Atib Azzad

Dersom det bare dreier seg om at du ordlegger deg klart og konsist, så synes jeg ikke det bør betraktes som noe voldsomt problem, eller et problem i det hele tatt. Men det virker som det er mer sammensatt, du nevner jo at du anklages for å mangle forståelse også, så kan man få inntrykk av at du oppleves som empatiløs? Kanskje det dreier seg mer om hva du sier, fremfor at problemet ligger i hvordan du sier det? Kanskje insisterer du på idiotiske sluttninger, og å omtale dem som direkte, er den peneste måten å si ifra på? Ikke vet jeg..

Jeg vet ikke helt hvorfor det er meg du spør, jeg besitter overhodet intet økonomisk skarpsinn. Jeg er ingen motstander av automasjon, men dersom man skal organisere samfunnet og tanken om jobb, på samme måte, vil man vel bare sitte igjen med en masse surrogataktiviteter til menneskene. Arbeidsgiver vil vel antagelig tape den såkalte konkurransen, dersom hen beholder denne 50-årige jeg-en, også blir utfallet det samme for meg uansett, da jeg enten erstattes av en maskin, eller blir værende så hele arbeidsplassen nedlegges grunnet konkurranse-u-dyktighet. Denne 50-årige jeg, er jo ikke egentlig arbeidsgivers ansvar, men dersom jeg finner meg selv uten jobb, og uten utsikter til jobb på grunn av automasjon, så blir det jo et samfunnspørsmål, hvordan man skal organisere, slik at jeg likevel får spise?

Jeg er ikke så kjent med Amazon utover å ha fått med meg det mest åpenbare, så det skal jeg ikke uttale meg om. Jeg tenkte mer i retning Bangladesh, Pakistan, India osv. Men ser nå at lønnslaveri som begrep, var bredere enn jeg visste. Om man har anledning til å lønnsforhandle, og organisere seg, eksisterer man antagelig ikke innenfor det jeg tenkte på som lønnslaveri. Jeg snakker om utnyttelse av fattige som mangler alternativ, og finner seg låst til jobben, når lønningen er for lav til å oppnå frihet.

Ikke nødvendigvis, det er derfor man gjør en distinksjon mellom de ulike typene. Dersom du arbeider, men betales godt nok til at du har råd til andre tjenester, en fridag, kanskje litt ferie billån, huslån osv, er du mest sannsynlig ikke en lønnslave. Jeg mente ikke å kaste det ut der som en banal beskrivelse av vanlig lønnet arbeid, men som en beskrivelse av utnyttelse av arbeideren, hvor hen betales så lite at det utvikles avhengighet til jobben, fremfor vanlig lønnet arbeid hvor en bytter tid mot frihet i form av økonomisk gevinst. Virkelighet er det vel uansett, men en virkelighet ganske fjernet fra vår såkalte virkelighet.

Når lønnen er for lav til at du har anledning til å gjøre noe annet enn å jobbe, men likevel ikke kan oppnå økonomisk frihet, da timene i et døgn er finit.

Enten det, eller så er det du som nekter å forholde deg til realiteten.

Ja, det er vel to skoler, de kristne som anser andre trosretninger som en trussel mot sannheten, og de kristne som forstår brorskapet mellom de troende. (kanskje særlig trosretninger som springer ut fra Abrahams gud?) Hvorvidt de husker korstogene skal ikke jeg uttale meg om, men jeg vil påstå det ikke nødvendigvis er nødvendig, da man hadde vestlig imperialisme fra 1914, (og før) USA og russland/soviet som drev proxy-krig i regionen siden 46, samt vestlig innblanding og utarming av ressurser, marionettregimer, innblanding osv. osv. Poenget er at man ikke trenger å bevege seg før manns minne, for å danne seg et bilde av en vestlig kraft som en trussel mot livet i midtøsten. Mange av de drakoniske styreformene vi ser i området i dag, er jo også godt hjulpet av krigens forvirringer, forskyvelse av moral, drømmer, og mål. Jeg tror mye av grunnen til at innblanding utenfra ofte legger landet brakk, eller destabillisert, handler om hensikten, at styremaktene som går inn, har vikarierende motiver, for det egentlige målet, som er å berike seg selv. At det går dårlig, fordi innvasjonskreftene egentlig ikke bryr seg nevneverdig om utfallet, utover egen berikelse. Nå er jeg ikke så dim at jeg skal late som om Trump nødvendigvis mener noe av det han sier, men jeg synes det er positivt at han snakker om amerikansk aggresjon utenriks, og at dette ikke egentlig behøves. Selv om han ikke legger noen handling bak ordene, finnes det en nytte av å bare uttale det også. Dersom amerika bedrev mindre aggresjon i utlandet, ville man kanskje se at FN's arbeid virket mindre håpløst, og nødhjelp og u-hjelp hadde større effekt. Det er uansett utenfor poenget, jeg bare finner mye håp i en fredeligere nasjon av de frie.

Jeg tror hensikten med Red Frostravens utredning var å peke på at det fremdeles finnes en overvekt av kristen-basert makt i det man kaller vesten, hovedsakelig hjulpet av USA. Det er lett å glemme kanskje, når man bor i sekulære norge, hvor brorparten av våre kristne praksiser bare er tradisjoner, ganske uten åndelig innhold. Men dersom du reiser hit med et religiøst tankesett, tror jeg det er lett å oppleve kristendommen som den dominante kraft, ikke at det nødvendigvis er noe galt i det, (norge var jo hovedsakelig luthersk inntil nylig.) men at det som er tenkt som kritikk fra sekulære kilder, lett kan oppleves som kritikk fra den dominerende religøse praksisen. Så kan man jo enkelt si; At sånn er det ikke. Men det er greit å minne seg på hvordan man selv har en tendens til å destillere hele midtøsten til en idé eller praksis, og huske at det fungererer på samme måte andre veien, samt at europa tidvis tilogmed klumpes sammen med USA. Hvorvidt man burde blande seg inn i andre land, er jo et sammensatt spørsmål som jeg synes det er vanskelig å si noe konkret om. Disse stakkars nord-koreanerne ville kanskje ønsket seg litt innblanding? Jeg vet ikke. Uansett bør man ikke blande seg på vikarierende- eller løgnaktig grunnlag, eller økonomisk vinning. Det er egentlig like selvmotsigende, selv om det kan virke mer korrekt, siden det er så middel-aldersk, men du må overse mangde deler av koranen også for å påføre slik lidelse på andre, men det er jo en hel teologisk diskusjon, hvor man må drive å veie overtrampet mot hjemmelel-en boken evt. gir osv. På samme måte som med Bush, de ti bud sier at du ikke skal drepe, men det er helt sikkert noe som snakker om selvforsvar osv. Er det en ting vi kanskje kan enes om (selv om jeg egentlig ikke opplever oss som særlig uenige i det hele tatt, jeg synes du fremstår som en svært rimelig debattant, så ikke ta min overdrevne sitering av deg, som et tegn på en brennende uenighet.) -Så er det vel at makthaverne er villig til å snu religionen til å passe sin agenda, fremfor andre veien.

Nei, det kommer vel ann på hvor langt tilbake da er, men uansett var poenget mitt at kristendommen var kjent, og islam i større grad er ukjent. (til tross for at begge baserer seg på abrahams gud) Grunnen til at det er lett å tulle med egen tro, er vel at man er kjent og trygg med den. Kritikken fra SIAN baserer seg jo i stor grad på synsing og antagelser, og er ytret av folk uten kunnskap som anser deg fremmed.

Det er jeg enig í, ordentlig balansert, og ikke minst kunnskapsbasert. Forskjellen fra da og nå, er at kristendommen var nokså kjent, selv om det sikkert oppstod noen forenklinger og misforståelser, hadde folk flest en helt grei innsikt teologien. Det virker som forståelsen av islam preges av nyhetsklipp-collager, skandaler, og krigs-relaterte konnotasjoner. Ikke at dette ikke også kan kalles en del av islam, men det kreves større kunnskap dersom man faktisk ønsker å redusere utenforskap/isolasjon, og imøtegå ønskene og folkene som tar med seg sin tro og tradisjon. Slik det er idag, virker det som menigmann har like dårlig forståelse av islam, som de har om kommunisme.

Det er åpenbart trist med opportunister som spekulerer i folks drømmer, sender dem ut i båter som ikke er sjødyktige osv. Ulovlig migrasjon som du sier, utfordres vel av FN's menneskeretter, særlig punkt 13, og 14. Å klandre mennesker for å søke en bedre livssituasjon for seg selv, må man gjerne gjøre, men da klandrer man vel den menneskelige opplevelsen samtidig. Det er vel ganske naturlig å ønske det beste for seg og sine, dersom man har anledning til det, eller i det minste tror man har anledning.

Det er overhodet ikke gitt at de hater alt med norge, det vites ikke. Slike forenklinger av kritikk, legitim eller illegitim (som voldelige motdemonstranter.) bidrar bare til å grumse vannet. Jeg synes vi bør være åpen for tanken, om at det er mulig å være kriminell, eller pøbel, eller tulling, uten at man automatisk hater alt med norge. Jeg hørte at det ikke var sånn, men på en eller annen annen måte. Skal du knytte sånne sammenhenger er det lite nyttig at det er noe du har hørt.

Hun samme dama som spør seg retorisk, om man ikke må slippe ut Breivik fra fengselet, fordi vondt skal med vondt fordrives. Hun har altså fått for seg at trusselen fra Islam, er så stor at vi må løslate norges største terrorist for å bekjempe den. Og presterer vel da å illustrere hvordan hun selv nærmer seg ekstremisme gjennom ignoranse, frykt, og paranoia. For da sier hun jo at det er greit med terrorisme, så lenge den støtter hennes tankegods. Hun snakker jo selvsagt bare for seg selv, men hun ser jo ut til å være ansett i gruppen, da hun får holde apeller og brenne bøker, men det er kanskje mer et spørsmål om medlemstall, og kognitive evner hos resten. Var det noen som så de demonstrantene som forsøkte å minimerte aggresjonen til meddemonstrantene i oslo? Det finner jeg imponerende. For vi kan sikkert enes om at det letteste er å ty til vold, la sinnet ta overhånd, og bare druse på. Så er det bedre, men også nokså lett å besinne seg, ikke la aggresjon drive handlingene dine. Men jeg synes det er aller best, og inspirerende, de som plasserer seg mellom politiet og sine meningsfeller, og forsøker bidra til de-eskalering. Om man skal bruke så mye tid på mindretallsgrupper av demonstrantene, synes jeg disse burde skjenkes litt oppmerksomhet også.

Ja, jeg er ganske enig i betraktningene dine. Enten, eller, uten at jeg synes eller (at man gir støtte til en stor variasjon) er noe stort problem. Jeg ser for meg at en praktisk løsning kunne vært at man brukte staten til å ivareta hellige hus i en eller annen grad, også kunne de ulike retningene praktisert der inne etter tur. Edit: Problemet med å la det være opp til markedet eller private, er jo at man ender opp med økonomiske føringer på hvilke livssyn som er tilgjengelig, og ikke.

Det var mer rasjonalen bak hvorfor vi skal gå tilbake til Lutheranisme som eneste statlige oppmuntrede livssynsform jeg refererte til.