JK22

Nei; politiske ledere er ledere som skal ha folkets tillit. Har du ikke fått med seg det som hendt Solberg i Høyre? Etter å ha blitt tatt på fersken i en korrupsjonssak omkring hennes ektemann hadde det endt med at velgerne vendt henne ryggen og sendt Høyre ut i fritt fall slik at Frp nå kan overta annenplassen som tradisjonelt var Høyres enerett. Dette eksemplet viser at i et rent pluralistisk demokrati er det ikke mulig å rømme fra ansvarligheten i øyne på hverandre - på sine - på sine motstandere - og sist folket som avlagt sine stemmer. Med makt betyr det mer ansvar. Fungerende direkte demokratier er forresten ikke så fritt som mange tror, som sett i Sveits for eksempel. Man må bevise seg - og da må man ha den nødvendige kompetanse og bakgrunn for å komme langt, kompetanse som bevises, erkjennes og aksepteres - bakgrunn som karakterisere ens evne til å tiltrekke seg velgernes oppmerksomhet og sist støtte (selv hvis vedkommende i begynnelsen var en tigger, Lincoln var langt ned i yrkeshierarkiet i hans tid som allmuligsmann). Du flytte ikke inn i et hus som er dårlig konstruert.

The world is finally calling Trump’s bluff Opinion by Heather Digby Parton Most of Donald Trump’s success in politics has stemmed from his reputation as a savvy dealmaker. But in his 11 years on the national political scene, that has been exposed as a fiction — a persona invented by Tony Schwartz, the ghostwriter for the president’s bestselling book “The Art of The Deal,” who followed him around for 18 months and realized in the process that no one would want to read a book about the real Trump. After Trump announced his run for president in 2015, Schwartz told the New Yorker’s Jane Mayer he felt deep remorse for creating this erroneous image of Trump, saying if he wrote the book today, he would call it “The Sociopath.” He said, “I genuinely believe that if Trump wins and gets the nuclear codes, there is an excellent possibility it will lead to the end of civilization.” His words were startling, to say the least, but Schwartz’s description of the president’s true personality was revelatory. The man who touted himself as the world’s greatest dealmaker was a pathologically dishonest hype artist with the attention span of a four-year-old, described by Schwartz as having “a stunning level of superficial knowledge and plain ignorance” who seemed “driven entirely by a need for public attention.” His alleged negotiation prowess was actually nonexistent, as the multiple failures of his businesses should have made clear. In Trump’s first administration, it became obvious that his idea of dealmaking consisted of willingly succumbing to flattery by malevolent actors and ineffectually bellowing at allies. Professional diplomatic and national security advisers managed to steer him away from most disasters, although he commonly embarrassed the nation on the world stage by displaying his ignorance and fondness for sucking up to adversaries. Trump’s second term is a whole other story. The president has confused his “Art of the Deal” with the art of diplomacy, and they are most definitely not the same thing. Even if he were actually talented at the former, which he is not, it would have no bearing on the latter, and the consequences of that are turning out to be substantial and damaging. By this point, it’s a cliché that Trump is “transactional,” which many (if not most) people understand to mean he is negotiating on behalf of the American people, bringing riches and security to the nation. In reality, Trump’s often self-serving deals are gravely harming the national interest. Diplomacy isn’t just signing a particular agreement between two countries. That may be the culmination of negotiations or just the beginning, but it isn’t actually the goal, especially for a superpower. The aim is to manage relations between countries over the long term to maintain stability and predictability; it’s not a “winner take all” proposition. Credibility is everything for a country like the United States, and now, without it, we are unleashing powerful forces that will be very hard to control. Trump is a pathological liar. Schwartz discovered that from the very beginning. He was attached to Trump at the hip for many months, listening in on every phone call, observing his conversations and racking his brain to figure out how to present the man as a lovable rogue rather than the damaged personality he really is. The whole world has seen this up close for the past decade. At first, allies depended upon the professional diplomatic and national security apparatus to continue to run things in spite of Trump’s erratic behavior and belligerence. They understood early on he loved pomp and circumstance, and that he was easily flattered by obsequious compliments, so they played along, giving him the pageantry of over-the-top state visits and paying homage to him at his properties and the White House. But for the most part, they were just trying to wait out the term, expecting that the American people would realize the error of their ways and revert to being a serious nation. This time around is different. A recent report in the Washington Post by Steve Hendrix and Anthony Faiola revealed that the world is no longer taking the U.S. seriously, leaving the government with no credibility. As a result, international relations are unstable and dangerous. When Trump regained office the second time, the world quaked at his swagger, backed up by a bizarre tariff regime that seemed to be put together by Mad Libs. The markets dropped, recriminations flowed, and it looked as if Trump had finally been completely unleashed. To some extent, he had been. He and his close circle had decided to do whatever they wanted and see what they could get away with. But it soon became evident there wasn’t really any strategy or even any particular goals, despite the apparent participation of people like Elon Musk and the authors of Project 2025. In the end, it was all about Trump’s whims, which changed from minute to minute. The short attention span Schwartz described is now even more pronounced. The president’s obsession with building monuments to himself notwithstanding, he flits from subject to subject, bellowing threats to all who oppose him and rewarding his cronies with ever more obvious modes of corruption. The world has decided to stop paying attention. “[M]ost consequently,” Hendrix and Faiola wrote, “Iran refuses to bend under American bombs and reopen the Strait of Hormuz, and Russian President Vladimir Putin persists in his war in Ukraine. Europe met Trump’s recently renewed demands for Greenland with a collective sigh, and trading partners have shrugged off the latest tariffs.” Over the years, world leaders have had varying reactions to American presidents of both parties. But the country’s leaders have never been disregarded. Jeremy Shapiro, director of the U.S. program at the European Council on Foreign Relations, told the Post he was surprised at how long Trump’s bluffs and bellicosity had worked, crediting it to the “awesome power and deep, long-stored-up diplomatic capital of the United States” that Trump has “finally started to blow through.” The president’s threats are now seen as empty, and his so-called deals aren’t worth the paper they’re printed on. This was most recently on display in mid-July when he made a big, splashy announcement of a nuclear deal with Saudi Arabia. Within a day, Trump added a poison-pill requirement by way of a Truth Social post that left the Saudis reeling. His threats to annihilate Iran are now falling on deaf ears because he’s all over the place, usually lying about the progress of diplomatic talks, showing that he’s full of bluster and bombast but lacks a strategy to win and ideas about how to get out. America’s political dynamics have us all just trying to hold on until he’s out of office so we can try to rebuild from the rubble. But the loss of credibility, the exposure of the nation’s weaknesses and the people’s willingness to put such a man in charge will not be easily repaired. The long-term damage to our international reputation, coupled with the weakness we are demonstrating in any number of areas, will leave us vulnerable for a long time to come. Vi står foran meget turbulente tider. De amerikanske oligarkene og republikanerne vil ikke kaste ut Trump fordi de risikere å bli anklaget og straffet som medskyldige i vanstyret som har gått meget vidt. Hele 77 % er sint på Trump for at den amerikanske økonomien går dårlig. For hver dag som går blir det færre og færre, mange som utgjør MAGA så ut til å ha bestemt seg for å gå vekk.

Skandinavisk demokrati er betydelig langt mer stabilt enn det som bevitnes i USA, har du ikke fått med seg noten om flernavnslister? Flere amerikanske delstater har ikke primærvalg, de legge ut valglister med navn på kandidater så velgeren kan ta avgjørelsen på egen hånd. Under et norsk valg har vi samme regel. Partiledelsen skal ha et ord med på laget, spesielt i land med parlamentsrepresentasjon - Norge er et parlamentsdemokrati. De amerikanske grunnlovsfedrenes ubegripelige fiendtlighet mot partipolitikk hadde gjort meget skade, men i det minst hadde kandidatene som søke politiske embeter, kunne samarbeide med hverandre om felles sak innenfor en gjensidig organisasjon som et parti. Med synlig unntak av de nærfascistiske dixiekratene i sørstatene var partitilhørighet ikke særskilt sterkt fram til 1970-årene, en karrierepolitisk kultur hadde mer eller mindre oppstått, hvor formålet først og fremst var å fremme individuelle ambisjoner innenfor en organisasjon. Alt innenfor stabile rammer hvor de politiske rettigheter kunne skje trøbbelfritt mellom ulike synspunkter. Dette var realiteten. Selv primærvalg var i begynnelsen underlagt betydelige restriksjoner. Demokrati må skje innenfor ordnede fatninger. For demokrati kan drepe seg selv ved vanvare, og det er en langt større reell fare enn mange realisere - som de mange politiske tenkerne hadde forstått og grublet på i de siste tre århundrer siden opplysningstiden startet for alvor. Dette fulgt til et hav av ulike ideer, tanker og debatt som fostre fram meget mange forskjellige modeller for folkerepresentasjon. De var allikevel alle enig om at politikk må være forutsigbart og underlagt orden, som da betyr at uansvarlighet ikke kunne tolereres. Trump i dag er en ufattelig stor katastrofe. Etter sist nytt kan USA få en respektløs tyv som finansminister. Deretter vist det seg at byggingsarbeidet er blitt for omfattende, for voldsomt - mye av det hvite huset har blitt en byggeplass, som kreve kongresstillatelse fordi selv grunnlovsfedrene gjort det klart at residensen er folkets eiendom. Sist prislapp; 600 mill. dollar og voksende - som er langt mer enn eiendomsverdien på 400 mill. dollar. Og jobbdata... det var forventet en vekst på 100,000 arbeidsplass i juli; 23,000 i minus. Konkurstall over selskaper omfatter nå også mellomstore konserner, og det vokser helt vilt i sommeren. Dette avslører mer enn noe annet at primærvalg som tillate inkompetente svindlere en direkte veg rett til makten var så klart et stort feilgrep, som grunnlovsfedrene ville ha fordømte, da de så for seg "de kloke" som skulle styrer på vegne av folk og land.

Trump and Musk also did not give explicit consent to the use of Starlink to strike at the missile batteries with which the Russians are shelling Kyiv. https://x.com/Maks_NAFO_FELLA/status/2085751419655663889 Er det sant at Trump og Musk hindret ukrainerne fra å bruke Starlink for å ta ut disse batteriene som bombardere Kyiv? Ukraine’s Short-Lived Comeback - The Atlantic " - Zelensky had asked Trump during their meeting to call in a favor from Elon Musk, The Atlantic first reported last week; Musk’s SpaceX operates the Starlink satellite system. Zelensky wants to use the system to guide strikes against the missile batteries that Russia uses to hammer Kyiv and other cities. Trump was noncommittal about that proposal too. Since he was dismissed, Fedorov has been working through back channels to appeal to Musk, who so far has refused to relent, two of Fedorov’s close allies in Kyiv told us. “As of this moment, there is no positive decision,” one of those allies said on Wednesday. Musk continues to argue with Fedorov over the risk of further Russian escalation in the war. “Elon keeps saying it’s time to make a deal,” the Fedorov ally said. (Musk and SpaceX did not respond to requests for comment.) Ifølge artikkelforfatterne mene det at Egon Musk hadde valgt å forråde oss nok en gang. Og det er nå klart for alle at Trumps æresord er verdiløst - ved å gå tilbake på hans løfter under direkte samtaler med Zelenskyj har han brutt et viktig tabu som nå får alvorlige følger; deretter er det ikke mulig å stole på USA - og aller minst på Trump selv, som ifølge mange amerikanske kilder er i ferd med å miste all respekt. " - They didn’t realize the extent to which Trump and his aides viewed Ukraine’s suffering—at least 16,000 civilian deaths have been documented, in addition to nearly half a million soldiers killed or wounded—as a Democratic cause - " Dette er noe av det sykeste, som betyr at det amerikanske republikanerpartiet er vanæret for alltid. Det er nå klart at Trump og hans folk bryr seg ikke om Ukraina eller USAs posisjon i verden, de er kraftig forblendet av sin ekstreme polariserte synspunkter på det amerikanske demokratpartiet. Dette er ekstremt selvdestruktivt for USAs image som stormakt. Så begynte hele rotet omkring Zelenskyj som den dag i dag er ikke avsluttet, som gjør at Fedorov er ut av dansen for tiden mens viktige kontaktpersoner som ambassadøren i USA forsvant til allmenn sjokk for observatører.

Det forhindre destabilisering, ved at det skrelle bort de uegnede som Donald Trump og forme fram disse som er egnet - du simpelt ikke lar en hvemsomhelst bygge ditt hus. Nærmeste alle større politiske skikkelser i den amerikanske historien hadde aldri kommet inn i politikken uten kompetanseoppbygging, Lincoln for eksempel hadde vært en allmuligsmann inntil han etablerte seg i juristmiljøet i Illinois, som startet hans politiske karriere som delstatskongressmann i 1834 - han steg oppover mot toppen slik det amerikanske systemet forutså fordi inspirasjonskilden bak 1789-konstitusjonen er den romerske republikken som har et meget komplisert og meget strengt politisk hierarkisystem hvor man må stige fra tittel til tittel med størst mulig strenghet - uerfarne utenforstående var tabu. Det var likedan i USA helt fram til 1970-årene. Reagan var også en karrierepolitiker som startet i 1962, vant seg guvernørposten i 1966 og blir først president i januar 1981. Helt presist hva grunnlovsfedrene forutså og ønske. De vil avverge pøbeldemokratiet for enhver pris. Det hersket bred enighet i alle tidsperioder at makthavere må ha kompetanseoppbygging i forveien, selv kongene var veldig bevisst på det ved å gi sine arvtagere titler med tilhørende ansvarsområde for at de skulle være i skikk for å overta tronen - det har gjentatte ganger vist seg at hver gang uprøvde folk som regelrett feieres inn i maktseteren gjennom entusiastiske støtte uten å bruke etablerte rangesystem eller makthierarkiets innbygde veger, endt det ofte med fadeser og katastrofer fordi noen ganger fikk makten til hodet på dem, noen ganger miste de all kontroll. Disse tilfeller der det var kronet med suksess, var unntak gjennom den lange historien. Dessuten har Trump med hans meget seriøse personlighetsbrister noe spesielt, en meget ekstrem stivsinnering som minner om vrangvilje i ekstrem gir, som gjør at han kunne bokstavelig talt lever hele 40 år på en og samme tanke uten endring. Det gjør at hans "karriere" politisk sett er intet mindre enn katastrofalt. Demokrati innbar ansvarsbevissthet - hvis du misbruke det, du miste det. Aristoteles avviste ikke demokrati, han mente istedenfor at et ansvarlig styre skulle være et lovlydig oligarki av høyutdannede folk integrert i et demokratisk system, som den gang var mer snakk om et politisk aktivt segment av befolkningen fremfor fullstendig folkelig deltagelse - selv om han i første omgang egentlig ville satse på militære fordi han var ekstremt fiendtligsinnet mot noe så enkelt som arbeidsinnsats, han var en av de meste arbeidsskye filosofene i verdenshistorien. Han i likhet med hans samtidige hadde merket følgene av pøbeldemokratiets destruktive virkninger som vedvarte lenge etter opphøret ved år 404 f.kr da spartanerne satt og grublet på om de burde rive Athens. Men demokratisme som et styreform hadde etablert seg under ideen om folkelig medbestemmelse - hvor folkets representanter skulle ta del i maktsystemet uansett omfang, og den aktuelt hadde overlevd i mange, mange århundrer helt til Romerrikets siste århundrer. Selv med enevoldsmakt, hadde både konger og keisere forstått de måtte ha institusjoner med begrensede folkelig representasjon for å få noe til å virke, ikke minst for å konsolidere og legalisere egne makt. Dagens demokratimodell ville ha vært ekstremt radikalt fra et antikt perspektiv. Det er alltid få som har makten ved å representere disse som valgt disse med alt det innbar i et representasjonsdemokrati - og de må forholde seg til hverandre i maktens korridorer når rundt 5 mill. mennesker skulle noe til å virke i deres land. Saken omkring kannabis betyr jeg meget fint lite om, da jeg er avholdsmann, og bryr meg enda mindre om vippepartifenomenet som eksisterer i mange land, gjennom historien har det alltid vært noen som besatt den politiske vippeposisjonen uansett om det er person eller organisasjon. Disse som er i vippeposisjonen, kom ikke dit fordi de ville det, men fordi systemet akseptere det. Det er alltid flermannstyre som da innbar at et flertall av mennene (og kvinner) må fattes enighet, hvor noen vil komme i en posisjon hvor de kan vippe fra det ene til det andre, vinne på andres bekostning. Det er bare sånt det har vært i uminnelige tider.

OMSIDER er det største gapet i nettet omkring Norge lukket. Det må allikevel sies at virusepidemien som avslørte den sosiale væremåten for verden og inflasjonsveksten som gjør et liv uattraktivt ved å bli for dyrt, hadde sine effekter også. Uansett hadde saken omkring øksmannen vist at loven som tillatt dobbelt statsborgerskap burde annulleres, helt fra begynnelsen har jeg mislikt den meget sterkt. Jeg mente bestemt at statsborgerskap er et privilegium med forpliktelser og nasjonallojalitet som ikke kan deles ut helt ukritisk som det hadde hendt i Sverige og Norge - for dette er rettigheter som ikke kan trekkes tilbake. Det har blitt mye strengere i dag, men dobbelt statsborgerskap er et voksende problem omkring migrantvold og lojalitetskonflikt som sett med islamistisk aktivitet. Flere land i EU/EØS har nådd et kritisk punkt hvor integreringsvansker med fremmedkulturelle - spesielt fra "MENA" - har fulgt til debatt om å "remigrere" hundretusener av mennesker som ikke er i stand til å leve med omgivelsene, det vil si å frata disse statsborgerskap. Dette er et skritt som i seg selv er svært dramatisk, og som Trump ivret sterkt for, som under normale omstendigheter burde ikke gjennomføres. Det er simpelt for mange som hadde fått statsborgerskap uten å være kvalifisert for det i Europa. Ennå skyldes dette at man hadde vært skandaløst lettsindig i 2000-2020 perioden, så et enormt etterslep nå gjøre seg gjeldende - og vinne sterk popularitet i den innfødte befolkningen i land etter land. I motsetning til USA er det mulig å endre lover omkring statsborgerskap, da regjering/parlamentmakt er overordnet legalismen i de fleste europeiske landene i bruk av radikale metoder i unntakstilstand. Spørsmålet vil da være hvor langt det vil gå før det bli tatt affære. Det hersker ikke tvil om at det er folk i EU/EØS som må ut. Det hersker heller ikke tvil om dette er et voksende folkekrav om å få avslutte integreringskonfliktene som påvirker flere millioners krav om trygghet.

Dette er folkemordmotiverte handlinger a la ødeleggelsen av Sarajevo folkebiblioteket i 1992. Det er åpenbart at det er et meget voldsomt ukrainerhat i deler av det russiske folket, som lot til å være meget sterkt konsentrert omkring Putin, som hadde helt siden begynnelsen aldri klart å skjule hans forakt for ukrainsk identitet. “Genocide is often rooted in the way that one nation or one ethnic group views another and how it describes them,” Morrison said Det er meget tydelig at russerne har et meget stort problem med sin ledelse og holdninger i deler av sitt folk, da de risikere å anklages for kain-forbrytelser fra et rent ortodokst-kristent perspektiv, som er ved å skape en farefull folkemordvillighet gjennom utmattelse og forargelse som sett i møte med de nordkaukasiske folkene i 1830-1860 perioden. Utviklingen på slagmarken tyder på at Putin kan når målet om å underligge seg hele Donbass senest desember 2026, hans russiske tropper er nå bare tjue kilometer fra Kramatorsk etter å ha dels forbigått det siste hinderet omkring Kostjantynivka - så det egentlig ikke er behov for en så stor mobilisering som nå skal være under forberedelse, heller ikke planer om å invadere nordre Ukraina på nytt mot forbindelsen mellom Kyiv og Kharkov. Dette tyder da på at Putin akte å ta hele Ukraina - og fullføre et folkemord på det ukrainske folket. Han går nå all-out, han ruinere nå Ukrainas økonomi, sender alt og enhver for å ødelegge alle sivilfunksjoner for et samfunn inkludert å lamme all økonomisk virksomhet, lansere terrorangrep mot sivilister som dermed blir målrettede angrepet ikke for å terrorisere, men for å begå folkemord. Dette er ikke nytt, det var sett i Tsjetsjenia i 2000-2002 - som tok slutt så snart overløperne hastig sluttet seg til Putin for å stanse slakteriet. Da var titusener drept og hundretusener skremt fra sans og samling, så meget at de ikke våge seg på opprør i dag. Putin bruker samme metode som Nikolaj 1. - og han bryr seg ikke om han skulle komme i krig med NATO. For NATO er lammet av vanviddet i Washington omkring en utilregnelig og mental forstyrret mann som må snarest mulig fjernes, selv om Vance er dessverre langt mer villig til å forråde Europa og enhver alliert med USA. Krigen mot Iran hadde vært en katastrofe; den hadde trukket ut for lenge, tæret for meget på våpenarsenalene - spesielt innenfor Patriot missiler som bare var ment for en kortvarig krig. Det gjør at Ukraina har ikke et effektiv ABM-forsvar på plass. Zelenskyj prøver å tvinge Putin til å gi etter ved å lansere destruktive angrep, men selv om russerne flest vil stoppe og mange i eliten vil si "stopp", er underkastelsen for stor, og Putin selv er ikke mindre avsindig enn Truman - han er villig til å gjøre enhver som er tenkelig og utenkelig i hans bunnløs ondskap. Istedenfor har det endt opp med at Ukraina ødelegges i større hastighet, uten at ukrainerne kan utvide gjengjeldelseskapasiteten som respons. Det vil ta lang tid, men så lenge Putin kan ødelegge hans egne land for å smadre enhver i Ukraina uten at noe reagere, er det mulig å se katastrofale tilstander. Allerede nå er det klart at ukrainerne kan ikke ha nok kraft i vinteren uten massiv hjelp fra EU/NATO, som selv er i krise pga. Trumps vanvidd og klimakrisen. Hvis russerne klarer å overløpe all motstand, er det mulig at millioner kommer til å bli massakrert - vi vet at Putin hadde seriøse planer om å utrydde et par hundretusener mennesker i senvinteren 2022 - for å "renske" Ukraina og omgjør den til et nyrussisk land som sett i søndre Donbass. Vi kan ikke ignorere dette. Dessverre har det vist seg at ikke-Vesten er langt mye mer korrupt og ignorant enn vi hadde fryktet, som bevist av FIFA-skandalen - og de er villig til å tillate enhver som ikke angår dem. Spesielt Xi i Kina som nekte å bryte med Putin til tross for at mange kineserne orker ikke mer av hele vanviddet. Det gjør at det bare er Europa som står mot Russland. Inntil republikanerne rensket seg for MAGA-vanviddet er det ikke mulig å stole på USA. Vi står foran forferdelige tider.

Vet du hva pøbeldemokrati er? Det var dette som var motivet bak den antidemokratiske 1789-konstitusjonen i regi av Madison som frykte ukontrollerte politiske prosesser som bevitnet i det athenske demokratiet i 400-tallet f.kr - som dermed skapt fram et system omkring et valgbart oligarki med enevoldsmakt og respekt for "borgerlige dyder" fordelt på tre institusjoner oppstilt med de samme folk, det finnes ikke konstitusjonell beskyttelse av stemmerett, valgordning og noe som helst utover det som er i tillegg - amendmenter av lavere status enn konstitusjonen. Det var hvordan demokratiet i dag kan kollapse. Akkurat som i Athen. Til å begynne med gikk det bra med den demokratiske ordningen, men i år 462 hendt noe ekstraordinært; det ble lansert et maktkupp av en mann som bare var kjent som Efialtes, som lagt ned det konservative forfatningsrådet og overførte mye av makten til jurydomstolene som deretter ble bestukket for å tillate total frislipp for større institusjoner som 500-mannsrådet. Efialtes ble kort etterpå myrdet, men hans allierte videreførte reformene - da Perikles lykte med å få den siste konservative lederen, Kimon, utvist (ostrakisert) - hadde korrupsjonen ikke bare løpt løpsk, folkeforsamlingen radikaliseres etter de siste rester av reguleringsmekanismene var fjernet. Dette fulgt til ukontrollert imperialistiske ambisjoner som fulgt til sterk upopularitet, storkrig og sist vanviddshandlinger som ved å invadere Sicilia svært langt vekk. Så snart de store dør ut, begynte de små å krangle seg mellom med større og større destruktivitet. Dette satt et støkk på hele den gamle Hellas - da Sokrates måtte dø, hadde Aristoteles fulgt med på dette. Athen bli et ukontrollert beist som vendt seg mot venn og fiende, og sist innad mot seg selv. Da spartanerne vant og underlagt seg bystaten, hadde de i seriøs alvor - sterkt oppmuntret av andre grekerne - å rive ned byen, slette bort befolkningen gjennom slavesalg. Det hendt ikke. Men siden den gang hadde et meget negativt inntrykk av perioden mellom 462 og 404 festet seg, også hos athenerne som deretter sørget for mye mer ordnede fatninger i 300-tallet, som mange studerte med iver - deriblant Aristoteles. Dette var kalt "gullalderdemokratiet" hvor flertallstyranni var helt avskaffet til fordel for institusjonell samarbeid og legale prosesser hvor makten splittes mellom flere institusjoner underordnet et strengt lovverk. Som andre som romerne i deres republikk tok note av, for demokratiske institusjonsstyre selv under autoritær overstyring forsvant ikke. Men pøbeldemokratiet fra 400-tallet hadde en meget sterk kjølig effekt på hele antikken som den franske revolusjonen hadde på den konservative/moderate Europa. De hadde lært hva som hendt når et folk regjere seg selv helt rådløst. Aristoteles var en realist som hadde basert hans observasjoner på lærdommen av det som hendt i Athen, som dermed mente dugelighet og skikkelighet var essensielt for å styre en stat, innenfor et strengt hierarkisk system - men han var ikke fiendtligstemt mot demokrati, tross alt levde han i det som kaller gullalderdemokratiet som tok slutt ved år 322 f.kr. Under hans arbeid balanserte han ulike styreformer mot hverandre, og konkluderte med at blandingsforfatning ville være det beste alternativet, det som skulle utfylles med "politeia" med et oligarkirepresentasjonssystem (akkurat som Madison ønsker), han ville ha demokrati underlagt et militært oligarki underordnet et lovverk. Men i bunn og grunn vist det seg at hans realistsynet var temmelig naivt og ikke lite preget av fordomsfylte holdninger. Hans elev Demetrios av Faleron hadde prøvd å innføre hans "system" i Athen i 317-307 f.kr, uten suksess. Det som Aristoteles etterlatt seg var ikke hans løsninger, men hans betraktning av styreformene. Som er langt mer verdsatt i ettertiden. Det kom fram at Aristoteles mente begrenset demokrati er å foretrekke fremfor rene oligarki, han mente bestemte at ethvert politisk system skulle "temme" oligarkiet og tvinge det inn i et demokratisk system som et blandingsresultat. Forresten må det sies at primærvalg er av ny dato. De var ikke vanligkost i de fleste delstatene fram til 1970-årene.

Det blir galt når et fåtall tvinge sin vilje på flertallet - som sett omkring radikaliseringen av det republikanske partiet i mange delstater, spesielt etter restriksjonene som skulle avverge uønskelig manipulering fra utsiden fjernes. Dessuten er det en snarvei for uprøvde kandidater som kan gå helt utenom det meritokratiske rangesystemet innenfor et parti, der hvor man skulle bygge seg ekspertise, omgang med velgerne og andre partimedlemmer, stige opp i rangene fra smått til topps - som var regelen i USA, og fremdeles er regelen i det politiske systemet i Norge. Her hadde en fullstendig fremmed kommet fra utsiden og lykte med å komme helt opp til topps - med ekstraordinære ambisjoner som regelrett tok pusten fra alle; han hadde ønsket å bli guvernør sånt helt ut av det blått i 2018. Han fikk bare 30 % av stemmer, som i seg selv vekte oppsikt fordi han var et ganske uprøvd politisk blad i forveien. Og etter det, hadde han nektet å delta i partiarbeidet verken som mandatbesittende eller som partideltagende - som her er et utilgivelig synd, ved å konsentrere seg om hospitaldirektørarbeidet og bare bidra på siden. Så gikk han fram og vil bli senator. Hvis han var opptatt av sykepleien i delstaten, hvorfor hadde han ikke startet på bunnen og arbeidet seg oppover med hans kompetanse innenfor helsepolitikk? Dette spørsmålet er nå hentet fram mer hyppig enn før, selv om det ikke minne lite om hykleri fordi meget mange i MAGA heller ikke brydd seg om å arbeide seg oppover i politikken. Under primærvalget vant El-Sayed med bare 48,48 % eller 742,017 stemmer - han vant på at vitale stemmer var stjålet fra Stevens av tredjekandidaten Mallory McMorrow som dessverre fikk for mange stemmer da hun trakk seg 5. juli, som ikke kunne overføres til verken El-Sayed eller Stevens. Under det forrige senatorvalget i 2020 hadde under 5,5 mill. avlagt deres stemmer, av dette gikk 2,7 mill. stemmer til demokraten Gary Peters som opplevd et tilbakeslag på under 5 % - mens republikanerne rykket under 7 % framover fra det forrige valget. 750,000 stilt mot 2,7 mill. - det mene El-Sayed må firdoble dette, og det er simpelt ikke mulig uten å ha de selvstendige med seg. El-Sayed har noe felles med Trump og Vance, han kom fra utenfor og gikk rett til toppen ved å gå forbi tusener av karrierebevisste og ambisiøse politikere som ville ha vært i besittelse av både ekspertise og intern kjennskap. I en andre delstat hvor forholdene ville ikke ha vært så spent, kunne slike krumspring tolereres - men her risikere demokratene å miste den ene av de to senatorpostene fra Michigan og på lengre sikt vil miste delstaten som sett med andre delstater i de siste femten år. Det bli et for stort sjansespill spesielt når det amerikanske demokratiet er i fare. Under et vanlig valg er det normalt for partiledelse, partikandidat og velger å tenke strategisk - under et norsk valg er strategisk tenkning med hodet sterkt vektlagt, for valg innenfor kommune og fylke lar man egne preferanser helt overtar - men når det gjelder nasjonale hensyn som et stortingsvalg er alt annet helt underordnet egne interesser man sette inn i et strategisk oversikt og deretter treffe egne valg. Partilojalitet står ikke sterkt. Det viktigst er å vite hva en vil oppnå, og satse på det. I Michigan er en slik strategisk tenkning hvor man må tenke på flesteparten, gjennomslag og hvordan å fremme egne interesser av størst viktighet hvor man må vinne i et "vinn-eller-forsvinn" valg der vinneren tar alt. Dette hadde ikke Sanders og mange andre tenkt på. Tid for slike eksperimenter var lenge siden, det kan ansees å være upassende i dag. Hvis El-Sayed skulle vinne, vil det være et lik stort sjokk som da Trump vant, han har alle odds mot seg - ikke bare fordi han har muslimsk tro og muslimklingende navn og et utseende som betyr meget i et land med sterke rasistiske understrømninger - men fordi han er en outsider med radikalprogressive budskap som kan bli avvist av de selvstendige som er vektskålen under valget. Det ville ha vært bedre om det var utarbeidet en flernavnslist hvor alle utfordrerne stilles til valg så velgerne kan på egenhånd velge om de vil ha Stevens, El-Sayed, McMorrow, Jake Tate og Rachel Howard. Den som stemt demokratisk og deretter stemt hvilken kandidat en vil ha, bruker demokratiske rettigheter så det monner. Den med simpel flertall mot de andre vil komme videre. Flere amerikanske delstater har dette systemet - hvor de unngår politisk spenning og radikalisering. Selvsagt innbar det at kandidatene må ha kjenningstid og langvarig omgang med velgerne innenfor politikken - som vil helt stengt ut disse fra utsiden. Vet det finnes noen som sier dette er sunt - men med tanke på det som har vært sett omkring demokratene og republikanerne - som med Platner i en andre delstat - og spesielt med Trump selv - er det klart at risikoen for å slippe utestede utenforstående er rett og slett for risikobart.

Feil. Jeg hadde støttet Obama helt fra begynnelsen fordi folkestemningen var på det rette, den gang var det ikke så problematisk for fargede å søke presidentembetet og ha rimelige gode sjanser for å vinne, selv om jeg hadde i starten vært interessant i hans motstander, McCain som er den siste republikaneren i USA - inntil han tabbet seg ut. Det var 50-50 den gang, ingen hadde regnet med den voldsomme reaksjonen av den rasistiske delen av det hvitamerikanske folket som utnytte primærvalg for å kapre republikanerpartiet fra innsiden. Et generelt problem jeg hadde var at Obama var for ung, og synte først at han burde ha ventet fire eller åtte år til. Men han kom inn i et vakuum skapt av Clinton-leiren og feiet all motstand til side, og forbli den meste populære demokraten den dag i dag.

Vi har bedre ordning om hvordan å velge kandidater, flere amerikanske delstater har IKKE primærvalg hvor partiledelsene sette opp lister over de beste egnede kandidater som velgerne dermed kan fritt velge. Vi har samme ordning i Norge. Feilen med primærvalg er at det tvinge velgerne til å stemme på kandidater de ikke vil ha, fordi hyperorganiserte og innadvendte grupperinger kunne dermed vinne primærvalg etter primærvalg, dette er den viktigste forklaringen bak gerrymandering, republikansk sabotasje av statsstyrelsen, MAGA, Trump og sist den alvorlige svekkelsen av demokratiet. Dessuten er troen på demokrati sterkt svekket fordi velgerne måtte ikke bare velge mellom to partier, de måtte også velge folk som ikke nødvendigvis representere dem. Disse som hadde fremmet primærvalg, angrer nå på dette. De ser at deres forsøk på demokratisering fulgt til det motsatte resultatet hvor radikale og ekstreme krefter kunne ta makten og tvinge flesteparten til å bøye seg for dem. Dette er ikke demokrati. Det er ikke engangs konkurranse om hvilken mest egnede kandidater som kan vinne på egne kvalitet og valgtrekke, som ville ha gjort partiledelsene veldig bevisst på sitt ansvar som sett i alle demokratiske land. Selv i autoritære land med valg ville man ikke ha prøvd å presse uegnede kandidater på velgerne. Skal velgerne velge, må de kunne ha friheten til det. Primærvalg som før var meget strikt kontrollert, har blitt for åpent for misbruk til dette kan fortsette. Dermed flernavnslister og andre ordninger som gjør at velgerne ikke trengte å tvinges til å velge mot deres vilje.

Trump’s latest freak-out is a national emergency: security expert Trump’s latest freak-out is a national emergency: security expert President Donald Trump’s seeming cognitive decline is so pronounced, it has been noticed by everyone from his relatives to his closest advisers. Yet according to a retired professor from the US Naval War College, Trump’s mental health problems are now the problem of all America — and his freak out over losing a politically-motivated prosecution illustrates the point. “Many Americans—and much of the rest of the world—have become inured to Donald Trump’s strange rants,” wrote The Atlantic's Tom Nichols on Tuesday. “When he shouts about sharks, when he drones on about his brilliant uncle, when he casually ponders violating the Constitution, his supporters try to dress his statements up as some kind of strategy: He’s not lost touch with reality, you see. He’s doing the weave, or he’s owning the libs. He’s fighting the fake news and flooding the zone. He knows what he’s doing.” Nichols added, “These excuses have never really held much water. But his rant yesterday about the Reflecting Pool (speaking of things that don’t hold water) was a warning that the president has encased himself in the hard amber of irrationality that inevitably surrounds authoritarian leaders. He has become detached from reality—and that detachment is extremely dangerous.” He contrasted Trump’s various unseemly statements with comments that seem to disregard reality itself. While the former can be dangerous in their own right, he argued, the latter are even more so because they reveal a leader who is literally incapable of seeing when they are wrong. “Trump has now passed from being a stubborn narcissist to a cocooned authoritarian,” Nichols argued. “Political scientists since World War II have studied the problem of ‘irrational’ leaders, people in positions of power who seem unable to accept any version of reality that conflicts with their assumptions. Irrational, in this sense, does not mean ‘stupid,’ or ‘incompetent,’ or ‘psychotic.’ It refers more specifically to leaders who have become so trapped by their own self-regard, so isolated from the outside world, so imprisoned within their own sense of infallibility that they refuse to consider any arguments or information that conflicts with their beliefs.” He added, “Trump reportedly relishes being compared to some of the great dictators of the past, but he apparently does not comprehend how their stories are also warnings. Joseph Stalin was so certain he had outfoxed the Nazis that he fell into catatonic denial for several days after the Germans attacked in 1941. Saddam Hussein refused to believe that American troops were crossing into Iraq, even as tanks rumbled toward Baghdad. Nicolae Ceaușescu of Romania was one of many leaders throughout history who refused to believe that he was about to be deposed, despite troops advancing on their palace. (He and his wife died shouting orders at their firing squad.)” Nichols went on to point out how Trump’s apparent irrationality has so far impacted him mainly in terms of policies like the tariffs, the Iran war or the debacle over renovating the Reflecting Pool. Yet the consequences could become more dire, especially if America faces a serious geopolitical threat. “Trump is not going to have some sudden epiphany about the need for an open and honest policy process,” Nichols said. “Like other authoritarians before him, the president has retreated, irrevocably, behind the walls of his own Forbidden City of the mind—a place where he is the emperor, his judgment is always right, and his commands must always be obeyed.” Speaking with AlterNet in May, psychiatrist Dr. Henry Abraham (formerly of Tufts University) — who was the chief signatory of a letter of three dozen medical professionals warning Congress about Trump’s mental infirmities — broke down his diagnoses. “The president’s condition appears to be deteriorating,” Abraham told AlterNet, adding that “there has been a frightening progression of symptoms. These include grandiosity without moral safeguards, paranoia, impulsivity, vindictiveness, easy misperception of being harmed, moments of omnipotence, uncontrolled rage, and sole control over the use of nuclear weapons in a time of war. As a psychiatrist reviewing these, I can only say Yikes!” Trump bli bare galere med tiden. Det er klart at han ikke er lenge tilregnelig, og at hans mentale tilstand ikke bare er svekket, men også at hans helsetilstand har forverret seg. Det klokeste er å fjerne ham snarest mulig. For nå hisser han på seg nærmeste alle med klar unntak av trump-republikanerne som er nå mindre enn halvparten enn alle republikanerne, en voldsom nedgang fra 70 % til rundt 45 % - som da han aktet å fjerne alle miljøbeskyttelsestiltak omkring truede dyr og planter, til tross for at de er lovbeskyttet. 'What the hell': Critics are furious with Trump over this 'comic book level evil' move Earlier this month, the administration altered how the federal government would define the word “harm” as it pertained to the 1973 Endangered Species Act, rescinding an interpretation that historically included “any significant habitat modification or degradation that kills or injures wildlife.” (Note: The Supreme Court upheld the definition in 1995 after the timber industry challenged it.) The change, which was proposed last year, is set to go into effect on Sept. 14. Trump, in a post to his Truth Social platform, declared that his administration has now returned the ESA to “how it was intended to be.” “For far too long, Radical Climate Activists attempted to hold our Great Country hostage by drastically and unreasonably expanding the intended scope of the Endangered Species Act. This was complete and total regulatory overreach by unelected bureaucrats!” he wrote. “They treated Americans very unfairly by stifling the production of important resources like Oil, Natural Gas, and Timber, and blocking the construction of family homes and critical Infrastructure. Even our Military couldn’t train on land that was deemed ‘off limits’ to protect a little rodent!” He went on to conclude, “While responsibly protecting our beautiful Country, the United States of America is going to BUILD again.” Dette utsagnet som så definitivt er meget sterkt miljøfiendtlig av en sort som er svært sjeldent sett helt siden begynnelsen på 1900-tallet da miljøvern i form av naturreservater, dyrevern og lovverk omkring sårbare naturområder startet for alvor, og deretter toppet seg i 1960-tallet da miljøforurensning og ødeleggelse av habitater for sårbare og utryddelsestruede dyr hadde fulgt til sterke motreaksjoner som blant annet munnet ut i en rekke kongressvedtatte lover deriblant ESA-loven fra 1973, vedtatt av Nixon som ikke så noe galt med det. Trump er rablende gal. Så gal at han er villig til å ødelegge all som het miljøvern i USA. Dette har gjort meget mange sint og frustrert, da man innså at hans galskap er slikt at han vil gladelig få utryddet viktige dyrearter til tross for at det er i meget klar strid med hele verden, flesteparten av amerikanerne ønsker ikke det. Critics on social media were furious over the move on Tuesday, with one X user describing it as “comic book level evil” and another being particularly enraged by Trump’s “little rodent” line. “They are going to kill innocent animals and destroy their environment. They’re going to destroy sacred land and national parks that have been protected for decades,” wrote @emkenobi. “All these people do is destroy. Something has to be done to protect these animals and land. Someone needs to do something.” And one user asked, “Literally what the hell do ‘Conservatives’ conserve?!? As someone who currently works in conservation, the gleeful joy by which he signs the death warrant on entire species crushes my soul.” Det er åpenbart at Trump er så gal at han må settes i arrest snarest mulig. Men så langt er ikke republikanerne villig til det, ikke så lenge oligarkene villig støtter Trump fordi de selv risikere strafforfølging etter hvert som amerikanerne flest mer og mer vendt seg mot dem. Dette viser seg i pengestøtte foran novembervalget, nesten alt går til republikanerne mens demokratene får nesten ingenting. Oligarkene visste at de har mistet folket. De visste at de hadde brutt loven. De visste at de ved å støtte Trump hadde påtatt seg politikkens vrede - så de må beskytte Trump og republikanerne, fremme mer korrupsjon enn før, og satse på at de kan knuse folket. I mellomtiden vil de plyndre folket i USA. Stemningen mot Trump og republikanerne har blitt sterkt ladet, for hver uke som går blir det verre - og det er kommet ut at mange vil miste SNAP i oktober. Da er det mulig at mange vil stemme demokratisk i pur raseri mot republikanerne. Folk er i ferd med å lide. De har en gal mann som deres president, som egentlig er deres feil. Da må de korrektere denne feilen så raskt som mulig.

Demokratene har tapt. Demokratiet har tapt fordi overentusiastiske idioter ikke maktet å tenke taktisk eller strategisk i det hele tatt gjennom et primærvalg som IKKE representere befolkningen i Michigan, som nå tvinges til å velge kandidater andre hadde valgt og tvunget på dem! Det vist seg at meget mange collegeutdannede hadde registrert seg for å avlagt deres stemme - mer enn det som er normalt - og de nekte å lytte på alle andre ved å stemme på El-Sayed. Trump og republikanerne kan le hysterisk av det hele, selv om han selvsagt bruker uhyrlig retorikk som selv islamfiendtlige folk fant for krenkende. De fleste selvstendige - som utgjør halvparten av velgerne - vil ikke stemme på en muslim, da de foretrekke en moderat-progressiv som Stevens fremfor en radikal-progressiv. Ingen republikaner vil stemme på ham, de vil egentlig mobilisere for å hindre en muslim fra å bli deres representant i senatet. Dette i en dypt delt delstat hvor balansegangen er i de selvstendige, og det merkes at de svarte som vanligvis stemt demokratisk, hadde blitt frustrert over de yngre velgernes forblendede verdensanskuelser. Det klokeste er å få fjerne El-Sayed og sette inn en bedre egnet mann som kan appellere rett til de selvstendige, hvilken er hva ville ha hendt i de fleste demokratiene over hele verden - bare ikke i Michigan hvor de ved feil valgt å bruke primærvalg som er den direkte årsaken bak fascistutviklingen omkring republikanerpartiet. Det var primærvalg som tvunget fram radikale og uforsonlige folk på velgerne som egentlig vil ikke ha dem. Det var primærvalg som gjort MAGA og Trump mulig. El-Sayed won. Now a complicated path awaits Dems in must-win Michigan Og nå gjør primærvalg det helt umulig for demokratene som kan se langt etter Michigan - forhåpentligvis vil katastrofen i november få delstatspartiet til å legge ned primærvalgordningen til fordel for flernavnslister som under norske valg, så velgerne kan velge den de ønske å satse på. "It's an experiment, and we'll see it how it goes," Rosenberg said, noting that El-Sayed has polled the lowest among any Democrat in any of the battleground Senate midterm races this year. "We should be a little worried that this politics has no track record of winning in places like Michigan or in competitive House races, but we need it to win this time." Republikanerne ler hysterisk av det hele, de har fått drømmemotstanderen og de kan ta en ny delstat. Det hadde ikke vært en republikansk senator fra Michigan siden 1994. Nå kan de vinne på walk-over. “Mike Rogers is definitely happy,” said Matt Grossman, a political science professor at Michigan State University, adding that not only do Republicans think they have ammunition against El-Sayed, but his candidacy has also exposed Democrats’ inner-party rift over Israel and Gaza. El-Sayed, a fierce critic of Israel, has called the Israeli government "evil." The National Republican Senatorial Committee quickly released a 30-second ad after El-Sayed’s victory slamming Michigan's Democratic nominee as “the most radical Senate candidate in America” and referring to El-Sayed by his full name, “Abdulrahman Mohamed El-Sayed.” El-Sayed would be the first Muslim elected to the Senate. Etter min mening burde El-Sayed retirere fra kandidatstatusen og tillate en ny kandidat overta. Dessuten burde de for***** idiotene som hadde ødelagt primærvalgene, få en seriøs alvorsnakk! De hadde nektet å innse at de stemte på en mann som skulle være en føderal representant på vegne ikke av dem, men av folket. Hvis Stevens hadde vunnet, er muligheten om en demokratisk seier sterk - men er det nærmest null. De demokratiske velgerne må evne å tenke strategisk - det er for raskt, for brått. Hvis El-Sayed skulle vinne, vil være et lik stort sjokk som da Trump vant for første gang.

I det svenske bokmarkedet er det en voksende interesse for å finne en "forklaring" på det russiske folkets og dets nasjons atferd som skilt seg ut fra resten av verden, det er utgitt en nylig bok dette året, "Den Röda Tråden - 500 år av rysk imperialism" av Fredrik Segefeldt som i seg selv er veldig innholdsrikt. En tsar, Nikolaj 1. i 1800-tallet, hadde trolig historisk rekord i antall folkemord fordi flere nordkaukasiske og sibirske folkegrupper var enten drastisk redusert eller helt utryddet i hans regjeringstid - trolig et par dusin. Det er veldig mye interessant, faktarik innhold - og meget skremmende indisier om hva det er som rører seg i den russiske maktmentaliteten som allerede for 500 år siden skilt seg ut fra resten av Europa. En ny vinkling bak russernes passivitet og herrefolksidentitet er at de hadde vært kolonisert helt fram til den siste halvdelen av 1800-tallet, dvs. de var behandlet lik hardhendt av elitestyret som britiske kolonisatorer hadde behandlet innfødte i andre kontinenter. De gjerne bruke helt presist samme metode mot andre som ikke er russerne, som ukrainerne. "Rysslands historia är historien om ett land som koloniserar sig självt." Vasilij Kljutjevskij. Dette kalles "intern kolonisering" etter Aleksandr Etkinds bok "Internal colonization" og er veldig spesielt fordi det ikke finnes europeiske paralleller hvor grunnideen er at kjerneområdet med sin befolkning skulle eksploatere periferien, naboland og deretter fjerntliggende land for bred berikning i krig som fred, det beste eksemplet på dette er Romerriket som i Cæsars tid hadde fått en parasittliknende karakter hvor periferiområder lengst bort fra det romersk-latinske kjerneområdet utsettes for kriminell eksploatering. Dette er karakterisk for europeisk imperialisme, som knapt skilt seg fra normen i resten av verden hvor den samme grunnideen forbli de samme - kjerneområdet kolonisere utenfor egne land og egne folk for utnyttelse og egenberikelse. Selv kineserne hadde de samme ideer om hvordan imperiale politikk skulle være. Dette gjør at små som store land og maktsentre kan med rette anklages for imperialisme og kolonisering fra et slikt synspunkt. Dessuten skulle koloniseringen reduseres etter hvert som den imperiale territorialkontrollen sementeres, for å integrere tidlige kolonier inn i kjerneområdet eller periferien av det. Ikke i Russland. Den russiske ekspansjonen er unik. Den startet i en små grenseby som ved en tilfeldighet hadde fått administrativ rolle av et nomadeimperium som kun bar interessant i eksploatering uten noe territorial forankrering - som forresten forklart hvorfor nomadeimperier stadig kollapset gang på gang - som etter hvert spredt sin innflytelse gjennom et totalitært maktsystem adoptert fra sine undertrykkere. Helt fra begynnelsen var det latt merke til at det moskovittiske fyrstedømmet skilt seg ut ved å ha en fast deportasjonspolitikk, tvungen kolonisering som strategi for imperial ekspansjon selv på tradisjonell russiskspråklig land - intet annet land hadde blitt "samlet" eller "forent" på den måte. Alle land inkludert Norge har en "rikssamling" der formålet er å integrere nærbeslektede folk fra et språklig, kulturell og historisk som topografisk perspektiv gjennom kooperative assimilering. Det hendt ikke i Russland. Hele to tredjedeler av dagens Russlands russiskspråklige del var utenfor fyrstedømmet ved år 1450. De var ikke okkupert og tvunget til underkastelse - de var erobret og kuet, kolonisert. Folk deporteres, omflyttes og behandles som ressurser som i karakteriske nomadeimperier som det ottomanske i Balkan/Midtøsten. Dessuten fortsette dette ved å tvinge gjennom livegenskapsordningen, som skapt en ny realitet i en tid hvor stendersamfunnsidealet var dominerende i Europa; det var fire faste stender; adel, prester, borgere og bønder i skandinaviske land som Sverige, som fostret fram en folketenkning som ikke er helt forsvunnet i dag, men denne ordningen innbar at man hadde et gjensidig og givende forhold med hverandre. Ikke i Russland hvor borgerne utebli nesten helt fram til 1800-tallet, det var stort sett ikke-russerne som utgjør 80 til 90 % av det bynære borgerskapet - hvorfra viktig kunnskap var assimilert i den russiske kultur omkring arkitektur, våpen, teknologi - og nesten hele bondefolket hadde blitt livegne i svimlende hastighet på bare 200 år. Et liv som livegne var forskjellig fra et liv som bonde, man hadde flere rettigheter og større legal beskyttelse som en bonde fra et stendermessig perspektiv. Men som livegne bli man slavebundet, underlagt "eierne"s autoritet og dermed helt uten legal beskyttelse. Avstanden forverret seg da Peter den store europeiserte elitesjiktet, skapt en meget tynn, men svært ressurskrevende overklasse som utpresse befolkningen mer enn før for å ha størst mulig eksploateringsevne som mulig av sine territorier gjennom en nærmest gratis ressurs; de livegne. Rasismen som er sterkt fremherskende i store deler av det hvitamerikanske folkets selvbetraktning i USA, hadde sin begynnelse i ovenfra-og-nedover klasseholdninger i elitestyrte samfunn som det angloskotske aristokratiet, som så sent som i 1916 anså engelskmenn som "negre", finnes også i samme karakter i Russland - som forklare Putins antiukrainske holdninger, det er rasistisk - hvor allmenne folk omtales som "vita negrer" eller "frusna negrer". Slavehandel var nemlig legitimt i det russisk tsardømmet fram til midten av 1800-tallet, som ikke bare var om livegne - det ble avskaffet nesten samtidig som livegenskapet ble avskaffet, det er ganske dårlig kjent at ikke-russerne var ofte bortført og solgt som slaver av russiske militære under de fleste krigene mot sør og øst, hele lokalsamfunn i Finland, Baltikum og Sverige hadde regelrett forsvunnet i 1500-1721. Europeiseringen av det russiske elitestyret fulgt til at slavejakt nesten opphørte mot vest, men til gjengjeldelse kom populasjonserstatning i form av kolonisamfunn, deportasjon og masseslakt - som gjør at det finnes kunstige russiske minoriteter ved år 1991 i flere land. Meget store deler av det russiske folket var dårlig behandlet ikke bare som livegne, men også som fri folk fordi underkastelsesidealet var nærmest total. Russerne selv var vitende om dette, de kaller dette "selvkolonisering" hvor formålet var modernisering, "det hvite manns byrd", territorial ekspansjon av rene imperiale interesser og russifisering av både tradisjonelle russiske land og koloniserte fremmedland. I midten av 1800-tallet da den nevnte tsar Nikolaj 1. levde, hadde de en koloniseringsplan ved å tvinge deler av egne befolkning til imperiets periferi - Kaukasus, Sibir, Sentral-Asia, Øst-Ukraina medregnet Krimhalvøya - under det russiske begrepet kolonizatsiia. Nord-Kaukasus var kolonisert i løpet av 1800-tallet med en rekke skrekkelige kriger som minner om dagens krig i Ukraina, hvor makthaverne i St. Petersburg var nærmest besatt av å vinne for enhver pris mot de hardføre og stridbare muslimske folkene som sloss i det som før var skogkledde landskap, mye av dagens nakne sletter er rett og slett ødelagte land fordi russerne brent ned skog etter skog, demmet om elveløp og utryddet mye av dyrelivet bare for å vinne. Ingenting var for hellig i seierens navn, og dette var mulig ved at Russland var ikke bare i en økonomisk oppsving, men også at man hadde en meget sterkt underkuet befolkning som gladelig aksepterte hans narrativ om det barbariske folket i sør. 1 million døde. I løpet av tretti år hadde en million russerne omkommet. Riktignok var det egentlig snakk om flere dusin separate konflikter fra begynnelsen på 1830-tallet da de første større organiserte militærkampanjer startet, til september 1859 da Imam Sjamil måtte overgi seg etter langvarig beleiring i dagens Dagestan. Dette begynte på samme måte som med ukrainerne, i midten av 1500-tallet bad folket kabardinerne som beskyttelse, de søkt en allianse med tsaren - som nektet å respektere disse som annet enn undersåtter. Siden hadde forskjellige tsarene prøvd å ekspandere sydover, men endt opp med å ha et gigantisk ingenmannsland langs de nordkaukasiske fjellene da bare kystnære kommunikasjoner var under egne kontroll. Etter å ha konsolidert sitt grep om Armenia og Aserbajdsjan i slutten på 1820-tallet vendte tsar Nikolaj 1. seg mot dette ingenmannslandet. Det kom ut at russerne følt seg sterkt krenket og nedverdig over de stadige tilbakeslagene i Nordkaukasus, til tross for at dette på meget mange måter skyldes russisk maktbruk som var ekstremt barbarisk, masseutryddelse av hele byer, systematisk voldtekt, ukontrollert plyndring, angrep på moskeer og total mangel på etikk som moral som fikk de stolte fjellfolkene til å slåss lik hardnakket som ukrainerne i dag. Russerne oppførte seg som monstrøse barbarer - og fikk ekstrem motstand i retur uten stans. Det var aldri en tanke på russisk hold om egne voldsbruk eller mentalitet, hva som talt var å bevise egne overlegenhet og rett som et herrefolk. Resultatene for de nordkaukasiske folkegruppene var forferdelig; der hvor det fantes høye berger og fjell klarte folk å overleve, som tsjetsjenerne - men der hvor det ikke fantes, hadde disse blitt sterkt desimert inntil punktet at de er minoritetsfolk i et russisk hav, eller rett og slett utryddet. Flere millioner mennesker forsvant. Dette fordi frekkheten skulle straffes - ordet "derzost" - som er et viktig motiv som går om igjen hver eneste gang et russisk overgrep i regi av tsaren og den russiske eliten sanksjoneres.

Det har hun ikke. Men hennes reaksjon er tidsriktig, som gjør saken omkring Ceuta-invasjonen betent fordi, som sagt, den var unnskyldningen som trenges for å reise en konfrontasjonslinje mot Sanchez som ikke hadde slått følge med resten av EU omkring innvandringspolitikk. Det er ikke fakta. Det er ikke tørr informasjon som selv du kunne personlig komme til alle 22 statsoverhodene og holde en skoleoppvisning bokstavelig talt om både invasjonen, om Ceuta og Schengen, om amnestiplanen etc. etc. - de hadde allerede bestemt seg. De er ikke alene, flere millioner dele det samme, det er ikke bare "høyreekstreme" eller "-isme" vinkling av både Ceuta og Sanchez` politikk, det er sjokkeffekt som talt. Mentalt og politisk sett - det er ikke et vakuum - var alt lagt til grunn for alle reaksjonene fra hele EU/EØS og annetsteds i verden. Ceuta var invadert. Hele 80,000 hadde invaderte en vestlig by i et europeisk område selv hvis det ligger på et annet kontinent i løpet av bare timer, det er helt uparallelt og er aktuelt noe som hadde vært et europeisk marerittscenario i førti år - jeg var bare barn da jeg så filmen om akkurat et slikt scenario hvor tusener på tusener hadde kommet seg på kyststranden og skulle storme en by, tross alle advarslene. Skal vedde på at Sylvi Listhaug og så mange andre i Norge har også sett det samme. De ble stoppet av tungt væpnede soldater - der filmen sluttet. Et gammelt traume gjenopplives gjennom sosiale medier. Da året 2015 kom, hadde reaksjonene ikke vært så kraftig som i dag, man hadde ikke nådd punktet hvor ukontrollert migrasjon oppfattes som en eksistenstrussel på det emosjonelle feltet. I dag - er det simpelt ikke plass for moderate eller liberale varsomhetssnakk fordi det betro på mottagelsesevnen - som er svært kraftig redusert. Dette hadde ikke vært forstått inntil det var for sent. Dessuten hadde Sanchez gjort en meget stor dumhet med å ville fremme en amnestiplan, det var for stort, for oppsiktsvekkende og for iøynefallende for innvandringsmotstanderne som dermed fikk en stor sak å reise motstandsbanner mot og vinne seg omslutning fra fjernt og nært. Argumentene avvises ved å være for naiv, for tillitsbasert eller rett og slett uvirkelige fordi tilliten mot illegale migranter er minimalt, for mye fusk, for mye uærlighet, for mange overtredelsesepisoder fra tyveri til drap. Det er spesielt stor oppmerksomhet, som bevitnet av Belfastopptøyene som avslørt at sterke krefter vil gjerne overreagere under de rette omstendigheter som ved å ha assosiasjoner med islamistisk barbari omkring slike "triggerepisoder". Dermed var det lagt opp til et stort smell så snart anledningen bør seg. Annetsteds i EU/EØS finnes det en legaliseringsprosess for å omgjøre illegale migranter til legale, for eksempel i Italia hvor rundt en halv million hadde fått oppholdelsestillatelse som arbeidsmigranter - men alt dette hendt langsomt, mer usynlig og mer kontrollert - ikke så brått. Ikke så stort. Det er hvordan Sanchez tapt. Det er hvorfor behovet for å vise fasthet var så viktig, ved å ikke gjøre det, skapt han et inntrykk - som ikke kan slettes. Som andre dermed tok fordel av.