Atib Azzad

Litt utklipp fra Russisk røykteppe som har mye å gjøre med Helene og Andreas tveiten, denne teksten er skrevet i forbindelse med at de dukket opp på døra til en person de mente stod bak kontoen Russisk røykteppe. [...]Mange har fått med seg at et høyreradikalt miljø har hengt seg på og doxet en person. Som de tror er meg. Grunnen til jeg lagde denne siden er klar. Samtidig har målet endret seg noe med tiden og blitt bredere. Jeg vill være en motstemme. Jeg vill forklare russisk propaganda. Jeg vill vise hvordan halvsannheter og ferdigtygde narrativer havner i norske kommentarfelt. Hva alternativ journalistikk egentlig er. Helene Tveiten profilen fikk fart på dette arbeidet. Mange som husker politikeren la merke til når Helene dukket opp med sin «nye» profil med blått merke. Den vokste fort. Følgere kom fra Nigeria og Asia. Steder uten naturlig forhold til norsk innvandringsdebatt, eller land som nesten ikke har internett, Ukraina krigen eller norsk partipolitikk. Da begynte flere å lure. Dette lignet ikke vanlige ytringer på sosiale medier. Vi fant henne ikke igjen i vanlige åpne kilder. Ikke på en måte som passet. Så lette vi i aviser og offentlig materiale. Der dukket hun opp. Tysnes, 2013. Samme person. Mannen hennes var, som i ifølge ryktet, Remy Alden. I dag kjent som Andreas Tveiten. Det samme miljøet har prøvd å gjøre dette til en sak om barn. En avisartikkel fra 2013 viste familien. Det er over ti år siden. Og dessuten Helene var jo ganske lei av «alle» som trodde hun var en russisk bot. Her fant jeg bevis på at hun faktisk eksisterte. Jeg har ikke hengt ut barna deres i flere år. Det sier noe at de later som dette er kjernen i saken. Kanskje det bare er en glipp i «etterforskningen» deres. Men privatlivet var aldri poenget. Innholdet var og er fremdedels poenget. Profilen dukket opp som noe dobbelt. På den ene siden en vanlig privatperson. På den andre siden en borgerjournalist og politisk aktør. Innholdet er i stor grad prorussisk svært konservativt nesten litt ny nazistisk. Det er fullt av de samme hullene som går igjen i russisk propaganda. Utelatelser. Halve sitater. Løsrevne enkeltsaker. Når folk la inn fakta i kommentarfeltet ble de blokkert. Eller kommentarer ble fjernet. Profiler ble latterliggjort og hengt ut på hennes egen vegg. Lenker ble delt slik at «troll» kunne storme dit. Dette gjør de fortsatt. Etter hvert ble pengeinnsamlinger interessante. Vipps. Advokatkonsult. Bergen Tannlegesenter. Bergen tannlegesenter og Advokatkonsult som i dag er et avskiltet advokatbyrå. I dag er det registrert som reklamevirksomhet. Det samme gjelder Tore Rasmussen. Han er registrert med et enkeltmannsforetak under reklamevirksomhet på Proff på samme adresse som rabulisten. Når noen ber om penger og bygger en offentlig plattform, er det legitimt å spørre hvor pengene går. Hvem som står bak. Hvilke virksomheter som er koblet på. Det er ikke doxing. Det er kildearbeid. Etter hvert som jeg lærte familien rundt Helene å kjenne. Ble totalbildet vanskelig å få til å stemme. Tekstene, holdningene, familieverdiene og hetsen lignet ikke bildet folk hadde av den ekte Helene. Eller er dette Dr. Jekyll og Mr. Hyde? I så fall er naturen rar. Andreas Tveiten er en del av bildet. Det samme er Shurika, som tok kontakt om en podcast. Livet er for kort til å bli med i en konservativ podcast. I mellomtiden fjernet Andreas Tveiten blokkeringen og kommenterte på siden min. Shurika mente Helene har rett på privatliv. Det har hun. Alle har rett på privatliv. Men hun har også gjort seg selv offentlig. Gjennom politisk påvirkning. Gjennom store profiler. Gjennom innsamlinger og delinger. Gjennom rollen som borgerjournalist. Shurika reagerte trolig på at jeg viste alle hvor Vipps nummeret hennes gikk, til Advokatconsult og så til Bergen Tannlegesenter (I kommentarfeltet henviste faktisk Andreas tveiten til Shurika og min samtale. Så Andreas viste altså at Shurika tok kontakt med meg.) Å vite hvor penger går og hvem som står som mottaker er faktisk relevant. Tore Rasmussen kaller seg redaktør. Han viser til Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten. Praksisen ser annerledes ut. Rabulisten opptrer som medieaktør men ligner mer blogg når ansvaret banker på. iNyheter går igjen i det samme kretsløpet. Artikler, vinklinger og delinger flyter mellom profiler og sider. De samme videoene. De samme artiklene. De samme figurene rundt hverandre. Og iNyheter der jobber visst Shurika bare når det passer. Helene har over tid delt innhold fra Rabulisten, iNyheter og lignende miljøer. Andreas Tveiten dukker opp. Norgesdemokratene dukker opp. (Noe Helene selv avslørte i et kommentarfelt etter Geir Ugland ble skvist ut) Jeg har aldri vært opptatt av henne som privatperson. Mye rart har kommet i private meldinger. Det meste har ikke vært interessant. Rykter er ikke poenget. Mønsteret er poenget. Totalen har aldri stemt. Når hun får kritikk, er hun bare en vanlig privatperson som ytrer seg på nett. Når hun får medgang, er hun journalist, influenser og verdens beste. Det kjenner vi kanskje igjen. Det samme gjelder Rabulisten. Tore Rasmussen kan skrive at han følger Redaktørplakaten. Han viser ofte at han ikke har forstått hva det betyr. iNyheter virker heller ikke å ha forstått det. Kanskje noen klager videre der det finnes en klageordning. Rabulisten er ikke medlem av PFU systemet. Det sier også sitt. Man bruker pressens språk uten å bære pressens ansvar. 2 juli bekreftet egentlig hva de er. Det som kunne vært løst med vanlig kontakt og tilsvar, ble gjort til innhold. Filming. Publisering. Og deling av video som er filmet mot en persons vilje og spredd over hele nettet. Lite vær varsom over det. Dette miljøet kaller motstemmer for venstreradikale nettroll. Greit nok, i deres hode. Komisk, når de samtidig tror alle som har lest en kilde er en del av en global sammensvergelse. De tåler ikke motstemmer. De tåler ikke at folk leser rapportene. De tåler ikke at påstandene deres blir sjekket. De tåler ikke at russisk propaganda blir gjenkjent når den kommer som «spørsmål». For ti måneder siden ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb på Kampen i Oslo. Hun var alene på nattevakt. Retten har slått fast at drapet var planlagt, brutalt og rasistisk motivert. Inspirert av det samme miljøet som henger ut vanlige mennesker. Det sier noe om hva hatretorikk kan vokse til når den får gjære lenge nok. Miljøer som lever av å peke ut muslimer, minoriteter, globalister og venstreradikale, prøver samtidig å skremme kritikere til taushet. Dette er ikke bare nettdrama. Det handler om hva slags offentlighet vi godtar. De har spredd russisk propaganda, halvsannheter, rasisme og ny-nazisme og lange manifester. De har forsøkt å få motstemmer til å tie gjennom uthenging, latterliggjøring og doxing. Nå tok de den til enda et nivå i et håp om å tie folk. Det hjelper ikke. Jeg kommer ikke til å stoppe for det. Noen må faktisk lese det de håper ingen egentlig forstår. Og prøve å forstå det. Noen må faktasjekke påstandene de vil spre uimotsagt. Noen må vise kildene. Noen må si fra når russiske narrativer og hatet som minner om et rop om «mere blod, mere blod» med trampeklapp dukker opp i norsk offentlighet, enten de kommer fra Rabulisten, iNyheter, Facebook profiler eller såkalte «politiker» som later som de stiller spørsmål. Det er faktisk slike tider vi lever i. Ingen bør la seg skremme av noen som tror at visst noen hilser på HKH kronprinsesse Mette Marit så er de en del av Epstein konspirasjonen. Og «etterforskning» som egentlig virker som tatt ut i fra en billig KI modell hvor 1+1 blir 3 eller det svaret man egentlig ønsker og tror selv. Det er mye motstand i håp og enda mer med motstand i å være en motstemme! Og da gjerne med fakta og ikke angrep på person. (Veit det kan være vanskelig til tider) Og den motstandskampen tar jeg med glede hver dag. Både for Ukraina , de svake, de sterke, for muslimer, jøder og afrikanere, for franskmenn svensker og nordmenn. Ja for alle!! Vi lever i en tid der andre ikke vil oss vel. Og jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme. Raporter innlegg som er feil, hetsende eller direkte mobbing og uthenging , kommenter eller forsvar der du kan, si nei til rasisme og skriv! Jeg er nemlig sikker på at det finnes mange russisk røykteppe der ute!

Jeg tror mange sliter med å ta inn over seg hvor ødeleggende det kan være å vokse opp med en helt klar idé om at det ville være dårlig for deg å være skeiv, ikke for deg selv innerst inne, men for deg selv i relasjon til moren din, faren din, medelevene dine, arbeidsgiveren din, og hele samfunnet. At folk fordi de feiler i forstå arrene fra en slik konflikt synes det var en helt grei løsning at man gjorde det vanskelig å akseptere seg selv, slik at folk forble i skapet eller fornektet seg selv, som er effekten av dette dont say gay som de ønsker seg tilbake i skolen. Det gikk jo helt fint med meg! Eller, det gjorde kanskje ikke det, men jeg hadde problemer med det, så hvorfor skal ikke alle andre også ha problemer med det?1

Jeg ser du hele tiden trekker frem dette med ydmykelsesran, la meg starte med å si meg enig í at dette er avskyelig oppførsel, det å rane noen er ille nok i seg selv, men i tilegg å filme det og publisere det offentlig er uendelig nedrig og belastende for offeret, skadevirkningene dobles både i utryggheten man føler i ranssituasjonen og etterpå hvor man selv kan gå å observere hvordan man fremstår i en så utsatt situasjon i et så fornedrende perspektiv fra ranspersonen som utgir seg for å nyte det å ydmyke en. Jeg tror skadevirkningene etter noe slikt potensielt er enorme, jeg hater at andre er villig til å ødelegge andres trygghetsfølelse for noe så bagatellmessig som deres verdier og en følelse av å overvinne en annen person, og forstår godt at dette fenomenet opprører deg slik det gjør meg. To viktige spørsmål som gjenstår er likevel hvor utbredt er dette? Og er det sant at miljøet selv ikke forsøker å gjøre noe med det? Er det sant at ikke bare gjør de ikke noe med det men erstatter handling med å klage på at andre er rasister? Det er sant at unge menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på kriminalstatistikken, samtidig som disse også overrepresenteres i sin egen statistikk, at mange av lovbruddene er begått av samme personer, hvorfor det er slik at disse guttene havnet der har helt sikkert flere svar, jeg er ikke i noen posisjon til å svare tilfredstillende på det, jeg er også usikker på hvor lavthengende frukt det ér, jeg tror ikke det er en enkel oppgave å redde disse guttene, det er enklere å forebygge, men det er ikke bare opp til familien selv, der trengs politisk vilje, jeg vet dette med idrett, fritidsklubber, og trangboddhet, latterliggjøres, og jeg forstår hvorfor, det virker som myke løsninger på et problem som er mye hardere, men det er tiltak man ser reduserer det som fører til risikoatferd og kriminalitet. Uansett, bør man ikke falle for fristelsen til å la disse være illustrative for en hel gruppe, uansett hvor provoserende det er å se opptak av ydmykelsesran er det et blindspor å sammenligne Pakistanere med Vietnamesere og søke seg til ytterliggående partier. Hvilken terror er det forøvrig du snakker om? Jeg vet muslimske grupperinger over hele verden inkludert Norge som gjorde et poeng av å si at terrorister representerer ikke oss, vi fordømmer det, vi tar avstand fra det, uten at det førte til noen mindre mistenkeliggjøring eller mindre anklager om terror-sympatier. Jeg ikke bebreider dem ikke dersom de kom til å oppleve denne forventningen om å uttale seg som om det var noen legitim kobling mellom dem og terrorister som offentlig fornedring. Altså fordi offentligheten tilsynelatende ignorerte dem når de gjorde denne gesten alle ville de skulle gjøre, at poenget lå mer i å fremstille dem som om de stilltiende samtykket, selv når de aktivt gjorde det motsatte. I tilegg til at det er en urimelig forventning og kobling, som om du må ta noe ansvar for hva Breivik gjorde og gjenta en forsikring til noen som likevel ikke 100% tror deg, om at du ikke deler hans tankegods. Hvor ofte er storsamfunnet liksom villig til å uttale seg som om voldtekter er et fenomen de representerer og må ta avstand fra? Jeg skulle ønske det var en større vilje til å snakke om en mulig delaktighet i disse tingene man vanligvis foretrekker å avskrive som uting, men forstår berøringsviljen også, man blir så sårbar i det øyeblikket man spør seg om hvor medskyldig en er på samfunnsnivå, jamfør med uviljen til å inngå med ting som ikke har noe å gjøre med arvesynd, men likevel fremstilles slik og latterliggjøres. Det er desverre lite sosialt akseptabelt å inngå offentlig med en slik spørsmålslinje, delvis med god grunn for hvorfor skal en større gruppe stilles til ansvar for hva noen få gjør, særlig hvis denne forventningen er større hvis disse få har brun hud, hvorfor skal diasporaen tvinges til å reformere sine mest avvikende medlemmer mens majoritetssamfunnet kan avvise dem som ikke-representative?

Det er ingen forskning som tyder på at man kan gjøre folk trans eller gay mot sin natur. Det er heller ingenting ved undervisningen som forsøker å gjøre barna trans eller gay, den sikter på å opplyse om at dette er naturlige ting folk ér, og at det er helt greit og ikke noe å diskriminere mot.

Som du selv snublet inn í å påpeke, så er det ikke noe vitenskapelig grunnlag i å antyde at barn påvirkes til å bli trans eller homo.

Jeg er lei jul, jeg synes hele feiringen slik den markeres av handelsstanden er hul og sjelløs, jeg hater sentimentaliteten de benytter seg av for å selge masse varer i en verden som allerede sliter med overforbruk. Men det er bare meg. Jeg tror mange er litt blinde for hvordan storsamfunnet møter deg som skeiv, skeive husker hvor kort tid siden det ér at homofili var noe skammelig og ulovlig fordi de møter på holdninger som minner om dengang, at dette er mer usynlig for majoritetssamfunnet er ikke det samme som at det ikke finnes. Jeg opplever dette med for lenge som et vikarierende argument, altså fint at det er det eneste problemet du har med markeringen, men det er faktisk ikke så veldig farlig, ok dumt at dere har hatt for mange (ifølge deg) arrangementer gjennom jobben, men for de aller fleste er det bare snakk om at flagg henger oppe, og at det klages i kommentarfelt og på diskusjon.no. Dersom det skal innebære en bjørnetjeneste for skeive, innebærer det vel at folk blir skeptiske til skeive av lengden på markeringen, som igjen er så snøflak-oppførsel at jeg sliter med å ta den alvorlig. Hva slags arrangementer er det egentlig dere har hatt på jobben?

Folk har alle mulige preferanser for det ene og det andre. Dersom markeringen bare er litt lenger enn du hadde fortrukket, synes jeg ikke det er allverden, jeg synes kanskje movember er litt gimmicky, men dersom det fantes en stor bevegelse som avviste at menn hadde helse, eller ønsket at man ignorerte menns helse så hadde jeg puttet den kritikken i lomma, eller det gjør jeg jo allerede, men poenget er at jeg ikke hadde stilt meg opp å tilsynelatende deltatt i en målrettet kampanje mot menns helse når innsigelsen min er så bagatellmessig. Tvert imot hadde jeg kanskje insett viktigheten i å markere movember. Hvis lengden på pride gjør folk skeptiske til skeive eller deres kamp, så skal det så lite til før denne skepsisen trer frem at jeg ville vært litt skeptisk til å begynne inngå kompromisser.

Så det er like bagatellmessig som julemarsipan fra oktober til januar? Okei, sorry, men det høres ut som et ikke-problem.

Samtidig bør man annerkjenne at det blir tyngere for mange ikke-hvite å være ikke-hvite når det at noen unge menn er overrepresentert når det kommer til kriminalitet tas til inntekt for at innvandrere er på en eller annen måte. For mange ikke-hvite spiller hudfarge en rolle, jeg sier ikke hele innvandrer-debatten, legitim eller den som gjerne vil fremstå legitim koker ned til hudfarge, men det virker ikke gjennomtenkt å helt fjerne hudfarge som aspekt ved debatten, for mange med en ikke-hvit hudfarge kan bokstavelig talt kjenne på huden temperaturen på den kontemporære diskursen. Det er helt greit at man vil diskutere innvandring og utfordringer, samtidig som jeg opplever at det er en gruppe som klarer det helt fint, som møtes på litteraturhuset og andre kulturhus og diskuterer Åsne Seierstad, eller Sumaya Jirdes nye bok, eller inviterer Katja Franko til å snakke om flyktningkrisen, eller Odd Isungset til å snakke om den såkalte karikaturstriden. Så finnes det en annen gruppe, en som beveger seg i vagheter og fiendebilder, som er mer opptatt av å dele anekdoter, innbilte, konstruerte, eller enkelthendelser om urimelige meningsmotstandere, meningsmotstandere som er de faktiske rasistene, meningsmotstandere som hele tiden urimelig stempler deg som nazist, misforståtte versjoner av fiendenes tankegods, critical race theory, war on whiteness, woke, osv. Denne gruppen lever av å ikke egentlig klargjøre noe som helst, bare skitne til vannet og skape en forestilling om forfølgelse, alle må være sinte, sinte og forfulgte, for de andre står der, klare til flere urimeligheter, og du som bare ville diskutere en eller annen ukultur..

Raser betyr ingenting for meg heller, men jeg annerkjenner at det å late som om det ikke tidligere og tidvis fremdeles behandles som et reellt fenomen, havner i veien for å forstå andres opplevelser hvor rase eller etnisitet har mye å si for hvordan man leses og behandles. Når så mye av grunnen til at fks. Afro-Amerikanere fremdeles opplever vanskeligheter i USA er nettop tidligere (og pågående) rasisme, så er det hjerteløst å plutselig late som man ikke lenger ser faktoren som var så avgjørende for deres ulykke. Jeg sier ikke noe av dette er din skyld, men det er altså grunnen til at såkalt fargeblindhet er omstridt.

Men hvorfor det, det er du som drar inn ROGD og tilsynelatende tror det er et poeng å trekke frem at undersøkelsen ikke finner noe belegg for det. At jeg ikke 100% kan bevise at det ikke finnes er bare en teoretisk helgardering, på samme måte som at jeg ikke 100% kan bevise at gud ikke finnes. På ikke noe tidspunkt har jeg argumentert utifra at ROGD er et ekte fenomen, tvert imot har jeg vist til forskning som avviser at eksponering for skeive ting gjør folk skeive mot sin natur. [...]Rapid-onset gender dysphoria (ROGD) is a controversial, scientifically unsupported hypothesis which claims that some adolescents identify as transgender and experience gender dysphoria due to peer influence and social contagion, particularly those assigned female at birth. Det fremstår egentlig som om du ikke vet hva du snakker om, og i din uviten antok at siden forskningsartikkelen jeg lenket til avviste noe, så avviste den dermed hva jeg påstod. For det er ikke vanlig å klippe ut avsnitt av en forskningsartikkel som bekrefter hva jeg påstår og behandle det som et gotcha-øyeblikk.

Men på ikke noe tidspunkt påstår jeg ROGD er et reellt fenomen. Tvert imot. Dersom det fremgikk tydelig da du først klippet det inn, hva du ville, hadde jeg nok ikke gjentatte ganger spurt deg om hva du ville med dette utklippet, altså burde det være innlysende at det ikke forklarer noe mer å vise til de gamle postene som ikke egentlig forteller noe om hva du ser for deg at dette utklippet skal belyse.

Hvorfor sakset du egentlig ut dette, hva ville du med det?

Jeg mener jeg har forsøkt å forklare deg dette tidligere, om det gjør meg til en radikal aktivist får så bare være, at du fremdeles er forvirret over hva det dreier seg om tar jeg selvkritikk på, jeg synes ikke posten min er så god i retrospekt. Raser finnes ikke, men jeg antar du setter det i hermetegn fordi du ikke mener raser i noen rasevitenskapelig forstand, men som betegnelse for ulike hudfarger og etnisiteter. Problemet med fargeblindhet er ikke hva ordet overfladisk tilsynelatende betyr eller innebærer, det er ikke noe iboende galt i å se hver person for seg selv, at deres bakgrunn ikke vektes når du ser personen, de tilhører ingen gruppe, de er bare seg selv, fint og flott og ikke hva man kritiserer hvis man kritiserer såkalt fargeblindhet. For fargeblindhet eksisterer som et konsept eller taktikk fra borgerrettighetsbevegelsens dager i USA, hvor konservative var imot Civil Rights Act og Voting Rights Act m.m. men det var mindre hot å argumentere for segregering, separate but equal hadde ikke lenger den samme klangen etter de såkalte Jim Crow lovene var avkledd som tydelig inhumane. Fargeblindhet som konsept er åpenbart ikke nyttig dersom det brukes for å lukke øynene for den brutale bakgrunnen til mange minoriteter i USA, og det er poenget. Hvis den som tidligere utnyttet deg på basis av din såkalte rase plutselig ikke lenger vet hva du snakker om når du peker på at det går urettferdighet langs en akse basert på din bakgrunn, rettferdiggjort med pseudovitenskapelig babbel, er det ikke din tidligere utnytter som plutselig har blitt tolerant (eller du som plutselig er rasist), det er en taktikk for å ikke forstå din situasjon, et alibi for uvilje til å endre strukturene som er på plass. Hvis jeg selger deg råtten frukt, og sier at frukt er frukt, så er det ikke tolerant uansett hvor mye jeg hevder det er ableist, eller ageist på fruktens vegne å mene noe annet, det fremstår som taktikk hvor jeg nekter å ta ansvar for å la frukten råtne og for å selge råtten frukt, og prøver å gjøre til et inviduelt problem for deg. [...]Conservative groups have spent the nine months since the affirmative-action ruling launching an assault on programs designed to explicitly address racial inequality across American life. They have filed a flurry of legal challenges and threatened lawsuits against race-conscious programs outside the realm of education, including diversity fellowships at law firms, a federal program to aid disadvantaged small businesses and a program to keep Black women from dying in childbirth. These conservative groups — whose names often evoke fairness and freedom and rights — are using civil rights law to claim that the Constitution requires “colorblindness” and that efforts targeted at ameliorating the suffering of descendants of slavery illegally discriminate against white people. They have co-opted both the rhetoric of colorblindness and the legal legacy of Black activism not to advance racial progress, but to stall it. Or worse, reverse it. During the civil rights era, this country passed a series of hard-fought laws to dismantle the system of racial apartheid and to create policies and programs aimed at repairing its harms. Today this is often celebrated as the period when the nation finally triumphed over its original sin of slavery. But what this narrative obscures is that the gains of the civil rights movement were immediately met with a backlash that sought to subvert first the language and then the aims of the movement. Over the last 50 years, we have experienced a slow-moving, near-complete unwinding of the idea that this country owes anything to Black Americans for 350 years of legalized slavery and racism. But we have also undergone something far more dangerous: the dismantling of the constitutional tools for undoing racial caste in the United States. Beginning in the 1970s, the Supreme Court began to vacillate on remedies for descendants of slavery. And for the last 30 years, the court has almost exclusively ruled in favor of white people in so-called reverse-discrimination cases while severely narrowing the possibility for racial redress for Black Americans. Often, in these decisions, the court has used colorblindness as a rationale that dismisses both the particular history of racial disadvantage and its continuing disparities.

Dersom du ikke vil svare på det, kan vi bare la det ligge..

Er det ikke rimelig å anta du snakker om en spesifikk kjendis? Jeg aksepterer 100% svaret ditt, du snakker ikke om Megan Fox, det er helt ok. Jeg lurer både på hvem det ér, og hvorfor det er så vanskelig å få deg til å svare på det.

Hva problemet mitt ér? Problemet mitt er at jeg ikke vet hvem du sikter til når du snakker om kjendismoren som mot alle odds har tre av tre transbarn. Det problemet har en løsning, men jeg kan ikke tvinge deg til å svare på det, bare registrere at du svarer mye samtidig som du tilsynelatende ikke ønsker å dele hvem denne kjendismoren som angivelig har tre transbarn ér. Sånn nå har jeg svart deg på dine spørsmål, slik jeg også har gjort tidligere. Så hvem er denne kjendismoren du refererer til?

Hvem er det du refererte til da?

Det er bare nok et innlegg hvor du unngår spørsmålet. Jeg har ikke oppført meg på den måten tilbake, da du spurte om jeg kunne legge frem en definisjon av transperson så gjorde jeg det, selv om du spurte på en unødvendig frekk måte.

Altså, teoretisk kan alt hende, jeg kan ikke 100% avvise at Rapid Onset Gender Dysforia er en ting, men det finnes ikke noe belegg for det i forskningen, verken i artikkelen som hevdet at det var en ting, eller i senere forskning som forsøker måle hvorvidt det er en ting. I den grad man kan avvise noe, kan Rapid Onset Gender Dysforia avvises. Hva er det du ønsker med å trekke frem dette fra artikkelen?

At ROGD ikke har noen basis i vitenskapen..

Ja, ROGD-hypotesen er årsaken til at forskningen jeg linker til finnes. Samtidig som forskningen gjør det klart at ROGD-hypotesen ikke dermed er en legitim eller valid teori, tvert imot, forskningen er mangelfull, baserer seg bare på foreldrenes beskrivelser, og er ikke et fenomen forskningen finner noe belegg for, uten at det har hindret Rapid Onset Gender Dysforia å bli behandlet som en reell ting i kontra-faktiske kretser. Hvorfor forteller du meg dette? Jeg har ikke hevdet ROGD-hypotesen er valid.

ok det er bra da, for sosial smitte i kontekst til transpersoner er bullshit. Litt dumt at eksempelet ditt dersom det er Megan Fox du siktet til ikke innebærer riktighet, såvidt vi vet er tre (egentlig fire, mazel tov!) av tre barn ikke trans. Jeg kan jo ikke vite om det er Megan Fox du sikter til, for det vil du ikke svare på, men det har versert løgner om at alle barna hennes er trans (antagelig på det grunnlaget at hun ikke pakker dem strengt inn i tradisjonelle kjønnsutrykk), og det er trist å se hvor langt slike løgner sprer seg, og at folk begynner bruke det som eksempler på det ene og det andre til tross for at hele greia bare er oppspinn.

Dersom du synes det er latterlig å bringe kjendiser og deres barn inn i diskusjonen, er det kanskje på tide å ta et snev av selvkritikk da det var du som trakk det inn som et bevis på social contagion. Selv om det havner i konflikt med at social contagion ikke er en ting, og at ingen av barna til Megan Fox (dersom det var henne du refererte til) er trans.

Statsforvalteren avviser også at barna har rettt til fritak fra pride. Undervisningen er rett og slett ikke forkynnende på en slik måte at det bryter med det ordinære opplæringstilbudet. [...]Dersom det søkes om fritak fra «aktiviteter» går det fram av forarbeidene til opplæringsloven at skolen skal ta utgangspunkt i elevens eller foreldrenes egen oppfatning, men at det likevel skal gjøres en viss prøving ut fra mer objektive kriterier. Derfor skal det bare gis fritak fra aktiviteter eller arbeidsmåter som «med rimelig grunn» kan oppleves som utøvelse av en annen religion, tilslutning til et annet livssyn eller som på dette grunnlag oppleves som krenkende eller støtende. Det understrekes at det bør legges til rette for en mest mulig inkluderende opplæring slik at flest mulig kan delta, og at bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil. Det vanligste eksempelet på en slik aktivitet vil være deltakelse på skolegudstjenester. Andre eksempler som nevnes i forarbeidene er at man kan fritas fra å spise svinekjøtt eller delta i visse former for dans, mens man på den annen side for eksempel ikke kan kreve fritak dersom opplæringen ikke er kjønnsdelt. Kort sagt er det ikke adgang til fritak fra innholdet i opplæringen og vanlig opplæring, Kommunens/skolens oppfatning er at det opplegget som er planlagt den 12. juni som en markering av pride, inngår som en del av det ordinære opplæringstilbudet og er knyttet til læreplanverket. Det gjelder blant annet arbeid med verdier som inkludering, likeverd, respekt og mangfold, jf. formålsbestemmelsen i opplæringslovens § 1-3 og overordnet del av læreplanverket. Skolen mener opplegget deres ikke er forkynnende eller tar sikte på å påvirke elevenes personlige livssyn, men skal gi kunnskap om samfunnet, menneskelige relasjoner og respekt for ulikhet. Opplegget er også alderstilpasset