Atib Azzad

Jeg vet ikke. Men førstnevnte gruppen har godt av at andre grupper viser solidaritet, det gir oppslutning, popularitet, og større mulighet for endring. Ja, jeg tror den kritikken er notert nå.

Ja, jeg lener meg nok mot den leiren, samtidig som jeg ikke synes regissørens valg (eller var det Sellers'?) burde spille inn på en vurdering av rolleprestasjonen, men jeg synes vel strengt tatt Hoffman fortjente statuetten for hans innsats i Kramer vs. Kramer. At såkalte filmbros ikke er så glad i Ashby og Altman høres riktig ut, ville de vært filmbros om de vár dét? Jeg antar filmbro betyr mye forskjellig alt ettersom hvem du spør, men jeg forstår det som noen som overvurderer en ganske basic og åpenbar filmliste til å være særegen og utilgjengelig. Kanskje litt utenfor tematikken (eller er Friedkin begynnelsen på slutten for new-Hollywood) men jeg så the Sorcerer igjen forleden, og lar meg stadig imponere av spenningen og stemningen den filmen lykkes i å levere.

Altså Affordable Care Act var åpenbart en forbedring, andelen mennesker som går personlig konkurs på grunn av helseutgifter har gått ned etter implementeringen av ACA, og det er en bra ting, samtidig som jeg ikke vil klandre landets mest marginaliserte borgere (de som ofte også er best kjent med politiets uvaner) for å føle seg litt desillusjonerte når det kommer til myndighetenes følelse av forpliktelser ovenfor dem, at deres ståsted blir mer radikalt i møte med en mer radikal hverdag. [...]As economic inequality in the USA has deepened, so too has inequality in health. Almost every chronic condition, from stroke to heart disease and arthritis, follows a predictable pattern of rising prevalence with declining income. The life expectancy gap between rich and poor Americans has been widening since the 1970s. The surge in top incomes has magnified inequality in wealth. Since 1986, the top 0·1% of households (those with assets exceeding US$20 million) has accumulated nearly half of all new wealth, and now controls as much wealth as the bottom 90%, whose share has fallen steadily. [...]This report, part of a Series on health and inequality in the USA, focuses on how the health-care system, which could reduce income-based disparities in health, instead often exacerbates them. Other articles in this Series address population health inequalities, and the health effects of racism, mass incarceration, and the Affordable Care Act (ACA). Poor Americans have worse access to care than do wealthy Americans, partly because many remain uninsured despite coverage expansions since 2010 due to the ACA. For individuals with private insurance, rising premiums and cost sharing have undermined wage gains and driven many households into debt and even bankruptcy. I et slikt landskap, klandrer jeg ikke menneskene som kjenner dette best på kroppen for å ikke spørre seg om ens synspunkt fremmedgjør de moderate, jeg forstår argumentet, men synes det bærer preg av utopisk tenkning og victim blaming. Det er jo heller ikke slik at folk ikke demonstrerer for bedre helsetjenester e.l. folk demonstrerer. [...]A coalition of labor unions, political action, and community groups united for a rally and march on March 15, protesting Elon Musk’s and President Trump’s mass federal layoffs and proposed $2 trillion cuts from Medicaid, Medicare, housing and food assistance, education, and other vital programs. [...]As tens of thousands of people assembled across the US and around the world for No Kings protests, about a thousand people gathered outside the National Institutes of Health (NIH) in Bethesda, Maryland, on Saturday morning to protest cuts to medical research and the Trump’s administration’s policies on health.

Ja, kult, vi er ganske enige, men jeg har ikke sett de du scorer dårligst. Jeg skulle ønske det ikke farget inntrykket mitt i så stor grad som det gjorde, men jeg synes valget om å inkludere bloopers i rulleteksten av Being There var veldig mislykket og bryter alt for kraftig med tonen i resten av filmen, det er en morsom idé og Peter Sellers er (tilsynelatende) sjarmerende, men jeg kjenner jeg ønsker den vekk hver gang jeg ser den. Jeg opplever egentlig ikke at Ashby, eller Altman er glemt (Ikke Bogdanovich heller), de figurerer i alle bøker jeg har lest om den såkalte Auteur-bølgen, eller New Hollywood, i USA. Er man interessert i film, utover nye filmer (som om det var en god metrikk for en films kvalitet..) så opplever jeg ikke at disse regissørene står i fare for å bli mistet til tiden.

Jeg tror alle har fått med seg at du foretrekker en reform fremfor å omfordele ressurser, og klandrer deler av venstresiden for å ha foreslått noe så radikalt, og dermed indirekte hjulpet republikanere til seieren, det er en spekulasjon jeg synes du har noe belegg for. Men sammenligning med norske reformer synes fjernt fra temaet politi i USA, jeg mener ikke å påstå det er umulig å reformere, men når man ser hvordan mange i USA opplever politiet, at den såkalte krigen mot kriminalitet stadig koster mer, og kanskje egentlig bare bidrar til fortjeneste for den private fengselsindustrien, kan man også spekulere í om ikke forslaget om å reformere politiet ville høres ineffektivt, hult og lite overbevisende ut, selvsagt kan man demonstrere for reform av politiet óg økt finansiering av andre helsetjenester, men hvor realistisk ér egentlig det i USA? Det virker nesten mer farbart å foreslå at noen av disse pengene som suges ned i sluket som kalles war on crime, kan omfordeles. Uansett, dette blir jo bare spekulasjoner, som er helt greit, men det kan bli litt langtekkelig å bevege seg for langt inn i konrafaktiske hva hvis-scenarioer, særlig om man blir alt for påståelig. Ja, kanskje ville det vært mindre polariserende om det var reform som var idéen, kanskje ville Fox news og alle de andre omfavne et slikt forslag fra venstresiden (hvorfor vet jeg ikke, det er ikke som om innholdet i saken er så viktig, men hvordan det kan spinnes), og kanskje ville dette veltet valgresultatet en annen retning (selv om moderat status quo, ikke virket voldsomt populært de gangene Trump vant valgene).

Ikke et dårlig filmår når man har sett mest Ashby-filmer! Har du vært gjennom hele filmografien? Noen glemte perler å trekke frem? Selv er jeg svak for The last detail.

Snakker du til noen her inne nå? For du fikk korrigering for å antyde at defund betød avskaffelse, jeg korrigerte at det ikke er en automatikk i at det betyr avskaffelse, at det ikke er synonymer, det kan bety dét, men da ville det vært vanligere å stille seg bak parolen om abolish the police. Reform the police, feiler i å kommunisere at forslaget dreier seg om å flytte finansiering fra politiet over til andre instanser eller organer.

Jeg opplever ikke at det er noe unikt ved at det finnes flere retninger under en idé, jeg opplever det som helt vanlig, dersom noen hevder de er en feminist kan det bety mye forskjellig, akkurat som menns-rettighets-aktivister, arbeiderbevegelsen, nasjonalisme, sosialisme, anarkisme, liberalisme, konservatisme osv. At det er flere undergrupper og meninger om omfanget av defunding, er helt naturlig, særlig i et land som USA hvor hele diskursen rundt politi med alt det innebærer av demokrati og menneskerettigheter er så polarisert, delvis fordi man har så radikalt ulike møter med politimakten. Dersom idéen om defunding er dødfødt på grunn av kommunikasjonen, mener jeg deler av skylden også må tilskrives store deler av media som lever av å misforstå og fremstille vrengebilder av slike saker. Dersom man lykkes med å ha en roligere samtale om idéen om defunding tror jeg ikke den ville fremstått så radikal, hvor mange opplever at politet er de best egnede til å reagere på rusmisbruk, psykisk u-helse, eller hjemløshet? Hvor radikalt er det egentlig å fokusere på rotårsakene til kriminalitet, fremfor en wack-a-mole-tilnærming hvor det først er etter det popper opp at man slår det i hodet. Hvor radikalt er det egentlig å reagere på omfanget av politidrap?

Jeg synes utrykket er for konkret til å sammenlignes med mer billedlige formuleringer som spis de rike. Det er da ingenting nytt at prefiset de- betyr ned fra, av, eller vekk fra, det kan både bety fullstendig vekk fra, eller en reduksjon av. Jeg synes ikke det har vært spesielt vanskelig å orientere seg i diskursen om defunding i kontekst av USA's politi, og at de aller fleste snakker om å flytte ressurser vekk fra politiet over til andre instanser, uten at politiet skal legges ned, og at de som mener politiet skal legges ned i stor grad har stillt seg bak utrykket abolish the police, uten at de dermed heller nødvendigvis blir rene motstandere av idéen om defunding, selv om det bare er snakk om en reduksjon av finansieringen. Hvis folk mener dette har vært for dårlig kommunisert mener jeg skylden ligger hos rabulister som Fox news m.fl. som har brukt sin masssive innflytelse til å skape et vrengebilde av diskursen, og insisterer på at defunding må bety at alle ressursene skal strupes, for det er den mest polariserende måten å fremstille det, og det som stiller forslaget i dårligst lys.

Først hevder du å ikke ha satt deg inn i saken, deretter kommer du med påstander om at klassifiseringen kun handler om utseende. Altså, det er ikke noen konflikt mellom disse utsagnene, for det er ikke sant at klassifiseringen kun handler om utseende, så det virker riktig at du ikke har satt deg inn i saken.. Han tilskrev dette han klassifiserte som variasjoner, egenskaper i henhold til sin farge (dette inkluderer kroppsholdning, og grunntyper alá Rudolf Steiner), ansiktskarakteristikker, klesplagg, styresett, og oppførsel, basert på dette kunne Linné slå fast at svarte mennesker hadde egenskaper som slu, treg, og forsømmelig/ansvarsløs. Innledningsvis er det en vitenskapelig tilnærming, og en som handler om geografi, ikke biologi, men når han begynner å tilskrive egenskaper ut fra disse fem kriteriene legger han altså grunnsteinen for såkalt vitenskapelig rasisme. Hvorvidt symboler i offentlige rom selektivt kan hylle en side ved en person, og ta avstand fra en annen, er et åpent spørsmål, at det drøftes mener jeg er et sunnhetstegn for videre utforming av offentlige rom. Jeg ser hvorfor Botanisk Hage valgte som de gjorde, samtidig som jeg også ser at det er urimelig å skylde Linné for hvordan hans idéer ble brukt senere (selv om jeg synes det er en mindre misforståelse å tolke ham dit, enn hvordan man fks. tolket eller misbrukte darwin til lignende idéer). Likevel ér koblingen der, og spiller en rolle når det kommer til å plassere Linné i offentlige rom. [...]The question of whose statue should be allowed to stand in our public space is key. To reconsider who is represented, and why, is reasonable. Sometimes the best solution is to take down a statue. Sometimes there are other options, such as informing people about its complex history. Whether in the context of statues or ideas, the legacy of Linnaeus has been put to both positive and negative uses. How we make use of his legacy today is our shared responsibility.

Jeg skjønner ikke hvorfor Linne-benken er noe godt eksempel på oversensitivitet, jeg synes ikke det er rart at man idag er kritisk til den som bidro til å skape denne idéen om (pseudo)vitenskapelig rasetenkning, og rasehierarki. Så kan man unnskylde Linne med å være en mann av en tid hvor det var radikalt å fravike fra kirkens forståelse av biologi til fordel for en vitenskapelig tilnærming, og/eller at idéene hans ble vidreutviklet til noe han muligens ikke ville kjent igjen. Samtidig som vi har anledning til å være etterpåkloke å faktisk se lidelsen disse idéene har bidratt til. [...]Linnaeus’ work on the classification of man forms one of the 18th-century roots of modern scientific racism. This page aims to look at Linnaeus’ works in detail, both printed and in manuscript, to trace the development of an idea which became fundamental in the history of anthropology and has had devastating and far-reaching consequences for humanity, including the dehumanisation of non-Europeans and justification of evils like slavery and indigenous genocide. Med referanse til svaret jeg ga morromann (som hen klager på?) ville det være rart å ha en Hitler-byste (eller benk) på Noahs kontorer selv om man bare hadde fokusert på hans arbeid for dyrs rettigheter, ville det sendt en underlig beskjed. Uten sammenligning forøvrig.

Første skritt er vel bare å etablere hva begrepet rommer. Det er selvsagt en mer interessant diskusjon hvorvidt det er en god idé, samtidig som jeg mistenker at det er vanskelig å drøfte hvis folk bare er uenig med hele konseptet på et prinsipielt grunnlag. Men det er vel innlysende at det er problemer med måten USA organiserer politiet sitt på, at det er problemer med militarisering av politistyrken, politivold, korrupsjon, drap, immunitet, tjenesteforsømmelse, generelt manglende opplæring, og deres rolle i demokratiet og relasjon til landets borgere. Om svaret er en omorganisering av politiet, eller en omorganisering av midlene avsatt til å hanskes problemene politiet idag er satt til å løse, tenker jeg står litt åpent, og er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, samtidig som politiet også har et omdømmeproblem, kanskje er det lettere å plassere andre instutisjoner til å ta seg av rusmisbrukere enn å overbevise befolkningen om at politiet ikke lenger løser det ved å kvele dem med kneet? Skip Intro har laget en grundig serie om copaganda, det er ikke slik at politet ikke kontinuerlig har jobbet med å bedre sitt omdømme, en innsats som kanskje hadde vært mer effektiv å legge inn i selve arbeidet, fremfor fiksjonelle portretter av arbeidet.

Takk Omorganiseringen jeg snakker om går på tanken om å flytte penger fra politiet over til mer forebyggende instanser, med den effekten at man reduserer rotårsakene til kriminalitet, som fører til færre oppgaver for politiet og mindre behov for finansiering. En annen tanke er også at politiet er lite egnet til oppgaver som vokser ut av psykisk helse, hjemløshet, rusmisbruk, osv. Og at disse problemene kan løses bedre av sosialarbeidere, helsevesen, e.l.

Tenk så nyttig om du kunne bidratt med å peke på avviket istedet for å bare kaste ut påstanden, jeg har åpenbart ikke sett noen slik dissonans siden jeg postet det slik, dermed burde det vel være innlysende at du må peke det ut for meg, om hensikten er å klargjøre noe altså. Er det at jeg sier begrepet hovedsakelig dreier seg om å flytte ressurser, ikke avvikle politiet, samtidig som det står i lenken at noen ønsker å avskaffe politiet? Det var derfor jeg brukte ordet hovedsakelig. Det adresseres tydligere i mitt siste innlegg. [...]Some activists want to abolish the police altogether; defunding is a separate but connected cause.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Det er hva som legges i begrepet.. Jeg vet at Social services, youth programs, housing, education, healthcare, and other community resources ikke er politiet, jeg har ikke påstått det. Tanken er at man kan flytte ressurser fra politiet som egentlig bare angriper utfallet, til andre områder som reduserer omfanget. [...]Defunding the police does not necessarily mean getting rid of the police altogether. Rather, it would mean reducing police budgets and reallocating those funds to crucial and oft-neglected areas like education, public health, housing, and youth services. (Some activists want to abolish the police altogether; defunding is a separate but connected cause.) It’s predicated on the belief that investing in communities would act as a better deterrent to crime by directly addressing societal problems like poverty, mental illness, and homelessness — issues that advocates say police are poorly equipped to handle, and yet are often tasked with. According to some estimates, law enforcement spends 21 percent of its time responding to and transporting people with mental illnesses. Police are also frequently dispatched to deal with people experiencing homelessness, causing them to be incarcerated at a disproportionate rate.

Det hersker også en misforståelse om at defund the police innebærer å avskaffe et politi som opprettholder lov og orden. Det er ulike meninger om hvor stor grad av omorganisering det er snakk om, men det dreier seg hovedsakelig om omorganisering: [...]In the United States, "defund the police" is a slogan advocating for reallocating funds from police departments to non-policing forms of public safety and community support initiatives, such as social services, youth programs, housing, education, healthcare, and other community resources. The goals of those using the slogan vary; some support modest budget reductions, while others advocate for full divestment as part of a broader effort to abolish contemporary policing systems. Proponents of defunding police departments argue that investing in community-based programs can more effectively address the root causes of crime, such as poverty, homelessness, and mental health conditions, thereby serving as a better deterrent.

Men hvorfor i alle dager gjør du det? Det er en ganske deskriptiv måte å omtale bildet. Den største kritikken jeg kan se, er at bildet selvsagt ikke kan kokes ned til kun én beskrivelse, bildet er også kolonialistisk, men det er ikke alt det ér (som alt annet). Som Stina også innser: [...]Å gi maleriet merkelappen «kolonialistisk» uten å diskutere konteksten blir for upresist. Derfor beklaget jeg ordvalget. Jeg har allerede vist til min begrunnelse for å synes at kolonialistisk er en treffende beskrivelse for noen av aspektene ved bildet, mer utfyllende her og mer kortfattet her. Men hvorfor reagerer du på beskrivelsen av bildet som kolonialistisk? Kan man ikke si det? Er det feil? Hva?

[...]Den opprinnelige planen var å gi maleriet til kunstmuseet i Chicago, men verket ble sett på som så mislykket og flaut at det ble returnert til Norge og gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1900.

Dette er en potensielt stygg påstand, og feil. Også er det veldig billig å fremstille det slik at alle sør-Afrikanere nå har skylden for landets tilstand, og at det forteller oss noe iboende om egenskapene til alle som kommer til vestlige land, du kaller dem de (så tok de over styringen igjen selv) og det virker som du snakker om svarte mennesker generelt. Jeg sier den er feil fordi Sør-Afrika har det bedre nå enn under apartheid, det er fremdeles mye segregering og fattigdom, men du sammenligner et rasebasert mindretallsstyre med et demokrati, og mener førstnevnte var bedre? Den eneste metrikken du tar opp er økonomi og velstand, men det stemmer altså ikke: [...]South Africa has a developing economy considered upper-middle income. It is the largest economy in Africa as of 2026. It is the continent's most industrialised, diversified and technologically advanced economy. South Africa is a leading middle power in international relations. Johannesburg is South Africa’s primary economic and financial centre, contributing about 16% of the country's gross domestic product and roughly 40% of Gauteng’s total economic output. [...]In 1960, South Africa's economy was largely based on mining and agriculture, with limited industrialization. The country was heavily reliant on exports of raw materials, which made it vulnerable to fluctuations in global commodity prices. In contrast, by 2025, South Africa has diversified its economy and developed a more robust industrial sector. The country has also made strides in technology and innovation, contributing to its economic growth. In 1960, South Africa was under the oppressive apartheid regime, which enforced racial segregation and discrimination. The majority of the population, especially black South Africans, were denied basic rights and opportunities. However, by 2025, South Africa has transitioned to a democratic system, with equal rights for all citizens regardless of race. The country has made efforts to address the injustices of the past through reconciliation and social programs. [...]Since South Africa’s transition from apartheid to democracy in 1994, the government’s development plans have focused on redressing racial inequalities in socioeconomic outcomes. The National Development Plan 2030 highlights broadened access to education and other essential services, along with rising incomes, as indicators of the country’s “remarkable progress” over the past two decades: “In nearly every facet of life, advances are being made in building an inclusive society, rolling back the shadow of history and broadening opportunities for all” Jeg sier den er potensielt stygg, fordi det er tradisjon blant noen å trekke frem akkurat Sør-Afrika for å indirekte fremsnakke apartheid og rasehierarki. [...]In idolizing the white settler regimes of southern Africa, the radical right was also romanticizing the disenfranchisement, violent oppression and murder of people of color.

Hvorfor insisterer du på å snakke om dette, det er totalt irrelevant.

Denne observasjonen om enighet kunne jeg kastet rett tilbake på deg, uten at det tilfører noe som helst. Det Mimir fremførte som jeg mener er en misforståelse er at kritikken handler om Leiv Erikssons handlinger i USA, men det gjør den ikke, den handler om konteksten for bildet, bestillingen og rammene rundt utstillingen hvor det skulle vises. Jeg plasserer ikke Mimir til høyre bare fordi jeg mener han tar feil i denne saken, jeg mener bare han har misforstått kritikken. Du vet, på den ene siden etterlyser du at jeg skal være uenig med Red Frostraven bare av prinsipp(?) samtidig som du stiller spørsmål med hvordan jeg i det hele tatt kan være uenig med Mimir.. Men ja, jeg orker ikke fortsette hvis det bare skal være slike meningsløse observasjoner om person, jeg mener posten min korrigerer Mimirs misforståelse på en informativ måte, selv om du uten noen begrunnelse kaller det fjas, og heller vil sladre om dine usammenhengende idéer om hvem som må eller ikke må være enige.

Hvorfor mener du "vi" automatisk skal være enige med Mimir? Fordi han representerer Rødt? Er ikke det en rar holdning å ha?

Dette er ikke argumenter det er bare meningsløse observasjoner. Posten min svarer direkte på en misforståelse Mimir fremfører i ditt innlegg.

Som muligens røper at Mimir overhodet ikke har satt seg inn i denne saken, det er ikke hvorvidt Leiv Eriksson kolonialiserte Amerika som gjør bildet kolonialistisk. (i den grad et bilde i det hele tatt kan være kolonialistisk, det er ikke en presis bruk av ord, men alle forstår vel hva som menes). [...]Krohgs bilde har nesten ingenting å gjøre med den historiske Leiv Eiriksson og arkeologisk kunnskap om de nordiske sjømennenes landgang på det amerikanske kontinentet i 1021. Bildet har derimot alt å gjøre med de nasjonalistiske debattene i 1890-årenes USA, og hvem som skulle ha eierskap til opprinnelsen av det moderne Amerika: italienerne eller skandinavene. [Colombus/Eriksson] [...]Krohgs bilde var del av en bildekultur som skulle fremvise det nordiske som det opprinnelige og overlegne, og som de snilleste oppdagerne (selv om de kidnappet og drepte indianere). Hadde bare Leiv Eiriksson og vikingene blitt værende i Amerika, hadde verden vært et bedre sted, var norskamerikanernes påstand. Man må huske at verket var del av Chicago-utstillingens ideologi, der europeerne ble stilt ut i The White City, mens ikke-hvites kulturer ble fremvist i en egen avdeling med landsbyer der urfolk ble stilt ut som dyr. Dette inkluderte flere amerikanske urfolksstammer og samer. Krohgs bilde oppsto dermed ikke i en nøytral kontekst, men i en kolonial og rasistisk kontekst. Motivet er ikke en nøytral dokumentasjon av en historisk hendelse, men en fantasi som skulle få norskamerikanerne til å føle seg overlegne i 1890-årene. Uten at jeg dermed mener bildet ikke bør få henge fremme, jeg bare forstår ikke hva det er med bildet som gjør at det ikke kan tas ned. Det er en ganske ny idé at det er viktig i Norsk sammenheng, det har tidligere vært plassert på magasin, hengt på sjøfartsmuseet, den egentlig planen var å gi det bort til kunstmuseet i Chicago: [...]Den opprinnelige planen var å gi maleriet til kunstmuseet i Chicago, men verket ble sett på som så mislykket og flaut at det ble returnert til Norge og gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1900. Hvor det ikke ble gitt oppmerksomhet i Norge før 1960-tallet: [...]I Norge var det nesten ingen som var spesielt opptatt av dette. I P.A. Munchs historieverk var episoden nevnt i forbifarten. Først med Gustav Storm, en bekjent av Krohg, ble det en viss interesse for sagahelten. Først på 1960-tallet begynte Eiriksson å bli sentral i norsk historie, i kjølvannet av det arkeologiske arbeidet til Helge og Anne Stine Ingstad. Med det, mener jeg ikke at man ikke kan like bildet, eller finne det interessant, eller viktig, bare peke på at det overhodet ikke har noen gudegitt nasjonalmuseet, og at jeg ikke tror det har helt magiske konsekvenser å plassere det på magasin, med de andre lett tilgjengelig, ikke-glemte bildene.

The Guardian melder om at den parlamentariske granskingen av Nigel Farage er gjenopptatt etter at Reform UK-lederen gjenvant plassen som representant for Clacton i et suppleringsvalg. Den todelte granskingen dreier seg om to gaver Farage ikke registrerte. Den ene er fem millioner pund fra den Thailand-baserte kryptomilliardæren Christopher Harborne, gitt før forrige valg. Den andre er støtte fra vennen og den domfelte bedrageren George Cottrell, som lot Farage bruke et av sine hjem i London og betalte for filming til sosiale medier. Farage trakk seg i juli og utløste suppleringsvalget i protest mot det han kalte urettferdig gransking. Etter råd fra staben trodde han angivelig at det ville avslutte saken, men granskingen ble bare satt på pause, og gjenopptas nå etter gjenvalget. Farage hevder granskingen brukes som et politisk verktøy. (Disse bøtte-kommentarene antar jeg gjelder rivaleriet mellom Farage og Count Binface/Lord Buckethead) [...]Greenberg is looking into whether Farage should have declared a £5m gift from the Thailand-based businessman Christopher Harborne, given to him before the last election. Farage has always said he was not in politics at the time the gift was made. The inquiry was later widened to look at whether he should have declared support from his friend, the fraudster George Cottrell, who let Farage use one of his London homes and also paid for some social media filming in 2024. Bridget Phillipson, the Labour chair, said: “He forced a byelection he didn’t need to have. He stood again. He spent most of the summer chasing a bin around Clacton. “And now he’s going to come back to parliament and have to answer some very serious questions, questions he’s been seeking to dodge, distracting and deflecting from the £5m … gift, his connections to a convicted fraudster. You know, the scandal just keeps piling up. And now he’s through that byelection, there’s no hiding place.” A Conservative party spokesperson said the byelection was a “farce started by Nigel Farage to try and dodge scrutiny of his fishy £5m personal donation”. “All Farage can brag about this morning is beating a bloke with a bin on his head. What he should do is answer the serious outstanding questions about why he hid his £5m from the public,” the spokesperson said.