Zepticon

Jg er helt enig i at nye karakterer en en bedre ide enn å resirkulere andre. Problemet her kommer tilbake til kvalitet, evner og corporate greed. De vil gjerne ha tilgang til et stort etablert publikum. Men så skal det spares på produksjonen, og jobben med å skrive historien blir ikke prioritert. Svært få klarer å skape en ny historie som er så god at den står på egne bein. Da vil de heller skrive fan-fiction i etablerte univers og da bruke eksisterende karakterer. Jeg hadde ingen problemer med at Padan Fain er mørkhudet i WoT skuespillern gjør en god jobb og karakteren i boka er ikke definert av hudfarge. Jeg har store problemer med at folka i Two Rivers ikke er etnisk homogene, for det er nemlig et poeng i boken at alle er like bortsett fra Rand. Ja, for å si noe om hvor stor endring det er så må vi jo se på forholdstall. Hvor stor prosentandel av karakterer endres vil jo si litt om hvor stort "problemet" er. Nei, jeg mener at i et autentisk gresk-mytisk brosnealder-scenario så er det mye mer realistisk at en av personene er mørke i huden, enn at de ser ut som Tom Holland eller Matt Damon. Jeg synes det er et begrenset problem generellt, men de gangene det er et problem er når det går på tvers av karakterens bakgrunn eller verdensoppbyggingen, og da er det et veldig stort problem. Respekten for kildematerialet er viktig om man skal ta en etablert verden og jobbe med.

Ja! Alt gikk ut vinduet åpenbart. Bortsett fra Batman.

Både ja og nei. Historisk sett var dette en klasseproblem. Men den britiske arbeiderklassen var hvit. Snape er også delvis "old blood" som betyr at han var den del av en gammel britisk blodslinje. Det er ganske umulig å være mørkhudet og være en del av en britisk slekt som er hundrevis av år gammel. Man kunne jo kjørt på med blanding, der en forelder er hvit og en annen mørk, men igjen da må skuespillern byttes, og en del begreper som benyttes i serien får en helt annen karakter når man begynner å omtale en person med to forskjellige fargede foreldre som "halvblods". Historien handler jo allerede om "raisme". Noen hvite er bedre enn andre på bakgrunn av slekt og avstamming. Om vi begynner å slenge personer med hudfarge inn i denne miksen så blir det litt vell mye tenker jeg, og det overskygger den delen av historien som er også er viktig, man kan bli mobbet for avstammingen sin selv om man er hvit og "passer inn".

Fordi det er det som gjør den nye utgaven til noe nytt. Det settes opp ørten utgaver av Per Gynt, Et dukkehjem, og andre kulturelle mems. Det blir enormt kjedelig om det aldri kommer noe nytt. Jeg er like intressert i å se Denzel Washingtons Joker, som Daniel Day Lewis eller Rowan Atkinson sin, eller Jackie Chan. Jokern er Jokern etter sin personlighet. Og dette er ikke definert av hudfargen. Å se varierte tolkninger av denne er spennende. Hva vil en afro-amerikansk bakgrunn gjøre med Jokern? Hva om han er østeuropeisk? Japansk? Er karakterens identitet knytte til kulturelle eller etniske markører? Nei - Da har ikke hudfarge noe å si. Kjør på, forandring fryder. Ja -> Bidrar endring av hudfarge til en spennende eller ny tolkning av karakteren og dens posisjon i historien uten at det knekker sentrale deler av verdensbyggingen eller premiset? Nei - Behold karakteren slik den er. Endringen gjør mer skade enn godt. Ja -> Har vi kompetanse og ressurser til å skrive og integrere denne nye tolkningen i historien på en god måte slik at den flyter sømløst med de andre karakterene og historien? Nei - Behold karakteren slik den er. Endringen gjør mer skade enn godt. Ja - Kjør på! Blade er faktisk en "DEI" karakter. Opphavet har sagt i intervjuer at Blade ble mørkhudet fordi han syntes det var for få mørkhudete superhelter og at hudfargen på superhelter ikke representerte det han faktisk så i samfunnet rundt seg. Vi har allerede ørten hvite vampyrjegere, både menn og kvinner. Men jeg er enig med deg her. Snape og Blade er for meg i samme kategori, hudfargen henger sammen med identiteten. Blade er bad-ass-black-guy, Snape er pale-creepy-white-guy. Om vi ser på hele helheten, dvs hvor mange hvite karakterer som endres, mot hvor mange som ikke gjør det, så vil vi fremdeles ha enorm favør i rettning de som ikke endres. Jeg har nettopp sett Odessy, der hele castet er vestlig med unntak av en person som er mørk. Hellas er mye nærmere Afrika enn USA. Hvorfor klager man ikke på de andre?

Vi kan jo sjekke noen karakterer? Severus Snape kan ikke spilles av en mørkhudet person, fordi personen er et klassisk britisk "working class" produkt. Karakteren har en historisk autentisk tilstedeværelse som er basert på sosioøkonomiske forhold knyttet til en spesiell etnisitet. Og dersom karakteren skal være troverdig må dette matche. Jeg mener det er et feilsteg det de gjør i den nye serien om HP. Kan Nora og Torvald i et Dukkehjem spilles av en mørkhuded? Selvsagt. Historien og tematikken har ingen relevans med hudfarge. Det er norsk kulturarv, men temaet er feminismen. Kan Nora spilles av en mann, og Torvald av en kvinne? Nei, fordi tematikken handler om kvinnefrigjøring, og da er Noras kjønn og rolle er sentral i historien, på samme måte som Snapes oppvekst. Å endre hudfargen får også konsekvenser for interaksjonen mellom Harry og Snape, da denne får en annen nyanse. Kan en disneyfilm om havfruer ha mørkhudete havfruer? Selvsagt, havfruer er et middelhavsfenomen uansett og der var det mange forskjellige hudtoner. Kan en disneyfilm om "Snehvit" ha en mørkhudet snehvit? Nei, Det er knyttet til et bestemt kulturellt skjønnhetsfenomen i middelalderen knyttet til hudnyansen. Kan Askepott være mørkhudet? Helt klart. Ste-mors-historier finnes i alle kulturer i forskjellige former. Kan Superman spilles av en mørkhudet? Ja, selvsagt, hudfargen til Kryptonians har lite relevans for historien. Kan Black Panther spilles av en hvit? Nei, hele bakgrunnen til karakteren er knyttet til afrikansk kulturarv. Kan Olav Trygvasson spilles av en mørkhudet? Nei, selvsagt ikke. Jeg synes dog det er ganske dust at filmer med temaer utenfor vesten er fulle av vestlige skuespillere. Jeg hadde digga om Odysseen hadde brukt greske skuespillere. Det er et jævla friskt pust. Det er en av de tingene jeg likte best med Black Panther, at det så autentisk ut (så autentisk som hollywood klarer selvsagt). Skuespillerne var for meg ganske ukjente, og det gjorde det til en bedre film. Det samme gjelder for Band of Brothers der dette var et poeng, og jeg syntes det funka helt topp (selvsagt med unntak av "Ross" som stakk ut som en sår tommel) "Problemet" er at mye populærkultur vi har er default hvit. Det betyr at det finnes mange hvite karakterer der hudfargen ikke har noe relevans for historien, men og også noen få der den har det. Men, siden vi har default hvit, så ser vi at når en karakter har en annen etnisitet, så er det en årsak til det. Det ble ikke introdusert personer med andre hudfarger uten at hudfargen hadde en mening i historien. Om ikke hudfargen var et poeng, så hadde karakteren vært hvit. Derfor ser det ut som om man bare bytter ut hvite med mørkhudet, og ikke omvendt. Men de karakterene som byttes er (med stadig flere unntak) de der hudfargen ikke har betydning.

Det er fullt mulig og helt legetimt å lage jævlig bra "woke" underholdning. Dryppende samfunnssatire med knivskarpe poenger. Men det er ikke det veilguard er. Hadde veilguard hatt kompetente forfattere, så hadde de klart å lage en bra historie. Hadde de hatt kompetente forfattere så hadde de hatt dialoger som flyter naturlig, og personer med en fantastisk utvikling gjennom historien. Men historien er dritt, og karakterene er latterlig 1-dimmensjonale og fenger ikke i det hele tatt. Det samme gjelder høyrevridd underholdning, i den grad den finnes. Her er det vel stort sett komikere som briljerer, og det serveres syredryppende stikk til venstresiden som er helt nydelige. Fordi kvaliteten er god. Så er det andre som forsøker det samme og som bare ender opp med å spy opp stereotyper, og halvrasistiske vitser som ikke er morsomme. Problemet her er ikke at noen av de innvolverte har en ideologi de vil presentere, eller ta opp samfunnsmessige problemer vi møter i dag. Det har kunst og underholdning drevet med siden tidenes morgen. Når Star Trek putta en mørkhundet offiser på brua til Enterprise var jo det helt sinnsykt woke. Og når Uhura og Kirk kysset på nasjonal TV så satte folk kaffen så langt ned i halsen. Men kvaliteten på historien var (til å være 1968) så bra at det ikke hadde noen effekt på seertallene. Problemet er evnen, kvaliteten og talentet. Og det er noe vi ser over hele spekteret av film og underholdning. Alt er nesten 100% corporate. Det er ikke vilje til å betale for kvalitet, alt skal strippes ned til slop som alle kan spise. Fokusgruppen er nå blitt "personer mellom 20 og 80 år". Alle skal med sånn at alle vil betale, og dårlige forfattere skal "forbedre" episke verk av talentfulle forfattere. Hubris og grådighet ødelegger, ikke idealismen.

Problemet er ikke at de tar opp lån. Problemet er at når de har bruk for at aksjene har verdi, så har de faktisk verdi. Men når det er upraktisk at de har verdi, så har de ikke det. Så de må bestemme seg. Har aksjene verdi? OK da er det skatt. Har de ikke verdi? Neivell, da må du selge aksjer for å kjøpe andre aksjer.

Altså, dette er jo direkte feil. SV/R har en "løft flest mulig opp" politikk. Skatten brukes til å gi alle en lik sjangse, og det er vi tjent med som samfunn. Norge og Skandinavia har en større andel folk som har klart å bli rike enn de fleste andre land vi liker å sammenlige oss med, nettopp fordi alle kan lykkes her. Du snakker om skjermingsfradrag, aksjer og avkastning. Dette er et ganske lurt "triks" fra høyresiden. De ønsker å få flest mulig av nordmenn til å spare i aksjer. Mye av pensjonsordningene er flyttet fra statlig garanti til egen sparing i aksjer. Dette er ikke fordi de vil være snille med oss småsparere, men fordi de har en tydelig agenda: Når flere sparer i aksjer, så vil flere tro at de får nytte av skattelettene som legges på slike investeringer. Det er letter å kutte skatt på aksjer om vanlige folk har aksjer, og ikke bare de rike. Men de rike sitter fremdeles med den asbolutt største andelen verdier og de ler hele veien til banken. Når det gjedler annen skatt så har jeg merket absolutt mest skatteøknigner fra høyreregjeringen vi hadde. De finansierte skatteletten på investeringer, med å øke skatten på ting som reisepenger, bonus på flybiletter man kjøper via jobb osv. Til slutt synes jeg jo det er veldig rart at verdiene til de rike har faktisk verdi når de settes som garanti for store lån. Men så snart det er snakk om skatt er det plutselig ikke mulig fordi det er urealiserte verdier.

Jesus folkens, dere er jo helt rabiate. Bioware ble ikke kanselerert, hverken av venstresiden, eller høyresiden. "Venstre" og "høyresiden" det er snakk om her er 5 incels og 7 feministveganere med facebook. og markedspåvirkningskraften til begge tenderer mot null. De laga et shitty spill, fordi folk som jobba med story og game design var dårlige. De tok dårlige designvalg, dårlige storyvalg osv. Siden de åpenbart ikke hadde noe talent, prøvde de å få noen gratispoenger med å være progressive, men det feilet også. Ingen gidda kjøpe rælet. Og det var ræl, uansett om man sitter på venstresiden eller høyresiden. Jeg stemmer langt til venstre. Spillet var søppel fra ende til annen, og solgte ikke noe som helst. Slutt å sitt å skohorn egne ideologier inn i dette og lat som at det feilet fordi "det var woke". Det feilet fordi det var dårlig.

Jeg er i praksis avholds, uten at jeg har noen problemer med alkohol den ene eller andre veien. Jeg bare liker ikke smaken på noe av det, med et ærlig unntak av tyrker og tilsvarende likører, og surøl av alle ting. Men sånn har jeg jo vært hele tiden så lenge folk har kjent meg. Folk er vant til å se meg med cola, redbull, eplemost eller hva enn de serverer til "oss andre". Jeg starta med klassiske "skal kjøre" og diverse andre begrunnelser da jeg var yngere men nå driter jeg i hva andre tenker og sier at folk må gjerne nyte alkoholen, men jeg synes det smaker dritt, og at det ikke er verdt tapt nattesøvn osv. Jeg stikker også hjem lenge før folk blir sausete. Trening er også en fin unskyldning, feks at du skal trene, gjerne si du har avtale med en kompis. Om du blir uglesett på jobb fordi du ikke drikker er det jobben som har et alvolrig kulturproblem og ikke deg. Jeg ville tatt opp drikkepresset med tillitsvalgt om du får pes for det. "Hei. Jeg har fått beskjed fra legen om å kutte ned på alkoholen, da jeg har fått påvist høye leververdier. Og da kan det utvikle seg til noe værre. For meg fungerer det ikke med EN pils, så da må jeg rett og slett la være". Det er en ekstern begrunnelse, det gir deg en "out", og det er ikke en permanent greie som kan bedre seg om du etterhvert skulle ombestemt deg. Problemet er om det ikke er avklart med kona og far tar det opp senere når dere er sammen. Jeg har også et tilsvarende og tilbakevenndende problem, med Redbull. Hver gang jeg "bare skal ta en" så sklir det helt ut. Så man må bare holde seg helt fri og ikke godta noe påvirkning. Lykke til. Jeg har kanskje litt tendenser på autisme spekteret, men jeg vil ikke si at jeg er en "freak". Men det er kanskje sånn du har sett på de som ikke drikker, og dermed prosjiserer du litt? Det var mye mer av det før, men nå i dagens jobb er det ganske chill, og jeg har ikke vært på "fest" på 10 år så det går også fint Om folk gir deg pes, så kan du jo prøve alt fra unskyldnigner, til litt mer provoserende greier. Spørs litt på din personlighet. Kan jo være greit å bare rive av plasteret. "Legen sier at om jeg ikke slutter å drikke, så har jeg maks 5 år til før levra svikter". "Jeg har funnet ut at jeg er alkoholiker, så jeg har slutta" Personlig så kunne jeg levert begge to ganske deadpan-alvorlig til gruppa. Så fulgt opp med en et glis og "Men nok om meg, har dere veltet om på livet deres i det siste?" Da sitter de der, litt avvæpnet, ikke helt sikker på om du kødder eller ikke. Om du klarer å holde den linjen der de ikke helt vet om du kødder, så er det også vankelig for dem å si noe tilbake, fordi da må de avsløre at de ikke helt vet om du kødda eller ikke, og det tørr de ikke.

Det er ikke så veldig relevant. Jødetesten er basert på retorikker på tidlig 1900-tallet. Der jødene i større og større grad fikk skylden for "alt som var galt". Slik mange muslimer, innvandrere eller arbeiderpartiet får i dag. Det er testen. At Israels realpolitikk heller ikke består jødetesten er ironisk nok det. Problemet der er heller at mange ikke klarer å se forskjell på "Personer som bor i Israel" og "Jøder". Jeg kan være sterkt kritisk til Israel, støtte palestinerne, fordømme folkemordet i Gaza, og samtidig fordømme Nazister og alle former for antisemitisme. Israel og jøder er ikke det samme. Nordmenn og norge er ikke det samme.

Klart det er kontraproduktivt for "argumentasjonen" til de som feiler testen å få påpekt hva dette faktisk er. Det er hele poenget.

Du består ikke jødetesten:

Jeg hadde glemt at det var bare hvite cis menn som kan begå kriminalitet uten at kriminaliteten skal slå engativt ut på gruppens jobb mot bedre vilkår for sin gruppe. Slike privilegier kan man ikke spre rundt seg til alle samfunnslag. Hvor er alle artiklene om hvite cis menn som er kriminelle og voldtektsmenn hver gang en hvit mann får en ministerpost??

Det tror jeg desverre man har lite kontroll over selv, med mindre man er i stand til å ta ekstreme metoder i bruk utenfor "offesielle" kanaler.