herzeleid

Her treffer han uforvarende spikeren på hodet; ingen har noen sinne hatt en ordentlig plan men har likevel insistert på en helt enorm innvandring fra svært fremmede kulturer. Å kalle de som påpeker konsekvensene rasister tror jeg har gått ut på dato.

Virker som vi har svært ulike opplevelser. I mitt nabolag ser jeg masse glade og spente barn som i følge med foreldrene går innom dekorerte hus som tar imot dem med glede, og en skikkelig fin stemning i gatene. Barna sprer glede og lyser opp en ellers mørk måned, og får selv et lite eventyr i høstmørket.

Veldig gøy å se så mange i lokalmiljøet komme ut og samles, og at voksne og barn sosialiserer og morer seg over hverandres småprosjekter. Mest av alt er det gøy å se hvor gøy barna har det. Så skjønner jeg grinebiter-impulsen over at alle samles rundt et importert stunt fra handelsstanden, jeg kan kjenne på det selv, men vi er ikke plaget med for mye sosialisering og festligheter som samler barn og voksne i dette landet og jeg tror vi skal ta vare på de fellesskapsdannende feiringene vi kan. Det er nok av muligheter til å sitte inne å sture i høstmørket.

Jeg tror fort vi kan se en ganske drastisk endring ettersom ‘samfunnskontrakten’ nødvendigvis endres, og at flere faktorer vil trekke i samme retning. De yngre vil kanskje ikke være villige til å ta belastningen med pensjon og goder til eldre, som de selv ikke kan regne med å ta del i. Særlig ikke om de samme eldre ikke selv gadd å få flere barn, påtok de yngre ulike store økonomiske forpliktelser osv. Samtidig tror jeg dette, i kombinasjon med trangere økonomiske tider, vil bidra til lavere betalingsvilje for andre der de som bidrar mye vil være mindre interessert i å betale for de som får mye. Det være seg å betale for at andre skal gå på NAV, eller for en svært kostbar innvandringspolitikk. I sum tror jeg vi vil kunne gå mot et mer amerikansk system, med mer individualisme og ansvar for egen velferd. Om en hardtarbeidende person selv skal ta større del av byrden med å forsørge foreldrene vil også viljen til å betale for at eksempelvis voksne menn i arbeidsfør alder skal kunne sitte arbeidsledige på gamingrommet eller andre bruke årevis på utdannelser vi ikke trenger. Og kanskje vil et slikt ‘tupp i ræva’ på underlig vis bidra til at flere kommer seg ut og i gang med voksenlivet, med barn som en naturlig konsekvens.

Det har jo blitt helt komiske priser. Konsoller pleide å være et rimelig alternativ til gamingpcer. Nå fremstår det ganske uaktuelt frem til de får et kraftig kutt.

Interessen for kvinnefotball er ekstremt mye mindre enn for herrefotball, og nivået er tilsvarende lavere. Å kjefte på reportere og folk for å ikke vise nok interesse, eller på prisene fordi færre kvinner når opp fremstår sånn sett som skivebom. Man kan rett og slett ikke tvinge folk til å betale for og se på idrett. Lyspunktet er at om dette er viktig for kvinner kan de snu dette på hodet over natten ved å selv flokke til stadioner, kjøpe effekter og oppsøke nyhetssaker om kvinnefotball. Det som holder kvinnene tilbake er kvinners manglende interesse for kvinnefotball, og det kan menn vanskelig klandres for - selv om ‘the usual suspects’ synes vi er en glimrende syndebukk.

Ja det ser ikke ut til at kommentarfeltet akkurat blomstrer eller at de foreløpig klarer å skape så mye engasjement.

Dette skjønte jeg faktisk ingen ting av.

Det får nesten være opp til parene selv, det må ikke være kvinnene som tar det ut. Jeg tror samtidig vi må vokte oss for falsk omtanke og overformynderi. "Jeg vil ikke la deg få være mer med barna dine fordi jeg kommer til å diskriminere deg/synes ikke det er bra for deg" kan virke som begge deler.

Jeg tenker forlenget permisjon er et vel så godt (og kanskje billigere?) tiltak. Da får en kanskje slått to fluer i en smekk; å få barn til ‘feil tid’ på året blir ikke en enorm ekstra kostnad/logistikkutfordring og man slipper å tvinge barna i barnehage før de kan kan gå eller har ord.

Verdt å merke seg at dette tallet i all hovedsak trekkes ned av Ukrainere. Enkelte andre grupper får omkring dobbelt så mange barn. Tar en høyde for at noen er infertile og av ulike grunner får ingen eller få barn er det nok en betydelig større andel med mange barn i denne gruppen.

Ikke bare det, men det er ikke så skrekkelig lenge siden vi ble fortalt at vi trengte den voldsomme innvandringen for å takle eldrebølgen, at den var svært lønnsom og en ‘berikelse’ som slettes ikke var en belastning men en styrke som gjorde Norge til et mye bedre land. En etter en har argumentene falt sammen, og påstanden om at vi ikke hadde noe valg, at så ekstremt store folkevandringer var en normaltilstand og ikke noe nytt fremstår mest som et siste desperat kort i en etter hvert svært slunken kortstokk. Nå må vi leve med og håndtere konsekvensene, og vi må gjøre det på en human og inkluderende måte. Gjort er gjort, men jeg synes det er utrolig at ingen blir stilt til ansvar og at aktørene som konsekvent har tatt feil eller snakket usant og angrepet de som advarte kan fortsette som ingenting.

Nå sier AP selv at de har ført en for naiv innvandringspolitikk. Det er bra. Jeg synes med fordel det kunne fulgt med en unnskyldning for: At de påtok oss enorme utgifter som vil gå ut over velferdstilbudet til innbygerne At de skapte store sosiale problemer At de skapte økte kulturelle skiller og inporterte en ny form for sosial kontroll og æreskultur At de ikke lyttet til de som advarte, men heller kalte dem rasister og skjøv dem ut i kulden. Dette er en enormt mye mer omfattende ‘feil’ enn en kostnadsoverskridelse eller feilinvestering, og konsekvensene aner vi kun konturene av. For et par dager siden påpekte jeg at Rune Gerhardsen (i likhet med Willoch) sa disse tingene for mer enn tredve år siden og ble skjøvet ut i kulden. Når så å si alle i dag er enige i at politikken en førte, og som mange av oss advarte mot, var feil er det mange i både politikk, presse og ellers som burde gå boen runder med seg selv og se hvor de sviktet så grovt. Dette var varslet og kunne vært unngått.

Det er om ikke interessant at ditt innlegg feilaktig blir trukket frem som et eksempel på en som mener filmen ville floppe for å være ‘woke’, etter det angivelig var ‘så mange’ som mente det i denne tråden. Det illustrerer kanskje i hvor stor grad disse diskusjonene foregår mot imaginære størrelser og fiendebilder, og hvor mye som egentlig er ulike former for selvpolarisering mot nevnte fiendebilder.

Hvor mange (og hvem), du som husker?