Atib Azzad

14 Juni, 2025 gikk en mann utkledd som politi med en liste over demokrater, pro-abort aktivister, senatorer, justisministere og regjeringsadvokater som han planla å myrde eller true. Han skøt og drepte John Hoffman (ni skudd) og skøt og skadet Yvette Hoffman, og forsøkte drepe datteren deres Hope, han dro deretter videre og drepte Melissa Hortman og hennes ektemann, alle valgt ut for deres politiske arbeid, eller nærhet til deres politiske arbeid. Drapsmannen planla flere drap på demokratiske ledere (minst fire i følge ham selv), men møtte heldigvis flere låste dører [...]Boelter embarked on a murderous rampage targeting Minnesota’s elected officials and their families. On June 14, 2025, the defendant disguised himself as a member of law enforcement and traveled to the homes of Democratic elected officials with the intent to intimidate and murder. Early that morning, the defendant traveled to the Hoffmans home in Champlin, Minnesota. By posing as a police officer, Boelter compelled the Hoffmans to answer their door. He then repeatedly shot Senator Hoffman and Yvette Hoffman and he attempted to shoot their daughter, Hope Hoffman. Boelter then traveled to the homes of two other Minnesota elected officials, only to find that no one at those locations was home. He next drove to the home of Speaker Emerita and Representative Melissa Hortman. There, Boelter repeatedly shot, and killed, Representative Hortman and her husband, Mark. Ganske umiddelbart etter drapene ble kjent (uten at noen informasjon om drapsmannen var kjent), la store deler av skot-høyre ut på en disinformasjonskampanje og hevdet drapsmannen var demokrat, marxist, leftist, og at Tim Waltz hadde iscenesatt hele attentatet: Jeg sier ikke dette for å drive med whataboutisme, men for å påpeke et hykleri hos dem som er så indignert over en venstreside som ikke er tilstrekkelig sørgende over denne mannen, her har man en hendelse i samme tidsrom, med (antagelig) lignende politisk motiverte drap, og dobbelt så mange offer, hvor presidenten av USA deltar i en misinformasjonskampanje, uten at det er noe lignende kampanje over det, det er en veldig selektiv indignasjon over et kuratert utvalgt uttalelser rundt Kirks mord som skaper forargelse, men ikke en temmelig lik sak hvor tilogmed presidenten pisser på offerne med å dele fantasier om drapsmannen, som forøvrig var en Trump-tilhenger. Det er ikke noe galt i å sørge over døde mennesker og deres etterlatte, men dette er så politisert at det fremstår mer som krokodilletårer og retorikk, denne grievance-politikken MAGA fører er så avhengig av en avskyelig venstreside at forestillingen om en insensivitet i forbindelse med attentatet må forstørres og opprettholdes. Kontrasten til heksejakten etter folk som uttalte seg kritisk og/eller usmakelig til attentatet på Kirk, og hva de selv drev med under attentatet på Hoffman- og Hartman-parene er stor: [...]Individuals who have publicly criticised Kirk or made perceived insensitive comments regarding his death are being threatened, fired or doxed. Teachers and professors have been fired or disciplined, one for posting that Kirk was racist, misogynistic and a neo-Nazi, another for calling Kirk a “hate-spreading Nazi”. Journalists have also lost their jobs after making comments about Kirk’s assassination, as has the late-night television host Jimmy Kimmel. A website called “Expose Charlie’s Murderers” had been posting the names, locations and employers of people saying critical things about Kirk before it was reportedly taken down. Vice President JD Vance has pushed for this public response, urging supporters to “call them out … hell, call their employer”. This is far-right “cancel culture”, the likes of which the US hasn’t seen since the McCarthy era in the 1950s. Forøvrig er ikke debattene det verste Charlie drev med, menTurning Point USA, og Project 2025. Sistnevnte et prosjekt Trump aldri hadde hørt om i 2024-valgkampen: [...]Trump claimed he knew “nothing about Project 2025” and had “no idea who is behind it,” despite evidence to the contrary. Since taking office, Trump has been actively implementing or trying to implement many of Project 2025’s recommendations through directives, executive orders, his proposed fiscal year 2026 budget and major pieces of legislation, notably the One Big Beautiful Bill Act. Det fremstår hult og enøyd å være så indignert over hva enkeltpersoner måtte mene om Charlie Kirk, eller hvordan de reagerte på drapet av ham, når statsapparatet han støttet og bidro til gjør langt verre ting daglig, tilogmed langt verre ting i en helt identisk situasjon (bare med flere offere).

Vi vet jo også at nybyggerkolonialisme og innvandring er veldig forskjellige konsepter, hvilken verdi har det å forsøke å fremstille disse tingene som like? Ikke er det sant, ikke er det informativt, faktisk er det bare misvisende og forvirrende.

Merkelig å svare på denne posten med illustrasjoner av løgnene Og.. Det er egentlig temmelig gamle påfunn, denne paranoiaen for de andre er en eldgammel tradisjon, da svartedauden brøt ut skyldte vesten på sigøynere, jøder og muhammedanere, mens vest-Asia skyldte på kristne. Det vil alltid være de som er mer interessert i egne fiendefantasier enn virkeligheten, det er ikke noe rart å velge enkle verdensbilder over de komplekse og kaotiske, men det er trist hvor mye unødig lidelse det produserer. Jeg er redd hele denne bevegelsen vil ende med å spise seg selv, det er begrenset hvor lenge man kan bygge politikk på rene påfunn, til slutt vil dette fiendebildet som males falle sammen, og ouroboros smaker sin egen hale

Jo det hadde vi, om Mansaus. Det ér en hul forklaringsmodell, og den er ofte lik for mange såkalte islamister, hvor bibelen eller koranen bare er et overfladisk symbol, en hellig rasjonale for volden, og identitetsmarkør for saken. [...]Why is “Islam” so easily appendaged as a label to terrorist forces and figures, while Breivik’s Christian affiliations and their entanglement with far-right extremism are ignored or side-lined? Do we share the contra-jihadist belief in Islam as somehow more political and politicized than Christianity?

Dette er mer retorikk en argument. Men Kypros har vært preget av konflikt og terrorisme, særlig EOKA (National Organisation of Cypriot Fighters), og senere EOKA B, bedrev opprør/terror mot Britisk kolonistyre, det har vært bombeattentat rettet mot Tyrkiske kypriotere og dødstrusler mot den Tyrkisk-kypriotiske lederen Fazil Kucuk, operasjon Forward to Victory (fase 1 & 2) innebar flere bombe-attentat, streik, og opprør (for ikke snakke om Britisk tortur i konsentrasjonsleire). Etter Britene trakk seg ut, har Gresk-kypriotene i stor grad akseptert FN-mandatet, og fokusert på diplomati og forhandlinger, i tilegg til at angrep mot Tyrkia risikerer å utløse en krise mellom FN, EU, Hellas, og Tyrkia. Hele argumentet er jo egentlig også en misforståelse av hva jeg sier, selv om jeg peker på omstendighetene som forklaringsmodell fremfor kun Islam, betyr jo ikke det at alle lignende omstendigheter vil ha nøyaktig samme utfall, jeg tror Gresk-kypriotene har større tro på diplomati som metode, fordi de har grunn til å håpe på forbedring av sin situasjon, og mye å miste, det samme er ikke sant for fks. Palestinere som stadig taper land fremtid og håp.

Filter Nyheter har gjort en stor gjennomgang av podkasten Skogpod, der Document-redaktøren går tur i skogen med hundene sine og tenker høyt om dagsaktuelle temaer. Siden 2023 har han flere ganger i uka formidlet at politikere, myndigheter, journalister og muslimer er svikefulle folkefiender. Rustad tenker det er en hemmelig elite som jobber med å erstatte kristne med muslimer, og at de som ikke deltar i denne vrangforestillingen er Quislinger eller anti-hvite. [...]Velkommen til Document-redaktørens verden. Her er Jonas Gahr Støre (Ap) «en ny Quisling» som har «solgt seg til Satan». Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er «i allianse med islam» og frimurerlosjen, Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er del i «ondskap». NRK «minner litt om Goebbels», journalistene der er «propagandasoldater», VG er «spydspissen for den dype staten» og Aftenposten «tjener ondskapens hær i himmelrommet». Kulturminister Lubna Jafferey (Ap) «serverer Norge på et fat til de hun selv kommer fra». Gaute Skjervø (Ap) er «ekstremist», Masud Gharakhani (Ap) «har ikke noen rett til å gå i bunad», og Arbeiderpartiet prøver å «innføre sharia» i Norge. Dessuten kan vi ikke utelukke at det norske utviklingsdirektoratet Norad er del av et intrikat komplott som involverer CIA og George Soros. «Nå er djevelen innenfor byporten, og er ønsket velkommen av den norske regjering og norsk elite», sa Rustad om «islamiseringen» 3. august 2025. Det står om den hvite befolkningens overlevelse. Nasjonen har «en indre fiende i form av en muslimsk masseinvasjon», ifølge redaktøren. Document er et høyreradikalt nettsted som siden 2023 har fått utbetalt 10,4 millioner kroner i pressestøtte av staten via Medietilsynet. Produksjonstilskuddet skal ifølge forskriften «fremme uavhengig journalistikk karakterisert av høy kvalitet». Rustad er også medlem av Norsk redaktørforening, som har som et av sine formål å «sikre journalistikkens kvalitet som sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig.» «Islam er på marsj i Europa. Det er helt Ringenes Herre. Det er det. Det er Sauron, Støre er Saruman – og så er vi hobbiter», sa Rustad i Document-podkasten 1. juli i år. Kanskje verst av alt: Norske medier står på feil side i sivilisasjonskrigen. De «voldtar publikum» ved å «lyve om absolutt alt» for «de mørkeste krefter». Islam står i stua og det norske systemet bøyer kne. Du vet, de bøyde kne for LHBTQ, og det var en øvelse for at vi skal bøye kne for Allah. Det er jo ikke noe vanskelig å forstå. Det er omtrent som å gjøre Sieg Heil i Nürnberg. Det er akkurat samme mekanisme» Den offentlige debatten om Document har ofte handlet om kommentarfelt. Men Filter Nyheters undersøkelser av et hundretalls podkast-episoder viser at det er redaktøren selv som har stått for noen av de mest ytterliggående utsagnene på nettstedet de siste årene. Rustad deler innbyggere i Norge inn i «innfødte» og «fremmede importerte» eller «de andre». Han skiller også skarpt mellom «nordmenn» og muslimer. Samtidig utpeker han altså navngitte folkevalgte som quislinger. Rustad ønsker ikke å forklare noen av utsagnene i denne artikkelen overfor Filter Nyheter, men har gjort det klart at han står inne for alt sammen.

Du er kanskje akkurat en av de jeg sikter til som forstår islamistisk terror utelukkende som drevet av religion, mens andre terrorister som Breivik som har en like selektiv forståelse av bibelen som terrorister har av koranen, forstås mye mer i kontekst av resten av tankegodset, selv om bibelen også figurerer. Påstanden min er altså ikke at de ér drevet av kristendom, men at man gjenkjenner det som en hul forklaringsmodell mye lettere enn når det gjelder islamistisk terrorisme. [...]I examine the way in which the Bible is used in Anders Behring Breivik’s manifesto, arguing that this provides an important example of the role of Christianity in far-right discourse. I show that the Bible functions as a legitimating device, glossing violence as defense of a Christian Europe; as a motivational instrument, positing God as a fellow fighter; and, as an origin for Europe. The Bible is situated in a pre-modern state where its signifying powers are policed. At the same time, it is wrenched out of this solidified framework, cut up and pasted into the manifesto hypertext in order to serve as a contemporary ally to an anti-Muslim and anti-multicultural cause. My analysis of the biblical references in the manifesto has shown them to perform the function of legitimating violence glossed as self-defense, and of motivating a violent battle against multiculturalism and Islam as soldiers of Christ, with the aid of a militant God. Additionally, the notion of an “original” Bible is used as a symbol for an original Europe, free from modernity, multiculturalism and Muslims. The retrieval of Europe goes hand in hand with a strong, ecclesial authoritative guide to the so-called “original” pre-modern meaning of Scripture unsullied by modern attitudes and values. Why is “Islam” so easily appendaged as a label to terrorist forces and figures, while Breivik’s Christian affiliations and their entanglement with far-right extremism are ignored or side-lined? Do we share the contra-jihadist belief in Islam as somehow more political and politicized than Christianity? Are the aspects that link Breivik to Christianity and the Bible not engaged with because they appear exceptional within secular modern Europe? Or, on the contrary, because they appear unexceptional within the old debates about “religion and violence” but remain mystified in the complex causal web of politicized violence? Does Breivik’s use of the Bible signal the failure of biblical studies to proselytize appropriate methods and means of understanding the Bible in the modern world, or does it merely convey a reactionary corollary to such trends from the margins of society? And, what happens if those margins gravitate from the periphery and encroach on mainstream culture in order to whip up hatred and mistrust of Muslims, disguising the rhetoric in euphemistic terms such as ‘European cultural identity,’ ‘European norms and values,’ ‘Christian conservatism’ and ‘cultural Christianity’? Jeg er ikke uenig i dette, men å forstå islamistisk terror som isolert fra den materielle verdens hendelser er ikke nyttig, det er fantasifult. Ikke noe av dette jeg sier bør tas til inntekt for å bagatelisere faren med blind tro, men blind tro som forklaringsmodell er bare nyttig dersom disse skal forstås som andre, som ikke drives av samme sorg og lidelser som en selv.

Jeg tror det er et blindspor å hyperfokusere på religion i tilfeller av terror, med dét mener jeg ikke å avvise at aktørene tilkjenner seg en tro, men at det er mer informativt å lese handlingene som reaksjoner på praktisk politikk, som Robert Pape skriver i Dying to win: [...]With increasing knowledge of al-Qaeda, we see that "the presence of American military forces for combat operations on the homeland territory of the suicide terrorists is stronger than Islamic fundamentalism in predicting whether individuals from that country will become al-Qaeda suicide terrorists". "Al-Qaeda is less a transnational network of like-minded ideologues ... than a cross-national military alliance of national liberation movements working together against what they see as a common imperial threat". The nature of Salafism, a Sunni form of Islamic fundamentalism, is complex. Statistical analysis fails to corroborate Salafism-terrorism connection, but it does corroborate a connection to U.S. military policies in the Persian Gulf. Man er så vant til å lese islamistisk terrorisme som grunnløs fanatisme at man glemmer at det finnes en kontekst, det er ikke så rart, det er sånn man har fått seg presentert islamistisk terrorisme, det er mye mer beleilig at de bare er gale og annerledes og drevet av en helt crazy religion, fremfor at det faktisk finnes en bakgrunn til så desperate løsninger: [...]It's the Occupation, Stupid Extensive research into the causes of suicide terrorism proves Islam isn't to blame -- the root of the problem is foreign military occupations. In the decade since 9/11, the United States has conquered and occupied two large Muslim countries (Afghanistan and Iraq), compelled a huge Muslim army to root out a terrorist sanctuary (Pakistan), deployed thousands of Special Forces troops to numerous Muslim countries (Yemen, Somalia, Sudan, etc.), imprisoned hundreds of Muslims without recourse, and waged a massive war of ideas involving Muslim clerics to denounce violence and new institutions to bring Western norms to Muslim countries. Yet Americans still seem strangely mystified as to why some Muslims might be angry about this situation. Folk virker mer i stand til å forstå dette når det dreier seg om ikke-islamistiske terrorister, det er lettere å avvise at Breivik var drevet av kristendom, eller at Mansaus var drevet av kristendom, eller at Terrant var drevet av kristendom, eller at Dylan Roof var drevet av kristendom, eller at Rathjen var drevet av kristendom, eller at Bissonnette var drevet av kristendom, osv. Ikke fordi aktørene ikke var kristne, men fordi man ikke er like hjernevasket til å forstå handlingene som utelukkende drevet av tro, selv når motivene er nokså fantasifulle. Det er ikke min intensjon å spille ned alvorligheten i slike angrep på sivile, men jeg ser ikke nytten i å bare skulle forstå seg på halve problemstillingen.

Men du må jo ikke bruke dette argumentet når det dreier seg om folk som er medlemmer i JN, NPD, Die Heimat, DVU, og HDJ, faktiske nazister, da mister argumentet all sin retoriske kraft..

Jeg har ikke påstått de har skrevet det i partiprogrammet, ikke engang nazistene gikk til valg på å utrydde jødene. Jeg har påstått partiet består av folk med direkte koblinger til nazistiske organisasjoner og nazister. [...]There was also a AfD politician present – and another speaker: Peter Steinborn, whose real name is Pierre Dornbrach. He used to be the national head of training for the Young Nationalists (JN), the youth wing of the neo-Nazi National Democratic Party (NPD). He also attended meetings of an organization modeled on the banned neo-Nazi group Heimattreue Deutsche Jugend (HDJ), which translates loosely as German Youth Faithful to the Homeland. He now works as an author and speaker for a think tank that feeds off people and ideas close to the NPD, which recently renamed itself Die Heimat (The Homeland). In other words, a classic neo-Nazi background. Time and again, the AfD and its youth wing have claimed that they want nothing to do with neo-Nazism and right-wing extremism. Both are taking legal action to try to prevent the Office for the Protection of the Constitution, the domestic intelligence agency responsible for monitoring extremism in Germany, from classifying them as "confirmed right-wing extremist" organizations. However, reporting and research by reporters at DER SPIEGEL has now revealed that the AfD is closer to groups of a right-wing extremist or outright neo-Nazi nature than previously known. This once again reveals how far the AfD and JA have moved into right-wing extremist territory. There is a long list of cases with a neo-Nazi connections in the AfD – and it runs right up to the national executive committee. For example, a member of the last national executive committee is said to have written texts under a pseudonym for an NPD-affiliated magazine in the past, and one of his colleagues reportedly published a book of National Socialist songs during his student days. Both officially belong to the more "moderate" wing of the AfD. It's also not uncommon for the AfD's offices in the federal parliament, the Bundestag, or state parliaments to employ people who were previously active in the NPD or even in banned organizations such as the HDJ. Even a man who had run for the neo-Nazi party as recently as 2014 and gave a speech to the JN in 2017 was allowed to earn his money from the AfD. And Alice Weidel, the party's leader alongside The party continues to stand by one of its district chairmen, who has been active in the far-right scene for more than 20 years and has had contacts with officials, members and supporters of the NPD/Die Heimat, the extremist German People's Union (DVU), the Republikaner and Holocaust deniers. The connections have been public since 2017 – but nothing has been done about them to this day. The man also took part in the secret "strategy meeting" of the JA in Uchte, where right-wing extremist Steinborn, alias Dornbrach, spoke. Johannes Scharf, whose real name is Jonathan Stumpf, used to be a militant neo-Nazi and was even given a suspended sentence for chasing a 14-year-old Black boy through the streets with other like-minded individuals. Stumpf dreams of an "alliance of all white states, including the United States and the Russian Federation, whose populations have become aware of the importance of race." In 2019, Stumpf ran for the NPD in a local election. In addition, Metapol also publishes a magazine, whose editor-in-chief is an Austrian, who is also an editor at the NPD/Die Heimat organ Deutsche Stimme, co-founded the Identitarian Movement and is involved in an institute with proximity to the Kremlin. Russian President Vladimir Putin awarded him with a medal for his involvement in the World Festival of Youth, a 2017 propaganda event held in Sochi. Also writing for the magazine are a longtime NPD activist, a far-right rock musician and the Russian neo-fascist Alexander Dugin. Nevertheless, the head of the publishing house, who calls himself Richard Müller, states that the company has "no affinity whatsoever, either visually or in terms of content, with historical National Socialism or neo-Nazi ideas."

[...]With the party deeply divided over support of the Jewish state and poised to take 20% of the national vote Sunday, its past — and ongoing — record of antisemitism looms largest The split inside the AfD is one between a conservative wing that wants to free itself from accusations of antisemitism — not unlike Marine Le Pen and her National Rally party in France — and a white nationalist faction that is rooted mostly in the eastern regions of the former communist German Democratic Republic. Many of the hardliners have a history in other extreme right-wing and neo-Nazi organizations. AfD has a long list of antisemitic incidents since its founding in 2013. One of many examples is Hans-Thomas Tillschneider, who since 2016 has been a member of parliament in the eastern region of Sachsen-Anhalt. In 2018, Tillschneider said that the Central Council of Jews in Germany is “using Islam to bring about multicultural relations.” Most instances of this replacement migration theory aren’t quite as explicitly anti-Jewish; often dog-whistles such as “globalist elites” are used instead [...]Antisemitic ideology deeply embedded within the far-right German AfD party, new AJC report shows The AJC report found that while Germany’s AfD party denies antisemitism, “antisemitic ideas, codes, and narratives” are present throughout its rhetoric, mobilization strategies and memory politics. A new analysis published by the American Jewish Committee (AJC) claims that antisemitic ideas, conspiracy narratives, and historical revisionism are deeply embedded beneath the surface of Germany’s Alternative for Germany (AfD) party. The party positions itself against liberal democracy while cultivating authoritarian, ethno-nationalist, and conspiratorial worldviews. The analysis outlines how the AfD frames politics through a stark friend-enemy logic, dividing society into a supposedly virtuous people versus corrupt domestic elites and external forces. According to Rensmann, this framework “closely mirrors patterns of modern antisemitism, which historically constructed Jews as hidden enemies linking internal ‘traitors’ with external threats.” Rather than naming Jews explicitly, Rensmann argued that the AfD usually relies on coded language. He noted references to “globalists,” “cosmopolitan elites,” or “shadowy financial powers draw on long-standing antisemitic stereotypes.” The study further stated that the conspiracy myth of a planned “Great Replacement” of the native population “echoes classic fantasies of a Jewish world conspiracy without explicitly mentioning Jews.” Investor George Soros serves as a recurring personification of these ideas, with Rensmann noting that “AfD representatives repeatedly portray him as a sinister puppet master orchestrating migration, climate policy, and social change.” The author argued that “such narratives revive the core motifs of antisemitic conspiracy theories while maintaining plausible deniability.” The analysis explained how the party’s ideology has been shaped by ethno-nationalism and the demand for remigration, accompanied by the rehabilitation of Nazi rhetoric. Rensmann argued that this worldview is historically inseparable from antisemitism because it frames cultural homogeneity as a prerequisite for survival and attributes national decline to subversive outside influences. Rensmann argued that the party rejected the “cult of guilt,” claiming that this stance relativizes Nazi crimes, prevents national pride, and in effect marginalizes Jewish perspectives on history. According to the report, this promotes what scholars describe as secondary antisemitism, defined as “hostility toward Jews arising from resentment about Holocaust remembrance and perceived moral demands.” The report also noted how the party attempts to shield itself from accusations of antisemitism by pointing to its supposed pro-Israel positions as proof that it harbors no hostility toward Jewish people. Rensmann argued that this maneuver is entirely instrumental and defensive, noting that “instrumental ‘pro-Israel’ rhetoric” is deployed by the party “only insofar as it appears to confirm the AfD’s own ethno-nationalist and anti-migration agenda,” such as expressing hostility toward Muslim migrants. Rensmann said that this supposed solidarity is selective and disingenuous by highlighting instances where the party exhibits underlying anti-Israel or hostile positions when Israel’s actions or existence do not serve nationalist talking points. He noted that the party’s foreign policy positions frequently align with anti-Western and authoritarian regimes hostile to Israel, and that its leadership has routinely voted against or opposed cooperative diplomatic frameworks involving Israel while weaponizing the Jewish state merely as a rhetorical tool against political opponents and Muslim immigration.

[...]AfD’s new state MPs include ex-Stasi officer, former porn actor, neopagans* and neo-Nazis. Presented by the AfD’s lead candidate, Ulrich Siegmund, for a photocall in the state capital of Magdeburg on Thursday, some of the members-elect were revealed to have a range of questionable backgrounds, including criminal records, Stasi pasts and connections to far-right networks. German media has revealed that among the 39 parliamentarians who will represent constituencies across Saxony-Anhalt in the state parliament, is a man alleged to have participated in pornography films and falsified academic qualifications; a former officer for the East German secret police, the Stasi; and several members under criminal investigation for their involvement in neo-Nazi organisations. Two MPs are facing investigations into allegations they sought to continue the activities of the banned rightwing extremist organisation Artgemeinschaft, a neopagan group that has embraced nationalist and antisemitic ideas. *Beskrivelsen av Artgemeinschaft som a neopagan group that has embraced nationalist and antisemitic ideas. Organisasjonen ble grunnlagt av SS-medlemmet Wilhelm Kusserow ikke så lenge etter andre verdenskrig og har utgangspunkt i ren nazisme. Det er egentlig mer riktig å kalle dem a nationalist and antisemitic group that has embraced neopagan ideas

Hva er vitsen med å spekulere i sannolikheten, vi har ikke noen forutsetninger for å vite hvorvidt hun er typisk aller atypisk, vi kunne brukt masse tid på å spekulere i sannolikheten uten at det forteller oss noe om tekstforfatteren. Ungdommer oppfordres til å delta i samfunnsfag, og historietimer som blant annet løfter slike temaer som tekstforfatteren drøfter, ja, man kan si hun er påvirket av skolen, men jeg vil si alle 14-åringer har forutsetninger for å forstå tematikken og gjøre seg egne meninger om den. I tilegg kommer egne erfaringer fra 14 år i livet, dersom hun har luftet slike klager tidligere har hun sikkert kjent på et bredt spekter av hvordan hun blir sett og behandlet som hunkjønn, barn, og ungdom. Jeg skjønner ikke hvorfor listen liksom ligger så høyt i denne artikkelen at vi må spekulere i hvorvidt det står mørkemenn bak henne, det er ikke en spesielt avansert observasjon som legges frem. Muzoon Almellehan var bare 14 år da hun startet sitt arbeid for flyktninger og kvinners tilgang til utdannelse. Uansett har vi vel etablert at vi ikke har samme forventninger eller syn på 14-åringer, og jeg ser ikke noe som tilsier at vi vil lykkes i å ha en opplysende diskusjon om det. Når mener du liksom man er gammel nok til å snakke om feminisme?

Når jeg sier hun representerer seg selv, er ikke det for å avvise eller spekulere i hvorvidt hun kan være påvirket av andre, men for å avvise at det er relevant hur mange som av flera orsaker skulle kunna komma på noe liknande utifra sig egen erfarenhet. Vi snakker bare om tekstforfatteren, hvor mange som henne som finnes er ikke relevant. Ok.

For en utrolig kjedelig dialog.. Nei jeg sa jeg ikke så relevansen i hvor mange 14-åringer som evt. er som henne, da vi bare snakker om henne, jeg formulerte det slik at hun representerte seg selv, altså at det er ikke interessant for denne diskusjonen hvor mange andre som er som henne, det var ikke en kommentar til at hun ikke kan ha blitt påvirket, det er ikke en spekulering i det, bare en avvisning i at det er relevant hvor mange 14-åringer som henne som finnes, jeg kunne sikker formulert det klarere, men trodde ikke det var til å misforstå når man hadde med seg konteksten. Nei, det spiller ingen rolle, sant.