Jump to content

sverreb

Medlemmer
  • Content Count

    4903
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

sverreb last won the day on January 21 2020

sverreb had the most liked content!

Community Reputation

4174 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Virker som om du beskriver rimac og lotus' løsning: (ingen bilder av lotus, men den har også batteriene plassert samme sted en midtmotor layout har motoren) Riktig nok ligner de like mye på artikkelens løsning med batterier bak førerposisjonen. Først og fremst er dette etter mitt syn et løsning for å få sitteposisjonen lavt nok ned, om det nå er selve setene for suporsportsbiler, eller benplassen for normalt lave biler, dernest er det vel gunstig å trekke massen inn mot senter av bilen. Skateboardlayout later til å være mest nyttig for SUV og andre slike høye biler siden i praksis hele kupeen heves med batteriet, og de har plass til å likevel gi akseptabel benplass. Sedaner og andre slike lave biler bør nok ideelt sett ha en annen layout. Batterier bak forsetene kan være nyttig men neppe for 4-7 setere, kun for 1-2 setere. Så dette er dermed nyttig for slikt som superbiler, men kanskje også for varebiler og pickuper som ikke også leker passasjerbil.
  2. Poenget er å optimere virkningsgraden, ikke at du ikke klarer å komme deg frem. Hvis du ser på virkningsgradkartet til en elmotor, som f.eks ser slik ut: Da ser du at optimal virkningskrad skjer omkring et turtalls og momentbånd. Dette vil da gjerne være tunet til hva designeren av bilen mener er normal eller viktigste bruksscenarie for bilen, da gjerne langturfart uten henger eller annen høy last. Har man henger beveger man seg oppover i dette kartet (som kun er et eksempel), og kjører man sakte går man til venstre. Med lavere giring flytter du operasjonspunktet ned og til høyre. Så om du vil optimere for høyere belastning og lavere fart er det ikke urealistisk at du kan hente ut 3-10 prosentpoeng med lavere giring, noe som omsetter seg til kanskje 10-50km rekkevidde. Ikke verdens ende om du ikke får det naturligvis, men du tar den om dette er det du anser som det praktiske operasjonspunktet for bilen. Velger man å ta med flere utvekslinger kan man også ha flere optimale operasjonspunkter. TL:DR, valg av utveklsling på en elbil har mer med optimering av virkningsgrad for et valgt operasjonspunkt enn å muliggjøre ting som å trekke henger o.l.
  3. Jeg vil påstå at bitcoinmining ikke produserer noe som helst av verdi. Det er så og si like verdifullt som å fyre en elektrisk ovn på en åpen slette for det det produserer. Å fyre opp under spekulasjon i et nullsumspill (vel negativ sum siden energien sløses bort) skaper ingenting. Som betalingsformidler og muliggjører av handel er det misearabelt og så og si alt annet er bedre. Så jo jeg vil kalle det ren sløsing. Å delta i det er ca like antisosialt som å bedrive 'rolling coal' Kina har en av de høyeste andelene skitten strøm i verden. Og som du sier det er der mesteparten av bitcoinmining foregår. Det dreper teorien din om at bitcoinminere går dit fornybarandelen er høy. https://en.wikipedia.org/wiki/Electricity_sector_in_China https://www.iea.org/data-and-statistics/charts/electricity-mix-in-the-european-union-q1-2020 Fornybar strøm er stort sett bare overeflatisk billigere via diverse subsidieordninger særlig slike der fornybarleverandørene ikke må betale for ulempen ved at de er variable produsenter. Det gjør de ikke egentlig billigere, og gjør at der man har høyere fornybarandel følger også kraftprisene med opp. (Og ja det må vi bare tåle, men ikke lat som at bitcoinminere på noen som helst måte fører til at fossile varmekraftverk blir nedlagt raskere, som jo er det vi faktisk trenger) Det har absolutt null betydning. Om energi pr. hash halveres betyr det bare at man produserer dobbelt så mange verdiløse hasher. Det eneste som dikterer energibruken til bitcoin minerne er om de får en positiv margin på innsatsfaktoren (i hovedsak strøm) energi pr. hash er en rent intern prosess og påvirker ikke økonomien i det annet enn å generere store mengder e-avfall.
  4. De vil naturligvis betale minst mulig for strømmen, akkurat som alle andre som bruker mye strøm. Der strømmen koster minst er ikke ensbetydende med der man har mest ren energi. Ofte er det omvendt siden ren energi gjerne er dyrere. Poenget er at man blir ikke en pådriver for ren energi av å være den som sløser mest strøm. Du kan jo f.eks svare på: Hvor er mesteparten av bitcoinmining gjort? Hvordan ser energimiksen ut der? Artikkelen sier, og jeg siterer: "10. mai 2021 ble det årlige strømforbruket til Bitcoin-nettverket anslått til rekordhøye 148 terrawatt-timer" Leg merke til ordet 'anslått'. De oppgir også kilden for anslaget. Kritikken din er derfor totalt malplassert. Det er ikke mye av makroparametre i økonomi og natur vi kan måle direkte. Anslag er derfor noe vi må leve med.
  5. Det er ikke noe mer pådriver av fornybar energi enn om du satt tusen varmovner ut på en åpen slette. Du blir ikke en pådriver av fornybar energi av simpelten å bruke masse strøm. Og ja det er selvfølgelig et anslag, det er derfor ubestemtheter også blir gitt. Hva så?
  6. Stømforbruket vil følge hva man kan få for det. Pr. i dag tjener man minst 12MNOK/time for hele bitcoinnettet aggregert (37.5 BTC i timen, i tilegg kommer gebyrer), så over tid vil kostnadene, som er dominert av strømforbruket, konvergere mot å bruke energi til den verdien - forventet profittmargin (Som kan bli svært liten siden de som miner kan selge umiddelbart og ikke trenger å utsette seg vor volatiliteten) anslaget 146TWh er da ikke urimelig. (Og siden en del energi kan antas å være stålet kan energiverdien fint gå noe over 'verdiproduksjonen') Som sagt kryptovaluta har mer til felles med gull enn fiatvaluta. Historien forteller oss at det er omvendt. Gull har blitt erstattet med fiat og ingen ønsker å gå tilbake igjen til en valuta knyttet til en begrenset ressurs siden det gir deflasjon og økonomiske kriser. Å ønske å bruke ting som bitcoin som penger er bakstreversk.
  7. Ingen grunn til å tro at det bare er det nyeste utstyret som brukes. Alt fra stjålet regnekraft fra kompromitterte PCer til siste versjon ASIC minere vil brukes så lenge det gir en profittmargin på mer enn 0%. Man kan anta at strømforbruket som benyttes vil øke helt til marginalkostnaden for å drifte minerne overstiger den mulige gevinsten fra mining. Det eneste som kan få strømforbruket til å falle dramatisk er et tilsvarende fall i verdi av bitcoin. Bitcoin fortrenger ikke banker og fiatvaluta. Bitcoin er bare enda en aktivaklasse som handles via banker og forvaltere. Bitcoinmining har mer til felles med gullgraving enn med bank og valuta (men erstatter ikke det heller)
  8. Et fond, uavhengig om det er indeks eller ikke, vil holde en forhold mellom verdipapirene som gitt av fondets regler (herunder forvalters beslutninger, for aktivt forvaltede fond) Når reglene tilsier at nåværede sammensetning er feil så selges og kjøpes det andeler for å bringe fondet tilbake dit det skal være. Det betyr at det kan realiseres gevinster og tap. I tilegg betaler noen verdipapirer utbytte, dette kommer inn i fondet som valuta, noe et aksjefond gjerne ikke skal ha så mye av så det brukes da til å kjøpe nye aksjer. Rentesrenteeffekten i dette er at om du som privatperson gjør dette uten å gå via en aksjesparekonto (ASK) eller et fond da må du skatte av alle gevinstene umiddelbart (realisasjons og utbyttegevinster), mens når det står i et fond eller ASK kan gevinstene reinvesteres i sin helhet og dermed gi meravkastning helt til du velger å ta de ut av fondet/ASK for å kunne bruke pengene. Netto sett kan du utsette skatt og med det få høyere avkastning. Total skatt er uansett den samme, bortsett fra tidspunktet når den blir betalt. (Som naturligvis betyr at staten går glipp av avkastningen om den hadde investert pengene tilsvarende)
  9. Hvilken busspenning mener du vil overta? opp til 30V ville i.o.f.s. være uproblematisk, men over det begynner lokale regulatorer å bli dyre, og siden det meste av elektronikk bruker 0.9-3.3V må det være mange slike. Utover startmotorer hovedlys og enkelte lydløsninger ser jeg ikke så mye på lavspentsiden som skulle tilsi at et lite hopp i spenning skal være noe dramatisk besparende på ledningsdimensjoner.
  10. Som sagt er de fleste kretsene i en bil ikke til noe som har en ekstern kontakt. Å ha resettbare sikringer på eksterne kontakter er rimelig og jeg ser det som naturlig at man har slikt, gjerne i form av en polyfuse* i tilegg til en fullverdig sikring. (og det er ikke noe vanskelig å oppdage at en sikring har gått) På det store flertallet av kretser som går til interne systemer er det best om man ikke resetter sikringen før systemet er feilsøkt for å hindre ytterligere skade av den feilen som gjorde av sikringen gikk i første omgang. Og som sagt resettbare sikringer er gjerne mekaniske releer styrt av en strømdetektor. De er ikke borte bare fordi de har et annet navn. Mosfet er i seg selv er ikke noen akseptabel sikring. De kan brukes til å kontrollere en spenningskilde, men for å være en sikring må de ha en forutsigbar oppførsel ved feilsituasjoner. Desverre er det slik at om en mosfet blir utsatt for en for høy strøm så tenderer den til å feile slik at du får en kortslutning mellom S og D terminalene, I.e. den feiler åpen og ikke stengt slik man trenger at en sikring gjør. Når man stenger en mosfet (eller hva som helstr egentlig) der det går en høy strøm får man også en spenningshopp fordi alle reelle kretser har en induktans. Dette spenningshoppet øker dramatisk belastningen på mekanismen som skal bryte kretsen. Derfor er det slik at om du skal lage en faktisk sikring med en mosfet må du overdimensjonere den dramatisk (Og ja dette gjøres, men det er dyrt) og lage en dedikert monitor og styrekrets til tilstrekkelige sikkerhetsstandarder. I bil betyr det gjerne ASIL D spec. Denne mosfeten må dimensjoneres slik at du er garantert å bryte strømmen før belastningen (inklusive spenningshoppet p.g.a. induktansen) blir så høy at transistoren tar skade. For å kunne karakterisere dette må man vite hva absolutt maksimum slewrate er siden det dikterer hvor raskt detektorkretsen må slå ut. Dette blir veldig raskt prisdrivende siden du veldig raskt kommer opp i å måtte ha en ADC med flere Msamples/s for detektoren. Resettbare sikringer for lave spenninger er meg bekjent normalt mekaniske releer, ikke solid state siden det er enklere å hanskes med gnistdannelsen i de på lave spenninger enn å mitigere feilmodiene til en mosfet. Så summa summarum: Ja det er mulig å lage en fullverdig solid-state sikring, men det er sannsynligvis billigere og mer pålitelig å bare bruke smeltesiukringer i bil siden kretsene enten har en kjent designet inn belastning. Så kan man i tilegg bruke en polyfuse for å gi en selvresettene bryter mot små overbelastninger (som da slår ut før smeltesikringen går) på ting som USB og sigarettennerkontakter (Siden de er begrenset til små laster). Jeg anser ikke en polyfuse som en fullverdig sikring alene *) En polyfuse er en organisk polymer med ledende partikler. Polymeren utvider seg når den blir varm og flytter fysisk de ledende partiklene fra hverandre. En polyfuse er dermed mest av alt beslektet beslektet med et termisk rele.
  11. IT nett er vel standard for sykehus også i land hvor TN er mest utbredt. Sykehus er nok store nok til at de har sine egne trafostasjoner fra nettleverandørens side.
  12. Det høres ut som unødig fordyrende krav. Hvorfor skal alle være nødt til å kjøpe utstyr tilpasset et strømnett de aldri kommer til å ha i hus?
  13. Man kan sikkert gjøre et argument for å ha en resettbar sikring på 12V uttakene (noe som nok sikkert gjøres uten at det blir gjort noe poeng av det) . På alt annet (og det er det meste) må man nesten anta et det er noe som faktisk er feil på bilen når en sikring går, så hva fordelen da skal være med en resettbar sikring ser jeg ikke. Hva tror du en resettbar sikring egentlig er? Det er et mekanisk rele* som styres av en detektor (ofte mikrokontrollerstyrt nåtildags) En DC sikring er i tilegg noe dyrere enn en AC sikring fordi den ikke har noen nullpunktskryssing å utnytte for å unngå gnistdannelse og må derfor ha mekanikk som er tilstrekkelig kraftig til å unngå at gnisten sveiser sikringen lukket. Solidstate releer tenderer til å feile short så de er ingen fullgod løsning for å sikre mot overbelastning (men helt greit supplement sammen med en smeltesikring for f.eks eksterne 12V kontakter). Styring av blinklys o.l. har vel stort sett alle biler gjort uten releer de siste tiårene. (lyden spilles over lydanlegget). De releene som er igjen er nok der av sikkerhetsgrunner Smeltesikringer har kanskje eksistert en stund, men de gjør jobben de skal gjøre svært bra og svært billig. *) Og ja det finnes solid state sikringer, men se problemet med å feile short.
  14. Ekstrautstyr er det bilprodusentene gjerne tjener penger på, enten ved å selge det som opsjoner eller ved å ha det med som diffrensiering selv om det er standard. I.e. det er utstyret som gjør duy kan ta mye ekstra betalt for en bil. Grunnlagsmessig er elbiler dyrere å produsere enn en ICE bil, derfor har elbilene gjerne kommet med mer utstyr for å forsvare vesentlig høyere priser slik at produsenten kan hente tilbake mer margin. Helt ribbede elbiler blir dermed uvanlig, ihvertfall i de klassene som har lengre rekkevidde.
×
×
  • Create New...