Gå til innhold

Er du over 28 år? Da lukker du ørene for ny musikk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg hører mye på metall/rock og det blir stort sett til at jeg hører på de gamle klassikerne og da ofte band som ble opprettet lenge før jeg ble født. Jeg synes det er lite som kan sammenligned med f.eks. Iron Maiden eller AC/DC. Det er (relativt) nye band som lager god musikk og i blant hører jeg på disse også, men da snakker vi fortsatt om band som nå har eksistert i kanskje 10-20 år. 

 

Tror musikk gennerelt blir mindre interessant og mindre brukt som underholdning, nå er det dataspilling som vil bære frem de nye superstjernene, folk bruker mer og mer bare musikk i bakgrunnen, eks når de drikker alkohol..

 

Da faren min var ung kjøpte man gjerne en plate, satte den på spilleren og så satt man og lyttet konsentrert til teksten i hver eneste sang hele plata i gjennom. Det er mitt inntrykk at nesten ingen hører på musikk på denne måten lenger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Nei, det gjer eg ikkje. At studia viser ditt og datt er greit nok, men påstanden i tittelen er feil.

 

Eg høyrer nok meir på ny musikk i dag enn eg gjorde for 10 år sidan. Er har gode kjelder til å finne ny musikk innan mine preferansar, så det kjem heile tida noko nytt som eg likar. Tvert imot er eg nesten blitt avhengig av ny musikk og går fortare lei det gamle. Eg set framleis på "eldre" (i form av når eg oppdaga den) musikk, men det blir stort sett favorittane.

 

Da faren min var ung kjøpte man gjerne en plate, satte den på spilleren og så satt man og lyttet konsentrert til teksten i hver eneste sang hele plata i gjennom. Det er mitt inntrykk at nesten ingen hører på musikk på denne måten lenger.

 

Det gjorde eg òg på 90-talet, men i dag er det så mykje anna som skal ha merksemd at det er veldig sjeldan eg lyttar til eit nytt album utan å kombinere det med surfing eller andre kvardagslege ting. Det er kun enkelte spesielt etterlengta album eg sit meg ned og lyttar nøye til.

Endret av Zeph
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 Det gjorde eg òg på 90-talet, men i dag er det så mykje anna som skal ha merksemd at det er veldig sjeldan eg lyttar til eit nytt album utan å kombinere det med surfing eller andre kvardagslege ting. Det er kun enkelte spesielt etterlengta album eg sit meg ned og lyttar nøye til.

 

Jeg har det samme problemet med at det er altfor mye å holde seg ajour med. Hvis man bruker masse tid på en ting så havner man bakpå med noe annet, så det blir til at man bruker litt tid på mye forskjellig men på en langt mer overfladisk måte enn før. Det er i dag f.eks. uhyre sjelden at jeg leser en tegneserie to ganger, mens jeg tidligere ville lest den minst to ganger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En veldig tynn artikkel...

 

Hva menes med ny musikk?

Jeg er godt i 40 åra, og stadig er det nye låter som får meg til å høre på "gammel musikk". Mye nytt er hentet fra eldre låter, enten deler eller hele av: Tekst, oppbygning, sampling, instrument osv. Så ofte hører jeg på originalen etter å ha hørt en ny låt med kopiering av gamle elementer.

Ler litt for meg selv når jeg hører musikken fra ungdom, hører masse musikk jeg kjenner, men med litt endring av beat, annen artist m.m.

Mye pop og disco fra 80 og 90 åra ute nå i "ny innpakning".

Litt som "same shit new wrapping".

 

Ellers er vel jobb og familie ett element. Man går ikke på samme måte rundt i egen headsett verden store deler av dagene.

Endret av plankeby
  • Liker 1
Lenke til kommentar

28 år? Slik jeg ser det er det en målestokk for når man blir "voksen" og ansvarsfull. D.v.s blir så opptatt av karriere, familie, barn og slike ting at man ikke har "tid" til å sette seg ned for å høre på musikk. Det blir mest for stemning og bakgrunnsmusikk, og da bryr man seg ikke nevneverdig om hvilke artister som spiller.

 

I dag er musikk så lett tilgjengelig at man ikke trenger å vite av artister, velge seg ut sjanger etc. Man kan bare velge en spilleliste som passer til humøret eller stemningen, og for å være ærlig så synes jeg det er et fantastisk bra konsept. Musikk er mye følelser, og når man kan velge musikken ut fra det så slipper man å lete så mye.

 

Jeg, i motsetning til mange vil si at det lages fantastisk mye bra musikk i dag. Jeg har siden barndommen av hatt en tiltrekning til eldre musikk, klassisk rock, metall og slikt, og så klart ligger det hjertet nærmest når det kommer til følelser. Men ser man på kvaliteten på produksjon, redigering og mangfoldet av både artister som har kontrakt med plateselskaper, men også indieartister, så er jeg rett og slett imponert. Man kan ikke se på VG-lista og slikt tull, for det representerer bare musikk som et lett å like for de som ikke er interessert i musikk. Jeg kommer aldri til å slutte å høre på ny musikk så lenge det tilfører noe positivt til livet mitt.

Lenke til kommentar

Artig å lese hvor mange som er hellig overbevist om at det ikke lages god musikk lenger. Hvordan forklarer dere dette? Har menneskeheten kollektivt glemt hvordan man lager fengende musikk?

 

Etter en musikalsk "tørkeperiode" i slutten av tjueåra, da jeg kun hørte på samme musikk som jeg hadde hørt på et tiår, så har jeg nå begynt å sette pris på en god del av den utskjelte listemusikken. Når jeg ser rundt meg på mine kamerater ser jeg at jeg er i et mindretall. Joda, de kan innrømme at noen enkeltlåter er fengende, men det er en innrømmelse som må hales motvillig ut av de.

Prøv å få med deg sangteksten i hver sang, evt budskapet. Mye av det som kommer ut, ser ut til å være laget av små barn på LSD.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Prøv å få med deg sangteksten i hver sang, evt budskapet. Mye av det som kommer ut, ser ut til å være laget av små barn på LSD.

 

Det at jeg synes det er en god del bra på topplistene betyr heldigvis ikke at jeg må omfavne ethvert musikalsk sprell fra tidligere paradise hotel-deltakere. Dette er for øvrig ikke en ny situasjon. Forskjellen er at de platte og overfladiske sangene fra gamle dager er blitt glemt, mens de gode sangene huskes. Slik opplevdes det i 1970, slik oppleves det i 2018, og slik kommer det til å oppleves i 2040. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mye blir husket og mye blir glemt, men jeg tror ikke man kan knytte det til platt og overfladisk. 

 

Er nødvendigvis 

" She loves you, yeah, yeah, yeah

  She loves you, yeah, yeah, yeah
  She loves you, yeah, yeah, yeah
  You think you've lost your love
  Well, I saw her yesterday-yi-yay
  It's you she's thinking of
  And she told me what to say-yi-yay "

 

så mye mindre platt og overfladisk enn 

 

"You shout it out

  But I can't hear a word you say
  I'm talking loud not saying much
  I'm criticized but all your bullets ricochet
  You shoot me down, but I get up
  I'm bulletproof nothing to lose
  Fire away, fire away
  Ricochet, you take your aim
  Fire away, fire away
  You shoot me down but I won't fall, I am titanium
  You shoot me down but I won't fall

  I am titanium"  ?

 

Jeg tenker at enkle tekster resonnerer best i de mange som går gjennom den fasen akkurat når den melodien er populær. Mange av de (fortsatt) mest spilte 70-, 80-, 90- og sikkert 2010-låtene er fengende men ofte litt enkle melodier (innenfor sin sjangers målestokk) med tekster folk identifiserer seg med. Og så er det noen få ekstra dype (innenfor sin sjangers målestokk) mesterverk som man trekker fram når man skal snakke om det, men ligger sammen med de andre i playlista. 

 

Jeg skal være så ærlig å si at jeg mista interessen i det som ble spilt på radio og utesteder rett og slett fordi RNB fortrengte ting som hadde høyere BPM. Det betyr ikke at ikke noe av den nye musikken ikke er like bra - bare at jeg var ganske god til å danse til ting som hadde en rytme på 125 BPM eller mer ;) Og mange av mine favoritter er langt fra høykunst. Joda, Higher State of Consciousness er det, wink wink, men Porn Kings er så definitivt ikke det, og jeg spiller det fortsatt likevel. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Artig å lese hvor mange som er hellig overbevist om at det ikke lages god musikk lenger. Hvordan forklarer dere dette? Har menneskeheten kollektivt glemt hvordan man lager fengende musikk?

 

Etter en musikalsk "tørkeperiode" i slutten av tjueåra, da jeg kun hørte på samme musikk som jeg hadde hørt på et tiår, så har jeg nå begynt å sette pris på en god del av den utskjelte listemusikken. Når jeg ser rundt meg på mine kamerater ser jeg at jeg er i et mindretall. Joda, de kan innrømme at noen enkeltlåter er fengende, men det er en innrømmelse som må hales motvillig ut av de. 

 

Det er blitt mer vanlig for artister å satse på produksjoner som er kommersielt bærekraftige enn å la entusiasmen få fritt spillerom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vent, mener de at folk over 28 ikke hører på ny musikk som i nylig utgitt, eller bare musikk man aldri har hørt før? Uansett så kjenner jeg meg ikke igjen i noen av delene. Jeg følger ganske mange band og hører jo det nye de gir ut samtidig som jeg sjekker ut andre ting jeg ikke har hørt før, både gammelt og nytt. Kommersiell listepop har jeg ikke fulgt med på siden jeg var ca. 16, men det gjelder vel de fleste.

Lenke til kommentar

Stemmer vel godt.

Jeg liker lite musikk på denne tiden av årtusenskiftet.

 

Jeg mener at man kan finne litt god musikk i de fleste tiårene bakover.

 

For meg så blir 80-tallet litt for diskant og blikkboks. Men det finnes låter selv derfra som jeg kan like. Jeg synes det har skjedd en revolusjon med musikken fra 90-tallet og fram til i dag. Det er mye mer kvalitet på lyden. Flere filtre i bruk også videre. Det jeg misliker bittelitt er autotune'de stemmer. For det kan virkelig overdrives.

 

Men det finnes mye god gammel musikk også. Hvor stemmene ikke er forvrengt med autotune. Hvor musikkartist /-gruppe virkelig må ha visse musikalske kvaliteter for å låte godt. Så man finner mye bra fra 60 til 70-tallet også vil jeg si. En type musikk som virkelig er sunket ned i jorden for alltid? Eller går det an å lage så god musikk i dag, eller er musikere blitt evneveike med tiden?

 

Et godt eksempel på når bransjen må tekkes alle aldersgrupper er melodi grand prix. Det er mil i mellom virkelig gode artister som havner på melodi grand prix, etter min smak ihvertfall.

Endret av G
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...