rozon

Fra loven : dekodingsinnretning, og ved det Og videre hva en dekodingsinnretning er: Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller tilpasset VLC er ikke utformet eller tilpasset til å gi tilgang til en "vernet formidlingstjeneste". Den er ikke vernet etter den er "rekodet" etter å ha blitt "løst ut" av DRM/CA. Altså signalet som VLC ser er ikke det samme Widevine kodede signalet rettighetshaveren sendte ut. Nei, torrent vil ikke falle inn under dette. Det er heller ikke forbudt å dekode (DeCSS) en DVD du eier. Men for et TV signal er det faktisk enten forbudt eller i vertfall særdeles på hengende håret. Dog virker det til å være et veldig fleksibelt og tilpassingsdyktig bruksområde på § 203, så snart er kaffetraktere dekodingsinnretninger og kjører du forbi et hus og ser i vinduet at de ser Formel 1 så sendes faktura.

Joda, jeg har en grunnleggende forståelse på hvordan den delen fungerer. Det er mellom der og fengsel jeg har store forståelsesproblemer. Det jeg ikke forstår er hvordan en lov utformet for å treffe piratinnretninger skal kunne anvendes også i tilfeller der det ikke foregår noe som helst form for dekryptering. Dekrypteringen av det beskyttede signalet skjedde kun ett sted; hos den som dekrypterte det og gjorde det tilgjengelig for andre. Denne dekrypteringen trenger heller ikke være ulovlig i § 203 da vedkommende har kjøpt tilgang fra rettighetshaver, og det brukes ingen "tilpasset eller utformet" innretning. Det urettvise er å redistribuere dette; men dette er i prinsippet et kontraktuelt spørsmål og ikke noe straffeloven skal bry seg med (min mening). Ingen andre steder skjer den prosessen som er ulovliggjort. Alle andre steder gjøres en fullt legitim prosess av en stream av data. Bitstreamen er helt lovlig, det er først ulovlig når den settes sammen og vises som bilde og video.

Tja. Vi kan godt legge til grunn premisset ditt: Fire års betaling beviser utover rimelig tvil at hun faktisk har sett IPTV. Men er det dermed bevist at hun har oppfylt § 203s konkrete gjerningsbeskrivelse? Det er to forskjellige spørsmål. § 203 kriminaliserer ikke "å se ulovlig IPTV" som sådan. Bestemmelsen krever en dekodingsinnretning, en bestemt befatning med denne, og at hun ved det skaffet seg uberettiget tilgang til den vernede formidlingstjenesten. Så selv om jeg gir deg "hun har sett IPTV", gjenstår fortsatt spørsmålet: Hva var dekodingsinnretningen, og hvordan skaffet hun seg den uberettigede tilgangen ved bruk/besittelse/installasjon av nettopp denne?

Det er ikke en god lønn, men det er mer enn minstelønnen på 236,54. Det høres ut som du vil fikse et problem som er selvjusterende. Lønnen er lav fordi vi har arbeidsmigrasjon. Hvis arbeidsmigrasjon ikke dekker behovet, så vil lønnen gå opp for å tiltrekke seg mer folk. Aml gir lovpålagte friperioder. Disse skal sikre at du får tilstrekkelig tid til å leve mellom arbeidet.

Premisset er jo at politiet bruker en kundeliste til å skrive ut forelegg. Du trenger da ikke aktivt bruke den og den eneste aktive handlingen (kjøp) er ikke forbudt.

Dersom en vanlig mobiltelefon regnes som dekodingsinnretning, er besittelsen i seg selv åpenbart ikke nok. Nesten alle besitter en slik innretning. Det må i tillegg være slik at man ved besittelsen eller bruken av denne innretningen skaffer seg uberettiget tilgang. Men ved IPTV er det nettopp dette jeg synes blir problematisk. Tilgangen oppstår gjennom kjøpet/credentials/URL-en og serverens adgangskontroll. Telefonen kan riktignok avkode mediestrømmen, men det er ikke telefonen som gir meg adgang til tjenesten. Dermed er det vanskelig å se hvordan det objektive vilkåret "og ved det skaffer seg" er oppfylt bare fordi jeg har en mobil som kan spille av strømmen. Kundelisten dokumenterer kjøp av tilgang, mens § 203 etter ordlyden krever bruk/besittelse mv. av dekodingsinnretningen som årsak til den uberettigede tilgangen. Kjøp er ikke nevnt som gjerningsmåte. Så hvis politiet vil gå via forsøk, må de i realiteten si noe slikt: kjøpet var et direkte skritt mot senere bruk av dekodingsinnretningen, hvor denne bruken skulle gi uberettiget tilgang. Men da er man tilbake på § 16 og fullbyrdelsesforsett. En kundeliste alene beviser fortsatt ikke automatisk hele den kjeden.

Åssen kan vi akseptere et rettssystem som lar en voldelig kriminell gjenta handlingene sine? Vi snakker om forbrytelser der tilfeldigheter skiller mellom skadet og drept - tilfeldigheter gjerningspersonen ikke kontrollerer. Da synes jeg at straffen like godt kan være tidsubegrenset, og du sitter inne til man er sikker på at du aldri repeterer handlingene. Om så til du dør. Så i mine øyne... Jo, det ble sett mellom fingrene. Straffen er ikke i tråd med konsekvensene.

Og vi hopper elegant over § 16? Ikke misforstå meg; Jeg mener det er ulovlig å kjøpe tilgang til og streame slike TV sendinger. Jeg ser bare ikke at det er riktig lov som benyttes ut fra andre hensyn enn at det er veldig enkelt for politiet.

Punkt 1 er jo veldig klart. Punkt 2 har vi avklart. Punkt 3 er der vi er litt uklare. Fra artiklen: – Det gjelder alle som har kjøpt tilgang til tjenesten, sier politiadvokaten til Nettavisen. Fra artiklen: At man bare har «prøvd» tjenesten redder deg ikke unna; forskjellen ligger kun i prislappen. Hvor mange ganger eller hvor lenge man har kjøpt ulovlig strømming, vil være det som bestemmer selve botens størrelse og inndragningsbeløpet, ifølge politiadvokaten. Kjøp av en tilgang er så vidt jeg kan se ikke ulovlig. Og da må det vel være ett av de andre punktene som gjør en skyldig?

Men du trenger ingen modifisering eller tilpassing for å se IPTV - alle enheter kan spille av videosignalene når du starter den første gang. Så også du @krikkert har en slik dekodingsinnretning på lommen som direkte kan brukes til å se IPTV. Og man trenger jo ikke bevise at du bruker muligheten, bare at du har den, slik politet fremstiller saken. Til forskjell på å filme småjenter i dusjen, der man faktisk må bevise at det faktisk er filmet eller du i det minste hadde til hensikt å filme og at du gjorde dette med forsett eller en viss grad av uaktsomhet.

Fordi det som da blir "dekodingsinnretning" er enhver mobiltelfon som selges...?

Mulig jeg ikke formulerte spørsmålet spesifikt nok. Jeg er interessert i anvendelsene av § 203 mot kundene til ulovlig IPTV. Disse kundene kan med VLC eller en web browser se de dekrypterte sendingene med en URL og brukernavn og passord.

Tror ikke henleggelser er løsningen heller.

Som sagt, gjort er gjort. Det får vi jobbe med. Egentlig synes jeg akkurat flyktninger er utenfor kjernen av diskusjonen. Vi kan se ned i detaljer, men overfladisk er jeg ikke uenig. Helt greit, men personen må vurderes på samme vilkår som alle andre. Det å gifte seg med en nordmann alene bør ikke gi grunnlag for varig opphold. Nei. Akkurat som man skifter ut en ødelagt skrutrekker er det helt unødvendig for Norge å bære kosten av en person som ikke umiddelbart gir verdi til samfunnet. Da er det bedre å gi sjansen til en som virker. Nå handler tråden om et ønske om å endre den politiske retningen på innvandring, så i den tråd må man også kunne legge til grunn at man kan ønske å endre de rettslige prinsippene i saken. Null toleranse på lovbrudd hos ikke-statsborgere.

Hvorfor skal vi akseptere innvandring som ikke er direkte sysselsettbar? For Norge bør norske interesser være utgangspunktet, og da er det også rimelig å stille spørsmål ved om seleksjonen av hvem som får komme hit, i større grad bør baseres på evnen til å delta i arbeidslivet. I 2025 var 67,5 % av innvandrere i alderen 20–66 år sysselsatt, mot 79,5 % i befolkningen ellers. Det er et gap på hele 12 prosentpoeng. Dersom vi fra 2027 legger til grunn at ny innvandring – der Norge faktisk kan styre hvem som får komme – i langt større grad skal bestå av mennesker som allerede har en jobb å gå til eller kompetanse det norske arbeidsmarkedet etterspør, unngår vi i det minste å forsterke dette gapet. Samtidig må vi selvfølgelig arbeide for å få flere av dem som allerede bor her, inn i arbeid. Hvis målet, som du skriver, er høy sysselsetting blant innvandrere, bør det være minst like naturlig å diskutere hvem vi tar inn som hvordan vi tilrettelegger etter at de har kommet.