Atib Azzad

Ja, det er åpenbart noen som ikke vil like det. Gode filmer som tar utgangspunkt i faktiske hendelser er en utmerket måte å lage propaganda på, blande inn noen mer dubiøse forestillinger inn i ellers sannferdig mise en scène, så er det mye lettere å svelge badevannet med babyen. Slike små halvsannheter er så utrolig utbredt innen Hollywood-produksjoner at jeg tror det er mye mer verdifult å lære seg å være skeptisk til fremstillingene, enn å be Hollywood slutte være en soft power metode for USA.

Tja, dersom det var en oppriktig vinkling man så for seg ville tilføre noe interessant, ville jeg vært nysgjerrig. Samtidig som kommentarfeltene allerede oppfører seg som om dette er det neste, eller allerede har skjedd, uten at jeg opplever de kommentarene som særlig innsiktsfulle eller underholdende. Det man ignorerer når man fremstiller det som om dette er det neste, er jo at det fremdeles er en haug av produksjoner som etterstreber å gjengi historiske forhold overbevisende, og fortelle historier som er mye strengere forankret i virkelighetens verden, enn den feministiske psykologiske thriller mini-serien Anne Boleyn. Noe man selvsagt er helt avhengig av, dersom kritikken skal fremstå legitim, og ikke bare som sutring over at noen produksjoner ikke søker denslags realisme, og heller caster slik de synes det passer produksjonen. Produksjoner som Makta, kan jo helt fint eksistere samtidig og paralellt med Kongens Nei.

Når et av argumentene er at en produksjon hvor en svart skuespiller gestalter Anne Boleyn, gir seeren inntrykk av at Anne Boleyn hadde Afrikansk opphav, mener jeg det er bedre å oppmuntre til bedre leseferdigheter, litteracy, av mediet, enn å forsøke nekte akkurat denne formen for kunsterisk frihet. Hvis folk oppmuntres til å ta slike produksjoner som gjengivelse av historiske sannheter, eller bare generelt kjøper påstander en kommer over i film vil vi jo ha et kjempeproblem når det kommer til hvordan folk forholder seg til fks. kjærlighet, krig, historie, og det aller meste. Uten at jeg inbiller meg at dette ikke allerede ér et problem, men jeg oppmuntrer som sagt til bedre lesekyndighet av mediet, enn å ha noe håp om at jeg kan overbevise Hollywood om å ikke fremstille det som om seksdagerskrigen var en uprovosert aggresjon av Araberstatene, fremfor en konflikt som startet med Israels bombing av Egypt, og som om Araberstatenes hensikt med krigen var å utslette Israel, slik de gjør i 2023s Golda, og sikkert vil gjøre igjen ved neste anledning. Ja, det er sant. Jeg føler vel jeg akkurat skrev noe lignende, film ønsker å manipulere følelser, og seeren forventer å få sine følelser manipulert, jeg er altså ikke imot at man bruker based on a true story som virkemiddel, jeg bare oppmuntrer til å ha et kritisk blikk etterpå, ellers risikerer man å gå rundt å tro på alt mulig tull. Også er jeg enig i at Zone of Interest er sterkere på grunn av shoa, selv om den har tatt seg noen kunstneriske friheter, vil jeg si at dens poeng med ondskapens banaliteter og menneskets evne til å lukke øynene for andres lidelse og late som ingenting, er en sterk og viktig kommentar, som gjøres vektigere fordi Höss-familien faktisk fantes og bodde der. Argumentet mitt er jo ikke at man ikke skal få bruke historiske settinger til å manipulere frem sterkere og mer ektefølte følelser, men at det til syvende og sist er publikums ansvar å sørge for at historien man så, faktisk var noenlunde sannferdig fortalt, dersom man har tenkt til å anta det. Særlig når man egentlig vet at Hollywood ikke har noen forpliktelse, historie, eller interesse av å fortelle en historie som samsvarer særlig godt med de faktiske forhold.

Det er ikke noen grunn eller historisk tradisjon som gjør det smart å anta at Hollywood fremstiller en noenlunde riktig versjon av historiske hendelser, man gjør seg veldig sårbar for å ha en veldig dårlig forståelse for historie dersom man skal se film med en slik antagelse. Det finnes selvsagt filmer som legger innsats i å gjengi en historisk hendelse noenlunde riktig, men det er mye mer unikt enn motsatt. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si; Ikke se på film (eller dokumentarer) generelt som noe sannferdig. Dersom du er ute etter en god forståelse bør en lese bøker, og mange av dem. Gjør man det, vil man som en bonus; få innsikt i hvor fabel-aktig underholdningsfilm ér (selv om den tar utgangspunkt i en historisk hendelse). Bare så det er sagt, er jeg glad i film, også Hollywood-film, men jeg mener det er utrolig viktig å være bevisst at det i beste fall bare er underholdning, og i verste fall propaganda, ellers risikerer man å bli offer for disinformasjon.

Bare for å legge til dette, dersom noen allerede ikke var klar over måten Israel fengsler folk uten rettegang, anklage, eller bevis. [...]In administrative detention, a person is held without trial without having committed an offense, on the grounds that he or she plans to break the law in the future. As this measure is supposed to be preventive, it has no time limit. The person is detained without legal proceedings, by order of the regional military commander, based on classified evidence that is not revealed to them. This leaves the detainees helpless – facing unknown allegations with no way to disprove them, not knowing when they will be released, and without being charged, tried or convicted. Israel routinely uses administrative detention and has, over the years, placed thousands of Palestinians behind by bars for periods ranging from several months to several years, without charging them, without telling them what they are accused of, and without disclosing the alleged evidence to them or to their lawyers.

Enten må de av publikum som innbiller seg at underholdningsfilm vil gi kunnskap avlæres denne vrangforestillingen. Ellers må filmbransjen endre hele fundamentet, tradisjonen, og måten de lager underholdningsfilm på. Hva er mest rimelig å kreve? Jeg tror man har mer å vinne på å være bevisst på hvor lite sannferdig en film ér når det kommer til ekte hendelser, selv om filmen selvsagt spiller på dette fordi det manipulerer publikum til å ha en dypere kobling til filmen. Både filmen og publikum ønsker at filmen skal manipulere frem en emosjonell respons, men man gjør ikke seg selv, eller sin historiske forståelse noen tjeneste dersom man legger underholdningsfilm til grunn for sin kunnskap.

Spennende, SPENNENDE at dette blir tatt opp igjen! Nå må det jo være flere måneder siden sist, etterpå burde vi sikkert snakke om den der Cleopatra-serien fra Netflix. Produksjonen mente Jodie Turner-Smith passet best i rollen for denne thriller-serien slik de ville lage den. Vestlige produksjoner har i liten grad brydd seg med å fortelle asiatiske eller afrikanske historier, og dersom man mener alle skal ha lik tilgang på arbeid vil det virke mot den hensikten å insistere på å fortelle vestlig historisk baserte fortellinger og beklage med at disse fortellingene faktisk bare kan gestaltes av hvite. -Sorry, vi vil selvsagt at alle skal ha samme tilgang til roller, men siden vi bare forteller hvite historier, er det desverre likevel ikke noen plass for deg, du kan selvsagt være bytulling #4, eller slavekvinne #3 i bakgrunnen av et etableringsshot. Dette er jo selvfølgelig ikke den eneste faktoren, når man ønsker å fortelle historien om Anne Boleyns utenforskap gjennom en feministisk linse, i et thriller format, kan det godt hende det også passer konseptet best å caste noen som signaliserer til publikum at dette er en utypisk versjon av Anne Boleyns fortelling. Dersom folk ser film med en forventing om at det alltid vil gi historisk innsikt, har de lav leseferdighet når det kommer til mediet, selv om noe er satt til en faktisk historisk tid, og inneholder faktiske historiske personer er ikke dette noen garanti for at filmen likevel gjengir noe historisk riktig, filmen Braveheart utgjør minst like stor risiko for at folk sitter tilbake med gale ideer om Skotland, William Wallace, eller epoken filmen er satt til. Dersom folk tror en film kommer til å inneholde noe sant, ligger problemet der, ikke i filmkonvensjoner, eller rollebesetningens melanininnhold. Det samme er egentlig sant for dokumentarer, de er potensielt like misvisende som en underholdningsfilm. Bøker er fremdeles den beste kilden til fagkunnskap, selv om man også der må være kildekritisk og unngå underholdningslitteratur (selv historisk underholdningslitteratur) dersom målet er økt innsikt. Et av argumentene her er vel også at det neste blir en film med svart Hitler, eller hvit Nelson Mandela, og det er jo mulig, dersom man finner en god grunn til å caste noen hvis såkalte rase, eller syn på såkalt rase er så essensielt for historiene man vanligvis forteller om dem, med en annen hudfarge virker som en interessant kommentar for den historien man ønsker å fortelle. Samtidig som det vidrefører denne forestillingen som legges til grunn her, at det er en slags tvang, ingen vil egentlig caste Jodie Turner-Smith i rollen som Boleyn, det er en slags konspirasjon hvor hvite folk er under angrep (igjen). Sannheten er at ulike filmer har ulike fokus, det finnes fremdeles en masse filmer som søker å fremstille en historisk korrekt gjengivelse av epoken filmen er satt til (også i casting), noe som mest sannsynlig ville vært tilfellet dersom man ønsket å fortelle Nelson Mandelas historie, slik det var da man ønsket å fortelle Solomon Nortrhups historie, slik det antagelig vil bli om man forteller Alf Prøysens historie. Denne bevegelsen plukker seg ut fortellinger hvor hudfarge er gjort uviktig, eller subversering av hudfarger er gjort viktig, og lager dramatiske vrengebilder om at dette gjelder hele filmbransjen, at det truer konseptet historisk korrekt casting, og selvsagt truer den hvite rasens dominans, eller eksistens. Uten at jeg dermed mener individer som har latt seg overbevise av at dette er et problem har lagt samme motivasjon til grunn.

Jeg har ikke hevdet som hovedregel, jeg opplever det med menneskene jeg møter tilfeldig på, jeg kan ikke si noe svøpende om noen helhet, bare at påstandene dine ikke stemmer overrens med mine møter med mennesker fra disse stedene. Det er fint at du forstår det ikke gjelder absolutt alle, men det er jo likevel nærliggende å tolke ut av holdningene dine når du så ofte gjør generelle betraktninger som tilsynelatende gjelder alle såkalte muslimske land, eller påstander om alle menneskene fra hele midtøsten og Afrika. Det virker særlig unyansert, og tenderer mot noe som ligner på rasetenktning, men jeg har ikke tenkt å kapre tråden i noe forsøk på å overbevise deg om det dersom du ikke ser det selv. Beklager avsporingen.

Bare for å ha sagt det forsøker jeg ikke å nedspille grusomhetene begått mot folk i totalitære regimer, eller effektene det kan ha på menneskene som lever langvarig med det. Men det er noe problematisk med å avskrive alle mennesker som befinner seg under tyranniske ledere som like tyranniske som lederen. Det er åpenbart at man ikke nødvendigvis blir den beste versjonen av seg selv om man vokser opp med a naboen muligens angir deg for å snakke mindre enn positivt om sin diktator. Men at alle menneskene dermed er dømt til å være evig uforbederlige er bare surr, det høres ut som rasisme, bare at man har erstattet biologi med kultur. Jeg kjenner mange mennesker som kommer fra det du kaller muslimske land, og noen fra Russland, og de lykkes med å være kjærlige individer, selv i større grupper med andre fra samme området, de er overhodet ikke dømt til å perpetuere idéene til lederne fra deres land, det er sikkert noen som gjør det, men det er åpenbart ikke riktig å erklære at det gjelder alle. Det er greit at man ikke liker forholdene i Russland eller det du kaller muslimske land, men det bør ikke være et påskudd for å umenneskeliggjøre alle som lever i disse landene.

Dersom Europa (naive som de er) ikke tror at folk er dømt til et statisk fengsel dersom de gjentar et mønster over lang nok tid, så er vi enige. Er det noe jeg tror på er det menneskelig evne til endring, jeg sier ikke nødvendigvis det vil skje over natten, eller at regimer og systemer er like fleksible, men jeg tror ikke Russere for evig er låst til en gitt handling eller tankemåte. Spørsmålet mitt er hva som tror du gjør at Russere ikke kan endre seg, hva forårsaker denne tilstanden av evig repetisjon? Hva er det som gjør at Tyskere kunne endre seg, men umuliggjør at Russere kan gjøre det samme?

Hva er det sånn rent teoretisk som hindrer det Russiske folk å gjøre det samme som det Tyske folket har gjort? På noen få generasjoner gikk jo Tyskerne fra å kjøpe idéer om seg selv som verdens utvalgte folk, til å akseptere at rasevitenskap er bonkers, hva er det som hindrer Russisk folk fra å gjøre en slik endring iløpet av noen generasjoner?

Ville det blitt en kule på moderaternas Johan Forssell? Svensk ministers sønn vanket i nazi-kretser [...]En nära anhörig till en svensk minister är aktiv i den våldsbejakande extremhögern. Under cirka ett års tid har personen rekryterat, samarbetat med en NMR-aktivist och anslutit sig till ett våldsamt nätverk med kopplingar till utländsk högerextrem terrorism.

Ja, da synes det som om du er mer av det synet at landet bør normaliseres før det evt. får slippe tilbake inn i VM, OL, og noe. Jeg tilhører vel en slik linje selv. Jeg var bare nysgjerrig på om denne andre brukeren mener det burde vært tilfellet at Tyskland var utestengt for evig, slik hen foreslår å gjøre mot Russland.

Ikke så relevant, beklager det, men jeg blir nysgjerrig: Mener du Tyskland burde vært utestengt fra VM, OL, og noe?

Men noe som gjentas igjen, og igjen, kan da ikke være galt?