Pliscin

Fremdeles mancrush på Ville etter alle disse årene.

Jeg tar patent på en printer som printer ut en vilkårlig ubrukelig patent ferdig signert og stemplet av verdens patentorganisasjon for ubrukelig patenter.

Evnen til å vite hvilken dato du skal dø på, men ikke hvilket årstall.

Skreppekukk

Absolutt innafor. I mine øyne så er det et problem først når det går ut over noe. Ofrer du å bli med på bursdagsselskap, eller leverer ungen i barnehagen i bakrus, ja da kan vi snakke. Blir du annerledes når du drikker, reagerer din samboer på din oppførsel, eller får du andre reaksjoner på det? Ja da kan det være at det er et problem. Hvis det er mengden i seg selv, uavhengig av andre faktorer så er det innafor. En øl etter en hard dag på jobben er kanskje ikke hva helsemyndighetene anbefaler, men du verden som man har godt av det hvis man er fornuftig. Du er pappa, slik som meg, og første pri er at det ikke går ut over barna på en negativ måte. Andre pri er samboer/jobb/familie. Andre hobbyer etc. har ikke så mye å si. Men om du føler selv av du drikker for mye, eller at det tilbakeholder deg så er det bare å endre mønsteret. Jeg er litt som deg. Bruker litt øl og slik for å slappe av, nyte kvelden, ha noe godt å drikke etter maten, men jeg drikker meg ikke full så lenge det er samboer eller barn i hus. Dessuten så er det ikke noe problem for meg å gå en måned eller to uten å drikke, så jeg har ikke problem slik sett. Enkelt forklart er det et rusmiddel, som man kan bruke for å oppnå gode ting, eller man kan misbruke og få svi for det.

Bare sitte og drikke litt whiskey, høre på grunge, mimre tilbake. Det er lørdag.

Det klarer jeg, men m.t.p jobb og familie så ville det vært veldig feil prioritering. Jeg anbefaler at vi kommer med konstruktive utfordringer som enten gir mestringsfølelse eller har noe godt for seg. Det å f.eks sitte i ro i 10 timer, eller spise 10 big macs er noe man ikke gjør på grunn av at det er destruktivt. Jeg utfordrer brukeren under meg til å svare så godt du kan i en tråd under "ubesvarte tråder".

Irriterer meg at det er skyting i Oslo, skyting i Stockholm, skyting her, skyting der, vold, knivstikking. Samtidig er det krig i ett av våre naboland i øst. Der flykter folk i fra krig. Der er det stort behov for soldater og krigsmateriell. Kan ikke de som har så mye hat i seg bidra i krigen, rette sin aggresjon mot et land som faktisk er en potensiell trussel mot vår overlevelse. Vi som lever i vesten må stå sammen mot en faktisk reell fiende og trussel, og ikke ligge her under en stein og begå dødssynder over bagateller i det store og hele.

Det har vel med en blanding av tradisjon, religion, mangel på likestilling, samfunnsnytte etc å gjøre. Før jordbruksrevolusjonen for ca. 11000 år siden, da vi var jegere og sankere så hadde vel menn i større grad i rolle å jakte, mens kvinner kunne sanke og få barn. Får man gutter = mer jakt = mer mat. Får man jenter = mer sankere og flere barn = større flokk. Etter jordbruksrevolusjonen var det vel mye det samme, bortsett fra at både kvinner og menn kunne gjøre gårdsarbeid. Men fortsatt er gutter = mer arbeidskraft, samt at man har noen til å ta over gården (odel). Før det var noe som het likestilling, så var det jo menn som stort sett bestemte, og de ville jo helst ha gutter. Enten til å ta over gården, til å gå i deres fotspor, ta over en profesjon, være en ressurs og arbeidskraft til fysisk tungt arbeid. Ergo mer lønnsomt. Det har noe med hvordan samfunnet fungerte på også, med mer fysisk krevende jobber. Kvinner skulle helst bare gjøre husarbeid og oppdra barn. Heldigvis er det annerledes i dag, men det er også et resultat av at det blir mindre fysisk krevende jobber i samfunnet, samt flere jobber som krever sosiale ferdigheter og nøysomhet og orden. Det er derfor gutter er skoletapere i dag, så det har jo snudd. Hva som er viktig og rett for tiden fremover vil vel bare tiden vise. Men det er iallefall sikkert at ting er mye bedre i dag enn det var før. Og kvinner har mye mer makt nå enn før også. Tilfeldig?

Rent konkret savner jeg å sitte og slappe av hjemme hos mor. Bare prate om alt og ingenting, føle meg ivaretatt og mimre om barndommen. Og være i nærheten slik at jeg kan hjelpe til med ting og tang. Litt mer abstrakt savner jeg veldig mye, og jeg som har en del depressive tendenser har ofte savn og lengsel hengende over meg. Savner barndomshjemmet. Det å være en liten gutt som bare jakter nye eventyr. Drømme stort sammen med kamerater. Liv og folk hjemme som skape et miljø. Folk slik de var før. Det å oppdage en virtuell spillverden for første gang. Sitte inne og lese Donald når det regner ute. Utflukter og ferier. Fernweh. Hvem er ditt største forbilde innenfor hobbyen som du liker best?

Mye. For noen mnd siden pratet jeg med en på jobben som kan mitt språk på engelsk, fordi han trodde jeg var engelsk. Litt kleint etterpå. Hva er meningen med livet for deg?

Neida, og det er ikke spesielt synd på meg heller. Ei heller de som bare får slik forbigående sykdommer. Det var vel også forventet etter 2 år med covid, siden man ikke ble eksponert for bakterier på 2 år. Jeg klager heller ikke på å være syk, men det er bare så irriterende. Før kunne det vært en unnskyldning til å slappe av litt ekstra. Nå må man fortsatt gjøre alt, bare at det blir mer jævlig. Føler meg aldri helt 100%, det er alltid ett eller annet. Så er det i tillegg med masse stress og at man blir eldre. Før kunne jeg kjenne på dag for dag. Nå flyter alt på en måte i ett. Uten at man rekker å ta alt innover seg. Så durer jeg avgårde i mitt liv, mens det gnager inni meg at jeg skulle vært mer med familie, venner, prioritert å leve mer. Nå lever jeg i et system hvor jeg har en funksjon som jeg må opprettholde. Men på en måte er det godt, slippe å føle på så mye, og bare kjøre på høygir til ett eller annet sier stopp.