Har du endret noen (politiske) syn i ditt liv etter en diskusjon eller i møte med ny informasjon?

[DukeRichelieu]

Jeg nevnte nylig i en annen tråd at jeg stort sett angrer hver gang jeg entrer en politisk diskusjon på forumet fordi det stort sett blir en bortkastet ettermiddag.

Hvorfor? Jo, fordi det stort sett er to sider som tror sterkt på sitt som krangler frem og tilbake uten at noen nødvendigvis ønsker noe ny innsikt eller er villig til å endre mening i møte med ny informasjon. I tillegg har vi mennesker våre svakheter som stolthet, noe som sikkert gjør det ekstra vanskelig å korrigere synspunkt i en diskusjon.

Derfor anser jeg ofte slike diskusjoner som bortkastet tid for min del personlig og prøver å unngå det, men av og til faller man for fristelsen.  

Men, motivert av det kunne det være morsomt å høre om noen faktisk har endret sitt politiske syn på noe og ønsker å dele?

Utdyp gjerne litt om hva og hvorfor.

Personlig kan jeg begynne med Trump. Jeg var positiv til Trumps første kandidatur, men etter hvert som jeg ble bedre kjent med Trump gjennom hans første periode har jeg gått fra å være positiv til svært negativ. Det var mye underveis i hans første periode, men spikeren i kista ble da han nektet å anerkjenne valgnederlaget, samt stormingen av kongressen i 2021. Og etter det har det vært lite å glede seg over. 

[Martelè]

Noen ganger skriver jeg fordi jeg bare vil si noe, ikke nødvendigvis fordi jeg vil debattere. Dere kan ikke tvinge meg til det, og jeg er ikke obligert til å forandre mine meninger bare for at du skal føle deg høy i hatten.

[DukeRichelieu]

Ingen har vel sagt noe om å tvinge noen til å debattere eller kreve at andre skal forandre meningene sine. Hele poenget mitt er vel at folk stort sett er ganske fastlåst i meningene sine og at det derfor gjerne blir bare skittkasting fra den ene siden til den andre i noen hundre sider uten at man er kommet noe lenger enn man var på første side.  

Derfor hadde det jo vært morsomt å høre om noen faktisk har måtte erkjenne at de har tatt feil eller endret synspunkt i en sak. 

[rozon]

2 minutes ago, DukeRichelieu said:

Derfor hadde det jo vært morsomt å høre om noen faktisk har måtte erkjenne at de har tatt feil eller endret synspunkt i en sak. 

Mange ganger. Ser ikke på det å ta feil som noe negativt, men heller som en mulighet til forbedring.

Meninger vi har er basert på fakta eller følelse. Begge deler er i konstant utvikling, og da skulle det bare mangle at resultatet ikke endres.

[Zepticon]

Jeg har jo gått fra å være FRP sympatisør, venstre-stemmer og nå helt over til SV og rødt. Det er nok ikke EN ting som har skjedd, men mange små diskusjoner og utfordring av egne holdninger, møte med andre folk og generellt at jeg har modnet mentalt

Spesielt diskusjoner med andre har overbevist meg om hvor korttenkt mye av politikken på høyresiden er, og hvordan hele bildet faller fra hverandre om man spørr over snittet vanskelige spørsmål. 

[James G]

Ja. Jeg pleide å tro at mennesker var logiske og fornuftige, så jeg brukte mye tid på nettdebatter og mye energi på å søke etter informasjon og litteratur. Jeg pleide å tro at «they go low, we go high» var et inspirerende slagord. Jeg pleide å tro at menneskeheten, med hjelp av dagens vitenskapelige nivå, har unnsluppet skjebnen med å gå rundt i ring i historien. Nå tror jeg ikke lenger slik.

Endret onsdag kl 13:20 av James G

[Atib Azzad]

Det er kanskje ikke så mye et politisk syn, heller en ny innsikt.

Men jeg pleide være en av dem som gjentok den frasen, om at dersom man klarte å utvide utrykkene for kjønn tilstrekkelig, så ville det ikke være noe behov for å ta kjønnskorrigerende operasjoner.

Og selv om jeg fremdeles synes takhøyyden for utrykksrom er viktig, innså jeg i samtale med andre, at ikke alle ting er noe jeg selv kan tenke meg til fra mitt eget utgangspunkt, jeg kjenner ikke til hvordan det er å ha kjønnsdysfori, og selv om jeg kan prøve å se det for meg, er det ikke gitt at min fantasi stemmer overrens med virkeligheten, og dermed blir mine forslag til løsning også uten kontakt med noe ekte, og ikke noe man burde insistere på som om man vet hva man snakker om.

[DukeNukem3d]

 Har gått fra venstresiden til høyresiden. Og fra pro-palestina til pro-israel. Men jeg har også opplevd at gode skriveinnlegg fra f.eks Mimir Kristjansson i Rødt har moderert mitt syn i enkelt-saker. Når venstresiden klarer å være faktabasert og ikke føleribasert så har de noen gode poeng de og viser det seg.

[VifteKopp]

Arveavgift. 

Jeg gikk fra å være sterkt i mot (dødsskatt!!!) til å bli sterkt for da jeg innså hvor urettferdig det slo ut blant venner og familie.

Det er lite som er mer urettferdig enn å gi enkelte personer et økonomisk fortrinn på millioner, noen ganger milliarder, i livet kun fordi de hadde så flaks at de ble født av riktige foreldre. 

Gjeninnfør arveavgiften, og senk heller andre skatter som insentiverer arbeid, innsats og produksjon som er nyttig for samfunnet. 

Endret onsdag kl 19:32 av VifteKopp

[Nukleosid]

Jeg har endret eller fått et litt mer nyansert bilde på ting etter å ha fulgt og deltatt på en del diskusjoner her, men selv der jeg ikke endrer mening, så er det likevel verdifullt fordi man ofte får en forståelse for andre personers meninger.

Det mener jeg er positivt for begge sider, selv om man kanskje ikke klarer å få noen til å endre mening.

[del_diablo]

Ser det går stadig lengre mellom at folk poster ærlige meninger. Noen poster kanskje spennende ting, men så svarer du de med litt nysjerrighet, og de gisher i gallop som om du har stukket dem med en rusten kniv.
Da er det litt vanskelig å overbevise andre  når man kommer med noe sånt.

Inntrykket mitt er at diskusjon.no har påvirket meningene mine mindre og mindre, ikke fordi mengden innhold har gått ned, men fordi ærligheten og sårbarheten blir stadig mer fraværende.

[herzeleid]

Ja jeg har det. I tillegg tror jeg det å bli eldre har bidratt til et bedre inntrykk av og forståelse for verdigrunnlaget som ligger til grunn for andres meninger.

Eksempelvis kunne en kompis for mange år siden fortelle at vi hadde tilnærmet ‘lik lønn for likt arbeid’ i Norge, noe jeg ikke fikk meg til å tro på. Jeg hadde tross alt sett kampanjene og slagordene om ulik lønn som hyppig ble fremmet i media, og fått høre at ‘fra i dag og ut året jobber kvinner gratis’. Samtidig visste jeg at temaet faglig sett var innenfor det han kunne noe om, og selv om jeg ikke umiddelbart aksepterte det fikk det meg til å lese meg opp og oppdage at han hadde rett. Som en bonus lærte jeg også noe om myter og feilinformasjon.

[Pop]

Har vel hengt på dette forumet i over 25 år nå. Hadde det ikke vært for at jeg kunne lære noe, hadde det aldri blitt noe i nærheten av det. Misliker krangling og de delene av forumet som inneholder stort sett det, ja dere vet hvilke deler jeg mener.

Men det er utrolig kjekt å få mye god kunnskap av folk her som kan faget sitt. Jeg har kunnet spørre om elektriker-, rørlegger- og tømrerspørsmål og fått raske gode svar. Forumdelene om vitenskap, verdensrom, matematikk m.m. er spennende og jeg er imponert over kunnskapsnivået på mange, som har lært meg langt mer enn jeg forventet. Jeg kan bare håpe at jeg har kunnet tilføre noe til de som også vil lære, men om mine 7 år på universitetet inneholdt noe interessant for andre er jo ikke sikkert.

Og folk som kan begrunne sine argument og synspunkt har flere ganger endret en mening hos meg, eller trekke en mening i ytterkanten mer mot midten. Og det kjennes faktisk bra. Har en mistanke om at evne og vilje til å se andres velbegrunnede meninger kommer med alder og/eller modenhet. Ser ikke for meg at jeg var særlig flink på det som 18-åring...

[Evil-Duck]

Min første stemme som bilglad 18-åring, som ønsket å få ned bilavgiftene, gikk til FrP. Fire år kom og gikk, og min neste stemme gikk til Venstre etter at jeg hadde utviklet litt mer politisk interesse. Jeg ble etter hvert et relativt aktivt medlem i Venstre og sto også på lokal liste for partiet.

Jeg befant meg altså fortsatt på borgerlig side, men med et tydelig venstredytt fra mine tidlige år som FrP-velger. Da Venstre begynte å flørte med ideen om å svekke deler av arbeidstakerrettighetene som arbeiderbevegelsen hadde kjempet fram gjennom mange år, valgte jeg å melde meg ut. Jeg forsto at de ikke lenger kjempet min sak.

En periode følte jeg at jeg ikke hadde noen politisk tilhørighet. Det endret seg da jeg selv ble trafikkskadd og fikk en kronisk skade/sykdom. Jeg fikk erfare hvordan det var å møte det offentlige, NAV-systemet og helsevesenet. Jeg fikk kjenne på frykten for karensåret, frykten for «uførefella», og generelt hvordan det føles å være en kasteball i helsevesenet.

Etter dette har jeg utviklet meg politisk til å tale og se de sykes sak, og til å fremme og kjempe for disse rettighetene. Jeg har ikke engasjert meg aktivt i noe politisk verv enda innen dette, ettersom overskuddet ikke er der, i hvert fall ikke enda. Men min stemme ved sist valg gikk til SV, som i dag er partiet jeg kjenner meg mest enig med.

Så ja, man kan trygt si at jeg har endret meninger i møte med ny informasjon og personlige erfaringer. Fra ytterste «normie-høyre» til ytterste «normie-venstre».

[Sjørøver]

Jeg har stemt det samme hele livet, akkurat some mine nære venner. Jeg har endret syn på enkelte saker, men kommer ikke på noe. Blir nok mer og mer fed up og lei om noe. 

 

Enig i at det å diskutere politikk med fremmede på Internett er bortkastet. Det har egentlig gått opp for meg den siste måneden på dette forumet. 

Endret onsdag kl 18:58 av Sjørøver

[:utakt]

Jo eldre jeg blir, desto oftere innser jeg at flere ting kan være sant på en gang. Jeg har sikkert endret litt standpunkt på enkelte ting opp gjennom, men jeg står på samme "side" i dag som da jeg stemte for første gang.

Jeg engasjerer meg ikke så ofte i de politiske diskusjonene her på bruket. Det blir litt for mye stillingskrig for min del, der de mest aktive deltakerne sjelden er villige til å innrømme motparten et halvt poeng engang. Jeg orker ikke sånn svart/hvitt tankegang, politiske spørsmål er alltid komplekse.

[DukeNukem3d]

VifteKopp skrev (5 timer siden):

Arveavgift. 

Jeg gikk fra å være sterkt i mot (dødsskatt!!!) til å bli sterkt for da jeg innså hvor urettferdig det slo ut blant venner og familie.

Det er lite som er mer urettferdig enn å gi enkelte personer et økonomisk fortrinn på millioner, noen ganger milliarder, i livet kun fordi de hadde så flask at de ble født av riktige foreldre. 

Gjeninnfør arveavgiften, og senk heller andre skatter som insentiverer arbeid, innsats og produksjon som er nyttig for samfunnet. 

Hvis den er progressiv så har jeg ikke nødvendigvis så mye imot det jeg heller.

[Smule8o]

Jeg kunne godt tenkt meg å deltatt i en skikkelig seriøs EU-diskusjon. Men hver eneste gang ender de opp med å bli dominert av høylytte folk som enten mener EU er en organisasjon kun skapt for å sabotere for Norge eller at EU er feilfri fantastisk ufeilbar og uten problemer.

Selv er jeg bunnsolid plassert i kategorien "vet ikke" og ser både fordeler og ulemper. Men å finne skikkelig objektiv gjennomtenkt argumentasjon er jaggu ikke lett.

Virker som om det er svært vanlig å bestemme sitt standpunkt basert på magefølelse, og derretter sluke alle argumenter som støtter magefølelsen.

[Evil-Duck]

Problemet når to ytterpunkter møtes, der enhver form for nyanse blir sett på som en svakhet av den andre parten, er vel like gammelt som politikken selv. Det blir en selvforsterkende prosess der ytterpunktene hauser hverandre opp, og man til slutt bare sitter igjen med absolutter.

I dagens samfunn forsterkes dette ytterligere av sosiale medier, der algoritmene belønner og fremmer sterke meninger og konflikt fremfor nyansert dialog. Rommet for nyanser og kompromisser føles stadig trangere, mens de som gjerne står i midten, ofte ender opp med å bli mistenkeliggjort av begge sider. Her håper man jo at "gammeldagse" diskusjonsfora uten algoritmer som jager etter klikk skal kunne skape en mer nyansert debatt enn det man ser i kommentarfeltet på facebook som ett eksempel. 

Endret onsdag kl 19:55 av Evil-Duck

[Sir]

Smule8o skrev (45 minutter siden):

Virker som om det er svært vanlig å bestemme sitt standpunkt basert på magefølelse, og derretter sluke alle argumenter som støtter magefølelsen.

Ja, det er akkurat slik vi gjør det.