JK22

OMSIDER er det største gapet i nettet omkring Norge lukket. Det må allikevel sies at virusepidemien som avslørte den sosiale væremåten for verden og inflasjonsveksten som gjør et liv uattraktivt ved å bli for dyrt, hadde sine effekter også. Uansett hadde saken omkring øksmannen vist at loven som tillatt dobbelt statsborgerskap burde annulleres, helt fra begynnelsen har jeg mislikt den meget sterkt. Jeg mente bestemt at statsborgerskap er et privilegium med forpliktelser og nasjonallojalitet som ikke kan deles ut helt ukritisk som det hadde hendt i Sverige og Norge - for dette er rettigheter som ikke kan trekkes tilbake. Det har blitt mye strengere i dag, men dobbelt statsborgerskap er et voksende problem omkring migrantvold og lojalitetskonflikt som sett med islamistisk aktivitet. Flere land i EU/EØS har nådd et kritisk punkt hvor integreringsvansker med fremmedkulturelle - spesielt fra "MENA" - har fulgt til debatt om å "remigrere" hundretusener av mennesker som ikke er i stand til å leve med omgivelsene, det vil si å frata disse statsborgerskap. Dette er et skritt som i seg selv er svært dramatisk, og som Trump ivret sterkt for, som under normale omstendigheter burde ikke gjennomføres. Det er simpelt for mange som hadde fått statsborgerskap uten å være kvalifisert for det i Europa. Ennå skyldes dette at man hadde vært skandaløst lettsindig i 2000-2020 perioden, så et enormt etterslep nå gjøre seg gjeldende - og vinne sterk popularitet i den innfødte befolkningen i land etter land. I motsetning til USA er det mulig å endre lover omkring statsborgerskap, da regjering/parlamentmakt er overordnet legalismen i de fleste europeiske landene i bruk av radikale metoder i unntakstilstand. Spørsmålet vil da være hvor langt det vil gå før det bli tatt affære. Det hersker ikke tvil om at det er folk i EU/EØS som må ut. Det hersker heller ikke tvil om dette er et voksende folkekrav om å få avslutte integreringskonfliktene som påvirker flere millioners krav om trygghet.

Dette er folkemordmotiverte handlinger a la ødeleggelsen av Sarajevo folkebiblioteket i 1992. Det er åpenbart at det er et meget voldsomt ukrainerhat i deler av det russiske folket, som lot til å være meget sterkt konsentrert omkring Putin, som hadde helt siden begynnelsen aldri klart å skjule hans forakt for ukrainsk identitet. “Genocide is often rooted in the way that one nation or one ethnic group views another and how it describes them,” Morrison said Det er meget tydelig at russerne har et meget stort problem med sin ledelse og holdninger i deler av sitt folk, da de risikere å anklages for kain-forbrytelser fra et rent ortodokst-kristent perspektiv, som er ved å skape en farefull folkemordvillighet gjennom utmattelse og forargelse som sett i møte med de nordkaukasiske folkene i 1830-1860 perioden. Utviklingen på slagmarken tyder på at Putin kan når målet om å underligge seg hele Donbass senest desember 2026, hans russiske tropper er nå bare tjue kilometer fra Kramatorsk etter å ha dels forbigått det siste hinderet omkring Kostjantynivka - så det egentlig ikke er behov for en så stor mobilisering som nå skal være under forberedelse, heller ikke planer om å invadere nordre Ukraina på nytt mot forbindelsen mellom Kyiv og Kharkov. Dette tyder da på at Putin akte å ta hele Ukraina - og fullføre et folkemord på det ukrainske folket. Han går nå all-out, han ruinere nå Ukrainas økonomi, sender alt og enhver for å ødelegge alle sivilfunksjoner for et samfunn inkludert å lamme all økonomisk virksomhet, lansere terrorangrep mot sivilister som dermed blir målrettede angrepet ikke for å terrorisere, men for å begå folkemord. Dette er ikke nytt, det var sett i Tsjetsjenia i 2000-2002 - som tok slutt så snart overløperne hastig sluttet seg til Putin for å stanse slakteriet. Da var titusener drept og hundretusener skremt fra sans og samling, så meget at de ikke våge seg på opprør i dag. Putin bruker samme metode som Nikolaj 1. - og han bryr seg ikke om han skulle komme i krig med NATO. For NATO er lammet av vanviddet i Washington omkring en utilregnelig og mental forstyrret mann som må snarest mulig fjernes, selv om Vance er dessverre langt mer villig til å forråde Europa og enhver alliert med USA. Krigen mot Iran hadde vært en katastrofe; den hadde trukket ut for lenge, tæret for meget på våpenarsenalene - spesielt innenfor Patriot missiler som bare var ment for en kortvarig krig. Det gjør at Ukraina har ikke et effektiv ABM-forsvar på plass. Zelenskyj prøver å tvinge Putin til å gi etter ved å lansere destruktive angrep, men selv om russerne flest vil stoppe og mange i eliten vil si "stopp", er underkastelsen for stor, og Putin selv er ikke mindre avsindig enn Truman - han er villig til å gjøre enhver som er tenkelig og utenkelig i hans bunnløs ondskap. Istedenfor har det endt opp med at Ukraina ødelegges i større hastighet, uten at ukrainerne kan utvide gjengjeldelseskapasiteten som respons. Det vil ta lang tid, men så lenge Putin kan ødelegge hans egne land for å smadre enhver i Ukraina uten at noe reagere, er det mulig å se katastrofale tilstander. Allerede nå er det klart at ukrainerne kan ikke ha nok kraft i vinteren uten massiv hjelp fra EU/NATO, som selv er i krise pga. Trumps vanvidd og klimakrisen. Hvis russerne klarer å overløpe all motstand, er det mulig at millioner kommer til å bli massakrert - vi vet at Putin hadde seriøse planer om å utrydde et par hundretusener mennesker i senvinteren 2022 - for å "renske" Ukraina og omgjør den til et nyrussisk land som sett i søndre Donbass. Vi kan ikke ignorere dette. Dessverre har det vist seg at ikke-Vesten er langt mye mer korrupt og ignorant enn vi hadde fryktet, som bevist av FIFA-skandalen - og de er villig til å tillate enhver som ikke angår dem. Spesielt Xi i Kina som nekte å bryte med Putin til tross for at mange kineserne orker ikke mer av hele vanviddet. Det gjør at det bare er Europa som står mot Russland. Inntil republikanerne rensket seg for MAGA-vanviddet er det ikke mulig å stole på USA. Vi står foran forferdelige tider.

Vet du hva pøbeldemokrati er? Det var dette som var motivet bak den antidemokratiske 1789-konstitusjonen i regi av Madison som frykte ukontrollerte politiske prosesser som bevitnet i det athenske demokratiet i 400-tallet f.kr - som dermed skapt fram et system omkring et valgbart oligarki med enevoldsmakt og respekt for "borgerlige dyder" fordelt på tre institusjoner oppstilt med de samme folk, det finnes ikke konstitusjonell beskyttelse av stemmerett, valgordning og noe som helst utover det som er i tillegg - amendmenter av lavere status enn konstitusjonen. Det var hvordan demokratiet i dag kan kollapse. Akkurat som i Athen. Til å begynne med gikk det bra med den demokratiske ordningen, men i år 462 hendt noe ekstraordinært; det ble lansert et maktkupp av en mann som bare var kjent som Efialtes, som lagt ned det konservative forfatningsrådet og overførte mye av makten til jurydomstolene som deretter ble bestukket for å tillate total frislipp for større institusjoner som 500-mannsrådet. Efialtes ble kort etterpå myrdet, men hans allierte videreførte reformene - da Perikles lykte med å få den siste konservative lederen, Kimon, utvist (ostrakisert) - hadde korrupsjonen ikke bare løpt løpsk, folkeforsamlingen radikaliseres etter de siste rester av reguleringsmekanismene var fjernet. Dette fulgt til ukontrollert imperialistiske ambisjoner som fulgt til sterk upopularitet, storkrig og sist vanviddshandlinger som ved å invadere Sicilia svært langt vekk. Så snart de store dør ut, begynte de små å krangle seg mellom med større og større destruktivitet. Dette satt et støkk på hele den gamle Hellas - da Sokrates måtte dø, hadde Aristoteles fulgt med på dette. Athen bli et ukontrollert beist som vendt seg mot venn og fiende, og sist innad mot seg selv. Da spartanerne vant og underlagt seg bystaten, hadde de i seriøs alvor - sterkt oppmuntret av andre grekerne - å rive ned byen, slette bort befolkningen gjennom slavesalg. Det hendt ikke. Men siden den gang hadde et meget negativt inntrykk av perioden mellom 462 og 404 festet seg, også hos athenerne som deretter sørget for mye mer ordnede fatninger i 300-tallet, som mange studerte med iver - deriblant Aristoteles. Dette var kalt "gullalderdemokratiet" hvor flertallstyranni var helt avskaffet til fordel for institusjonell samarbeid og legale prosesser hvor makten splittes mellom flere institusjoner underordnet et strengt lovverk. Som andre som romerne i deres republikk tok note av, for demokratiske institusjonsstyre selv under autoritær overstyring forsvant ikke. Men pøbeldemokratiet fra 400-tallet hadde en meget sterk kjølig effekt på hele antikken som den franske revolusjonen hadde på den konservative/moderate Europa. De hadde lært hva som hendt når et folk regjere seg selv helt rådløst. Aristoteles var en realist som hadde basert hans observasjoner på lærdommen av det som hendt i Athen, som dermed mente dugelighet og skikkelighet var essensielt for å styre en stat, innenfor et strengt hierarkisk system - men han var ikke fiendtligstemt mot demokrati, tross alt levde han i det som kaller gullalderdemokratiet som tok slutt ved år 322 f.kr. Under hans arbeid balanserte han ulike styreformer mot hverandre, og konkluderte med at blandingsforfatning ville være det beste alternativet, det som skulle utfylles med "politeia" med et oligarkirepresentasjonssystem (akkurat som Madison ønsker), han ville ha demokrati underlagt et militært oligarki underordnet et lovverk. Men i bunn og grunn vist det seg at hans realistsynet var temmelig naivt og ikke lite preget av fordomsfylte holdninger. Hans elev Demetrios av Faleron hadde prøvd å innføre hans "system" i Athen i 317-307 f.kr, uten suksess. Det som Aristoteles etterlatt seg var ikke hans løsninger, men hans betraktning av styreformene. Som er langt mer verdsatt i ettertiden. Det kom fram at Aristoteles mente begrenset demokrati er å foretrekke fremfor rene oligarki, han mente bestemte at ethvert politisk system skulle "temme" oligarkiet og tvinge det inn i et demokratisk system som et blandingsresultat. Forresten må det sies at primærvalg er av ny dato. De var ikke vanligkost i de fleste delstatene fram til 1970-årene.

Det blir galt når et fåtall tvinge sin vilje på flertallet - som sett omkring radikaliseringen av det republikanske partiet i mange delstater, spesielt etter restriksjonene som skulle avverge uønskelig manipulering fra utsiden fjernes. Dessuten er det en snarvei for uprøvde kandidater som kan gå helt utenom det meritokratiske rangesystemet innenfor et parti, der hvor man skulle bygge seg ekspertise, omgang med velgerne og andre partimedlemmer, stige opp i rangene fra smått til topps - som var regelen i USA, og fremdeles er regelen i det politiske systemet i Norge. Her hadde en fullstendig fremmed kommet fra utsiden og lykte med å komme helt opp til topps - med ekstraordinære ambisjoner som regelrett tok pusten fra alle; han hadde ønsket å bli guvernør sånt helt ut av det blått i 2018. Han fikk bare 30 % av stemmer, som i seg selv vekte oppsikt fordi han var et ganske uprøvd politisk blad i forveien. Og etter det, hadde han nektet å delta i partiarbeidet verken som mandatbesittende eller som partideltagende - som her er et utilgivelig synd, ved å konsentrere seg om hospitaldirektørarbeidet og bare bidra på siden. Så gikk han fram og vil bli senator. Hvis han var opptatt av sykepleien i delstaten, hvorfor hadde han ikke startet på bunnen og arbeidet seg oppover med hans kompetanse innenfor helsepolitikk? Dette spørsmålet er nå hentet fram mer hyppig enn før, selv om det ikke minne lite om hykleri fordi meget mange i MAGA heller ikke brydd seg om å arbeide seg oppover i politikken. Under primærvalget vant El-Sayed med bare 48,48 % eller 742,017 stemmer - han vant på at vitale stemmer var stjålet fra Stevens av tredjekandidaten Mallory McMorrow som dessverre fikk for mange stemmer da hun trakk seg 5. juli, som ikke kunne overføres til verken El-Sayed eller Stevens. Under det forrige senatorvalget i 2020 hadde under 5,5 mill. avlagt deres stemmer, av dette gikk 2,7 mill. stemmer til demokraten Gary Peters som opplevd et tilbakeslag på under 5 % - mens republikanerne rykket under 7 % framover fra det forrige valget. 750,000 stilt mot 2,7 mill. - det mene El-Sayed må firdoble dette, og det er simpelt ikke mulig uten å ha de selvstendige med seg. El-Sayed har noe felles med Trump og Vance, han kom fra utenfor og gikk rett til toppen ved å gå forbi tusener av karrierebevisste og ambisiøse politikere som ville ha vært i besittelse av både ekspertise og intern kjennskap. I en andre delstat hvor forholdene ville ikke ha vært så spent, kunne slike krumspring tolereres - men her risikere demokratene å miste den ene av de to senatorpostene fra Michigan og på lengre sikt vil miste delstaten som sett med andre delstater i de siste femten år. Det bli et for stort sjansespill spesielt når det amerikanske demokratiet er i fare. Under et vanlig valg er det normalt for partiledelse, partikandidat og velger å tenke strategisk - under et norsk valg er strategisk tenkning med hodet sterkt vektlagt, for valg innenfor kommune og fylke lar man egne preferanser helt overtar - men når det gjelder nasjonale hensyn som et stortingsvalg er alt annet helt underordnet egne interesser man sette inn i et strategisk oversikt og deretter treffe egne valg. Partilojalitet står ikke sterkt. Det viktigst er å vite hva en vil oppnå, og satse på det. I Michigan er en slik strategisk tenkning hvor man må tenke på flesteparten, gjennomslag og hvordan å fremme egne interesser av størst viktighet hvor man må vinne i et "vinn-eller-forsvinn" valg der vinneren tar alt. Dette hadde ikke Sanders og mange andre tenkt på. Tid for slike eksperimenter var lenge siden, det kan ansees å være upassende i dag. Hvis El-Sayed skulle vinne, vil det være et lik stort sjokk som da Trump vant, han har alle odds mot seg - ikke bare fordi han har muslimsk tro og muslimklingende navn og et utseende som betyr meget i et land med sterke rasistiske understrømninger - men fordi han er en outsider med radikalprogressive budskap som kan bli avvist av de selvstendige som er vektskålen under valget. Det ville ha vært bedre om det var utarbeidet en flernavnslist hvor alle utfordrerne stilles til valg så velgerne kan på egenhånd velge om de vil ha Stevens, El-Sayed, McMorrow, Jake Tate og Rachel Howard. Den som stemt demokratisk og deretter stemt hvilken kandidat en vil ha, bruker demokratiske rettigheter så det monner. Den med simpel flertall mot de andre vil komme videre. Flere amerikanske delstater har dette systemet - hvor de unngår politisk spenning og radikalisering. Selvsagt innbar det at kandidatene må ha kjenningstid og langvarig omgang med velgerne innenfor politikken - som vil helt stengt ut disse fra utsiden. Vet det finnes noen som sier dette er sunt - men med tanke på det som har vært sett omkring demokratene og republikanerne - som med Platner i en andre delstat - og spesielt med Trump selv - er det klart at risikoen for å slippe utestede utenforstående er rett og slett for risikobart.

Feil. Jeg hadde støttet Obama helt fra begynnelsen fordi folkestemningen var på det rette, den gang var det ikke så problematisk for fargede å søke presidentembetet og ha rimelige gode sjanser for å vinne, selv om jeg hadde i starten vært interessant i hans motstander, McCain som er den siste republikaneren i USA - inntil han tabbet seg ut. Det var 50-50 den gang, ingen hadde regnet med den voldsomme reaksjonen av den rasistiske delen av det hvitamerikanske folket som utnytte primærvalg for å kapre republikanerpartiet fra innsiden. Et generelt problem jeg hadde var at Obama var for ung, og synte først at han burde ha ventet fire eller åtte år til. Men han kom inn i et vakuum skapt av Clinton-leiren og feiet all motstand til side, og forbli den meste populære demokraten den dag i dag.

Vi har bedre ordning om hvordan å velge kandidater, flere amerikanske delstater har IKKE primærvalg hvor partiledelsene sette opp lister over de beste egnede kandidater som velgerne dermed kan fritt velge. Vi har samme ordning i Norge. Feilen med primærvalg er at det tvinge velgerne til å stemme på kandidater de ikke vil ha, fordi hyperorganiserte og innadvendte grupperinger kunne dermed vinne primærvalg etter primærvalg, dette er den viktigste forklaringen bak gerrymandering, republikansk sabotasje av statsstyrelsen, MAGA, Trump og sist den alvorlige svekkelsen av demokratiet. Dessuten er troen på demokrati sterkt svekket fordi velgerne måtte ikke bare velge mellom to partier, de måtte også velge folk som ikke nødvendigvis representere dem. Disse som hadde fremmet primærvalg, angrer nå på dette. De ser at deres forsøk på demokratisering fulgt til det motsatte resultatet hvor radikale og ekstreme krefter kunne ta makten og tvinge flesteparten til å bøye seg for dem. Dette er ikke demokrati. Det er ikke engangs konkurranse om hvilken mest egnede kandidater som kan vinne på egne kvalitet og valgtrekke, som ville ha gjort partiledelsene veldig bevisst på sitt ansvar som sett i alle demokratiske land. Selv i autoritære land med valg ville man ikke ha prøvd å presse uegnede kandidater på velgerne. Skal velgerne velge, må de kunne ha friheten til det. Primærvalg som før var meget strikt kontrollert, har blitt for åpent for misbruk til dette kan fortsette. Dermed flernavnslister og andre ordninger som gjør at velgerne ikke trengte å tvinges til å velge mot deres vilje.

Trump’s latest freak-out is a national emergency: security expert Trump’s latest freak-out is a national emergency: security expert President Donald Trump’s seeming cognitive decline is so pronounced, it has been noticed by everyone from his relatives to his closest advisers. Yet according to a retired professor from the US Naval War College, Trump’s mental health problems are now the problem of all America — and his freak out over losing a politically-motivated prosecution illustrates the point. “Many Americans—and much of the rest of the world—have become inured to Donald Trump’s strange rants,” wrote The Atlantic's Tom Nichols on Tuesday. “When he shouts about sharks, when he drones on about his brilliant uncle, when he casually ponders violating the Constitution, his supporters try to dress his statements up as some kind of strategy: He’s not lost touch with reality, you see. He’s doing the weave, or he’s owning the libs. He’s fighting the fake news and flooding the zone. He knows what he’s doing.” Nichols added, “These excuses have never really held much water. But his rant yesterday about the Reflecting Pool (speaking of things that don’t hold water) was a warning that the president has encased himself in the hard amber of irrationality that inevitably surrounds authoritarian leaders. He has become detached from reality—and that detachment is extremely dangerous.” He contrasted Trump’s various unseemly statements with comments that seem to disregard reality itself. While the former can be dangerous in their own right, he argued, the latter are even more so because they reveal a leader who is literally incapable of seeing when they are wrong. “Trump has now passed from being a stubborn narcissist to a cocooned authoritarian,” Nichols argued. “Political scientists since World War II have studied the problem of ‘irrational’ leaders, people in positions of power who seem unable to accept any version of reality that conflicts with their assumptions. Irrational, in this sense, does not mean ‘stupid,’ or ‘incompetent,’ or ‘psychotic.’ It refers more specifically to leaders who have become so trapped by their own self-regard, so isolated from the outside world, so imprisoned within their own sense of infallibility that they refuse to consider any arguments or information that conflicts with their beliefs.” He added, “Trump reportedly relishes being compared to some of the great dictators of the past, but he apparently does not comprehend how their stories are also warnings. Joseph Stalin was so certain he had outfoxed the Nazis that he fell into catatonic denial for several days after the Germans attacked in 1941. Saddam Hussein refused to believe that American troops were crossing into Iraq, even as tanks rumbled toward Baghdad. Nicolae Ceaușescu of Romania was one of many leaders throughout history who refused to believe that he was about to be deposed, despite troops advancing on their palace. (He and his wife died shouting orders at their firing squad.)” Nichols went on to point out how Trump’s apparent irrationality has so far impacted him mainly in terms of policies like the tariffs, the Iran war or the debacle over renovating the Reflecting Pool. Yet the consequences could become more dire, especially if America faces a serious geopolitical threat. “Trump is not going to have some sudden epiphany about the need for an open and honest policy process,” Nichols said. “Like other authoritarians before him, the president has retreated, irrevocably, behind the walls of his own Forbidden City of the mind—a place where he is the emperor, his judgment is always right, and his commands must always be obeyed.” Speaking with AlterNet in May, psychiatrist Dr. Henry Abraham (formerly of Tufts University) — who was the chief signatory of a letter of three dozen medical professionals warning Congress about Trump’s mental infirmities — broke down his diagnoses. “The president’s condition appears to be deteriorating,” Abraham told AlterNet, adding that “there has been a frightening progression of symptoms. These include grandiosity without moral safeguards, paranoia, impulsivity, vindictiveness, easy misperception of being harmed, moments of omnipotence, uncontrolled rage, and sole control over the use of nuclear weapons in a time of war. As a psychiatrist reviewing these, I can only say Yikes!” Trump bli bare galere med tiden. Det er klart at han ikke er lenge tilregnelig, og at hans mentale tilstand ikke bare er svekket, men også at hans helsetilstand har forverret seg. Det klokeste er å fjerne ham snarest mulig. For nå hisser han på seg nærmeste alle med klar unntak av trump-republikanerne som er nå mindre enn halvparten enn alle republikanerne, en voldsom nedgang fra 70 % til rundt 45 % - som da han aktet å fjerne alle miljøbeskyttelsestiltak omkring truede dyr og planter, til tross for at de er lovbeskyttet. 'What the hell': Critics are furious with Trump over this 'comic book level evil' move Earlier this month, the administration altered how the federal government would define the word “harm” as it pertained to the 1973 Endangered Species Act, rescinding an interpretation that historically included “any significant habitat modification or degradation that kills or injures wildlife.” (Note: The Supreme Court upheld the definition in 1995 after the timber industry challenged it.) The change, which was proposed last year, is set to go into effect on Sept. 14. Trump, in a post to his Truth Social platform, declared that his administration has now returned the ESA to “how it was intended to be.” “For far too long, Radical Climate Activists attempted to hold our Great Country hostage by drastically and unreasonably expanding the intended scope of the Endangered Species Act. This was complete and total regulatory overreach by unelected bureaucrats!” he wrote. “They treated Americans very unfairly by stifling the production of important resources like Oil, Natural Gas, and Timber, and blocking the construction of family homes and critical Infrastructure. Even our Military couldn’t train on land that was deemed ‘off limits’ to protect a little rodent!” He went on to conclude, “While responsibly protecting our beautiful Country, the United States of America is going to BUILD again.” Dette utsagnet som så definitivt er meget sterkt miljøfiendtlig av en sort som er svært sjeldent sett helt siden begynnelsen på 1900-tallet da miljøvern i form av naturreservater, dyrevern og lovverk omkring sårbare naturområder startet for alvor, og deretter toppet seg i 1960-tallet da miljøforurensning og ødeleggelse av habitater for sårbare og utryddelsestruede dyr hadde fulgt til sterke motreaksjoner som blant annet munnet ut i en rekke kongressvedtatte lover deriblant ESA-loven fra 1973, vedtatt av Nixon som ikke så noe galt med det. Trump er rablende gal. Så gal at han er villig til å ødelegge all som het miljøvern i USA. Dette har gjort meget mange sint og frustrert, da man innså at hans galskap er slikt at han vil gladelig få utryddet viktige dyrearter til tross for at det er i meget klar strid med hele verden, flesteparten av amerikanerne ønsker ikke det. Critics on social media were furious over the move on Tuesday, with one X user describing it as “comic book level evil” and another being particularly enraged by Trump’s “little rodent” line. “They are going to kill innocent animals and destroy their environment. They’re going to destroy sacred land and national parks that have been protected for decades,” wrote @emkenobi. “All these people do is destroy. Something has to be done to protect these animals and land. Someone needs to do something.” And one user asked, “Literally what the hell do ‘Conservatives’ conserve?!? As someone who currently works in conservation, the gleeful joy by which he signs the death warrant on entire species crushes my soul.” Det er åpenbart at Trump er så gal at han må settes i arrest snarest mulig. Men så langt er ikke republikanerne villig til det, ikke så lenge oligarkene villig støtter Trump fordi de selv risikere strafforfølging etter hvert som amerikanerne flest mer og mer vendt seg mot dem. Dette viser seg i pengestøtte foran novembervalget, nesten alt går til republikanerne mens demokratene får nesten ingenting. Oligarkene visste at de har mistet folket. De visste at de hadde brutt loven. De visste at de ved å støtte Trump hadde påtatt seg politikkens vrede - så de må beskytte Trump og republikanerne, fremme mer korrupsjon enn før, og satse på at de kan knuse folket. I mellomtiden vil de plyndre folket i USA. Stemningen mot Trump og republikanerne har blitt sterkt ladet, for hver uke som går blir det verre - og det er kommet ut at mange vil miste SNAP i oktober. Da er det mulig at mange vil stemme demokratisk i pur raseri mot republikanerne. Folk er i ferd med å lide. De har en gal mann som deres president, som egentlig er deres feil. Da må de korrektere denne feilen så raskt som mulig.

Demokratene har tapt. Demokratiet har tapt fordi overentusiastiske idioter ikke maktet å tenke taktisk eller strategisk i det hele tatt gjennom et primærvalg som IKKE representere befolkningen i Michigan, som nå tvinges til å velge kandidater andre hadde valgt og tvunget på dem! Det vist seg at meget mange collegeutdannede hadde registrert seg for å avlagt deres stemme - mer enn det som er normalt - og de nekte å lytte på alle andre ved å stemme på El-Sayed. Trump og republikanerne kan le hysterisk av det hele, selv om han selvsagt bruker uhyrlig retorikk som selv islamfiendtlige folk fant for krenkende. De fleste selvstendige - som utgjør halvparten av velgerne - vil ikke stemme på en muslim, da de foretrekke en moderat-progressiv som Stevens fremfor en radikal-progressiv. Ingen republikaner vil stemme på ham, de vil egentlig mobilisere for å hindre en muslim fra å bli deres representant i senatet. Dette i en dypt delt delstat hvor balansegangen er i de selvstendige, og det merkes at de svarte som vanligvis stemt demokratisk, hadde blitt frustrert over de yngre velgernes forblendede verdensanskuelser. Det klokeste er å få fjerne El-Sayed og sette inn en bedre egnet mann som kan appellere rett til de selvstendige, hvilken er hva ville ha hendt i de fleste demokratiene over hele verden - bare ikke i Michigan hvor de ved feil valgt å bruke primærvalg som er den direkte årsaken bak fascistutviklingen omkring republikanerpartiet. Det var primærvalg som tvunget fram radikale og uforsonlige folk på velgerne som egentlig vil ikke ha dem. Det var primærvalg som gjort MAGA og Trump mulig. El-Sayed won. Now a complicated path awaits Dems in must-win Michigan Og nå gjør primærvalg det helt umulig for demokratene som kan se langt etter Michigan - forhåpentligvis vil katastrofen i november få delstatspartiet til å legge ned primærvalgordningen til fordel for flernavnslister som under norske valg, så velgerne kan velge den de ønske å satse på. "It's an experiment, and we'll see it how it goes," Rosenberg said, noting that El-Sayed has polled the lowest among any Democrat in any of the battleground Senate midterm races this year. "We should be a little worried that this politics has no track record of winning in places like Michigan or in competitive House races, but we need it to win this time." Republikanerne ler hysterisk av det hele, de har fått drømmemotstanderen og de kan ta en ny delstat. Det hadde ikke vært en republikansk senator fra Michigan siden 1994. Nå kan de vinne på walk-over. “Mike Rogers is definitely happy,” said Matt Grossman, a political science professor at Michigan State University, adding that not only do Republicans think they have ammunition against El-Sayed, but his candidacy has also exposed Democrats’ inner-party rift over Israel and Gaza. El-Sayed, a fierce critic of Israel, has called the Israeli government "evil." The National Republican Senatorial Committee quickly released a 30-second ad after El-Sayed’s victory slamming Michigan's Democratic nominee as “the most radical Senate candidate in America” and referring to El-Sayed by his full name, “Abdulrahman Mohamed El-Sayed.” El-Sayed would be the first Muslim elected to the Senate. Etter min mening burde El-Sayed retirere fra kandidatstatusen og tillate en ny kandidat overta. Dessuten burde de for***** idiotene som hadde ødelagt primærvalgene, få en seriøs alvorsnakk! De hadde nektet å innse at de stemte på en mann som skulle være en føderal representant på vegne ikke av dem, men av folket. Hvis Stevens hadde vunnet, er muligheten om en demokratisk seier sterk - men er det nærmest null. De demokratiske velgerne må evne å tenke strategisk - det er for raskt, for brått. Hvis El-Sayed skulle vinne, vil være et lik stort sjokk som da Trump vant for første gang.

I det svenske bokmarkedet er det en voksende interesse for å finne en "forklaring" på det russiske folkets og dets nasjons atferd som skilt seg ut fra resten av verden, det er utgitt en nylig bok dette året, "Den Röda Tråden - 500 år av rysk imperialism" av Fredrik Segefeldt som i seg selv er veldig innholdsrikt. En tsar, Nikolaj 1. i 1800-tallet, hadde trolig historisk rekord i antall folkemord fordi flere nordkaukasiske og sibirske folkegrupper var enten drastisk redusert eller helt utryddet i hans regjeringstid - trolig et par dusin. Det er veldig mye interessant, faktarik innhold - og meget skremmende indisier om hva det er som rører seg i den russiske maktmentaliteten som allerede for 500 år siden skilt seg ut fra resten av Europa. En ny vinkling bak russernes passivitet og herrefolksidentitet er at de hadde vært kolonisert helt fram til den siste halvdelen av 1800-tallet, dvs. de var behandlet lik hardhendt av elitestyret som britiske kolonisatorer hadde behandlet innfødte i andre kontinenter. De gjerne bruke helt presist samme metode mot andre som ikke er russerne, som ukrainerne. "Rysslands historia är historien om ett land som koloniserar sig självt." Vasilij Kljutjevskij. Dette kalles "intern kolonisering" etter Aleksandr Etkinds bok "Internal colonization" og er veldig spesielt fordi det ikke finnes europeiske paralleller hvor grunnideen er at kjerneområdet med sin befolkning skulle eksploatere periferien, naboland og deretter fjerntliggende land for bred berikning i krig som fred, det beste eksemplet på dette er Romerriket som i Cæsars tid hadde fått en parasittliknende karakter hvor periferiområder lengst bort fra det romersk-latinske kjerneområdet utsettes for kriminell eksploatering. Dette er karakterisk for europeisk imperialisme, som knapt skilt seg fra normen i resten av verden hvor den samme grunnideen forbli de samme - kjerneområdet kolonisere utenfor egne land og egne folk for utnyttelse og egenberikelse. Selv kineserne hadde de samme ideer om hvordan imperiale politikk skulle være. Dette gjør at små som store land og maktsentre kan med rette anklages for imperialisme og kolonisering fra et slikt synspunkt. Dessuten skulle koloniseringen reduseres etter hvert som den imperiale territorialkontrollen sementeres, for å integrere tidlige kolonier inn i kjerneområdet eller periferien av det. Ikke i Russland. Den russiske ekspansjonen er unik. Den startet i en små grenseby som ved en tilfeldighet hadde fått administrativ rolle av et nomadeimperium som kun bar interessant i eksploatering uten noe territorial forankrering - som forresten forklart hvorfor nomadeimperier stadig kollapset gang på gang - som etter hvert spredt sin innflytelse gjennom et totalitært maktsystem adoptert fra sine undertrykkere. Helt fra begynnelsen var det latt merke til at det moskovittiske fyrstedømmet skilt seg ut ved å ha en fast deportasjonspolitikk, tvungen kolonisering som strategi for imperial ekspansjon selv på tradisjonell russiskspråklig land - intet annet land hadde blitt "samlet" eller "forent" på den måte. Alle land inkludert Norge har en "rikssamling" der formålet er å integrere nærbeslektede folk fra et språklig, kulturell og historisk som topografisk perspektiv gjennom kooperative assimilering. Det hendt ikke i Russland. Hele to tredjedeler av dagens Russlands russiskspråklige del var utenfor fyrstedømmet ved år 1450. De var ikke okkupert og tvunget til underkastelse - de var erobret og kuet, kolonisert. Folk deporteres, omflyttes og behandles som ressurser som i karakteriske nomadeimperier som det ottomanske i Balkan/Midtøsten. Dessuten fortsette dette ved å tvinge gjennom livegenskapsordningen, som skapt en ny realitet i en tid hvor stendersamfunnsidealet var dominerende i Europa; det var fire faste stender; adel, prester, borgere og bønder i skandinaviske land som Sverige, som fostret fram en folketenkning som ikke er helt forsvunnet i dag, men denne ordningen innbar at man hadde et gjensidig og givende forhold med hverandre. Ikke i Russland hvor borgerne utebli nesten helt fram til 1800-tallet, det var stort sett ikke-russerne som utgjør 80 til 90 % av det bynære borgerskapet - hvorfra viktig kunnskap var assimilert i den russiske kultur omkring arkitektur, våpen, teknologi - og nesten hele bondefolket hadde blitt livegne i svimlende hastighet på bare 200 år. Et liv som livegne var forskjellig fra et liv som bonde, man hadde flere rettigheter og større legal beskyttelse som en bonde fra et stendermessig perspektiv. Men som livegne bli man slavebundet, underlagt "eierne"s autoritet og dermed helt uten legal beskyttelse. Avstanden forverret seg da Peter den store europeiserte elitesjiktet, skapt en meget tynn, men svært ressurskrevende overklasse som utpresse befolkningen mer enn før for å ha størst mulig eksploateringsevne som mulig av sine territorier gjennom en nærmest gratis ressurs; de livegne. Rasismen som er sterkt fremherskende i store deler av det hvitamerikanske folkets selvbetraktning i USA, hadde sin begynnelse i ovenfra-og-nedover klasseholdninger i elitestyrte samfunn som det angloskotske aristokratiet, som så sent som i 1916 anså engelskmenn som "negre", finnes også i samme karakter i Russland - som forklare Putins antiukrainske holdninger, det er rasistisk - hvor allmenne folk omtales som "vita negrer" eller "frusna negrer". Slavehandel var nemlig legitimt i det russisk tsardømmet fram til midten av 1800-tallet, som ikke bare var om livegne - det ble avskaffet nesten samtidig som livegenskapet ble avskaffet, det er ganske dårlig kjent at ikke-russerne var ofte bortført og solgt som slaver av russiske militære under de fleste krigene mot sør og øst, hele lokalsamfunn i Finland, Baltikum og Sverige hadde regelrett forsvunnet i 1500-1721. Europeiseringen av det russiske elitestyret fulgt til at slavejakt nesten opphørte mot vest, men til gjengjeldelse kom populasjonserstatning i form av kolonisamfunn, deportasjon og masseslakt - som gjør at det finnes kunstige russiske minoriteter ved år 1991 i flere land. Meget store deler av det russiske folket var dårlig behandlet ikke bare som livegne, men også som fri folk fordi underkastelsesidealet var nærmest total. Russerne selv var vitende om dette, de kaller dette "selvkolonisering" hvor formålet var modernisering, "det hvite manns byrd", territorial ekspansjon av rene imperiale interesser og russifisering av både tradisjonelle russiske land og koloniserte fremmedland. I midten av 1800-tallet da den nevnte tsar Nikolaj 1. levde, hadde de en koloniseringsplan ved å tvinge deler av egne befolkning til imperiets periferi - Kaukasus, Sibir, Sentral-Asia, Øst-Ukraina medregnet Krimhalvøya - under det russiske begrepet kolonizatsiia. Nord-Kaukasus var kolonisert i løpet av 1800-tallet med en rekke skrekkelige kriger som minner om dagens krig i Ukraina, hvor makthaverne i St. Petersburg var nærmest besatt av å vinne for enhver pris mot de hardføre og stridbare muslimske folkene som sloss i det som før var skogkledde landskap, mye av dagens nakne sletter er rett og slett ødelagte land fordi russerne brent ned skog etter skog, demmet om elveløp og utryddet mye av dyrelivet bare for å vinne. Ingenting var for hellig i seierens navn, og dette var mulig ved at Russland var ikke bare i en økonomisk oppsving, men også at man hadde en meget sterkt underkuet befolkning som gladelig aksepterte hans narrativ om det barbariske folket i sør. 1 million døde. I løpet av tretti år hadde en million russerne omkommet. Riktignok var det egentlig snakk om flere dusin separate konflikter fra begynnelsen på 1830-tallet da de første større organiserte militærkampanjer startet, til september 1859 da Imam Sjamil måtte overgi seg etter langvarig beleiring i dagens Dagestan. Dette begynte på samme måte som med ukrainerne, i midten av 1500-tallet bad folket kabardinerne som beskyttelse, de søkt en allianse med tsaren - som nektet å respektere disse som annet enn undersåtter. Siden hadde forskjellige tsarene prøvd å ekspandere sydover, men endt opp med å ha et gigantisk ingenmannsland langs de nordkaukasiske fjellene da bare kystnære kommunikasjoner var under egne kontroll. Etter å ha konsolidert sitt grep om Armenia og Aserbajdsjan i slutten på 1820-tallet vendte tsar Nikolaj 1. seg mot dette ingenmannslandet. Det kom ut at russerne følt seg sterkt krenket og nedverdig over de stadige tilbakeslagene i Nordkaukasus, til tross for at dette på meget mange måter skyldes russisk maktbruk som var ekstremt barbarisk, masseutryddelse av hele byer, systematisk voldtekt, ukontrollert plyndring, angrep på moskeer og total mangel på etikk som moral som fikk de stolte fjellfolkene til å slåss lik hardnakket som ukrainerne i dag. Russerne oppførte seg som monstrøse barbarer - og fikk ekstrem motstand i retur uten stans. Det var aldri en tanke på russisk hold om egne voldsbruk eller mentalitet, hva som talt var å bevise egne overlegenhet og rett som et herrefolk. Resultatene for de nordkaukasiske folkegruppene var forferdelig; der hvor det fantes høye berger og fjell klarte folk å overleve, som tsjetsjenerne - men der hvor det ikke fantes, hadde disse blitt sterkt desimert inntil punktet at de er minoritetsfolk i et russisk hav, eller rett og slett utryddet. Flere millioner mennesker forsvant. Dette fordi frekkheten skulle straffes - ordet "derzost" - som er et viktig motiv som går om igjen hver eneste gang et russisk overgrep i regi av tsaren og den russiske eliten sanksjoneres.

Det har hun ikke. Men hennes reaksjon er tidsriktig, som gjør saken omkring Ceuta-invasjonen betent fordi, som sagt, den var unnskyldningen som trenges for å reise en konfrontasjonslinje mot Sanchez som ikke hadde slått følge med resten av EU omkring innvandringspolitikk. Det er ikke fakta. Det er ikke tørr informasjon som selv du kunne personlig komme til alle 22 statsoverhodene og holde en skoleoppvisning bokstavelig talt om både invasjonen, om Ceuta og Schengen, om amnestiplanen etc. etc. - de hadde allerede bestemt seg. De er ikke alene, flere millioner dele det samme, det er ikke bare "høyreekstreme" eller "-isme" vinkling av både Ceuta og Sanchez` politikk, det er sjokkeffekt som talt. Mentalt og politisk sett - det er ikke et vakuum - var alt lagt til grunn for alle reaksjonene fra hele EU/EØS og annetsteds i verden. Ceuta var invadert. Hele 80,000 hadde invaderte en vestlig by i et europeisk område selv hvis det ligger på et annet kontinent i løpet av bare timer, det er helt uparallelt og er aktuelt noe som hadde vært et europeisk marerittscenario i førti år - jeg var bare barn da jeg så filmen om akkurat et slikt scenario hvor tusener på tusener hadde kommet seg på kyststranden og skulle storme en by, tross alle advarslene. Skal vedde på at Sylvi Listhaug og så mange andre i Norge har også sett det samme. De ble stoppet av tungt væpnede soldater - der filmen sluttet. Et gammelt traume gjenopplives gjennom sosiale medier. Da året 2015 kom, hadde reaksjonene ikke vært så kraftig som i dag, man hadde ikke nådd punktet hvor ukontrollert migrasjon oppfattes som en eksistenstrussel på det emosjonelle feltet. I dag - er det simpelt ikke plass for moderate eller liberale varsomhetssnakk fordi det betro på mottagelsesevnen - som er svært kraftig redusert. Dette hadde ikke vært forstått inntil det var for sent. Dessuten hadde Sanchez gjort en meget stor dumhet med å ville fremme en amnestiplan, det var for stort, for oppsiktsvekkende og for iøynefallende for innvandringsmotstanderne som dermed fikk en stor sak å reise motstandsbanner mot og vinne seg omslutning fra fjernt og nært. Argumentene avvises ved å være for naiv, for tillitsbasert eller rett og slett uvirkelige fordi tilliten mot illegale migranter er minimalt, for mye fusk, for mye uærlighet, for mange overtredelsesepisoder fra tyveri til drap. Det er spesielt stor oppmerksomhet, som bevitnet av Belfastopptøyene som avslørt at sterke krefter vil gjerne overreagere under de rette omstendigheter som ved å ha assosiasjoner med islamistisk barbari omkring slike "triggerepisoder". Dermed var det lagt opp til et stort smell så snart anledningen bør seg. Annetsteds i EU/EØS finnes det en legaliseringsprosess for å omgjøre illegale migranter til legale, for eksempel i Italia hvor rundt en halv million hadde fått oppholdelsestillatelse som arbeidsmigranter - men alt dette hendt langsomt, mer usynlig og mer kontrollert - ikke så brått. Ikke så stort. Det er hvordan Sanchez tapt. Det er hvorfor behovet for å vise fasthet var så viktig, ved å ikke gjøre det, skapt han et inntrykk - som ikke kan slettes. Som andre dermed tok fordel av.

Enig. Nærmeste alle er meget sterkt frustrert over den absurde situasjonen som har oppstått, arabermaktene virker helt rådvilt fordi det er splid mellom oljesjeikene mens Iran har problemer med å finne ut om de kan fortsette med spillet om å kalle bløff i endeløse rekker mens kamphandlingene og den lave trafikkintensiteten fortsette. Med et unntak; Wall Street og børsene som kunstig holdt ned oljeprisene til allmenn sjokk, mange mener nå at finansinteresser har blitt så oppslukt av Trumps løgnene at de ignorere realitetene. Det kommer ikke nok olje og gass, ennå er prisveksten nærmest ikke-eksisterende fordi man stadig går på Trumps bløff hele tiden. I dag skulle man kjøpe for vinteren som tyder på at den kommer til å bli katastrofal pga. tørke som også ramme Norge som risikere strømsjokk - men krig har tvunget fram en forsiktighet som gjør at mange deretter i voksende realitet innså at det går helt galt. Ennå våget de ikke å si fra eller gjøre noe fordi de sitter i et fengsel skapt av håp. Nå er det slikt at Norge og store deler av verden må snarest mulig forberede seg på en meget krevende vinter samtidig som matsikkerheten vil være på den verste noensinne. Verdensøkonomien er på vei ned.

Mellom 800 og 900. Disse av marokkansk herkomst må sendes tilbake. Slike handlinger er det som føre Sanchez ut i konflikt med de andre EU-regjeringene. Dessuten er det sett at mange båter nå frakte inntrengere over Gibraltarstredet rett til selve Spania.

1) Ceuta er i Schengenområdet. I første omgang for beboere, reisende fra det spanske fastlandet og asylsøkerne som migranter som får oppholdstillatelse. Tollkontroll i realiteten er om utreise - da er trafikkselskaper forpliktet til å ha verifiserte reisedokumenter for de reisende, som må ha identitetsbevis for å komme seg videre til EU. Men dette er ikke av samme standard som tradisjonell tollkontroll mellom stater som mellom Norge og ikke-EU/EØS land. Det er lovbestemt at irregulær entring gir ingen rett til å komme videre, ennå er det underlagt regjeringsmaktens skjønn. Det gjøres unntak for mindreårige, sårbare og skadede. Akkurat er hele spørsmålet om videreslipp en sak om regjeringens troverdighet. 2) Spanjolene hadde brukt flere dager for å få kontroll på nytt, ved formiddag skal det være mellom 3,000 og 5,000 igjen - mange er overbevist om at de kan utløse humanitære reaksjoner som vil gi dem frislipp til Schengenområdet, og derfor nektet å la seg anholdes eller drives bort. Visse omtalt at "de skjulte seg som rotter" overalt der det er mulig. Smått, men sent, har normaliteten returnert til eksklaven, men det er omfattende misnøye i sivilbefolkningen - og det er sett motsetninger mellom ceutabeboere fordi under halvparten er av spanskmarokkansk bakgrunn, en nazistsympatisør fra fastlandet var overfalt og måtte reddes av politi som bli kalt inn av andre beboere som reagert på denne handlingen. 3) Asylsystemet hadde lenge feilet i manges øyne, en metthetsfølelse hadde for lengst blitt nådd, og er selve drivkraften bak den sterke høyrevridningen over hele Europa fordi det er omfattende misnøye med innvandring - for mange er det ikke Ceuta, men Spania, som er problemet, Sanchez`s tro på åpne grenser er velkjent - høyesterettsavgjørelsen hadde ikke vært godt mottatt, heller ikke amnestiplanen som opprinnelig var for 500,000 - Sanchez nekte å sette tallmessige begrensninger - slik at sluttresultatet for bare en måned siden er på hele 1,3 mill. Som får de fleste regjeringene i EU til å steile. Det er ikke Ceuta-invasjonen, den er unnskyldningen for at minst 22 EU-regjeringer skulle reagere mot Sanchez selv om det bare er Italia som har suspenderte Spania ut av Schengenordningen, slik at alle inn- og utreisende mellom de to landene må gjennomgå internasjonale tollkontrollstandarder på lufthavn, i ferjeterminaler, grenseoverganger etc. De vil ikke la 1,3 mill. illegale innvandrere komme til sitt land for ved å gi disse amnesti og fripass kan de ikke anholdes og returneres til Spania for minst ett år. Det er hele tjue år siden sist gang. Da hadde det hersket meget forskjellige politiske og mentale omstendigheter fra både opposisjon og naboland. Dette er sterkt upopulært. Invasjonen av Ceuta er ikke om migrasjon, det var et angrep på Spania for å trekke eksklavenes suverenitet i tvil og åpne for en territorial ekspansjon. Under slike omstendigheter må det vises fasthet. Melilla unngikk Ceutas skjebne fordi dødelig vold var tatt i bruk. Det var sendt varselsskudd og beredte soldater med skarpladde våpen som hadde vært på vakt, slik at angrepet ble stanset like før det fikk momentum. Ikke ett liv hadde gått tapt. Muligens skyldes dette at det var erfarne og årvåkne militærpersonell som hadde "satt seg i respekt", i 2022 var 37 inntrengere omkommet idet disse forsøkt å krysse grensegjerdet. I Ceuta hadde politi og militære derimot blitt avverget fra å åpne ild på grenseområdet som er et stort og åpent ingenmannsland - det var ikke sendt ut varselsskudd, det var ikke skutt med gummikuler, det var ikke skutt mot beina, det var ikke foretatt desperate handlinger som individuell nedskytning for å sette skrekk, endog ikke skutt inn i mengden så snart de var inn på spansk grunn. Opptil 200 liv kan ha gått tapt. Det er mulig at flesteparten ville ha blitt berget om spanjolene hadde åpnet ild og lykte med å skremme de angripende inntrengerne som egentlig ikke ønsket å risikere liv og lem.

"Drept" er galt ord her fordi det var ikke brukt dødelig vold mot inntrengerne under Ceuta-invasjonen. Havstrøm i Gibraltarstredet er veldig lumsk, og mange hadde valgt å svømme opptil en eller to time for å komme fram, ifølge flere marokkanerne hadde mange blitt utmattet og druknet uten at de andre kunne hjelpe disse. Andre ble ført bort til havs eller smadret mot klipper og deretter ført bort. Det er grunn til å frykte at over to hundre har omkommet - de fleste yngre menn og guttunger. Ser til min irritasjon at norske medier stadig formidle erklæringer fra partiske folk, fordi det er en meget sterk kongetro patriotisme i det marokkanske folket som gjør at disses lojalitet selv som utvandrere i andre land har blitt trukket i tvil av innsiktsfulle realister. Det kom flere og flere tegn på at høyesterettsavgjørelsen var ikke kjent for flesteparten av inntrengerne som hadde blitt mobilisert av myndighetene gjennom et fordekt apparat, styrket av opplysninger om at etterretningsagenter hadde vært blant inntrengerne, sannsynlig for å korrigere angrepene. Så langt er ikke militære i stand til å bruke vold, samtidig som tusener på tusener prøver å komme seg bort, og nekte å dra, men istedenfor å anholde dem for internering for transport ut, blir de altfor mildt behandlet selv om soldatene i voksende frustrasjon mer og mer hente fram batonger. Folk i Ceuta er i ferd med å komme i nød, så meget at de måtte få hjelp av familie, politi og myndighetsansatte mens regionledelsen bli mer og mer oppbrakt mot Sanchez. Nå vil høyresiden blokkere all ferjetrafikk til Ceuta - ikke minst da det kom fram at det finnes krefter som vil overføre anholdte til fastlandet. Noe som bare styrket Melonis argumentet om at grensen måtte stenges. For hver uke som går, truer amnestiplanen å bli en skandale - i januar 2026 hadde Sanchez lovet at det vil bare være 500,000, og at de fleste vil være latinamerikanerne, men i august 2026 har antall søknad sprengte rammer - da søknadsfristen gikk ut 1. juli, var 1,3 mill. søknad registrert. Det er dette som er det egentlige motivet bak Melonis handling som støttes av flere andre regjeringer deriblant Finland og Danmark, da man hadde gjentatt ganger advart Sanchez uten å komme noe vei, og det er ikke lenge før amnestisøknadene vil bli innvilget. Nå vil de bruke Ceuta-invasjonen for å stenge inn disse 1,3 mill. innvandrere fra resten av EU. Det er på tid for parlamentet i Madrid å fremme mistillitsforslag mot Sanchez. Han har mistet EU, hele 22 av 27 regjeringer har protestert mot hans håndtering av krisen. Alle inntrengerne som bli værende, må interneres for retur til Marokko. Jeg forstår ikke. Han virker som oppstående og rasjonell mann, som under forskjellige omstendigheter ville ha vært anerkjent som en av de beste statsministre i Spania i nyere tid, men når det gjelder migrasjonsspørsmål hadde han virket helt opphengt i globalsosialistiske fantasier. Han trenge å vise fasthet i slike kriser, og det har han ikke gjort fordi han ikke vil bruke dødelig makt - det er ikke mulig å beskytte begge. Hans plikt er ikke mot alle mennesker, det er mot hans folk og land. Nå MÅ militære hente fram våpnene og reise piggtrådsperringer for å internere alle som ikke vil ut, disse som skulle gjøre motstand skal skytes ned, i første omgang på beinene. Hvis ikke, vil Sanchez fjernes - og da vil kongen utpekte den høyrevridde PP-lederen som den neste statsminister, som da vil slå meget hardhendt til.

Demokratene klarer ikke å slutte med å sabotere seg selv. Vi har ikke primærvalg hvor utenforstående kunne overstyre partipolitisk logikk her i Norge, fra delstaten Michigan kom det fram at de hadde klarte det ufattelige kunststykket å gjøre en muslim med muslimklingende navn til sin kandidat om en senatorplass. Resultatet? 35 % gap mellom demokratene og republikanerne - i feil retning. Først Platner, nå dette - Bernie Sanders er ved å mistet grepet helt, Mamdanis suksess skyldes at han er lavt ned på det politiske rangesystemet. Det er ikke lenge sikkert om demokratene kan vinne fordi de forbli lederløst - Obama holdt seg unna mens de moderate med fornuften i behold svirrer rundt omkring i voksende forvirring - de etablerte "gammelpartifolka" nekte å innse at de er en del av problemet, mens radikalistene helt glatt ignorere at de dytte fra seg folk fremfor å tiltrekke seg disse. Republikanerne på den andre siden gjør sitt best for å hisse opp velgerne, da det var klart Max Miller var anklaget for vold a la Platner, nektet han å trekke seg - slik at det skapt et dårlig inntrykk. Det virker som noe veldig sykt hadde sunket seg over den amerikanske politikerkulturen. De to altfor store partiene burde egentlig oppløses under tvang så det er mulig å skrelle av enhver som ikke kan sameksistere med de andre, som sett i andre land deriblant Storbritannia hvor parpartiordningen forkastes til fordel for flerpartiordning, som tillatt mye større partipolitisk stabilitet og generelt bedre oversiktforhold for velgerne som ikke tvinges til "enten, eller" hele tiden. I de siste tretti årene hadde det ene landet etter det andre som før hadde strukturell parpartiordning opplevd politisk turbulens med etterfølgende oppløsning til fordel for flerpartiordning - det gikk bedre for dem, selv om visse tilfeller som England ikke er ut av trøbbel.