Atib Azzad

Såvidt jeg kan se fremgår det ikke noe sted i lenken du presenterer at vedkommende var transperson, wikipediartikkelen bruker they da det visstnok vár İsa Aras Mersinli foretrukkede pronomen, men de er ikke dermed trans. Samtidig som dette narrativet som forsøkes, at transpersoner utgjør en trussel i form av skoleskytinger heldigvis bare appelerer til de mest idiotiske av oss. Jeg skal ikke gå inn på hvor teit dette er da posten før ditt innlegg allerede gjør en god jobb i å redegjøre dét, uten at det hindret deg fra å fremsette en udokumentert påstand om at denne skytingen dreier seg om en transperson. Det som fremgår i artikkelen er at motivasjonen bak angrepet fremdeles etterforskes, men foreløpig kan det se ut som det dreier seg om såkalt incel kultur: [...]Reports indicated that the perpetrator's WhatsApp profile picture featured American mass murderer Elliot Rodger, leading to suspicions that the incident was an incel-motivated attack and a copycat crime.

Klassisk marksisme å ønske seg nyliberale statsforbund.. Her har noen lest sin das kapital!

Jeg har heller ikke lest bøkene (eller sett serien), men tror ikke det har noen konsekvens for påstanden min, som er at serie & filmproduksjoner er ikke underlagt noe krav om å gjenspeile vår virkelighet i noen grad, selv når de bruker plasser med samme navn som vi kjenner, at Harry Holes Oslo er sånn-og-sånn er en konsekvens av at seriens univers ikke er pålagt å ta sted i et univers som vi opplever analogt til vårt. Die Hard gjengir ikke et New York som ligner på vårt New York heller, bare for å velge et vilkårlig eksempel, jeg tror det er langt mer sjeldent at en produksjon gjør det. Joachim Trier gjør vanligvis en innsats i å plassere steder og bydeler på en måte som gjenspeiler vårt Oslo når han lar karakterene gå gjennom byen, hvis de går øst over Bislett kommer de til St.Hanshaugen, akkurat slik vi gjør, men man kan jo muligens protestere på at dialogen eller leveringen ikke er realistisk, slik snakker ikke folk vanligvis i vårt univers! Du sier du er uenig, men det virker bare som du lufter en preferanse, du foretrekker at Oslo gjengis nærere et Oslo vi kjenner, min påstand er at underholdningsprodukter gjerne dropper en slik gjenspeiling til fordel for å bygge opp seriens univers, dersom Harry Hole trenger et Amerikanisert Oslo som du beskriver det, så vil man levere det, en innsigelse om at Oslo må gjengis realistisk ville antagelig fremstått som en absurd protest, når målet er å levere en Harry Hole-produksjon, ikke gjengi Oslo på en realistisk måte. Man kan kanskje spørre seg hvorfor disse tingene må være i konflikt, og grunnen til det er jo at underholdningsproduksjoner består av en del fantastiske elementer, elementer som gjerne kan være fordekt av en verniss av realisme, Harry Hole kan (sikkert?) være gritty og således fremstå som noe en forbinder med realisme, men det er jo fantastisk at det dukker opp så mange seriemordere(?) med kjennetegn(?) og clues(?) Harry Hole kan etterforske og finne ut av, det er ikke realistisk. Forøvrig går jeg ikke med på påstanden om at det er Slum langs toglinjen, jeg antar du mener i Moss-retningen fra Oslo s, men det blir bare en semantisk diskusjon om hva som utgjør en slum, så det trenger vi ikke bruke tid på. Fra hvordan jeg hører Harry Hole produksjonen gjengir Oslo har de åpenbart ikke prøvd å gjengi Oslo på en måte vi kjenner, så det spiller ingen rolle om det er hva du kaller slum der-eller-der i vårt Oslo, når de likevel ikke har tatt utgangspunkt i dét.

Det er også helt vanlig at en fiksjonsproduksjon som fks. Jo Nesbøs Harry Hole foregår i et alternativt univers, som í alternativt fra det vi kjenner fra vårt eget liv og hverdag, selv om byen er Oslo er det ingenting som dikterer at det må være vårt Oslo. Universet bygges ut fra bøkenes stemning og intensjon fremfor en realistisk gjengivelsen av noe som helst, man kunne like gjerne protestert på at Harry Hole ikke virker som en ekte person, som at Oslo ikke ligner på det Oslo vi kjenner. Det er ingenting unikt med at en fiksjonsproduksjon forvrenger en ekte lokasjon slik at den hører mer hjemme i det alternative universet de skaper, tenk så mange versjoner av California eller Washington man har sett i andre produksjoner, det sier vel seg selv at de ikke nødvendigvis har gjengitt California eller Washington på en realistisk måte, men tilpasset utrykket til fortellingen de forsøker å formidle? Hvis noen husker filmen Kraftidioten er det en god illustrasjon på hvordan Norge og Oslo fiksjoneres for å passe til fortellingen, hele Oslo er redusert til et Barcode-amalgam og Barcode ligger rett ved høyfjellene. Med forbehold om at jeg ikke har sett eller lest noe Jo Nesbø, jeg snakker bare generelt om hvordan filmer og serier ikke har noe ansvar eller forpliktelse om å gjengi noe som helst på en realistisk måte (hvis det betyr noe som ligner på verden slik vi kjenner den).

Ok, ja-nei, jeg ville som sagt også tenkt det var rart å inkludere dem, jeg bare ville spørre siden det stod litt uklart. Tall og statistikker er ikke min styrke, men jeg synes likevel det virker høyt med 4-6% i mørketall, ifølge SSB utgjør andelen på kurs, tiltak og arbeidsavklaringspenger 2,9%.

Javel, takk for svar, du mener altså mørketallene utgjør så mye som 4-6%. Jeg får ikke helt taket på om du mener man bør inkludere det du kaller overflødige bullshitjobber i offentlig sektor i ledighetstallene, men jeg synes det er et rart forslag, det er da likevel arbeid selv om man mener det er sånn eller sånn, arbeidstageren møter jo opp på arbeidsplassen og bytter sin tid i lønn, ledighetstall bør vel begrenses til de som faktisk står utenfor jobb, ikke begynne å gjøre vurderinger om hva som er ekte og uekte arbeid.

Så hva er ditt estimat for arbeidsledigheten i Norge?

Så hvor høy anser dere den reelle arbeidsledigheten egentlig ér?

Wow! Betyr det at paven lider av TDS, PDS, og NDS?! Neida, han mener nok Greta Thunberg, Biden, og Jonas Gahr Støre..

Forhåpentligvis uten å ende med en diskusjon om nøyaktig hva som menes med lav, så har vel Norge likevel en relativ lav arbeidsledighet sammenlignet med land vi liker å sammenligne oss med (Europeiske, og OECD land) om man legger på et gitt beløp for å korrigere for mørketall?

Jeg forsøkte å lage et skille mellom det å være forstyrrende, og det å føle at man ikke kan vise følelser på grunn av kjønnsroller. Som jeg sikkert har tydeliggjort, mener jeg førstnevnte har en større grad av legitimitet enn sistnevnte, den sosiale kontrakten i kinosalen faller jo litt sammen dersom man (uavhengig av grunn) oppfører seg så voldsomt at ingen får mulighet til å følge med på filmen. Hvis du ikke lager lyd, men bare ser ut på en eller annen måte du synes er skammelig, er det jo vanskelig å skulle overbevise deg om at det ikke er noe å skamme seg over gjennom et forum, men det er hva jeg prøver å formidle.

Ja, dersom følelsene dine kommer i veien for din og andres anledning til å følge med på filmen blir det jo noe annet, da er det jo helt irrelevant hvilket kjønn du tilhører, og mer relevant at du har så sterke reaksjoner at det går ut over hele kinosalen. Da blir vel problemstillingen mer analog til å gå på kino som veldig forkjølet, eller allergisk eller noe annet, som også er helt menneskelig og vanlig, men kanskje blir forstyrrende og usolidarisk om man skal dele en kinosal. Jeg har både vært på kino og i vennegjeng med folk som reagerer emosjonelt på filmen, men ikke i en slik grad at det ble et problem for andres anledning til å oppleve filmen. Altså jeg mener du står like fri som alle andre til å vise frem følelser, men at det muligens går over til å bli en skjønnsvurdering dersom det distraherer alle de andre fra filmen. Forøvrig enig med Dancer in the dark, det var ikke bare jeg som var blank i øynene og våt på kinnene da visningen var over. Cloud Atlas kjente jeg ikke så sterkt rundt, selv om jeg synes det var gøy og positivt at Wachowski-søstrene forsøkte på noe så ambisiøst og komplekst.

Jeg skal ikke påstå jeg ikke aner hvor du har fått denne forestillingen fra, at menn ikke engang skal kunne ha tårer i øynene (utenom når Arsenal scorer i cupfinalen selvfølgelig), men det er en tåpelig idé, akkurat like tåpelig som at kvinner har en eller annen iboende tilhørighet på kjøkkenet som følge av sitt kjønn. Jeg får vondt av mennesker som føler de trenger å fornekte seg selv på grunn av helt tåpelige fantasier, du sier det jo selv, det er utrolig kjipt. Ekstra kjipt når det ikke tjener noe som helst, du blir ikke mer lykkelig av det, de rundt deg blir ikke mer lykkelig av det.. Ofte tvert imot: [...]We’re conditioned to push emotions down, especially as men. Society teaches us that anger, sadness, or fear should be suppressed to maintain control. But research shows that bottling emotions doesn’t just hurt mentally—it harms the body. A study by Gross and Levenson found that emotional suppression increases physiological stress responses, leading to higher cortisol levels, reduced immune function, and even increased risk of cardiovascular disease. Suppressing emotions also disrupts the brain’s ability to regulate stress, making us more reactive over time. In contrast, men who regularly engage in emotional expression and cognitive reappraisal (reframing stressors) experience up to 40% lower perceived anxiety. [...]Emotional suppression, while common, is not a benign habit. As we've seen, the act of pushing away our emotions can have far-reaching effects on both mental and physical health. It can deteriorate relationships, exacerbate chronic health conditions, and diminish overall life quality.

For å zoome litt ut tror jeg vi vil være bedre egnet til å forstå hva dette problemet rundt illegale rusmidler/narkotika ér, dersom man slutter å behandle problemet som noe man kan forby seg ut av. Jeg forsøker ikke antyde det finnes én rotårsak til rusbruk utenfor alkohol (eller at grunnen vil være den samme for ulike individer), men jeg er redd kunnskapsløsheten aldri brytes fordi man anser problemet som kriminalitet, fremfor noe sosialt, fysisk og psykisk. Det kan godt være at flere ville eksperimentert med illegale rusmidler dersom de ikke lenger var illegale, at kriminalisering faktisk funker for visse segmenter av befolkningen, og således at man kunne sett en økning av bruk etter en legalisering. Som igjen gjør det så politisk vanskelig å skulle være det partiet som får skylden for at rusbruket går i været og andre sensasjonsoverskrifter fra våre mest populære aviser. Men jeg tror man må akseptere at ting blir verre før det blir bedre, vi har tross alt gravd dette hullet av moralisme og straff i årevis, det vil innebære en del voksesmerter å komme seg ut av det. Likevel tror jeg det er verdt det, både for å få økt forståelse, og dermed behandlingspotensiale, frigjøre ressurser fra politi og rettsvesen, og flytte inntekter fra kriminelle nettverk over til staten Er det en ting forbudslinja har lært oss er det at narkotika likevel vil være tilgjengelig, tross alt, og at det å likevel forfølge en kriminalisering bare skaper parallellsamfunn for de minst ressurssterke, kriminelle nettverk, mørketall, redsel for statlig forfølgelse, masse generell lidelse og skam, og det eneste man kanskje oppnår er at et lovlydig* segment av befolkningen (gitt at omstendighetene ligger til rette) velger seg alkohol fremfor noe illegalt som kilde til rus (alkohol som er minst like skadelig som stoffene man har kriminalisert). *Lovlydighet forstås gjerne som en dyd, men det er i mange tilfeller en dyd man har anledning til å leve opp til om forholdene ligger til rette for dét, skillet mellom lovlydig og lovbryter som et moralsk skille mellom ulike typer mennesker er i stor grad en fantasi, særlig i slike malum in prohibitum-tilfeller, moral er muligens en viktigere faktor når det kommer til malum in se.

Kongeriket Nabataea strakk seg fra Jordan til Palestina og Sinai, Ghassanidenes kongerike strakk seg også over store deler av området, mange kristne i dagens Palestina er etterkommere av Ghassanidene.