv om konklusjonen om at lys ikke slipper ut stemmer. I realiteten viser ligningene når man kombinerer elektromagnetisme med den generelle relativitetsteorien at lys ikke kan propagere i det hele tatt innenfor hendelseshorisonten.

 

Så mine spørsmål er:

1. Vil det si at energien i et svart hull stadig øker pga at det opptar mer og mer lys eller elektromagnetisk ståling (hvis vi ser bort fra masseopptaket)? Eller slipper energien ut igjen som annen stråling (røntken, ol) slik at energien forblir i et likevektspunkt hvor ut og inngående stråling er lik?
   

All energi som kommer innenfor hendelseshorisonten bidrar til det svarte hullets masse. Om energien kommer i form av lys eller materie spiller ingen rolle. Dermed vil både lys fra stjerner og den kosmiske mikrobølgebakgrunnen bidra, men siden det svarte hullet har relativt liten utstrekning er det ikke mye energi som kommer inn på denne måten. Svarte hull sender også ut stråling gjennom en prosess som kalles Hawkingstråling. Dette er helt vanlig elektromagnetisk stråling som skyldes kvantemekaniske prosesser akkurat ved eventhorisonten. Denne strålingen har aldri vært målt (det finnes kun teoretiske forutsigelser), men skal ha en svart legeme-fordeling med en temperatur som er omvendt proporsjonal med det svarte hullets masse.

 

Hvis du gidder kan du sikkert finne typiske tall for hvor mye energi et svart hull mottar i form av stjernelys og mikrobølgebakgrunn, og hvor mye det sender ut i form av Hawkingstråling og se hva som dominerer.

 

2. Kan man tenke seg et delvis svart hull som ligger akkurat på grensen til massen som må til for å bøye alt lys inn mot seg (ihvertfall for et øyeblikk til det tar opp mer masse) og som noen bølgelengder av lys dermed unnslipper? Og hvilke bølgelengder blir det i så fall som unnslipper lange eller korte?

Nei, enten kan den elektromagnetiske strålingen propagere eller så kan den ikke det. Men lys som sendes ut fra en tung nøytronstjerne vil tape en stor andel av energien sin på grunn av gravitasjonell rødforskyvning.

[dabear]

Snedig spørsmål: Har det vært gjort forsøk på å skrive en ny bibel der ting som brøt med moderne vitenskap i den gamle er skrevet om slik at det har kommet i tråd med vitenskapen?

Sier du her indirekte at det finnes vitenskapelige ikke-trivielle og korrekte fakta som også er dokumentert i bibelen i utgangspunktet?

Endret 14. august 2013 av dabear

[Slimda]

Så vidt jeg ser, så spør han om det noen sinner har blitt forsøkt å skrive en ny bibel basert på vitenskapelige fakta?

[Simen1]

Sier du her indirekte at det finnes vitenskapelige ikke-trivielle og korrekte fakta som også er dokumentert i bibelen i utgangspunktet?

Nei, jeg er ikke så bevandret i bibelen at jeg har konkrete eksempler på ikke-trivielle vitenskapelige fakta derfra. Formuleringen var åpen nettopp fordi jeg ikke vil insinuere noe bastant på det området og dermed la spørsmplet potensielt snuble allerede i spørsmålsstillingen. Sånn, med det like uavklart, la svarene strømme på..

[tom waits for alice]

Snedig spørsmål: Har det vært gjort forsøk på å skrive en ny bibel der ting som brøt med moderne vitenskap i den gamle er skrevet om slik at det har kommet i tråd med vitenskapen?

Har hørt/lest om folk som synes det kunne vært en idé, men har så langt aldri sett noen slik bibel. Derimot finnes det opptil flere websider dedikert til å fortelle oss at selv språklig modernisering fra "King James" er satans verk.

 

Hvis du forfatter en søknad, kanskje du kan få kulturdepartementet til å sponse en slik modernisering? Høres ut som noe de ville like...

 

Geir

[Gjest]

Hvorfor har encyclopædia en æ i ordet? Kommer det fra her i norden?

[Anonym259235]

Hvor mange biler finnes det i Norge i dag?

[Slimda]

Hvorfor har encyclopædia en æ i ordet? Kommer det fra her i norden?

Wikipedia - Æ

Står rimelig godt forklart her. Kommer fra latinsk.

[Skavold]

Hvor mange biler finnes det i Norge i dag?

 

2.442.964 registrerte personbiler i Norge pr. 31.12.2012

[Berthelsen]

 

 

​Kanskje det snedigste spørsmålet av alle: Hvilken utdanning har du? Du virker å vite så mye om så mye rart.

[Berthelsen]

Hvordan funker blodtester. Hva slags utstyr bruker de til å identifisere partiklene og nivå i blodet?

[E.C.]

Av ting jeg har jobbet med selv så kan jeg nevne at blosukkernivået kan måles ved hjelp av HbA1c, nivået av glykosylert hemoglobin i blodet. Kort fortalt så blir glukosen i blodet bundet til hemoglobinet og disse molekylene er i blodomløpet i ca. 90 dager. Dette gir et greit mål av blodsukkeret over tid, trenger ikke å måles på fastende mage og kan bl.a. brukes til å kartlegge pasienter som kan være i faresonen for diabetes.

 

Utstyret jeg brukte, som godt kunne ha vært brukt til å analysere glykosylert hemoglobin, bestod av en separasjonskolonne koblet til en pumpe (væskekromatografi) og en UV-detektor(LC-UV). I korte trekk så kunne kolonnen (et lite rør) jeg brukte fange opp spesifikke molekyler (deriblant glykosylert hemoglobin) under spesielle forhold. Det man gjør da er å kjøre prøven gjennom kolonnen slik at alt utenom interessemolekylet går gjennom, mens det man er interessert i å analysere sitter fast. Etter at det har blitt gjort så endrer man sammensetningen av mobilfasen (væsken som dytter prøven gjennom kolonnen) slik at også molekylet av interesse kommer ut. Når den kommer ut så kan man se utslag på detektoren. Et UV-detektor fungerer gjerne på molekyler med flere dobbeltbindinger (som vil absorbere lys i UV-området). Denne kalibreres med kjente konsentrasjoner av interessemolekylet slik at man kan beregne konsentrasjon av molekylet i prøven. Ettersom man vet omtrentlige nivåer av interessemolekylet i prøven kan det være aktuelt å fortynne prøven på forhånd slik at den kommer i linærområdet til detektoren, der det er lettest og ikke minst mest presist å regne seg tilbake til konsentrasjonen utifra signalet man får på detektoren.

 

Andre tester som brukes til blodprøver vil antaglivis foregå på samme måte. Om substansen som man ønsker å måle konsentrasjonen til er veldig lett gjenkjennbar (interferer med få/ingen andre substanser på en detektor) så kan prøven kjøres rett til en detektor for å bli målt. For alle andre substanser så må man bruke kromatografi (i korte trekk en separasjonsteknikk) som separerer substansen av interesse fra alt det andre som finnes i prøven, slik at man vet når interessesubstansen kommer til detektoren og at det er bare den som gir utslag på målingene (en del detektorer måler kun hvor mange molekyler med bestemte egenskaper går igjennom, noe som kan inkludere flere forskjellige molekyler som befinner seg i prøven og som vil gi utslag. Altså vet man ikke hvor mye det er av hver enkelt molekyl, bare hvor mange det er av en type molekyl med bestemte egenskaper).

 

Ettersom blodprøver har en relativt lik sammensetting så trenger de ganske lik framgangsmåte for å kunne analyseres. Verdiene er ofte innenfor kjent rekkevidde og et instrument med flere separasjonsteknikker og detektorer kan programmeres inn på forhånd til å fortynne, separere innholdet på en bestemt måte og måle verdiene i forhold til kjente referanser.

[Coffey]

1. Benytter staten seg av andre banker enn Norges Bank?

2. Hvordan er det egentlig alle pengene, f.eks. det som går til studielån, pensjon og uføre blir lagret? I hver sin "bankkonto", eller fordelt over mange?

3. Hvordan gjennomføres statens overføringer? Bruker de en slags "nettbank", slik som oss dødelige?

4. Hvor mye av oljefondet blir lagret som penger? Er det i så fall lagret på kun én konto?

Endret 17. august 2013 av Coffey

[Berthelsen]

 

​Takk Jeg leste litt på wikipedia i tillegg til det du nå forklarte.

 

Jeg sliter fortsatt litt med å forstå akkurat UV-delen/detektoren. Og kromatografien som brukes i tillegg, til stoff som trenger separasjon. Senere går også denne separerte vetsken til UV detektoren ikke sant. Eller?

​​

​Men UV detektoren. Hvordan akkurat leser den av nivåene? Jeg forstår at den gjør det ved å lese hvor mye lys som reflekteres i vetsken. Men mer teknisk, altså elektronikken bak det?

​

​Håper spørsmålet ikke er for dumt.

​

​Edit: Si vi skal måle kolesterol i blodprøven. Hvordan foregår prosessen fra prøven leses av i detektoren til resultatene foreligger på datamaskinen?

Endret 17. august 2013 av Berthelsen

[E.C.]

Alt ender vanligvis opp med å gå gjennom detektoren, så jeg kan prøve å forklare poenget med separasjonen først. La oss si at detektoren slår ut på molekylene A, B og C som alle finnes i prøven. Om man ikke separerer disse først så vil alle de komme til detektoren samtidig og du vil ikke vite hvor mye det er av hvert enkelt molekyl, men kun se det totale utslaget. Da blir målingen ubrukelig.

 

Tenk på det som en vekt: du legger på en blanding av frukt (bananer, epler og pærer) og ser på vekten. Du vet hvor mye de veier tilsammen, men du vil egentlig bare vite hvor mye eplene i blandingen veier. Den eneste måten å få vite det på er å legge eplene separat fra alt det andre på vekten. Problemet er at fruktene er kuttet opp i så små biter at du greier ikke å separere dem fra hverandre for hånd. Kromatografien gjør dette for deg: tenk på det som en sorteringsmaskin for frukt. Du putter inn all frukten og den sorterer det for deg. På forhånd vet du at eplene bruker lenger tid på å komme seg ut av maskinen enn pærer og bananer. La oss si at eplene alltid kommer ut etter å ha vært 5 minutter i maskinen, mens pærer og bananer bruker 3-4 minutter. Så hvis du putter blandingen i maskinen så venter du med å lese av vekta til det har gått 5 minutter, fordi alle verdiene som kommer før dette har vært utslag av noe annet enn epler.

 

UV-detektoren er egentlig ganske enkel. Man har en lampe som sender ut lys i UV-området på den ene siden og en fotocelle som måler hvor mye lys / fotoner det er som kommer fram på den andre siden. Mellom disse går prøven, ofte er det laget slik at man har 1 cm med prøve i væskeform som går forbi og som da har mulighet til å absorbere lyset. Lyset fra lampen er ofte begrenset til en veldig spesifikk bølgelengde, f.eks 280 nm (eller hva som er mest passende for analysen). Når man sender gjennom en blank (ingen stoffer som tar opp lys ved 280 nm) så har man stilt inn nullnivået. Så sender man inn molekyl A med kjent konsentrasjon og ser hvor mye lys blir absorbert. Gjør dette 3-4 ganger til med andre konsentrasjoner og du kan lage deg en linær kurve for hvor mye utslag på detektoren enhver konsentrasjon gir. Når du da sender inn prøven og får et bestemt utslag kan du enkelt regne deg fram til konsentrasjonen.

 

Selve fotocellen som måler hvor mange fotoner det er som kommer fram gir utslag i volt. Da har man egentlig et voltmeter som sender data inn til datamaskinen som videre lager en graf med spenning/tid som gjør det enklere å lese av. Der leser man enten av høyden på toppene eller integrerer arealet. Med prøver som man kjenner mye om på forhånd kan man legge inn automatiske beregninger som datamaskinen kan gjøre selv og gi ut svaret på ønsket form.

 

Sikkert noe jeg har glemt, men da får du bare spørre igjen.

[Gjest Slettet+45613274]

Kanskje et litt vanskelig spørsmål:

 

Hva er det største antallet stemmer (totalt i hele landet) et parti kan få, men likevel ikke få noen plasser på Stortinget?

[tom waits for alice]

Ganske mange. Men det avhenger av flere faktorer: Hvor mange er det som stemmer totalt, hvilket avhenger av valgdeltagelsen. Hvordan fordeler partiets stemmer seg på valgdistriktene? Det er flere stemmer bak et mandat i Oslo enn i Finnmark.

 

Vi har 169 mandater på tinget, men 19 av dem er utjevningsmandater, og fordeles på partier som bryter sperregrensen på 4%. Da er det 150 vanlige distriksrepresentanter som skal velges.

 

Og så er det bare å ta for seg fylke etter fylke:. Gå til for eksempel denne siden: http://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_2009 - der finner du stemmetallene for hvert fylke. Så tar du de godkjente stemmene i fylket og fordeler på antall distriktsmandater fra fylket (altså uten utjevningsmandatet), og dermed har du hvor mange stemmer så står bak hvert mandat. Trekk fra litt for slingsringsmonn, summer dette tallet for alle fylkene, og du har tallet på hvor mange stemmer et riksdekkende parti kan få uten å komme på tinget.

 

Og da gjenstår et lite men: Kan et parti som ikke får noen distriktsmandater allikevel komme over sperregrensen og få et utjevningsmandat? Det ser du hvis du sammenligner tallet du kom fram til med det totale antall godkjente stemmer i hele landet. Jeg tror ikke det går, men vet ikke...

 

Geir

Endret 18. august 2013 av tom waits for alice