Jump to content

Atib Azzad

Medlemmer
  • Content Count

    2648
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

3878 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

8890 profile views
  1. Kanskje jeg har mislykket i min forklaring. Kanskje du ikke forstår. Kanskje du ikke vil forstå. Diskusjonen vi hadde tidligere om fargeblindhet går nokså parallelt med denne, og jeg tror vi trygt kan konkludere med at vi ikke finner enighet. Det er ikke slik at jeg er ukjent med prinsippene eller idealene bak et såkalt fargeblindt syn, eller at man skal ignorere det at det finnes grupperinger, det er en godhjertet tanke (hvis man ser bort ifra dens opphav), men den har også blindsoner. Vår samtid innebærer fks. at trans-personer opplever mer vold og lidelse enn fks. cis-menn, skal dette ignoreres for å posere fremfor en idé om at man ikke registrerer hvem som tilhører hvilken gruppe? Eller avviser man idéen om at vold og holdninger hører sammen? Eller skal man bare fortsette som før, og håpe at fremskrittet sakte vil sive frem? La oss for eksempel si at en person med hvit hud, og en person med mørk hud, kritiserer kongehuset; Tror du reaksjonene de mottar er identiske, eller vil personen som ikke ser tradisjonell norsk ut møte reaksjoner som instinktivt angriper hans rett til å uttale seg om norske tradisjoner? Tror du personen med mørk hud klarer å se en tendens i denne oppførselen, eller singler ut alle uttalelsene som inviduelle utsagn helt separert fra hverandre? Tror du dette kan ha konsekvenser for meningsrommet i norsk offentlighet? Når en cis-person og en trans-person møtes, gir det en uproposjonal sårbarhet for trans-personen at deres gruppe er så karikert og mistenkeliggjort? Har cis-personen en slik sårbarhet? Er det viktigere å beskytte cis-personens rett til å kritisere trans-personen for å være trans, enn trans-personens rett til å bli møtt som et likeverdig menneske? Tror du majoritetskulturen kan oppleves som provoserende der de insisterer på at alle har samme muligheter, og bortforklarer alle forslag om at det ikke er slik, og har en underlig tendens til å mistenkeliggjøre minoriteter og favorisere majoriteter? Å forklare det slik at man setter grupper opp mot hverandre synes jeg virker som en temmelig priviligert forenkling, og jeg føler jeg har gjort mitt beste for å forklare hvorfor, men det virker som du foretrekker debattklovnens ståsted til tross, og da er det vel ikke mer å snakke om. Jeg håper likevel du husker at ikke alle deler din oppfatning, uten at de dermed prøver å sette grupper mot hverandre, gjenoppdage rasisme, eller hvordan man skulle trenge å om-formulere det for at det skal virke mest mulig hysterisk eller ignorant.
  2. Spørsmålet ditt bytter stadig karakter, identitetspolitikk er nettop å slutte å fengsle homofile for å være seg selv. Hensikten med lovverket slik det brukes i denne saken er å beskytte trans-mennesker fra bank. Jeg forstår hva du vil frem til, men jeg føler vi allerede har vært gjennom det, jeg spurte deg tidligere om en bedre løsning for å motvirke overrepresentasjonen av vold mot trans-personer, og det er vel det eneste som gjenstår som interessant i mine øyne.
  3. Tja, det er kanskje diskutabelt hvorvidt den afro-amerikanske befolkningen har det bedre i Nord-Amerika idag enn í 1865, eller 1776? Kanskje funksjonsnedsatte føler seg sjenert av over steder med større funksjonsrom? Homofile var vel mer fornøyd når deres legning fremdeles var forbudt med lov? Alle vestlige samfunn implementerer såkalt identitetspolitikk, hvor man annerkjenner at ulike grupper kan ha ulike behov, og forsøker å imøtekomme dette. Det er ikke en enten-eller, det er et pågående prosjekt, hvor man tar med seg det som funker.
  4. En nazist som forfølger jøder idag, representerer selvsagt en forlengelse av det samme hatet og den samme forfølgelsen de har vært utsatt for tidligere, kanskje ikke nazisten ser det slik, men det er temmelig sannsynlig at jøden ser det slik. Denne tanken om at alle bare er individer som ikke har noe ansvar for forlengelsen av sine handlinger kommer nok fra et behagelig sted hvor man ikke har vært utsatt for opplevelsen av dem som grupper og tendenser. Det er egentlig et godt spørsmål, det er en historisk undertrykkelse som vidreføres gjennom seksuellt maktmisbruk. Det kan vel tenkes at kvinnen vil oppleve seg marginalisert og offer for en pågående undertrykkelse av sitt kjønn, samtidig som overrepresentasjon i overgrepssituasjoner muligens ikke kvalifiserer for at kvinner i sin helhet skal forstås som utsatt gruppe på samme måte som mer spesifikke grupperinger, jeg vet ikke.. Også er jo voldtekt allerede straffbart, dersom du spurte meg om man skulle vektlegge trusler om voldtekt særlig tungt, så ville jeg svart ja. Også er det vel allerede slik at dersom utnyttelsen kan sies å være særlig grov på grunn av enkeltsituasjonens egenhet, så får man strengere straff. Hvis man voldtar et barn, vil det jo være avgjørende at barnet er utsatt og sårbart, og at man har utnyttet en slik situasjon, og dette gjør det hele grovere.. Eller setter dette barn i en urettmessig heldig juridisk situasjon, at friheten til voksne menn er truet, hvis de skulle være så uheldige å falle over et barn på gaten? Lider Britene idag under vikingenes plyndringer, er de en marginalisert gruppe? Finnes det fremdeles vikinger? Hvor vil du med denne satiren? Tviler du på at lidelse kan skape kollektive traumer? Forstår du ikke mekanismene bak traumer? Eller er du så ignorant at du er komfortabel med å sidestille fantasi-eksempler med forhold hvor de involverte faktisk er utsatt? Denne sympatien din for volden og lidelsene trans-personer opplever, den stopper før du er villig til å se på effektene og manifestasjonene som oppstår når en gruppe opplever slikt over tid? Nei, det står jo ikke spesifikt, så da blir det helt umulig å se.. Med ignorante forestillinger mener jeg at de valgte å tolke teksten slik den åpenbart fremstår, at den dømte personen åpenbart kritiserer vedkommende for å være trans, ikke for å gjøre en dårlig jobb med å fremstå som dame, eller velge å fremstille små piker når de er på laiv sammen. At folk blir rasister i sin ignoranse, og ikke kan gjøre noe for å utfordre dette, er et trist forslag, kansje du har rett, hva så? Skal vi andre da respektere dette at de ikke kan velge bort sitt hat til andre? Jeg kommenterer ikke egentlig denne saken så veldig spesifikt, jeg forsøker bare å beskrive hvordan det gir mening å ha et rettssystem som annerkjenner at utsatte grupper trenger ekstra rettsvern. Måten det beskytter trans-personer på, er at det ikke bidrar til å normalisere trans-hat, at det settes i kontekst til gruppens generelle utsatt-het. Det er et forsøk på å møte problemet før det eskalerer til noe fysisk. Slik som med voldteksparalellen din, så ville det være som å være særlig på vakt dersom en mann truet med å voldta en dame, nettop fordi det er noe som har det med å skje. Dersom man evner å fange opp hat før det utvikler seg til noe fysisk, har man jo i alvor lykkes i å beskytte grupper som opplever uforholdsmessig mye lidelse.
  5. Når man ikke har noen særlig erfaring med hvordan det oppleves å være en marginal gruppe som opplever diskriminering, så kan man kanskje tenke at det ikke er noe særlig forskjellig fra at noen er frustrert over leverpostei en dag. Når samme ytring kommer fra så mange forskjellige lepper og angriper deg bare for å være deg, er effekten at man skyves ut, og opplever et samfunn som kollektivt ønsker deg vekk. For disse som aldri har kjent på noe slikt, kan jeg forstå at man reagerer med å bekymre seg for sine rettigheter, for de som opplever det, fremstår det lett som om stor-samfunnet sanksjonerer denne diskriminerende praksisen, og at det er et oppmuntret syn, dersom det ikke gis konsekvenser. Når man er i majoriteten kan man danne seg et slags bilde om at man representerer en slags normal, og instinktivt reagere på slike innspill som foreslår at forfulgte grupper har andre behov og trenger andre hensyn, enn de som befinner seg i en mer beskyttet majoritet. Å ramle ut i en uheldig frase som uheldigvis går på personens biologi, eller kosmetikk, e.l. Er et uhell man er temmelig bevisst har konsekvenser når man tilhører en minoritetsgruppe, og noe man allerede er forsiktig rundt. Utover premisset om at man feilaktig skal straffes for å ha et munnuhell, synes jeg ikke det er noe galt å vekte ordene sine i en slik grad at du ikke tilfeldigvis inngår i en systemisk hat-kampanje mot gitt person. Dømte er sitert med utsagnet perverse mannsgriser som permalaiver småpiker, det kan være et pek til disse som faktisk rammes av en slik beskrivelse, eller en vittig omformulering av hva det innebærer å være trans. Her er det i alle fall snakk om en gruppering av noe slag som fornærmede sies å tilhøre. I et annet avsnitt spørres det om noen kan tro at personen er en dame, og ikke en gubbe, og det kan jo være spesifikk kritikk av denne spesifikke måten fornærmede er trans på, eller generell kritikk av trans-personer som fenomen.. Slik kan vi sitte å analysere utsagnene, og lete etter muligheter for at det er helt harmløse generelle beskrivelser som omhandler alt mulig annet, jeg er glad rettsvesenet holdt seg unna en slik ignorant forestilling. Videre vil du snakke om hvorvidt meninger ikke i prakis blir en iboende og uforanderlig egenskap fordi de ikke kan endres? Jeg opplever meninger som noe som er svært elastisk, ellers hadde jeg vel ikke involvert meg i dette i utgangspunktet. (Dog har jeg begynt å tvile, og opplever det i større grad som bortkastet tid.) Forskjellen på en mening og en hudfarge, er at førstnevnte er noe du selv velger å absorbere, og sistnevnte er noe du ikke har noen kontroll over. Og ja, siden vi har vært innom dette før; Du har rett i at det finnes forhold som gjør at ens meninger i mindre grad er selvvalgt, og noe man er presset inn í, likevel, sammenlignet med å fks. være homofil, gir det mening å peke på en viss frivillighet. Jeg synes det er usmakelig å foreslå at noen som helst ikke har livets rett. Samtidig synes jeg som sagt det er en grunnleggende forskjell ved å være trans-fob, og det å være trans, på samme måte som det er å være nazist og å være jøde, da den ene er hva hen er, og den andre hater hva den andre ér, og dersom vi skulle finne på å foreslå at jøden også hater nazisten, så bør det pekes på at det ligger et ganske naturlig premiss for det, der de færreste møter hat av sin person med kjærlighet. Du nevnte tidligere at du var godt kjent med volden og lidelsene som trans-mennesker opplever, synes du ikke da det er rimelig at man forsøker å motarbeide dette? Dette du kaller pidestall er jo i denne sammenhengen et forsøk på å gjøre det mindre akseptert og utbredt å angripe mennesker for å være trans. Eller er dette prinsippet om at ingen kan gis fordeler viktigere enn utenforskapet trans-personer opplever?
  6. Du får unnskylde meg en ganske tendensiøs forklaring da, men hvis en nazist og en jøde slår hverandre er det da symmetrisk, eller bør man vekte at nazisten representerer et gjennomført folkemord på jødene, eller er manifestasjonen av en lang tradisjon med antisemittisme i Europa? Begge får like vondt av slaget de gir hverandre, men kan det tenkes at gruppen som har praktisk erfaring med undertrykkelse har større risiko for å se slaget i en større kontektst enn nazisten? At for jøden representerer det en lengere tradisjon, og vil internaliseres i større frykt og traume når det kommer til videre deltagelse i samfunnet? Et lovverk som annerkjenner at jøden er en særlig utsatt gruppe, vil kanskje fungere slik at jøden får større trygghet til at rettsystemet ikke vil sitte passivt å godta at videre undertrykkelse tar sted, på et prinsipiellt grunnlag om at ingenting får representere større tendenser, selv om det tydelig har skjedd før. Som sagt, er jeg også enig i tanken om likhet for loven, men det bør ikke brukes som et påskudd for å gjenta et system hvor loven ble impotent i møte med utstrakt hat. Jeg garanterer ikke at en slik tilnærming fra lovssystemet ikke kan få uheldige utfall, men jeg vil forsvare hensikten bak en slik infallsvinket, og har ikke særlig tro på at disse hypotetiske scenarioene er substansielle nok til å foreslå hele prosjektet som dårlig. Altså, ja; Man fokuserer jo på vedkommendes alder fremfor vedkommendes meninger. Samtidig er det vel ikke slik at denne diskrimineringen er til noe utpreget hinder for personen når det kommer til samfunnsdeltagelse, det er ikke noe historisk eller kollektivt hat knyttet til det å være født i generasjonen man kaller baby boomers, så ja, det er jo ufint, men jeg kan vanskelig se for meg at de dermed tilhører noen utsatt gruppe som sådan.
  7. Implikasjonen er jo at cis-personen havner i en felle, at lovverket som er utformet for å gi utsatte grupper ekstra beskyttelse, ender opp med å ramme denne uskyldige mannen. Ja, det var åpenbart, vil beskyttelse av utsatte grupper ramme majoritetens privilegier? Det er asymmetrisk uten denne beskyttelsen også, for da står man jo i den situasjonen som var før, at trans-personer ble hindret meningsrom gjennom regelmessig latterliggjøring av deres person. Så bør denne teoretiske muligheten for asymmetri vektes tyngere enn den faktiske asymmetrien? Dersom majoriteten frykter et slikt justismord, så vil man kanskje etterhvert ungå å kritisere vedkommende spesifikt for å være trans, og heller kritisere personen som individ, og da er jo kanskje mye oppnådd, selv om det muligens er drevet av frykten for straff, fremfor ønsket om å være en mensch. Når en milliard mennesker oppfører seg på en måte som gjør en gruppe særlig utsatt, har man kanskje ikke noe bedre valg enn å straffe individer innenfor denne gruppen for denne oppførselen, når de oppfører seg slik? Hvis du har mer effektive forslag så er jeg lutter øre. Det juridiske har som oppgave å analysere hvorvidt personen de ønsker å straffeforfølge faktisk inngår i en slik systematikk, dersom en helt forbipasserende uskyldig person dømmes for hatefull atferd på en eller annen måte, uten at det faktisk har forekommet, så feiler jo rettsystemet. Pedofili-påstandene er en tolkning gjort på bakgrunn av utsagnet om at trans-personer laiver (altså leker) at de er småpiker. Hvis man utgir seg for/leker/laiver at man er en liten jente, så har det åpenbare pedofile konnotasjoner, særlig i kombinasjon av at de samtidig kalles perverse gubber, mannsgriser, og deres omsorg for små barn trekkes i tvil. Jeg vet du er lite fan av å tolke tekst, men det er klare alluderinger til at disse menneskene er en seksuell trussel for små barn. Likhet for loven er et godt prinsipp (særlig i et vakuum hvor verden var født igår), men staten har kanskje også et ansvar for at alle gis samme muligheter til å delta i samfunnet, eller kanskje bedre formulert; At man ikke skal hindres fra samme mulighet til å delta basert på andre folks oppfatninger gruppen du tilhører (At du ikke skal diskrimineres imot). Hvis din skikkethet trekkes i tvil basert på om du er jødisk, svart, homofil, trans, e.l. Så bør man kanskje legge til rette for at dette ikke kan pågå uhindret. Hvis noen er avvikende fra en eller annen gitt normal på en måte som fører til at deres muligheter er mindre eller ulik majoritetsbefolkningen, så er jo lovverket utformet som et forsøk på å tilbakeføre denne likheten mellom folk, slik at ikke gitt gruppe skal måtte leve som annenrangsborgere. Å angripes for sine meninger, er ganske annerledes enn å angripes for sin person. Hvis du fornekter klimaendringer, og utfordres for dette, så er det bare meningsutveksling, hvis du fornekter klimaendringer og angripes for å ha jødisk tro, så er det snakk om diskriminering. At det ikke falt deg naturlig å se denne avgjørende forskjellen er kanskje noe å reflektere litt over, forstår du egentlig saken du kritiserer, eller er du bare sint på en eller annen konstruert problemstilling?
  8. Jeg vil ikke umiddelbart hoppe til den konklusjonen at dette er laget som en juridisk felle som skal lokke cis-menn til å urettmessig dømmes for å kopiere en fornærmelse en trans-person ga dem. Istedet for å konstruere slike hysteriske scenarioer, så er det vel greit å spørre seg om ikke grupper som opplever gjentagende hets basert på overfladisk ignoranse rundt deres vesen, er tjent med et rettsystem som annerkjenner dette, et rettsvesen som forstår at det å kalles pedofil en milliard ganger, ikke er en milliard ulike scenarioer med en milliard individuelle mennesker, det er én ytring som gjentas, og til slutt utgjør trakassering og undertrykking. Så er det kanskje interessant å diskutere hva hvis en helt uskyldig dåsemikkel som aldri fornærmet en flue, på en eller annen fantastisk måte villet seg inn i ett-eller-annet og endte med å bli feil-aktig dømt for hatefulle ytringer. Men jeg synes det virker sekundært, og en oppgave godt egnet for en rettsak hvor man faktisk kan gå gjennom disse fantasifulle forholdene som ledet til denne farsen.
  9. Altså hvis verden startet igår, og alle stilte helt fullstendig likt på alle måter, så ville det sikker vært sammenlignbart. Et uttalt syn fra rettsystemet forteller at de anser trans-personer som særlig utsatt gruppe, altså at den historiske diskrimineringen av trans-folk gir dem rett på særlig beskyttelse. Merk at dette ikke er for å oppheve fortidens synder via retts-magi, men å beskytte dagens trans-personer mot fortsettelse av denne trenden. Trakasering over tid har gjerne den effekten at man vet hvilke sanksjoner man blir møtt med, dersom man ytrer seg om en sak (eller ikke engang utrykker noen mening) med det resultatet at det blir lett å sensurere seg selv, minimere sitt ytringsrom basert på hvem man er. Altså at man hindres vanlig deltagelse fordi stor-samfunnet synes du er sånn-eller-sånn. Poenget er ikke egentlig dette individet som mener trans-personen egentlig er pedofil og leker liten jente, men hvordan dette representerer tendensen i hvordan trans-personer må oppleve det offentlige rom.
  10. PST skriver Personer med høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning vil utgjøre den største terrortrusselen mot Norge det kommende året. PST vurderer det som mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennom-føre terrorhandlinger i Norge. Hva er det du etterlyser? En redegjørelse for at fundamentalistisk islamisme er høyre-radikal? Er ikke det ganske innlysende? Håper ikke det ble for mange ord.
  11. Altså anti-rasisme er ikke synonymt med fargeblindhet, fargeblindhet er en neo-liberal metode som tidvis har mot-arbeidet anti-rasistisk arbeid. At opphavet er slik trenger selvsagt ikke bety at praksisen bør være preget av det, jeg har ingen problemer med å se fargeblindhet som et velment anti-rasistisk prinsipp, men man risikerer som sagt å minimere eller lukke øynene for avgjørende aspekter ved opplevelsen av å være en minoritet, og i verste fall skylde systemiske forhold på individet. Jeg forsøker ikke å argumentere for at vi skal behandle hverandre annerledes på grunnlag av kosmetiske faktorer som hudfarge, bare at man bør være åpen for at slike kosmetiske faktorer faktisk spiller en rolle i mange minoriteters liv. Det er heller ikke slik at man plutselig gir opp et fargeblindt prosjekt, det er vel slik at det endelig kan utfordres da man lykkes i å samle flere stemmer rundt bordet for å forme diskursen videre. Det er heller ikke slik at det å utfordre en fargeblind teori er et skritt bakover i et anti-rasistisk perspektiv, hvor man plutselig skal plukke opp teorier om rase som en biologisk sannhet igjen, det er et skritt videre i arbeidet, hvor man kanskje har vært litt prematur med å tilskrive seg seier over rasisme. Fargeblindhet har ikke eierskap over tanken om at alle er like mye verdt, det er vel en filosofisk sannhet de aller fleste på en eller annen måte ville sagt seg enig í (håper jeg). Denne frisyre-saken har du referert til flere ganger, jeg deler ikke din opplevelse av at det er særlig viktig eller dramatisk, for du mener leserinnlegget studenten Ida (24) hvor hun ønsker seg at hvite nordmenn hadde større kunnskap om de afro-spesifikke flettene de frontet? Og forteller om hvordan hun ble straffet for sine fletter mens hun opplevde at hvite ble hyllet? Hvorfor skulle det være problematisk at hun deler sine tanker rundt dette? Det er ikke det samme som å bli krenket av å dele trikkeplass med den-eller-den, det er bare en bønn om større kunnskap hos de som bruker fletter hvis tradisjon stammer fra Afrika, en bedre parallel ville vel vært et eller annet med bunad.. At det finnes større problemer enn appropriasjon, tradisjon, kultur og historie, kan jeg gå med på, men man arbeider vel likevel på det feltet hvor man har kunnskap og engasjement. Det finnes vel større problemer, helt til man har så stort perspektiv at alt fremstår meningsløst i det store og hele.. (...) The history Millennials have been taught is through that lens [racism as a matter of personal bigotry] with a specific focus on misunderstanding the message of Martin Luther King, Jr. Certainly, a world where we all loved one another would be ideal, where each person is seen as equal, where “the dream” of children of all different racial backgrounds holding hands with one another without prejudice is a reality. But Baby Boomers and Gen-Xers generally decided to ignore King’s diagnosis of the problem — white supremacy — and opted to make him a poster-child for a colorblind society, in which we simply ignore construct of race altogether and pray that it will disappear on its own.
  12. Det er i alle fall ikke til hjelp å nekte for at det er en faktor, altså en slik fargeblind forståelse. Som med alle problemer er det avgjørende å i alle fall vedgå at problemet finnes. Å fikse rasisme er selvsagt mer sammensatt og komplisert til at jeg er i stand til å foreslå noen kjappe løsninger.
  13. Det er fair, og jeg fristet til å være enig. Men når du spør hvorfor den fargeblinde modellen utfordres, er dette det beste svaret jeg kunne gi deg. Jeg tror ikke det har noe for seg å være fargeblind av prinsipp, man risikerer bare å delegitmisere andres opplevelser rundt rasisme, selv på individnivå, samtidig som man ikke bør bruke hudfarge som nominatør for hvordan noen skal behandles, bør man ikke overse muligheten for at andre kan oppleve vanskeligheter som selv er usynlige for en selv blant annet på grunn av hudfarge. Toleranse er jo ganske enkelt, forståelse kan kreve mer. Forhold hvis gir visse grupper ufortjente ulemper basert på helt vilkårlige aspekter som hudfarge bør kanskje vektes sterkere enn konkrete forhold som rulleblad, eller interesser? Jeg aner ikke om det er et godt forslag å vektlegge alle innfallsvinkler likt, da jeg ikke kjenner alle innfallsvinkler, eller vet hva det ville innebære å vekte dem likt, så jeg kan ikke kommentere ytterligere på det. I undersøkelsen du henviser til var vel alle søknadene like, med untak av navnene, jeg har vansker med å se at det måler noe annet enn fordommer mot den med arabisk-klingende navn..
  14. Nei, jeg har ingen interesse av å påstå at du har sagt noe som helst. Utsagnet ditt om at: .. må jo målet være å faktisk finne ut av, og ikke finne ut av hvorfor rasismen bidrar til at han ikke får seg jobb. Jeg ser ikke helt hvorfor det ene skulle utelukke det andre, dersom rasisme bidrar til at Mohammed har større vansker med å finne jobb, samt andre forhold, så hindrer vel ikke en utforsking av det ene, en utforsking av det andre? Begge deler er vel nyttig å se på?
×
×
  • Create New...