Atib Azzad

Ingen årsak, men når jeg frem? Ser du legitimiteten i kritikken av denne taktiske såkalte fargeblindheten alá 1970, eller oppleves det fremdeles som new speak? Dersom man appelerer denne taktiske fargeblindheten til den generelle svarte befolkningen i USA idag, altså at man ikke betrakter såkalt rase, eller etnisitet og alt det har betydd for deres behandling i USA, og hvilke følger det har idag, bare ser på dem som individer, født igår i et vakuum, med samme muligheter og forutsetninger som alle andre, vil jo analysen av disse folkene måtte lene seg på at de på et eller annet vis har satt seg selv i denne situasjonen. Deretter kan rasetenkningen fra gårsdagen kanskje har noe for seg, for dersom afrikanere er genetisk late, genetisk dumme, osv. så har man plutselig en forklaringsmodell som forteller hvorfor de generelt scorer dårligere på velstand, helse, utdanning, kriminalitet, osv. Uten at man behøver å ta for seg deres faktiske historie, for rasisme finnes ikke mer, og alle er like.. Jeg mener selvsagt ikke at folk ikke har agens over egne liv, men det er viktig å annerkjenne hvor vanskelig det ér å forbedre ens situasjon om systemet er så rigget imot en. Så ja, vitenskapelig rasetenkning er i stor grad akseptert som illegitim, men det er prematurt å late som om følgene av årevis med vitenskapelig rasisme og hvit supremasisme ikke bærer med seg konsekvenser inn i dag. For ikke begynne å snakke om hvor populært det er for Trump å basere sin kampanje på dårlig skjult hvit supremasisme, dersom vitenskapelig rasetenkning var så ikke-eksisterende eller avvist, skulle ikke den type retorikk være gangbar politisk.

Rimelig sikker? Jeg trodde jeg gjorde det klart at det var hva jeg snakket om, dog ikke bare varianten som ble testen for 5-10 år siden, men også den opprinnelige formen fra ca 1970. Altså den opprinnelige taktiske formen, når det ikke lenger var sosial aksept for direkte rasisme, og såkalt fargeblindhet ble en metode hvor svarte Amerikanere fremdeles kunne diskrimineres, bare litt mer low-key. Dette var selvsagt ikke den opprinnelige tanken med konseptet fargeblindhet. Den opprinnelige idéen rundt fargeblindhet var akkurat det det høres ut som, at man ikke skulle diskriminere etter farge, men denne ble kuppet og omgjort til et redskap for nettop dét. (Ikke helt ulikt hvordan woke ble appropriert til et reaksjonært verktøy) [...]The memory of the Civil Rights Movement became a new ideological battleground during this same time period. The symbolism of race, seen most notably in debates over affirmative action and welfare rights, gave conservatives the chance to wipe away some of their own rhetorical excesses during the Civil Rights Movement era. These arguments, culminating in Kilpatrick and others’ use of “color-blindness”, gave the Right a chance to use the language of liberals against them, neutralizing the race issue during the Reagan years. Instead of allowing the Left the rhetorical high ground, the idea of equal opportunity became a contested battleground. Det er denne taktiske formen som obfuskerer rasisme jeg kritiserer, og den jeg påstår man mener dersom man mener fargeblindhet er rasisme. Dette er også kjernen i hvorfor jeg mener det blir feil å bruke det som et eksempel på Orwelliansk double speak, for ja rent overfladisk høres det kanskje rart ut å kritisere fargeblindhet for rasisme, men rett under overflaten skulle det være tydelig nok at det man kritiserer faktisk er en taktisk metode for å perpetuere og obfuskere rasisme. Jeg beklager om jeg gjentar meg selv, det er bare pussig hvordan du nå, etter jeg inbiller meg jeg var ganske tydelig i mitt forsøk på forklaring, delvis forteller dette tilbake til meg som om det ikke var hva jeg snakket om hele tiden. Selv om dr. King riktignok drømte om en tid da: [...]children ‘will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character. Er det helt utrolig hvordan man lykkes i å appropriere dr. Kings tale, og dr. King selv inn i denne taktiske formen for såkalt fargeblindhet, for talen, og MLK generelt er full av oppfordringer til å se situasjonen svarte Amerikanere befinner seg í, se deres lidelse og undertrykkelse, og gjøre noe med den. [...]Dave Rubin has repeated the claim of King’s colorblindness throughout his Youtube career. Right-leaning pundits from organizations like Campus Reform and PragerU, both online platforms espousing conservative ideas intended to counter the liberal teachings on modern American Universities, have repeated similar talking points. As debates over Critical Race Theory overtook public discourse throughout the Summer of 2021, conservative commentators followed a familiar pattern of invoking a sanitized version of MLK’s legacy that relies upon a selective reading of his many public speeches. The tactic transforms King from a radical civil rights activist who criticized capitalism, US imperialism, income inequality, and white supremacy, into a harmless symbol who simply wanted Americans to transcend race and imagine that racial inequities are a problem of the past. This latter version of King was specifically molded by conservatives in the post-Civil Rights to reject movements seeking systemic change. For if the United States is truly “colorblind,” they argue, then any focus on race and racism is unnecessary. Som du er inne på, er den økonomiske fordelingen i USA svært skjev, og siden det sosiale sikkerhetsnettet er såpass svakt, er familiens formue den vanligste måten å bevege rikdom gjennom generasjoner, og når en gruppe behandles som annenrangs borgere, og før det ikke engang borgere, med alt det innebærer av gratis arbeid (slaveri) segregering, hindring i tilgang til bolig (den vanligste formen for formue som arves), hindring i tilgang til skole, utdanning, arbeid, helsehjelp.. Men ja, jeg antar det er overflødig å redegjøre for alle de overlappende og interkombinerte elementene i en slik negativ spiral (for de er mange), som faktisk bidrar til at traumene til oldemor passerer ned til deg. [...]Peer-reviewed studies published between 2012 and 2025 were identified that included African American caregivers and children and addressed biological, psychological, social, cultural, and resilience dimensions of intergenerational processes. Data were synthesized using a dimensional conceptual analysis approach. Findings indicate that intergenerational trauma is perpetuated through chronic stress and discrimination, maternal mental health challenges, family structure and caregiving strain, and cultural narratives about strength and self-reliance. Det er ikke dermed min påstand at pengeutbetaling er den mest effektive måten å løse dette på, jeg bare synes ikke nødvendigvis man bommer om man ser hvordan denne negative spiralen også påvirker oldebarn. Men ja, dersom det fremdeles er uklart, mener jeg denne forvridde formen for såkalt fargeblindhet med rette kan kritiseres, for den er ikke fargeblind, den spekulerer í nyttigheten av å klandre ens situasjon på individet fremfor å ta ansvar for den systematiske undertrykkelsen staten er/var deilaktig í. Det er en ondsinnet taktikk som fortjener å kritiseres, uten at det innebærer noen double speak alá Orwell. Også har jeg pekt på versjoner av reperasjon som ikke går på pengeoverføring direkte til de rammede, eller de etterlatte, og heler fokuserer mer strukturelt på opplysning eller forbedring av institusjoner, lovverk, eller tilbud. Det du kaller normal praksis. Men statens unnskyldning og forsoningsforsøk til samene er ikke fargeblind, den annerkjenner uretten begått mot samer fordi de er samer, dersom de bare var en samling individer og deres etnisitet ikke skulle spille inn, ville ikke årsaken til deres forfølgelse inngå i helhetsbildet, og dermed ville man heller ikke adressert hva de ble utsatt for på en tilfredstillende eller korrekt måte.

Ja, du sa allerede dette, og igjen sier jeg ikke dette for å avvise at det finnes andre (kanskje mer effektive) løsninger, eller at det ikke er komplisert, hensikten min var å forklare hvorfor jeg synes fremstillingen om at kvotering, eller kritikk av fargeblindhet, er newspeak alá Orwell, bommer. Reperasjon kan også være annet en å bare betale ut en pengesum, forsoningsplanen til stortinget er en slags reperasjon, Nederland har også laget en annen løsning enn å betale etterkommere direkte.

Det går bra. Kritikken av fargeblindhet er kritikk av en taktikk som (såvidt jeg vet) er temmelig unik til USA, altså det er ikke vanskelig å ikke se farge, og dermed bare se dumt på noen som hevder sitt liv er preget av hvordan andre behandler hen på grunn av farge, men jeg tror ikke det er praktisert i noen organisert form, slik den ble i USA. Eksemplene dine ungår og banaliserer diskusjonen, for det dreier seg ikke om vilkårlig hevn, men oppreisning/forbedring for handlinger som gir ringvirkninger gjennom generasjoner. Det er jo fks ikke en merkelig eller abstrakt idé når Tyskland i 1953 gikk med på å betale reperasjon til overleverne etter Holocaust, ikke bare som kompensasjon for tvangsarbeidet, men også i et forsøk på å annerkjenne lidelsen de hadde vært igjennom, med alt av økonomiske konsekvenser det fører med seg etterpå i form av stjålet formue, og i mange tilfeller lav arbeidsevne på grunn av traumaet. Jeg synes ikke det er tåpelig at Stortingen ber om unnskyldning for måten samene er blitt behandlet av den Norske staten, eller oppretter en forsoningsplan med konkrete tiltak som forsøker bøte på skadene etter den såkalte fornorskningen. For noen er sikkert ord fattige, men jeg tror det betyr mye for de som er rammet at deres opplevelse annerkjennes, at det ikke lenger er noe de må bevise, men at det gjenkjennes for hva det vár av landets myndigheter. Den fargeblinde tilnærmingen til samenes problemer ville være å klandre dem selv, for her ser vi ikke farge, og da ser vi heller ikke årsaken til uretten begått mot ditt folk, så da må det være et eller annet med deg personlig som har ført til din lidelse. (Jeg håper du ser jeg ikke sier dette for å frata folk agens, bare for å illustrere hvorfor såkalt fargeblindhet kan være en metode for den skyldige part å vaske hendene sine med historien)

Du kan måle kvaliteten til en film på hvor korrekt den gjengir kildematerialet, men da er det svært få filmatiseringer som kan betegnes som gode. Jeg tror ikke Nolan forsøker å gjengi Oddyséen mest mulig korrekt, men lage en film basert på Oddyséen i sitt bilde, en Nolan film, ikke en en-til-en kopi av boken (så godt det lar seg gjøre*) i levende bilder. *Hvorvidt man egentlig kan adoptere fra et medium til et annet uten at noe går tapt eller endres, er et åpent spørsmål. Oddyséen har mest sannsynlig blitt fremført muntlig opprinnelig i flere forskjellige former, og Homer skrev antagelig ned en av de mer populære, slik sett kan det forstås som en fortsettelse av den opprinnelige gjenfortellings-tradisjonen at Nolan forteller fortellingen på sin måte. [...]The Odyssey was first composed in Homeric Greek around the 8th or 7th century BC; by the mid-6th century BC, it had become part of the Greek literary canon. In antiquity, Homer's authorship was taken as true, but contemporary scholarship predominantly assumes that the Iliad and the Odyssey were composed independently, as part of long oral traditions. Given widespread illiteracy, the poem was performed for an audience by an aoidos or rhapsode.

Ja, min påstand er ikke at det ikke finnes andre (kanskje mer effektive) løsninger, bare å påpeke hvorfor såkalt fargeblindhet kritiseres. At det som kritiserer med fargeblindhet er ikke fargeblindhet i ordets rette betydning (å ikke diskriminere på bakgrunn av etnisitet e.l.) men praksisen der man forsøker omgå oppreisning for tidligere urett ved å stille seg ignorant til nominatøren som var utgangspunktet for uretten til å begynne med. [...]The Myth of “Lower Standards” Some still argue that DEI hiring is about meeting quotas, not qualifications. But let’s be clear: DEI doesn’t mean choosing less qualified candidates—it means making sure qualified candidates aren't overlooked. The real problem isn’t DEI. It’s the biases baked into traditional hiring: Referrals that favor homogenous networks Subjective “culture fit” filters Bias in resume reviews, especially around names, schools, or career gaps Inclusive practices challenge those defaults, helping employers find real talent they might have otherwise missed (Equity in the Center, 2024).

Jeg mener dette er misforstått, fargeblindhet i seg selv som en isolert holdning hvor man ikke diskriminerer etter hudfarge er selvsagt helt uproblematisk, men det er ikke det man kritiserer når man kritiserer såkalt fargeblindhet. [...]Conservative groups have spent the nine months since the affirmative-action ruling launching an assault on programs designed to explicitly address racial inequality across American life. They have filed a flurry of legal challenges and threatened lawsuits against race-conscious programs outside the realm of education, including diversity fellowships at law firms, a federal program to aid disadvantaged small businesses and a program to keep Black women from dying in childbirth. These conservative groups — whose names often evoke fairness and freedom and rights — are using civil rights law to claim that the Constitution requires “colorblindness” and that efforts targeted at ameliorating the suffering of descendants of slavery illegally discriminate against white people. They have co-opted both the rhetoric of colorblindness and the legal legacy of Black activism not to advance racial progress, but to stall it. Or worse, reverse it. During the civil rights era, this country passed a series of hard-fought laws to dismantle the system of racial apartheid and to create policies and programs aimed at repairing its harms. Today this is often celebrated as the period when the nation finally triumphed over its original sin of slavery. But what this narrative obscures is that the gains of the civil rights movement were immediately met with a backlash that sought to subvert first the language and then the aims of the movement. Over the last 50 years, we have experienced a slow-moving, near-complete unwinding of the idea that this country owes anything to Black Americans for 350 years of legalized slavery and racism. But we have also undergone something far more dangerous: the dismantling of the constitutional tools for undoing racial caste in the United States. Beginning in the 1970s, the Supreme Court began to vacillate on remedies for descendants of slavery. And for the last 30 years, the court has almost exclusively ruled in favor of white people in so-called reverse-discrimination cases while severely narrowing the possibility for racial redress for Black Americans. Often, in these decisions, the court has used colorblindness as a rationale that dismisses both the particular history of racial disadvantage and its continuing disparities. Når en gruppe har blitt inhumant behandlet i årevis er det innlysende at det har konsekvenser selv etter behandlingen opphører (selv om det er feil å beskrive den som opphørt), å plutselig ikke se deres hudfarge er ikke tolerant, det er å ignorere rasjonalen overgriperen ga for deres inhumane behandling, å beleilig glemme katastrofen det var å ha svart hud i USA i det øyeblikket de med svart hud etterlyser oppreisning eller likebehandling. Plutselig kan man fremstille det som om disse med svart hud er voldsomt opptatt av hudfarger, og dermed de virkelige rasistene, selv om dette opphenget dreier seg om hva som ble gjort med dem som følge av deres hudfarge, men de som tidligere satt dette systemet på plass, kan ikke nås, fordi de ser ikke lenger hudfarge. Likeledes med favorisering av hudfarger, det er ikke det at man favoriserer det mange har begynt å kalle omvendt rasisme, favorisering av ikke-hvite over hvite, men forsøker å endre et mønster der hvite har vært favorisert. Det er ikke dermed min påstand at det ikke kan oppstå problemer eller feil ved kvotering eller andre forsøk på å utbedre urett, men fremstillingen din om at noe av dette innebærer double-think er fullstendig overfladisk.

Du svarte med å erstatte kilden du opprinnelig pekte på med en film du ikke har sett. Jeg maser videre.. Du er morsom.

Du er egentlig fremdeles opptatt med å sannsynliggjøre din påstand om at det er helt innlysende at Manshaus kristendom ikke hadde noen innflytelse på hans handlinger. Cascada sier som jeg har sagt, at det blir spekulasjoner, jeg kan ikke erklære at læstadianismen var utslagsgivende, jeg kan bare registrere at personen anser seg selv som kristen og visstnok bakte inn kristendommen, eller det han kalte kristendom inn i tankegodset som drev ham. Det er du som avviser at han er drevet av kristendom, og feiler i å bevise det.

Ja, ikke sant, det er ikke jeg som ville bruke wikipedia som kilde. Det var hen som mente det var innlysende at kristendommen ikke spillte noen rolle for Manshaus' handlinger. Men ja, det er ikke så viktig, glad du ser poenget.

Vi har jo etablert at jeg er litt dum, så det er kanskje ikke så rart at jeg ser på dokumentaren selv om det bare var noe du kastet ut etter du feilet i å peke på det du mente var helt innlysende fra wikipedia-siden. Dokumentaren, som wikipedia-siden, hevder: [...]Han [Manshaus] blei mye mer åpen rundt dette [islamofobien], omtrent da denne bibelgreia begynte. Han var veldig tilbakeholden fram til rundt vinterstider. Fra Manshaus dagbok fremgår det også at han opplevde en slags forvandling ved juletider, det er også etter dette han oppsøker læstadianerkirken. De fra kirken Philip besøkte omtaler ham som oppriktig interessert, at han fulgte nøye med Fremdeles virker det uklart hvordan du mener det er helt åpenbart at troen ikke spiller noen rolle for Manshaus' handlinger. De sakkyndige Tor Ketil Larsen, og Tale Gjertine Bjørgen, som vurderer Manshaus som utilregnelig fordi: [...]de oppfatter det som han hadde sin helt egen tolkning av å koble sammen høyreekstreme idéer med kristendom. I sin frie forklaring forteller Manshaus om hvordan han på et tidspunkt opplevde at høyreekstrem ideologi smeltet sammen med en kristen tolkning av bibelen. -Det høres rart ut. Jeg har sagt at jeg hadde alle disse ideene om nazisme, hyllester av Hitler og Tyskland og de greiene der. Man skulle ikke tro at det var forenlig med kristne verdier og nestekjærlighet. Jeg ble litt sånn at jeg leste desperat for å klare å rettferdiggjøre hvordan jeg hadde disse tankene, men samtidig et kristent livssyn også. Ifølge Larsen skiller Manshaus’ tolkning av kristendommen seg vesentlig fra det som skjer når noen blir religiøst frelst: – Han faller mer inn i den rasistiske formen, men han sliter med at han i tillegg ikke bare skal ha en sånn «Gud og med oss»-tenkning, men at han faktisk forsøker å integrere noe av dette religiøse. Det framsto som idiosynkratisk.

Ja, jeg er selvsagt for dum til å skjønne hvor i wikipedia-artikkelen dette veldig innlysende opptrer, det sa du jo innledningsvis også, så jeg burde nok nøyd meg med det. Men da håper jeg du forstår hvis jeg avstår fra noen dialog i fremtiden, jeg forstår jo ikke hva du sier uansett..

Du henviste innledningsvis til wikipedia-siden, da du hevdet det var åpenbart (selv om wikipedia-siden hevder Philips møte med religion var radikaliserende), når jeg ber deg peke på hva som gjør det så innlysende, henviser du til noe annet.. Jeg bare synes det er greit å få det klargjort, tonen din får det jo til å virke som du sitter på masse svar, men..

Du hevdet det fremgikk helt klart fra wikipedia-siden du tok opp, at det var helt innlysende at kristendommen hans ikke hadde noen relevans for terrorhandlingene (selv om siden selv hevder det var i møte med troen han ble radikalisert). Tilgi meg om jeg ikke opplever det at du henter frem en ny kilde med like vage henvisninger, som særlig tilitsvekkende. Når man insisterer på at noe er helt fullstendig åpenbart, skulle det ikke være så vanskelig å avdekke dette soleklare..

Så forklar hvordan det er helt åpenbart (så åpenbart at alle andre enn meg kan se det) at kristendom ikke spiller inn for Manshaus.