Atib Azzad

Det hvite hus lanserer sin nye counter-terrorism strategi, hvor det viser seg at høyreekstremisme (til tross for å være grupperingen som står bak majoriteten av terror-angrep i USA) ikke vurderes som et problem, istedet melder rapporten at USA vil finne deg og drepe deg dersom du er anarkist, støtter transpersoner (på en radikal måte), eller er antifascist. (teksten er flyttet fra sitt opprinnelige avsnitt og plassert mot slutten, hvor drapstrusselen formuleres)

Den hvite rase er i fare!

Ja, jeg ville også sett den originale, Tarkovsky har lagt inn en lang bilsekvens i introen, og mener selv at det er nominatoren som skiller dem som vil like filmen fra dem som ikke vil det, hvis du sovner eller blir irritert av bilsekvensen er kanskje Clooney-versjonen bedre.

Hvit supremasisme har alltid matet seg selv med en forestilling om at den såkalte hvite rasen er i fare og må beskyttes. [...]The Euro-American far-right represents a highly diverse political movement comprising numerous ideological tendencies. It includes the European New Right, the US ‘alt-right’ and ‘alt-lite’, far-right accelerationism, traditionalism, and new forms of political misogyny. Despite the diversity in ideas and activities, this article argues that an overarching theme of the ‘fear of white extinction’ travels across and animates each major contemporary far-right tendency.

Bassam Hussein ér anmeldt, og selv om uttalelsen og forsåvidt hele foredraget ikke imponerte meg, synes jeg ikke det bør være forbudt å forsøke formidle angrepet slik han gjør (han sier selv at utsagnet ikke er ment som en etisk eller moralsk vurdering av voldshandlinger, og at han personlig ikke anser 7. oktober som en seier eller triumf, men bruker utsagnet som et forsøk på å forklare perspektivet til et okkupert folk). Her er et eksempel jeg litt tilfeldig drar ut av hatten (eller baken?): Og jeg trekker ikke frem dette eksempelet for å invitere til hva som er forskjellen i tid, sted, og kontekst, men i en foredragskontekst håper jeg å kunne trekke frem dekningen av atombombingen av Japan, uten å selv bli anklaget for å være hen som har laget den tegningen der. Men det er kanskje en dårlig idé å i det hele tatt svare på denne whataboutismen, disse sakene har veldig lite til felles, og jeg bidrar kanskje til å legitimere en sidestilling av dem ved å svare lengere på det.

[...]The 1921 Bethelsdorp Settlement Act is perhaps the most ludicrous inclusion on the list. Long dormant and irrelevant, the Law Commission recommended its formal withdrawal a decade ago. Then there is the Deeds Registries Act, which the list says was “racialised” in a 2024 amendment and which Van Staden now labels “the 2024 Group Areas Act”, comparing it to one of the most damaging and discriminatory apartheid laws. The sole reference to race in the act is to empower the registrar to record the demographic details of a land purchaser, such as race, gender, citizenship and nationality, “for statistical and land audit purposes only”. The government would be remiss if it did not collect this information and there is no suggestion that the law is discriminatory in any way. The 1997 SA Institute for Drug-Free Sport Act does not mention race, but is on the list because it says that in making appointments to the board, the minister shall “take into account guidelines or policies to promote equity, representivity and their redress in sport”. Given this country’s long history of discrimination in sport and ongoing inequality in sporting opportunities, this seems a very mild attempt at redress. The 1997 Lotteries Act is on the list because “applicants for licences must show clear and continuous commitment to the advancement, upliftment and economic empowerment of persons disadvantaged by discrimination”. It does not say race, but allows for any form of discrimination — perhaps including Afrikaners who consider themselves unfairly treated. The 1998 Marine Living Resources Act has as one of its aims “to address historical imbalances and achieve equity in the industry” and creates a Fishing Transformation Council “to achieve fair and equitable access” to fishing rights. Again, those who drew up the list reject even the most benign attempt to achieve equity and correct imbalances. The 1998 National Water Act states a number of times the need to “redress the results of past race and gender discrimination”. It is interesting that the compilers of the list ignore attempts to address other forms of discrimination, like gender. I had to search carefully through the 1998 National Libraries Act to find a reference to race. There are none, but Van Staden tells me that the problem lies in the section that says that in making appointments to the board, the minister “must apply the principles of transparency and representivity”. How, you might ask, does race come into the SA Weather Services Act of 2001? It seems that the problem is that the minister is required to ensure that the board is “broadly representative of South African society” and must “set policy for recruitment, training and transformation of the Weather Service”. I could go on through the list of laws, but it is clear that many of the so-called “race laws” do little more than promote inclusivity and representivity — hardly a surprise in a country where until recently most of these positions were reserved by race and gender.

Du ser det, men du feiler å se hen lister opp åtte? [...]I chose eight laws listed as “operative” and “racial” and examined them closely. I found long-redundant laws, some that make no mention of race, some that mention race only to prohibit discrimination and some that allow for no more than recording demographic details. While there are a few that could arguably be labelled “racial”, such as the Black Economic Empowerment legislation, the claim that there are 142 active race laws is a serious distortion. The list says more about its compilers than about the country, in that it reflects an ideological rejection of inclusiveness, representivity, anti-discrimination and any attempt at redress of South Africa’s racial and gender history. Her er et intervju med Anton Harber som diskuterer påstanden ytterligere: [...]AfriForum has been citing the figure, which has been echoed by right-wing media, and even Elon Musk. However, experts argue it misrepresents policies aimed at redress and inclusivity, and is wholly misleading. Professor Anton Harber from the Campaign for Free Expression discussed this with eNCA.

Jeg har lenket til artikkelen inni brakettene.

[...]It's grossly dishonest to claim South Africa has more race laws than ever before The claim that South Africa has 142 active racial laws on the statute books is seriously misleading, containing many laws that can only be seen as race-based through deeply ideological eyes. The claim originates in an SA Institute of Race Relations website, based on research by rightwing commentator Martin van Staden. But even a quick look at his list makes it clear that it is seriously misleading, containing many laws that can only be seen as race-based through deeply ideological eyes. Musk has retweeted the 142 race laws claim to his 220 million followers on X. I could go on through the list of laws, but it is clear that many of the so-called “race laws” do little more than promote inclusivity and representivity — hardly a surprise in a country where until recently most of these positions were reserved by race and gender. There is another critical difference between today’s laws and apartheid law. Under apartheid, racial categorisation was imposed by law and implemented forcibly by low-level bureaucrats. The current law is based on self-identification — a very different treatment of race. Also, today’s laws are governed by our Constitution, which outlaws discrimination unless it is done for the purpose of redress for historical inequities. Anything that goes beyond that is subject to judicial scrutiny. All of which adds up to the fact that to say that we have more race laws than ever before is grossly dishonest.

Første mai dreier seg ikke utelukkende om innenlands arbeiderrettigheter, den ble stiftet som en internasjonal demonstrasjonsdag, det er helt naturlig og forventet at dagen også brukes til å markere solidaritet med folk som lever under okkupasjon, eller apartheid. [...]Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Dette hang sammen med at politiet 4. mai 1886 skjøt og drepte fire demonstranter under en generalstreik i Chicago, der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Denne streiken hadde begynt 1. mai. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. I en litt pussig tvist, ble landet som ga opphav til den internasjonale demonstrasjonsdagen, utrygg over det sosialistiske anslaget i markeringen, og erstattet den med en lojalitets-dag. Det er kanskje denne vendingen som har gjort det en vogue blant visse borgerlige grupperinger å indigneres over dagen, og ønske den tilbake til en vanlig arbeidsdag. [...]Til tross for at feiringen av første mai har sitt opphav i USA, kom feiringen av arbeidernes dag under den kalde krigen til å bli betraktet som «uamerikansk» av flere. Dette hadde sammenheng med dagens betydning for den kommunistiske østblokken. I juli 1958 signerte president Dwight D. Eisenhower en resolusjon som skulle gjøre første mai til «lojalitetsdagen» snarere enn en dag for solidaritet med arbeidere i alle land.

Milde måne..

Vann er blant alternativene du ikke drikker?!

Nå så jeg foredraget, og er ikke så imponert selv. Altså utsagnet som har ført til overskrifter innebærer ikke en etisk eller moralsk vurdering av voldshandlinger, det er greit han personlig ikke anser 7. oktober som en seier eller triumf, men bruker utsagnet som et forsøk på å forklare perspektivet til et okkupert folk, samtidig som (jeg synes) det er en unødvendig polariserende måte å beskrive noe som har kostet så mange menneskeliv. Han innrømmer at frykten for et større Israel er hans frykt, og selv om ikke du tror på det, synes jeg ikke det er en helt irrasjonell tanke, Israel fortsetter å vokse, er fremdeles uvillig til å definere egne grenser, Netanyahu viste faktisk frem et kart over det han kalte The New Middle East hvor Palestina og Golan-høydene var inkludert i Israel. At Iran har en slags mental stabilitet (som Israel mangler) gjennom å være et gammelt land, eller at Israel er mer illegitimt fordi det jobber for andre stater, er litt sånne ting han gjerne må påstå (og som han argumenterer for), men som jeg ikke finner spesielt tungtveiende, uten at det nødvendigvis er spesielt diskvalifiserende i seg selv, men jeg kan finne mange eksempler på land som er nye (og dermed kanskje mangler en nasjonal identitet, eller en langsiktig trygghetsfølelse), eller i stor grad jobber for andre land, uten at jeg mener det er diskvalifiserende for landene i seg selv, Bosnia-Herzegovina er ikke illegitimt bare fordi det er et nytt land, like lite som Taiwan er illegitimt fordi de er en eksportdreven økonomi som hovedsakelig produserer varer for Kina & USA. Min opplevelse av foredraget var at det innehold mange slike momenter, ting som ikke nødvendigvis er galt, men at de leder til underlig strukturerte argumenter. Det var ikke noe godt foredrag, men jeg synes det er mer riktig å kalle det et vinklet foredrag, fremfor et konspiratorisk foredrag. Jeg skulle gjerne sett ham legge mer innsats í å faktisk forklare de store linjene enn å presentere Israel som en drage, og legge så mye legitimitet i hvor gammelt Iran ér, tiden kunne definitivt blitt brukt bedre. Jeg gadd ikke å høre Steigans innledning, så jeg kan ikke kommentere på innholdet í det. Grunnen til at jeg droppet Steigans innledning (utover å spare tid) er fordi jeg synes han har presentert for mye surr til at jeg tar ham alvorlig. Jeg sier dette for å si at selv om jeg er enig med deg at Steigan ikke er en troverdig fyr, så blir ikke nødvendigvis Bassam Hussein utroverdig av å takke ham for innledningen og mene introduksjonen var dekkende og god (det kan jo være den var dét), men nå skal jeg ikke skrive mer om Steigan for jeg kjenner jo mer jeg skriver, jo mer virker det nødvendig å høre på introduksjonen han leverer, og det tenkte jeg jo innledningsvis at var noe jeg slapp.

Project 2025 lover å pushe denne politikken globalt også: [...] It proposes immediately reinstating the global gag rule, which would prevent non-US NGOs from receiving US government global health assistance if they used their own, non-US funds to provide abortion services, information, counseling, referrals or advocacy. Past iterations of the rule have detrimentally impacted reproductive health outcomes, systems and services by decreasing access to contraceptive services and leading to clinic closures. Project 2025 wants to take the policy further and have it apply to all US foreign assistance, including humanitarian aid. The plan also proposes blocking funding to the United Nations Population Fund (UNFPA) which provides a wide range of critical sexual and reproductive health services to women and girls globally. When funding to UNFPA was withheld by the Trump-Pence administration, it caused a significant disruption to service delivery. Project 2025 wants to impose its anti-rights ideology at the United Nations, too. It suggests expanding on the Trump-Pence administration’s Geneva Consensus Declaration on Women’s Health and Protection of the Family, an anti-rights, anti-abortion, anti-gender joint statement that undermines human rights (although that declaration was nonbinding and was never adopted by the UN).

Jeg har ikke hørt det, skal sjekke det ut når jeg får tid, muligens til torsdag.

Altså hvorvidt det er noe han mener, eller om han forleder med ordene sine har ikke jeg forutsetninger for å spekulere í. Men jeg synes det er helt tydelig hva han forsøker si, kommunikasjonen er ikke vanskelig. At du på forhånd har bestemt deg for at det er illegitimt eller utroverdig skriver seg vel bare inn i dit vante mønster. Men det er ikke dermed en ordsalat.

Hovedinnholdet relatert til inyheters propagandering av en isolert setning fra foredraget ér at han ikke mente det som en etisk eller moralsk vurdering av voldshandlinger, at han personlig ikke anser 7. oktober som en seier eller triumf, men et forsøk på å forklare perspektivet til et okkupert folk. Kjempekompliserte greier.. Hvem aner hva han mener?! Han skriver jo så langt!

Hvis du ikke får tak i innholdet i teksten, eller hva den vil frem til tror jeg problemet ligger på dine skuldre.. IDK.. Just sayin'

Ja, selvsagt, for et urimelig svar på en kampanje som har isolert én setning fra foredraget hans! Jeg har nok misforstått hva ordet ordsalat betyr, for jeg trodde det var en serie usammenhengende ord uten tilknytning til hverandre. For her kan jeg lett dedusere setninger , og mening av ordene som er plassert i rekkefølge. Fks: [...]la meg være helt tydelig: Jeg betrakter ikke 7. oktober som en seier eller triumf, særlig ikke i lys av de mange ofrene denne dagen og i tiden etterpå. Tap av sivile liv er dypt tragisk, uten skinn av noe vakkert, og skal aldri romantiseres. I mitt foredrag brukte jeg 7. oktober som en analytisk referanse til historiske hendelser – som et vendepunkt – sett i lys av over hundre år med kolonisering av Palestina. Når jeg beskriver hendelsen, er det i denne konteksten, med utgangspunkt i den palestinske befolkningens historiske og politiske erfaringer. I dette historiske perspektivet kan 7. oktober forstås som en frigjøring fra langvarig blokade, brutal kontroll og begrensninger. For vi vet at Gaza i mange år har vært underlagt brutale restriksjoner – inkludert kontroll over antall tillatte kalorier per innbygger i Gaza og begrensninger i alle grunnleggende behov og ressurser. 7. oktober er et fangeopprør etter 20 års brutal blokade. Videre representerer 7. oktober, sett fra et strategisk perspektiv, et moment som har påvirket flere etablerte myter om Israel: Den har utfordret oppfatninger om militær uovervinnelighet, endret dynamikken i strategisk avskrekking, og reist spørsmål om hvorvidt eksisterende internasjonale institusjoner og normer faktisk håndheves likt for alle parter. Den har også synliggjort ulike standarder for folkerett og menneskerettigheter i favør av den sterkeste og okkupantens overlegenhet, mens et offer må forsvare sitt opprør. Bruken av et sterkt adjektiv i mitt foredrag, er ment å understreke hendelser som historien dreier seg rundt, i en ny vending som er avgjørende for fortellingen, ikke som en etisk eller moralsk vurdering av voldshandlinger.

Var det jeg eller du som postet en enkel graf fra twitter (av en fyr som simper for Tim Robinson) uten noen kildehenvisning? Jeg fant kilden der tallene er hentet fra og hentet inn flere momenter fra rapporten, i tilegg til å supplementere med en annen rapport som i stor grad bekrefter funnene fra den første, jeg la ved kilder til selve rapportene. Utrolig misbrukende bruk av statistikk..

Nei, egentlig ikke, jeg synes du argumenterer som en som jobber seg baklengs fra en ønsket konklusjon, argumentasjonen gir ingen logisk mening for meg, hvorfor skulle den reelle kreftrisikoen påvirkes av hvorvidt folk du møter vet om andre risikofaktorer enn sigaretter, eller at du opplever det å spise frukt og grønt som et vagere råd(?) enn å slutte med sigaretter. Sigaretter utgjør en stor risikofare, det er ikke unaturlig at det trekkes frem som særlig farlig når det samtidig er særlig ungåelig. Her er rådene fra FHI, med utgangspunkt i rådene fra WHO. Jeg ser ikke at det skal være noe mistenkelig over den listen, det er rett og slett risikofaktorene du kan gjøre noe med. Sist du kom med denne argumentasjonsrekken forsøkte jeg å vise til at regjeringen både ønsker seg flere barnefødsler, og kommuniserte risiko forskningen fant ved bruk av prevensjon. At kvinner kan kontrollere risikoen de har for å bli gravide har en frihetskomponent ved seg, det er ikke en stor konspirasjon, og er et argument som vil eksistere helt parallelt med risikoen, ikke til tross eller på grunn av. Men la oss si du har rett, kreftfaren assosiert med prevensjon dysses ned på grunn av overkorrekthet, og korrupte påstand om kvinnelig autonomi og frihet: Det har likevel ingen konsekvens for forskningen som forteller oss at røyking utgjør en stor risikofaktor for å utvikle kreft. Forskningen tar ingen konsekvens av at det foregår en eller annen konspirasjon rundt kvinnehelse, prevensjon, kvinnelig deltagelse i yrkeslivet, og offentlig diskurs rundt kvinnelig frihet, røyking er akkurat like farlig helt uavhengig av hva som skjer i dette scenarioet du foreslår hvor regjering og vitenskap lar seg korrumpere av deres uvilje til å kommunisere farene ved prevensjon.

Jeg antar det, det er vel både de som vet bedre og de som vet verre langs et spektrum Det er helt sikkert pedantisk, men jeg tenker ikke at vi hever oss over frenologi, vi avviser det siden det ikke har noen vitenskapelig forankring.

For ikke snakke om at rase i denne konteksten er fullstendig uvitenskapelig pseudo-babbel. Det er ikke ment som et angrep på deg for å fremdeles bruke benevnelsen som merkelig nok fremdeles er helt gjengs i USA, men rase, dersom du mener den tradisjonelle inndelingen vi kjenner fra vitenskapelig raseteori, er ikke noe vi trenger heve oss over, for den har ingen legitimitet, det er ikke engang noe å heve seg over, den kan bare avvises som frenologi.

Ja, i scenarioene du har konstruert kan det tenkes å være litt upraktisk, men de er jo konstruert for å være slik, jeg opplever ikke slikt i min hverdag, min påstand er at det ikke er spesielt upraktisk for meg, ikke at det umulig kan være praktisk i visse tilfeller. Da er vi enige i at plattformene som er utviklet for å stimulere avhengighet er den største trusselen. Jeg har ikke noe imot foreldre som nekter barna smart-telefon, og synes det er ca. like hyklersk som å nekte barna å drikke når en drikker selv.

Jeg utfordrer at det er upraktisk, jeg tenker sjeldent på at jeg mangler én. Grunnen til at jeg gidder utfordre det er for å oppmuntre til å forestille seg at telefonen ikke er så uendelig viktig i hverdagen som jeg tror man lett kan begynne å se for seg når man bruker den hele tiden. Jeg er positiv til å redusere barns bruk av plattformer som spesifikt er utviklet for å stimulere avhengighet.