JK22

Enig. Markering av pride er vanligvis snakk om stillegående toleranse for seksuelle minoriteter her i Norge, selv om jeg føler ikke lite ubehag over altfor overdrevne offentliggjøring ved nære skue, å akseptere er å tolerere - men for meg personlig burde man følge folkeskikk som også gjelder for de skeive som tross alt har en eksistensberettigelse fordi "skeive" eksisterer også i dyrelivet, og det er massevis av nedskrevne beretninger om den slags - det endog finnes helleristninger (hele Europa, ikke bare Skandinavia) av skeive og seksuelle avvikere fra for mange årtusener siden - og i arkeologiske funn som vel, da begravde var funnet med merkverdigheter knyttet til både legeme og gravgave. "To kjønn" eksisterer ikke - bare som to endepunkter i det samme spektrumet mellom en mann og en kvinne. Homoseksualitet er dessuten ikke unaturlig, det er massevis og massevis av dette fra dyrelivet hvor kjønnsforskjellene kunne være så enormt, at hann- og hunndyr oppsøke hverandre. Likedan med disse med fysiske og mentale avvik som gjør at disse ikke klarte å finne seg til rette i deres "endepunkt". I de fleste samfunn hvor lav synlighet er vitalt, fantes det sterk toleranse for de skeive som må ikke utbasunere seg for offentligheten, selv i de meste ortodokse muslimske samfunn. Fordi det knyttes meget sterke tilhørighetsbånd til kjønnsroller, som for de fleste samfunn betyr at man kan ikke være frisinnet mot enhver som ikke passe inn, da må disse tolereres ved å være på siden. Dessverre klarer ikke mange å fatte det i digitaliseringens tid. Da politi ble overfalt og nesten utryddet av en enslig mann bevæpnet med automatrifle i Montreal, var det voldsom og monstrøs kvinnehat i de fleste kommentarene omkring dette, da den eneste overlevende politikonstabelen, en kvinne, var truffet og livstruet skadet. Hun drept en sivilist i panikk da denne mannen meget ubetenksomt kom for tett på henne som reagert i sjokk, og flyktet fra sin døende kollega for deretter å kollapse idet andre politi kom til og meiet ned gærningen. Hun overlevd med et nødskrik, og hva gjør mange på Internett? De. Hater. Henne. På. Grunn. Av. Hennes. Kjønn. Det er ikke bare kvinner og skeive, det er sett meget farlige kjønnsrelative konflikter i flere og flere samfunn som ikke bare åpne for seksuell vold, men også for ustabile forhold som avverge pardannelser. I land som Sør-Korea, Kina og Japan hadde flere århundrer med undertrykkelse fulgt til noe som minne om hat mot menn, og vi kan se begynnende tegn på dette i europeiskkulturelle land. Folk som Andrew Tate og Trump er veldig farlig ikke bare for seksuelle minoriteter, men også for kvinner. I Russland har kvinnene opplevd at de bli mindre og mindre fri, og befolkningsnedgangen fortsette med full styrke fordi det bli færre kvinner vil skifte familie med menn. Reaksjonærismen er farlig.

Det som hendt Starmer er ufattelig, han hadde ikke gjort noe avgjørende som kunne ha blitt fatalt for hans statsministervirke utover enkelte feilgrep som sett med Epstein-saken - han hadde tross alt gjort en betydelig innsats som velgerne hadde valgt å støtte Labour for, ved å vri om til sentrumspolitikk i møte med en statsfinansieringskrise og fallende nasjonaløkonomi og siden opprettholde den legale standarden i møte med populistiske krav som sett med sikhenes hellig kniv etter et fatalt overfall på en berusende mann. Hans feil var bare at han ikke hadde trekk som en folkepolitiker og at han ikke maktet å gripe inn mot den høyreekstremistiske undermineringskampanjen som nå for alvor true det britiske demokratiet. Men dette nekte den Corbyn-trofaste venstresiden av Labour å akseptere, de valgt å undergrave Starmers autoritet og fremme rebeller som Burnham, som er langt til venstre. Hans upopularitet skyldes ikke hans politikk. Det skyldes tøylesløse medieoppstyr spesielt av høyrevridde tabloidaviser, TV-kanaler eies av internasjonale konserner og spesielt sosiale medier som digital nyhetsdekning som helt ignorere alt utenom den rasistiske dimensjonen med ensidig propagandaliknende fokus på Rochdale-mishandlingsskandalen - altfor mange, altfor mange oppriktig tror at Starmer var involvert i den meget belastende saken omkring systematisk mishandling av yngre kvinner - både innfødte og innvandrer i 2010-årene. Det var han ikke. I hans karriere som skrankeadvokat siden 1987 hadde Starmer stått for en lang rekke kontroversielle saker, og vært i nærheten av belastende saker uten å være direkte involvert, som sett med Rochdale - som brukes som et våpen mot ham siden han ble statsminister. For mange klarer ikke å fatte at Starmer hadde satt et halt på tidlig innvandringsliberalisme da han stoppet nesten samtidige lettelser innført av toryene - da overfallsmannen i Belfast ble anholdt, hadde han fått oppholdelsestillatelse etter et program som ble avsluttet av Starmer. Ennå klarer ikke mange å fatte det. For mye overdrivelser, for mye løgn og for mye ondskapsfulle undergravning av en sort som er forbudt i de fleste oppgående land. Selv Norge har meget strenge lover som ville ha stoppet dette. Bedre bli dette ikke av at Starmer ikke kunne reversere Brexit som det nå er et sterkt ønske for etter bare fem år, han bare hadde ville forberede det britisk-europeiske forholdet, men endt opp med å frustrere nesten samtidig, uten å fatte at det fremdeles er en meget betydelig EU-motstand i det engelske folket som kunne være viktig i det britiske valgsystemet som sett under det siste parlamentsvalget. Der hadde Labour vunnet med bare 33,7 % av stemmene - og ennå vant majoritetsflertall gjennom antall valgdistrikter - med 411 seter ut av 650. Det betyr da at en kunne vinne mye makt med så lite folkestøtte som mulig, dette er et ganske gammelt problem som var forsøkt løst da en valgreform var satt ut for folkeavstemning. Dette var avvist av velgere som ikke klarte å forstå de nye reglene - og nå angret meget dypt på det. Starmer kunne ikke ignorere det, mange som tenker at flertall betyr frihet til å gjøre som en vil, forstår ikke de politiske forholdene i et konstitusjonsløst land. I manges øyne satt han begrensninger på seg selv. Farage i spissen for den ytre høyre går framover, da undermineringskampanjene er ment å utnytte vanstyret skapt av toryene og Brexit for å "slå ut vettet" på mange, kortslutte den demokratiske virksomheten ved å destabilisere all konstruktiv politikk - de aktet ikke å vinne, de vil stjele til seg makten. Valgsystemet gjør det mulig, da det vist seg at brushoder og impulsive velgere kunne gjør betydelige skader på seg som sett da Brexit endt med EU-exit til manges sjokk og da Boris bli statsminister til tross at han var meget dårlig egnet. Da toryperioden startet i 2005 - som endt i et forferdelig mareritt for britene - var det med bare 36,1 %, knapt 3 % mer enn 2024-valget for Labour. Storbritannia er konstitusjonsløst ved å være basert på felleskriterier utviklet gjennom et evolverende lovverk med basis i Magna Carta-dokumentet som et startpunkt, den store flesteparten av den britiske befolkningen, spesielt engelskmennene, hadde ikke noe som helst politisk medbestemmelsesrett fram til Reform Act of 1832 og sist Parliament Act of 1911, i 1950 var allmenn valgavstemning og liberaldemokratiske prinsipper helt og holdt innført. Dette innbar da at en statsminister ikke har så stor handlingsrom som en skulle tro, selv Støre har mer makt enn Starmer ved å ha et konstitusjonelt maktsystem som regulere statsministermakten i forholdet til resten av maktsystemet. Det gjør at en statsminister knapt sitter så trygt i London i mange århundrer, da man må ha parlamentets tillit. Farage er en fare for Storbritannia. Han er en av de tre mennene som er ansvarlig for Brexit og katastrofene i dagens Storbritannia; brushodet Cameron, klovnen Boris Johnson og sabotøren Farage som har farlige rasistiske og autoritære tendenser.

Nesten samtidige meningsmålingene bruker ikke samme metode som ARG Poll som fokusert kun på registrerte velgere - det vist seg at de satt sammen mange forskjellige svarresultater slik at andelen ofte kunne bli noe høyere; og vi er i 23. juni. Hver gang det dukket opp enkeltspørsmål som "Trump job approval" vist det seg at det oftest er lavere enn bare "approve/disapprove" - og det er +/- 3 % ved enhver enkelt resultat i sist kategori. Oppdaget dette for en god stund siden da det kom fram at det var mye som ikke stemte. Istedenfor enkeltspørsmål bli det simpelt for mange, som leder til meget sterkt avviklende svar hvert for seg. Alt tyder da på at det reelt er 30 %, kanskje egentlig lavere, når det er spørsmål om presentasjoner fremfor status. Litt for mange holdt med Trump bare fordi han er president eller republikaner. Mellomvalget handler alltid om resultater og presentasjoner.

Alito, Thomas issue dissent in Supreme Court decision linked to racial test Det er offisielt; Thomas er ikke en black american eller en farget person. Da et prinsippspørsmål omkring privatrett og ransakningsrett mellom sivilisten og politimenn kom til bordet for å bli akseptert eller avvist, valgt alle med to unntak å avvise det - med unntak av Alito, som vil ha "fargefri" konstitusjonell rettighet (som alle vet er en løgn) - og den fargede Thomas, som regelrett gikk til angrep på den fargede sivilisten som hevdet han måtte diskriminere seg selv ved å følge en forlangelse som var tilbakevist av tidlige rettsavgjørelser. Thomas er ikke en svart, ikke en farget, han er nå permanent UT av alle kategoriserte folkegrupper i det amerikanske folket - da er det ikke rart at meget mange reagere på det, for han regelrett fornekte hans egne identitet, egne bakgrunn - hans egne hudfarge. Han er villig til å tillate ekstrem likestilling uten å ta over seg rasespørsmålet. Dette vil for alltid sverter ham for all evighet, som en mann som forrådt seg selv. De fleste dommerne avvist saken da de forstå at det kunne få meget uønskede konsekvenser som kan sette mer enn bare rase på spill, " - when does a routine police encounter become a “seizure” that triggers constitutional protections?"

Trump har nådd den "magiske" 70 %-barrieren. https://x.com/RpsAgainstTrump/status/2069072195603607637 (av en eller andre grunn vil ikke X-innlegget komme opp) Bare 30 % er fornøyd med Trump, 70 % er ikke, andelen som er fornøyd med hans økonomipolitikk er ned på 27 %. Det betyr da at det nå bare er kjernerepublikanerne tilbake, til tross for en viss oppsving hos høyrevridde latinos med ekstreme antisosialistiske holdninger. Det som gjort at tallene ikke går lavere er MAGA-kulten, om det ikke var der, er det mulig at Trump ville ha kommet langt nedover - kanskje endog 20 % - fordi mange ikke støtte hans politikk, men deres egne fordomsfylte forhåpninger knyttet til rasisme, antidemokratisme og egeninteresser. For mange vil ha en korrupt og lettpåvirket mann som de kan påvirke... Men stemningen har vendt seg mot Trump; Irankrigen er mektig upopulært - hans fortsettelse av tollpolitikk til tross for voksende upopularitet og høyesterettens inngrep hadde blitt meget sterkt provoserende for både bønder som nå oppleve en av de verste konkursbølge på mange tiår, og småforretningseiere som miste inntekt og fremtid - korrupsjonen har blitt simpelt for mye for mange, spesielt disse av kristne tro som evangelister, rundt 81 % hadde støttet Trump, nå er det ved å bikke under 50 % i voksende tempo - og sist, men ikke minst; mange er blitt lut lei av Trump, han utmatte dem inntil punktet at de ikke lenge orke mer med hans ukontrollerte oppførsel som sprenger alle åndelige og fysiske grenser. Mange er i ferd med å bli overbevist om han er "dyret" fra bibelen. Selv de meste ivrige tilhengere maktet ikke å holde ut Trump. MAGA rebel says Trump’s movement set to collapse under own weight “When your movement revolves around taboo-breaking and boundary-stepping, but then you decide there are some boundaries that are worth respecting, it’s a joke. It’s going to fail,” he told Vox. “It’s going to collapse under its own weight.” Mange er blitt oppriktig skremt over den siste utviklingen omkring Trumps oppførsel og atferd som etter hvert er ved å bli umulig å tolerere samtidig som mange innså at han og republikanerne er i ferd med å gjøre ubotelige skader på det amerikanske folkets evne til å gjøre deres valg som et fritt folk. 'Blatantly unlawful': Federal judge tosses Walz and Frey subpoenas after finding Trump admin was harassing political opponents A federal judge has thrown out Justice Department grand jury subpoenas targeting Minnesota Governor Tim Walz (D) and Minneapolis Mayor Jacob Frey (D) after ruling they were part of a revenge campaign by the Trump administration. U.S. District Court for the District of Minnesota Chief Judge Patrick Schiltz, who was appointed to the bench by President George W. Bush, tossed the subpoenas on Monday, calling them “blatantly unlawful.” “Initiating a criminal investigation in order to harass political opponents or to coerce them into taking official action-particularly official action that the federal government cannot directly require those political opponents to take-is a blatantly unlawful and unethical use the grand-jury process,” the ruling reads. The document goes on: “The only question, then, is whether the challenged subpoenas were issued for one of these forbidden purposes. The Court has no doubt that they were.” Dessuten er den ufattelige inkompetansen av Trumps folk og disse som allierte seg med ham, i ferd med å få mange til å føle at de kan ikke lenge tolerere utviklingen - det er ved å bli for mange skandaler og mange stupide handlinger, som da man vil ødelegge viktige data fra dypvannsovervåkning vitalt for overvåkning av fiskeressurser, strømforhold og temperaturendring av både sivil, militær og vitenskapelig verdi - dette fikk kongressen til å reise opprørsbanneret fordi det vil ramme kystøkonomien med full kraft - og hindre varsling av mulige miljøkatastrofer. Mange universiteter og techselskaper melde om utflytting av både studenter, professorer, ingeniører og andre ut av USA - en "hjerneflukt" som aldri før var sett. In back-to-back reversals, the Trump administration folds under pressure Det gjør at man i stigende grad presse tilbake, og i mange tilfeller klarte de å dytte tilbake idiotien bare fordi Trump ikke er personlig involvert. Democrat pulls out a KKK-melted clock, drops it on the GOP mid-hearing, then asks the question that ties Stephen Miller directly to white nationalism Dessuten er rasistene i ferd med å komme ut for skikkelig motstand, spesielt etter hvert som DOJ, republikanerne og disses støttefolk mer og mer konfronteres av folk som ikke nølte med å hente fram fortiden som da en dels nedsmeltet klokke fra et terroristangrep settes på bordet for å sette folk i forlegenhet. Mange innså etter hvert at det er ved å gå så langt, at det nå true ikke bare minoritetsamerikanerne, men også dem selv. Held without evidence and handed to ICE: How police cooperation in Texas led to a Hispanic man’s arrest Det begynner å bli for mange historier som mer og mer minne om angiveri, falske anklager og så videre - bare i den siste uken ble en hund drept av politimenn som fikk en falsk melding av en nabo som husbråk, da det i virkeligheten var feirestemning - og et barn på bare 1 år alder var skutt og drept av politi (dette kommer ikke fram i norske nyheter fordi barnet var svart) fordi noen hadde påstått det var butikknaskeri. Dette og så mye gjør nå enorm skade sosialt sett fordi folk har begynte å miste tillit mot hverandre, motsetningene, isolasjon og fordommer er i ferd med å komme utenfor all kontroll. Folk vendt seg mot autoritetsfolk, bare for å innse at det ikke bli bedre - og siden fikk følelse om at noe er galt. Veldig galt. 'Leave us alone!': Meijer shuts off comments after employee harasses Black runner in store parking lot Dette opptar mer og mer folk flest på forumene, kommentarfeltene og sosiale medier. På den måte fikk selv de meste fordomsfylte og forutinntatte folk et inntrykk om at det ikke går slik de hadde egentlig ønsket seg.

Noe interessante artikler; US looks like it’s 'having a nervous breakdown' as Trump breaks old world order Et stort problem med det amerikanske samfunnet fra begynnelsen er at ordet "samfunnsfred" aldri har eksistert - "From the outside, it looks as though the United States is having a nervous breakdown," Friedman, founder and chairman of Geopolitcal Futures, writes in the i Paper. "Decisions taken by the White House — at home and abroad — have appeared erratic and irrational. Yet, what we are actually seeing play out is one of the virtues of the United States — its ability to reinvent itself in fundamental ways." Friedman continues, "The United States is an invented nation. Its system of government engineered at a meeting in Philadelphia in 1787. Its citizenry is also invented, based on the vast number of nations from which the population migrated, creating a unique and powerful culture." Friedman isn't necessarily defending Trump, but rather, his point is that the United States didn't suddenly become turbulent — it was turbulent from the beginning. "Invention and reinvention in all things is the foundation of American culture, along with the concept of obsolescence," Friedman explains. "Over time, it evolves and seems to be profoundly different than it was — first by violating norms, then creating new ones. It is a process that seems like a breakdown. What it is, is reinvention." The 77-year-old Friedman, whose family moved to the U.S. from Hungary, cites "two examples" of the U.S. "reinventing itself" in the past. "In the Great Depression of the 1930s," Friedman recalls, "Americans suffered, raged and isolated themselves to the largest extent possible from the world. President Franklin D. Roosevelt came into office, destroyed the existing reality and oversaw the construction of a new one. He issued executive orders that had no basis in the constitution, such as shutting down the banks. He was accused of being a dictator, and his actions were reversed many times, including in the Supreme Court. He responded by trying to pack the (U.S. Supreme) Court with judges loyal to him. He failed but was not daunted." Friedman continues, "Many loathed him, many loved him…. Consider now the 1970s. The Vietnam War and matters of race tore the country apart. The United States lost the war, and many said the U.S. was a failing country. It suffered economically from inflation, along with freezing wages and prices, something without precedent…. Then, in 1981, Ronald Reagan came to power, violated all prior norms by decreasing taxes on the wealthy, which although held in contempt by his detractors, made possible the surge of investments in computer technology." Friedman emphasizes that whatever one thinks of Trump, it is important to understand him. "Both in the 1930s and 1970s," Friedman says, "the U.S. seemed to be having a nervous breakdown. It was reinventing itself. The same is happening now in Trump's America…. Trump is generating a new geopolitical reality. If we are to understand his behavior, he has been engaged in the process of the creative destruction of the old and obsolete order, paving the way to a new world order that allowed the United States to focus on its near abroad, rather than to the onerous necessity of being forced to be a global policeman." Dette gjør det amerikanske folket for utilregnelig for resten av verden. Discontent over US intervention grows in Venezuela: 'This isn't getting better: it gets worse every day' Det er mulig at det første opprøret mot Trump vil ikke være i USA, men i Venezuela hvor det ikke har blitt bedre, oljepengene helt utebli, både regime, vanlig folk og lokale oljeprodusenter har opplevd at mens det eksporteres mer og mer, har meget lite kommet i retur. U.S. guardianship over Venezuela endures. And with it a hard-to-describe sense of waiting grows among the population: a huge expectation of economic improvements and a transition to democracy that has yet to materialize. Impatience is spreading, especially among political elites. Oil production is rising, driven by new exploitation licenses granted by Washington, but the surplus has not yet translated into revenue for the treasury. The currency steadily depreciates. Economic stagnation is one of the most frequent — and distressing — topics of conversation in the streets of Caracas. Contrary to what Donald Trump said, Venezuelans are not dancing with joy in the streets. “The gringos do whatever they want and nobody here says anything,” says Gregoria Acosta, a resident of Petare, a large working‑class area east of Caracas. “They said things were going to get better, but the dollar is worse than ever. I think those guys just want to take the oil.” On Thursdays and Fridays it has become common for relatives of political prisoners, activists, union leaders and teachers not to march to downtown Caracas — where the public powers are — but to the U.S. embassy in the Valle Arriba neighborhood, to confront Chargé d’Affaires John Barrett or ask Washington to intervene for better wages and an electoral timetable. “The gringos arrived and began making promises that things would improve,” says Roberto Tovar, a plumber from Chapellín, a working‑class neighborhood wedged between middle‑class areas in north‑central Caracas. “This isn’t getting better: it gets worse every day. I’ve even thought about emigrating again.” “Oil production is rising, but the currency continues to depreciate every day and inflation is accelerating,” Ricardo Hausmann, a Venezuelan economist and Harvard academic, wrote on X while commenting on how Washington is handling the country’s oil revenues. “Not much money is actually coming into Caracas.” “Venezuela is not today where we hope it will be for the people of Venezuela’s sake, but it is moving in the right direction,” Secretary of State Marco Rubio said at a recent appearance before the House. “Our hope was to stabilize the country. We didn’t want to see civil war. We didn’t want to see systemic collapse. We didn’t want to see a mass migration event. You’ve seen none of these things,” he added. Rubio said the oil surplus should be audited before entering the Venezuelan economy: “Venezuela’s economic recovery is going to take time.” The news of the operation that resulted in the death of El Niño Guerrero — head of Tren de Aragua, the Venezuelan‑origin criminal organization present in several countries — announced by Trump himself, was received in Caracas with disbelief and mockery. People talk about the “close cooperation” Washington attributes to the government of Delcy Rodríguez in the operation, and the freedom with which U.S. armed forces operate on Venezuelan soil. Another widely discussed episode came on May 23, when U.S. military aircraft crossed Caracas’s skies and landed near the embassy. Days earlier, General Dan Caine, chairman of the Joint Chiefs of Staff of the U.S. Armed Forces, had visited the country in the absence of Delcy Rodríguez, who was on a visit to India. Some opposition politicians privately call Washington “the guardian.” In critical sectors of Chavismo, the term used is “the wards.” Hardliners no longer hold back their criticism of acting President Rodríguez, whose administration has accepted Washington’s directives with striking docility. Historic leaders of the United Socialist Party of Venezuela (PSUV), such as Elías Jaua — a former vice president and close confidant of Hugo Chávez — have urged activists to organize against the guardianship. The Simón Bolívar Coordinator — the founding core of the colectivos, armed civilian militias loyal to the revolution present throughout the country — issued a statement denouncing “a country besieged by international corporations, invaded by the mercenaries of capital, and militarily attacked” and called on its members to resist. Washington officials enter and leave the country leaving directives on the new oil, energy, and mining laws that the National Assembly has been approving. Talks between the two governments do not focus on democracy or human rights. They get straight to the point: security, better conditions for private investment, lower royalties for the state, returns for international capital. “Operational normalization — licenses, energy, mining, security, and contracts — is advancing much faster than a verifiable democratic architecture,” Benigno Alarcón, a Venezuelan lawyer and political analyst, wrote on X. “The main risk remains that the regime advances its stabilization and manages to replace transition with normalization. That it succeeds in co‑opting relations with the United States,” he added. Within the opposition leadership, U.S. guardianship tends to be seen as temporary and necessary. With free elections and the restoration of popular sovereignty, leaders such as Juan Pablo Guanipa or Andrés Velásquez say things would return to normal and the United States would leave. Rubio’s three‑phase plan — stabilization, recovery, and transition — remains the opposition’s reference roadmap. “We have discussed and approved a roadmap in the [opposition Unitary] Platform that marches in step with what Marco Rubio has said; there is no mystery about that,” says Delsa Solórzano, leader of Encuentro Ciudadano and a key figure of the Unitary Platform. “We met in Panama and reached important agreements, those outside the country and those of us remaining here. Their presence is necessary at this stage. Our first objective is to return to democracy.” “The loss of sovereignty is a very serious issue that everyone avoids confronting,” says Andrés Caleca, leader of the Movimiento por Venezuela party. “Twenty‑seven years of Chavismo meant the destruction of the Republic. The violation of Venezuelan sovereignty goes back a long time: control of the repressive apparatus and of the Armed Forces themselves has been Cuban. We saw it on January 3: Maduro’s security ring, flattened in that attack, was made up of Cuban soldiers,” he adds. Caleca then alludes to María Corina Machado: “There are sectors in the opposition that have been asking for a military intervention for many years. They have said it: we cannot do it alone. That has consequences. And here we are.” “The population expects political change, but above all, and first and foremost, improvements in the economy,” says Félix Seijas, an executive at the polling firm Delphos. “Most of the country sees that things are moving slowly, but the population also greatly values the change in atmosphere since January 3. The dominant feeling in the measurements is that things have been delayed, but that something definitive will have to happen in Venezuela. That expectation remains,” he explains. “There is total dependence of the regime on the interests of the United States,” says prominent historian and intellectual Elías Pino Iturrieta, a voice widely heard within opposition ranks. “The opening is minimal, with imperial complacency: stepmother Trump and his submissive stepchildren. The opposition hesitates, because it also depends on Mar‑a‑Lago. It is not an auspicious outlook, and there are no near prospects for change, due to the weakness of social forces and the fear of repression,” he laments. For the writer and professor, Venezuela, far from dancing, “revels in a fetid swamp.” Til tross for Rubios innsats er det meget smertelig klart at noe er gått meget galt, altfor lite av oljeinntektene som var ført inn i et fond under amerikansk kontroll - som Rubio selv ikke kunne komme til - har blitt returnert til Venezuela hvor alle er i ferd med å bli misfornøyd. Fondet er under Trumps kontroll...

Flere hadde blitt arrestert, men siden løslatt fordi det er ikke straffbart å plaske eller endog komme ut i bassenget - slik at det nå er legale reaksjoner mot DOJs handlinger som definitivt er ikke tillatt, mens Trump skrek opp og baljere med full kraft om "antifa sabotører" med åpenbar skadefryd over at tilfeldige uskyldige hadde blitt arrestert av militære, politi og paramilitære som ved konfrontasjon demonstrert stor rådvillhet om egne handling. Nå er bassengvannet så giftig at døde dyr som endeunger er sett, det hadde blitt hellet ut for mye hydrogen peroxide at det kan produsere milde etseskader for mennesker i kontakt med vannet. Det blir også oppdaget at det ikke lenge er sirkulasjon av vann i bassenget, som før hentet vann fra Potomacelven, slik at vannet raskt bli dårlig under varmen, og med mørk underlag er det ikke rart at algeproblemet blir langt større enn normalt. How to get a Trump pardon: Forget the DOJ, call “Bobby” and other influencers | Reuters Folkestemningen i Washington blir surere og surere, en anti-Trump holdning er sterkt synlig. Samtidig blir Trumps korrupsjon enda mer fordømmende, da det kom fram at hele 96 % av alle pardonene var hendt i konflikt med retningslinjer - i mange tilfeller er det dokumentert at man regelrett bestukket den amerikanske presidenten for å slippe straff.

Det var virkelighet skikkelig krise hvor Vance var rimelig sint mens det var meget rødglødende telefonsamtaler mellom flere land da Qatar og Pakistan grepet inn etter Trumps meget sanseløse trusler som ingen så kommende. I slutten valgt delegasjonene å forhandle på nytt, muligens etter Trump eller det hvite huset kan ha beklaget det. Men; det var blitt klart for alle at Trump har blitt rett og slett utilregnelig i slik grad at selv hans lakeiene hadde måtte gripe inn. Dessverre er skaden hendt; intensjonsavtalen kunne ikke berges, alt som kunne gjøres var å bedrive skadebegrensning - forhandlingene vil fortsette i en uke mens alt utsettes for 60 dager på ubestemt tid. Inntil videre vil ikke stredet åpnes. Mens det finnes en vilje på begge sider om å avslutte krisen og avverge oljesjokket har det vist seg at Trump har blitt for dement og farefullt impulsivt, det kom fram at det var Lindsay Graham som hadde fått Trump til å komme med disse truslene etter å ha snakket med ham og indisert at man kan ta stredet under kontroll med bakkestyrker. Nå er det oppstyr i senatet hvor Graham konfronteres mens både republikanerne og demokratene innså at de har en president som er blitt altfor utilregnelig i Lovens øyne bokstavelig talt. I slik grad at det grubles på om at han må avsettes, og Vance kan bli sterkt fristet til å starte prosessen. Netanyahu nekte å gå med på noe som helst forpliktelser omkring Libanon og opptre meget provoserende med en retorikk som frustrerte de fleste som lytte på ham. I det minst hadde israelerne blitt stoppet etter de siste sammenstøtene som kostet dem flere dusin soldater. Stredet er stengt. Men; oljeflyten ut av den persiske gulfen er ikke stanset - for iranerne tillatt kontrollert seiling gjennom sin egne skipsled på iransk sjøterritorium av "godkjente" frakt som utvilsomt går til vennligstemte land som Kina slik at trafikken er holdt ned på et minimum, alt kan komme ut - men ingen kan komme inn, selv disse som drar til Iran stanses på indiahavkysten for å motta olje. Dette gjør at markedet forsto at iranerne er ikke villig til å stenge ned all oljetrafikk, og dermed reagere mer negativt mot Trump enn mot Teheran.

Dette er ekstrem stormannsgalskap selv etter russisk tradisjon, hvor dødsfrykt var ikke sett med blide øyne, da døden var sett som en befrielse etter ortodokse tro ved at det innbar at man vil komme til Guds himmelen. I så fall må russerne fjerne Putin, som utvilsomt har blitt sprøytende gal.

Enig. Det var jødepogromer i Polen ETTER krigen sluttet i 1945, som har aldri blitt beklaget eller fått konsekvenser, slik at forholdet med Israel forsures hver gang PiS hadde makten. Det er meget mye som det ikke har blitt tatt et oppgjør med over hele verden, inkludert Norge selv, og dessverre hadde dette lagt til grunn for konflikter som med medaljongsstriden mellom Polen og Ukraina og slaverispørsmålet som har blitt kapret av korrupte og selvhellige folk som fornekte rollen afrikanske slavejegerne hadde og nekte å innse at erstatning for legale handlinger i eldre tid ikke vil bli akseptert i dag. Mange ønske å skjule eller utnytte slike mørke pletter for egne vinning.

Det foregår et direkte amerikansk-iransk toppmøte i Sveits for å berge intensjonsavtalen. Men så lenge Trump ikke mannet seg opp til å stoppe Netanyahu sløst forhandlerne sine kreftene på å finne fram til løsninger. Jeg skal si det meget klart; hvis oljesjokket kommer - vil mange deretter legge ansvaret for dette på Trump og Israel. Stemningen mot Trump er på sitt verste globalt sett, samtidig som israelerne har blitt enda mer upopulært enn før på lenge.

Et folk som miste sympati, vil få problemer, uansett om det er palestiner eller israeler. Og israelerne har klarte kunststykket med å sløst bort alt det de hadde fått gjennom forbrytelsene begått mot dem med 7. oktober. Dermed må de stanses - for moralens skyld. Det hjelpe ikke å rasjonalisere over det, det hjelpe ikke å finne på unnskyldninger eller å bortforklare det. 1) All aggresjon mot nabolandene må stanses og forbys. Selv gjengjeldelsesangrep må ikke tillates. 2) All uttrekking av israelske styrker ut av landene tilbake til 1949-grensene, ikke medregnet Palestina. 3) All salg av bombevåpen til Israel må stanses, redusert til kvantiteter for selvforsvar - flere hundretusen tonn hadde blitt sløst bort i 2023-2026. Det innbar da at tankflyene må fjernes eller reduseres til bare to fly. 4) Alle krigsforbryterne i Israel må behandles på lik fot med disse i Palestina, det mente også dommerne som hadde tillatt apartheidstilstander i altfor lang tid og politikerne som hadde saboterte fredsprosessene. 5) Palestina må underligges FN-protektorat eller et annet protektoratstyre som vil ivareta palestinernes rettigheter og reagere mot israelske forbrytelser, da palestinerne selv ikke er i stand til å tre ansvarlig. I verste fall burde kanskje israelerne også ha protektoratstyre. 6) Israel må offentliggjøres som atommakt og oppgi hvor mange stridshoder de har, samt akseptere et tak på antallet. 7) Israel må betale krigserstatning gjennom straffeskatt, 5 % for alle med israelsk statsborgerskap vil være en god ide, så de rammede vil få gjenreisning i Iran, Irak, Syria, Libanon og Palestina. 8 ) Israel må inngå ikkeangrepspakt med alle muslimske makter over hele verden ved å garantere palestinernes rettigheter og redusere sin slagkraft. Israel har gått for langt, de har drept for mange, ødelagt for mye, og mistet massevis av sympati - amerikanerne har nå vendt seg vekk, i likhet med europeerne - det hjelpe ikke å nevne fordeler, når israelerne stadig gang på gang rotet det til, de er eneansvarlig for at Irankrigen hadde kunne skje ved å manipulere en idiot - og hvis oljesjokket kommer, vil hele verden - også de fleste nordmenn - anklage israelerne for alle laster. Flere dusin vestlige hadde blitt drept av israelske militære bare i Gazastripen hvor IDF tre seg lik grusomt som Saddams mennene. Netanyahu har forvandlet Israel til en nasjon av krigsforbryterne som ikke er et hår bedre enn Serbia i 1990-årene, det MÅTTE få meget alvorlige konsekvenser. Det er nå bare kongressen som beskytter Israel, men selv der er tålmodigheten i ferd med å bli oppbrukt.

Feil. Ingen vil ha fred med Israel. Ingen vil akseptere den israelske brutaliteten som har drepte for mange. Dette er Sør-Libanon krigen om igjen, i slutten var israelerne tvunget til å trekke seg ut i år 2000 fordi de hadde ødelagt for mye, drept for mange, hundset for mange - slik at en ny generasjon vokser med hat, som nå slåss mot dem på nytt. Det vil gjentar seg igjen - igjen - igjen - igjen! Og hva med palestinerne? Hvis Netanyahus plan om å umyndiggjøre disse iverksettes, vil det ende med forferdelighet. I Tel Aviv bables det om å ta libanesisk territorium. Du kan ikke bare drepe og drepe og kalle det fred. Israelerne har gjort for mye ondskap til dette kan ignoreres. Bare i en sann korrupt verden kunne israelerne finne "venner" blant araberne som er villig til å torturere og undertrykke deres folk, men den vil ikke vare. Det som gjør at Israel ikke risikere tilbakeslag er USA, så snart amerikanerne fjerne seg vekk vil egypterne, pakistanerne, tyrkerne og gulfaraberne avsløre deres hat. Trump fikk gjennom Abrahamsavtalene ved å satse på korrupsjon - som vil en dag bli borte. Skal Israel overleve, må palestinerne behandles med anstendighet og nabolandenes suverenitet må respekteres på nytt - samtidig som et krigsrettstribunal må organiseres for å få en slutt på den israelske straffrihetskulturen som hadde vedvart siden 1947, og som mer eller mindre gikk utenfor all kontroll i de siste ti årene. Hvis ikke, vil Vesten bryte med Israel. Vi har gjort det med korsfarerstatene, vi kan gjøre det på nytt.

Israelerne lider nå merkbare tap i deres fremstøt inn i Nabatieh-området, flere dusin har blitt drept og skadd i de siste dager, den ødelagte stridsvognen er på ingenmannslandet slik at de døde i den ikke kunne berges, og under en nylig trefning ble 14 soldater pepret med rakettvåpen på kloss hold - 1 drepte og 13 skadd i en nylig etablert posisjon. I den samme perioden ble 180 mennesker drept under israelske angrep, de fleste sivilister. Ifølge andre kilder har til sammen 5 israelerne blitt drept i løpet av bare et døgn. Netanyahus styrkene hadde avansert så langt at Hizbollah gikk til motangrep med full kraft.

Israelerne skal ut. Dette kan ikke debatteres. Fram til Irankrigens utbrudd hadde libaneserne og israelerne klart å holde ned Hizbollah som gradvis, men sikkert svekkes - inntil punktet at denne organisasjonen som består av sørlibaneserne, kan tvinges på defensiven. Alt dette falt fra hverandre så snart israelske styrker gikk dypere inn i Libanon samtidig som en meget destruktiv bombeoffensiv som drepe flere hundre sivilister startet. Mange sørlibaneserne ser hvordan deres verden ødelegges, de vil ikke bare ta det, de fortsette med å støtte Hizbollah som i det minst kunne ta fordel av at libaneserne flest er meget dypt delt om situasjonen, de misliker israelerne lik mye som de misliker Hizbollah. De glemte ikke israelske mord på deres folk. Hizbollah skal avvæpnes og legges ned, men ved å ødelegge Sør-Libanon gjør de det helt umulig, folk hater nå israelerne enda mer enn før - de vil ikke glemme. De vil ikke akseptere en "kapitulasjon". Netanyahu har en fantastisk evne for å rote det til slik at det bare bli verre. Israel må trekke seg ut, forholdt seg defensivt og vente inntil Hizbollah er uskadeliggjort gjennom de libanesiske myndigheter, men det er nå et meget stort spørsmål om det det for sent. Sunnimuslimene i Libanon og Syria hater israelerne. Selv kristne misliker israelerne fordi en anti-kristne politikk bli mer og mer vanlig, inntil punktet at de vil også hate israelerne. Assyrernes skjebne har aldri blitt glemt i Midtøsten.