sverreb

Nei, jeg avviste den fordi den ikke støttet argumentet ditt. Les igjen.

Du har argumentert og gitt (svake) kilder for en helt annen påstand enn den jeg påpekte. Du har ikke presentert noe som forsvarer din oprinnelige påstand. Det hjelper ikke å komme med kilder når kildene ikke underbygger påstanden.

Nei, skjermingsfradraget er der for å likestille aksjeinvesteringer med bankinnskudd. Det er grunnen til at skjermingsfradraget følger rentene. Presumptivt følger avkastingen av aksjer av overskuddet til den undeliggende bedriften, de må betale samme skatt av dette overskuddet som du må betale av renteinntekter i bank. Så for å likestille de to investeringsformene får du på din hånd fradrag for den skatten bedriften alt har betalt opp til det et bankinnskudd ville gitt og du må kun skatte av den delen av avkastningen som overgår det du ville fått av bankinnskudd. M.a.o. hvis en bedrift du eier i kun har samme avkastning som bankrenter ender totalskatten med å bli den samme.

Hva definerer du som "ombygd", hvordan relaterer du dette til din oprinnelige påstand: Jeg vil si en rimelig tolkning av 'ombygd' utelukker at de kan omfattes av 'konstruert for å være elbil fra grunnen av'. Forbrenningsmotoren forsvinner også i elbiler som deler platform. Du trenger å begrunne at det at platformen er designet for å kunne tåle å ha en motor der på ett eller annet vis ifravikelig fører til at kollisjonssikkerheten er kompromittert også når den ikke er der. Jeg ser ikke at dette diskuterer hvorvidt bilen er konstruert som en dedikert BEV plattform eller som en delt plattform som var hele poenget med diskusjonen. Jeg lurer imidlertid på hvor mye man bør lytte til noen som sier "Mass is always on your side – a heavy car is always good". Det er en veldig ensidig vurdering av trafikksikkerhet. (Og ja han diskuterer agressivitet ovenfor andre i samme paragraf men man kommer ikke unna at en tyngre bil tilfører mer energi i kollisjonen) Jeg ser du konstant prøver å dreie diskusjoen til å være kollisjonssikkerhet for BEV vs ICEV, men det forblir altså en annen diskusjon enn den du startet som var at dedikerte BEV platformer var sikrere enn delte platformer. Hvis du ikke klarer å komme tilbake til den underliggende påstanden vil jeg si at emnet er utdebattert.

Dette motsier deg selv. Dette er en bil som deler platform med ICEv. Din påstand var at biler som ikke deler platform med ICEv oppnår bedre resultat. Dette må du begrunne. Det er ikke selvfølgelig. Jeg har da aldri påstått noe annet. Det er også du som kommer med påstander. Da er det naturligvis også du som må begrunne de. Jeg har ikke presentert noen påstander. Jeg har sagt at jeg ikke kan se noen holdepunkter for din påstand om at biler bygd som BEV er inherent bedre kollisjonssikkerhet enn biler basert på en platform som også inkluderer ICEV.

#1 har alt for svakt statistisk grunnlag til å si noe generellt. Når vi ser på distribusjonen av skadetall så kan jeg ikke se at de kan utelukke at de testede BEV bilene ikke faller innenfor normalfordelingen. Dette er også kun en test av 5 nå svært gamle BEV. #2 Her hevdes det at at er testet 16 ICEv vs 16 BEV men jeg kan ikke se hvilke det er snakk om. Dette er viktig men det kommer jeg tilbake til. #3 er ikke fra en vitenskaplig journal men fra cleantechnica, som er en organisasjon med et noe frynsete rykte på etterettelighet, så den lar jeg ligge. Så disse rapportene du har her viser egentlig ikke særlig tydelig en så klar sammenheng mellom drivlinje og sikkerhet som det kanskje kan se ut. Men viktigst: Din påstand var ikke at BEV var sikrere enn ICEv, men at BEV som var bygd som 'BEV fra grunnen av' (Undeforstått som at de ikke har ICEv varianter basert på samme platform) var sikrere enn de (Presumptivt også BEV) som ikke var det, og den problemstillingen går ikke disse rapportene inn på overhode. Datagrunnlaget er heller ikke slik at vi kan lese noe mer ut av de siden den ene raporten som latet til å ha et bredere grunnlag ikke oppgir hvilke bilmodeller de har testet.

Jeg kan ikke se noen holdepunkter som tilsier at det er tilfelle. Det er heller ikke slik at elbiler ikke har utstyr (inklusive motor) foran. Noen har t.o.m. lagringsplass som kan inneholde hva som helst og som ingen designer kan ta høyde for. (Men det vises ikke i tester siden det er tomt når det testes)

Står ikke noe om at 4M har kjøpt FSD i kilden du siterte. Følger du referansen står det at det er solgt 4M HW3 totalt og siden bilen ble markedsført med at den var 'kapabel' til å kunne kjøre selv så er logikken at alle må byttes til noe som opfyller den påstanden uansett om de lisensierte FSD softwaren til den eller ikke. Take rate på FSD har vel vært i omkring 10% territoriet så kilden det siteres hevder 4-500 000 kjøpere har betalt for FSD.

Om kontanter endrer verdi da vil skyldig skatt på de kontantene endre verdi i samme takt siden kontanter er det du bruker til å betale skatt med. Du kan ikke betale skatt med aksjer, maskiner, eiendommer, land eller varer. Det er for meg tydelig at du kommer med slike tåpelige usakligheter siden du ikke har noe fornuftig svar å komme med. Hadde du hatt et svar som forsvarte din posisjon hadde du skrevet det fremfor dette oppgulpet.

Hvordan vet du verdien før den er solgt? Du kan gjøre noen ganske gode antagelser på aksjer som handles mye men også de kan svinge mange titalls prossent fra dag til dag. Men aksjer som ikke omsettes i merkbar grad, de aner man ikke hva de egentlig er verdt. Og dette er det som gjelder for mesteparten av små og mellomstore virksomheter. Hus noe er kun verdt det noen andre er villig til å gi for det. Uten 'noen andre' som kommer med konkrete bud så blir verdsetting kun gjetting.

Batteripakker må være designet for å være reparerbare. Ikke alle pakker kan demonteres på noen rimelig måte, da er det upraktisk både å reparere de og å bruke de som donorer for å reparere andre pakker.

Du later ikke til å ha hatt noen eksponering for aksjer utenom børsnoterte aksjer. Dette er på ingen måte bare et spørsmål om 'når'. Det er 'om' man finner en kjøper og om man i hele tatt kan selge i.h.t. aksjonæravtale. Fundamentalt sett vil jeg reiterere at jeg mener det er perverst å diskutere et skattesystem som skal tvinge borgere til å selge noe som helst for å dekke en alminnelig skatt. At dette ikke umiddelbart reiser røde flagg er temmelig groteskt. En etisk forsvarlig skatt må alltid garantere at skatteyter er i stand til å dekke inn skatten uten å skattes over evne. Med en gang man krever at noe selges er den garantien borte siden salg er aldri garantert.

Nei, det er en vesentlig forskjell. Du vet ikke hva aksjene er verdt før de selges. Og da kan det vise seg at svaret er null (I.e. du finner ingen kjøper). Ikke vanlig på noterte aksjer, men de fleste akser er unoterte.

Hvis du ikke realiserer så er det også en konto som er null verdt, siden du også ikke kan disponere verdiene til noe. (Og spar meg den regla om å ta lån, det er en myte, det fungerer ikke som erstatning for realisering i praksis.) Verdien på en aksjepost er absolutt ikke reell før den faktisk er solgt. Det er absolutt ingen garanti for at du får solgt noe for hva staten satte som ligningsverdi den 31/12. Det er faktisk ikke en garanti for at du kan selge overhode. Verdien av en fremtidig arbeidskarriære er sannsynligvis langt mer forutsigbar enn fremtidsverdien av en aksje.

Salgbar ja. Andeler: Nei unoterte bedrifter selges i sin helhet eller ikke i hele tatt med veldig få unntak. Små bedrifter har ikke resurser til å drive med investorrelasjoner. Det som er salgbart er eiendommer, maskiner og varelager. Men som sagt relasjonen mellom oppnåelig salgsverdi og ligningsverdi er svak i beste fall. En verkstedshall er kanskje ikke verdt så mye om bedriften på stedet er i ferd med å legges ned. Dette er kanskje ett av de mest fundamentale problemene med skatter på urealiserte verdier. Så om du har en løsning så vanker det mye publisitet og heder (om ikke riktig en nobelpris siden det ikke er en ting i økonomi) Hvis du ikke har noen konkret løsning kan du droppe å håndveive bort at dette er et vesentlig problem. Dette blir litt som å si at om det er et problem med energiproduksjon så burde noen bare lage et fusjonskraftverk. Dette er ikke gjørbart hverken juridisk eller praktisk. Andeler i unoterte bedrifter er typisk omfattet av aksjonæravtaler som forbyr salg/overdragelse uten godkjenning av generalforsamlingen. Man har også strukturer med ulike aksjeklasser som gjør en slik mekanisme noe som veldig lett kan utnyttes ved å lage en konstruksjon som i praksis nuller ut den konfiskerte andelen.