Gå til innhold

Da drog Sandra Borch - men stjal hun fra andre sine arbeider? Kanskje ikke!


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Selfuniverse skrev (5 minutter siden):

Jeg har noen sidespørsmål hvis noen vet.

Hun har nå jobbet i regjeringen, vil hun få etterlønn, eller mister hun lønnen med en gang? Er hun sikret noe pensjon for livet fordi hun har vært i regjering? Hun kan jo få arbeidsledighetstrygd nå, men er det noe mer hun får for å ha vært statsråd?

Eg går ut frå at ho vil få betalt for å sitje på Stortinget.

Om ho som var vararepresentant får noko slags etterløn? Sikkert ikkje.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
12 minutes ago, torbjornen said:

Eg går ut frå at ho vil få betalt for å sitje på Stortinget.

Om ho som var vararepresentant får noko slags etterløn? Sikkert ikkje.

Vararepresentanten vil få den vanlige fratredelsesytelsen i tre måneder, ettersom Sandra Borch har vært minister i mer enn 12 måneder. Etterlønn er ikke aktuelt.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
42 minutes ago, fredrik2 said:

Jag har förstått vad du menar. Tycker dock ikke dina eksempler är speciellt relevanta. 

Stjeling av resultater fra redan publiserade arbeten går väl inte ens på en måte då det bör vara lätt att förstå vem som var först. 

En mastersuppgave handlar normalt inte heller om någon banebrytande forskning utan om att genomföra en större uppgave, samla ihop vad som har blivit gjort tidigare, utföra något lite nytt och skriva ned det på ett vetenskapligt sätt. 

Att det att kopiera text er enkelt att undgå gör väl inte det hon har gjort bättre heller når hon ikke ens har lagt ned lite tid på att skriva om det. 

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint:

https://ehlion.com/magazine/technical-english/

Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor:

"The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning."

Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

Endret av lada1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (11 minutter siden):

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint:

https://ehlion.com/magazine/technical-english/

Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor:

"The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning."

Dette betyr at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

Jeg synes du har en litt rar innfallsvinkel til dette. Poenget er jo at skoler, i den grad de skal ha noen funksjon, er nødt til å ha en måte å vurdere studenters kompetanse på. Dersom det blir greit med plagiat vil man kunne dele ut mastergrader til papegøyer og båndopptagere.

Om noe er å regne som intellektuelt tyveri etter opphavsretten er en helt annen vurdering, med et helt annet regelverk. Dette anvendes primært i kommersielle kontekster, ikke i forhold til skolearbeider.

Endret av Aiven
  • Liker 7
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (9 minutter siden):

Jeg synes du har en litt rar innfallsvinkel til dette. Poenget er jo at skoler, i den grad de skal ha noen funksjon, er nødt til å ha en måte å vurdere studenters kompetanse på. Dersom det blir greit med plagiat vil man kunne dele ut mastergrader til papegøyer og båndopptagere.

Om noe er å regne som intellektuelt tyveri etter opphavsretten er en helt annen vurdering, med et helt annet regelverk. Dette anvendes primært i kommersielle kontekster, ikke i forhold til skolearbeider.

Skal ein skrive ei masteroppgåve vil vel kunnskapar om kjeldebruk og sitering uansett vere ein viktig del ved vurderinga av oppgåva.

Kopiering utan å gje opp kjelder vil jo vere like mykje brot på opphavsretten, sjølv om det ikkje blir straffa for det.

Endret av torbjornen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
12 hours ago, lada1 said:

Tenk deg at du publiserer en avhandling som forklarer din løsning på verdens energi-problemer uten forurensning og andre ulemper. Et nobelpris-resultat! Og så har du litt skrive-sperre og kopierer noe A4-fjasete tekst fra noen (fra eksempel energi-ministeren) i for eksempel "Introduction" for å forklare at dette er nyttig - uten å referere.

Så kommer det en student med lyst hode og finner at du har plagiert og høster bare spott og spe. Mister jobben etc.

Rimelig?

Ja, hvis du ikke har oppgitt hvor du har hentet disse fra. Hvis man ikke er klar over det så er det automatisk stryk når man ikke oppgir kilder.

Betyr det at ingen Nobelpris vinnere eller de bak store oppdagelser ikke har bedrevet plagiat eller stjålet arbeid? Langt der i fra, dessverre. Man har mange eksempler i historien hvor de som får kreditt, berømmelse og inntektene for store oppdagelser har stjålet arbeidet fra andre.

Dette er også dessverre blitt stadig mer utbredt i arbeidslivet fordi problemet har vokst.

Endret av Theo343
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
27 minutes ago, lada1 said:

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint:

https://ehlion.com/magazine/technical-english/

Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor:

"The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning."

Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

En masteruppgave handlar om att visa att man kan skriva en vetenskaplig rapport och det handlar om att man ska skriva den själv. Finns både generella regler för hur man gör det och skolan kan självklart också införa eventuellt egna regler som att man ikke ska kopiera. 

Det du tar upp har ju heller inget att göra med det Borch gjorde. Hon copy pastade långa stycken med rare och speciella formuleringar. 

Når man kopierar tekst fra 5 masteruppgaver som man ikke har refererat till är det inte heller sikkert att noe alls i hennes oppgave är originellt. 

Tvivlar på att Nature godtar att du har copy och pastat inledningen och backgrunden fra något annans arbete når de publiserar din banebryttande forskning men möjligt att de gör det men det är ju ännu värre om du copierar i en skoleoppgave där uppgaven faktiskt är att du ska skriva den delen själv. 

Man lärde sig väl i barneskolen att man ikke ska kopiera tekst i sin egna arbeten. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Kalle Klo skrev (15 timer siden):

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wA1Kvo/saa-mye-av-sandra-borchs-masteroppgave-er-kopiert

20% er ikke uhell eller dårlig henvisningsskikk, det er langt over grensen. Og denne damen var med å korsfeste en student som hadde kopiert et par setninger fra sin egen tidligere eksamensoppgave. 

Denne saken gjør det absolutt nødvendig at UiT anmelder Borch imho. Alt annet ville være en uutholdelig forskjellsbehandling.

Sovna skrev (4 timer siden):

Det er vel noe som heter opphavsrett (åndsverks lovgivningen.) Teksten til en master kan gjøres offentlig, men det bestemmer skribenten. Slik jeg tolket det ved litt lesning forstod jeg det slik at forfatteren av en master kan påklage et senere plagiat.

Trodde sånt er alltid offentlig med mindre særregler anvendes så som i forsvars- og liknende fagområder.

torbjornen skrev (1 time siden):

Eg går ut frå at ho vil få betalt for å sitje på Stortinget.

Om ho som var vararepresentant får noko slags etterløn? Sikkert ikkje.

Vararepresentanten har vel kun permisjon fra normal-jobben og kan gjerne gå tilbake.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, lada1 said:

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint:

https://ehlion.com/magazine/technical-english/

Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor:

"The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning."

Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

Pisspreik. Åndsverkloven gjelder like mye for teknisk språk som for prosa. Det er fullt mulig å skrive god technical English uten å klippe og lime fra andre. Masteroppgaven er jo egentlig trening og bevis på at du behersker dette. Har du kopiert store deler av oppgaven din fra andre, så har du jukset. Borch hadde til og med samme skrivefeil som i originalen. 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Her var det bl.a. kopiert setninger som inneholdt "Jeg mener" fra en annen persons oppgave. Det må sies å være i en helt annen klasse enn hun som ble straffet for å ha kopiert sin egen blokk som omhandler referanser til kilder, som jeg mener er helt absurd å kunne straffes for. Deler meningen til han advokaten som mener det er på tide med bedre regler, men dette er klipp-og-lim i en helt annen klasse.

Jeg synes det er pes både for den som skriver og den som leser når hver eneste linje må henvise til kilde. I leksikon brukte det å stå en liste nederst i artikkelen. Men sånn detaljeri er det nå blitt, og da lurer jeg på hvor stor andel det er som faktisk kommer seg gjennom en hel oppgave uten å synde minst en gang, med vilje eller uhell. Igjen, jeg synes det ser ut som regelverket er både for strengt/smålig og for tilfeldig. Verktøyene for å finne like setninger har blitt bedre, og plutselig kommer folk ikke gjennom for å kopiere en blokk med referanser. Fra seg selv. Men begge de sakene som har blitt referert nå, har kopiert over andres meninger og vurderinger. Og de ble ikke stoppet. Mørketallene er sannsynligvis overveldende hvis man kjører gamle oppgaver gjennom nye verktøy.

Endret av tommyb
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg prøver å få frem at spørsmålet om plagiering (og straff for det) ikke behøver å være så enkelt.  Dagens regelverk ved universitetene er sannsynligvis dominert av språk-orienterte filologer eller de kommer fra andre "bløte" fagområder. Innen "harde" fag (for eksempel fysikk og matematikk) er man mye utfor denne "filolog-boblen".  Innen fysikk/matematikk er det ofte bare en (eller noen få) måter å skrive setninger på. Da vil selvsagt setninger gå igjen i mange avhandlinger. Jeg ville tro at "filolog-metoden" for å sjekke plagiat innen matematikk ville føre til at veldig mange supre matematiske avhandlinger ble klassifisert som befengt med "juks". Filologene fremstår dermed som en "jorda-er-flat" gjeng 🙂

Eksempel: dersom jeg kopierer "E = m c^2" fra din avhandling (eventuelt med noe tekst rundt) så fortjener du selvsagt ikke å bli referert. Denne "plagieringen" kan sees på som enkel skrive-hjelp - noe på linje med språkvask eller stave-kontroll.

Endret av lada1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (1 time siden):

Jeg synes det er pes både for den som skriver og den som leser når hver eneste linje må henvise til kilde. I leksikon brukte det å stå en liste nederst i artikkelen. Men sånn detaljeri er det nå blitt, og da lurer jeg på hvor stor andel det er som faktisk kommer seg gjennom en hel oppgave uten å synde minst en gang, med vilje eller uhell. Igjen, jeg synes det ser ut som regelverket er både for strengt/smålig og for tilfeldig. Verktøyene for å finne like setninger har blitt bedre, og plutselig kommer folk ikke gjennom for å kopiere en blokk med referanser. Fra seg selv. Men begge de sakene som har blitt referert nå, har kopiert over andres meninger og vurderinger. Og de ble ikke stoppet. Mørketallene er sannsynligvis overveldende hvis man kjører gamle oppgaver gjennom nye verktøy.

Jeg har ikke satt meg inn i den mediesaken du referer til.

Generelt sett går dette an å sette seg inn i, men ja det tar noe tid og veiledning. For min egen del synes jeg ikke det er spesielt vanskelig eller komplisert, men det er jo da fordi jeg har studert i flere år og skrevet en rekke oppgaver, som er måten jeg har lært det på. Jeg kan forstå at folk som ikke har skrevet mange oppgaver ser på dette som en enigma.

At det er håndfull folk som har fusket før og kan ferskes med nyere verktøy er trolig, men brøkdelen av disse har visst godt at de fusket. Spesielt når det gjelder masteroppgaver, for de fleste som skriver dette har studert minst 4 år fra før.

Endret av Aiven
  • Liker 4
Lenke til kommentar
17 minutes ago, lada1 said:

Eksempel: dersom jeg kopierer "E = m c^2" fra din avhandling (eventuelt med noe tekst rundt) så fortjener du selvsagt ikke å bli referert. Denne "plagieringen" kan sees på som enkel skrive-hjelp - noe på linje med språkvask eller stave-kontroll.

Nei, da skal du referere til Einstein, ikke et eller annet tilfeldig paper som bruker ligningen.

Endret av TAC-2
  • Liker 3
Lenke til kommentar
TAC-2 skrev (33 minutter siden):

Nei, da skal du referere til Einstein, ikke et eller annet tilfeldig paper som bruker ligningen.

Det er ikke nødvendig å oppgi kilder når det gjelder ting som er alminnelig kjent eller er allmennkunnskap, "alle" vet hvem som først formulerte E=mc2.

Bruke og referere til kilder - NTNU   

Personlig har jeg aldri skrevet en masteroppgave, men jeg kan ikke skjønne noe annet enn at de ulike universiteter - som eksempelvis NTNU ovenfor - har retningslinjer for kildebruk etc. og at studentene lærer dette som en del av utdannelsen. Jeg har ingen vansker med å forstå at der er gråsoner det er mulig å bomme på, og at feil kan forekomme. Men i både Borch og Kjerkol sakene er jo det åpenbart fusket, hvis ikke lærestedene UiT og NORD Universitet har rutiner for å lære opp studentene før de avlegger master rapportene bør de simpelthen strippes for retten til å utdanne mastere.

Endret av Windfarmer
  • Liker 2
Lenke til kommentar
21 minutes ago, Windfarmer said:

Det er ikke nødvendig å oppgi kilder når det gjelder ting som er alminnelig kjent eller allmennkunnskap, "alle" vet hvem som først formulerte E=mc2.

Bruke og referere til kilder - NTNU   

Vet alle hva ligningen innebærer? Men ja, det kan være et tvilstilfelle.

På et generelt nivå vil jeg si at dersom du bruker en formel som har en artikkel som originalkilde så skal den refereres. Jeg har skrevet flere artikler som presenterer nye algoritmer som kan kokes ned til relativt enkle formler. Hvis andre bare bruker formelen uten å gi en referanse så mister leseren sammenhengen (det er langt fra åpenbart hvordan formelen oversettes til en algoritme), det kan fremstå som eget arbeid, og det kan ende opp med at andre bruker deg som kilde på det som egentlig er mitt arbeid.

Endret av TAC-2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
TAC-2 skrev (1 minutt siden):

Vet alle hva ligningen innebærer? Men ja, det kan være et tvilstilfelle.

På et generelt nivå vil jeg si at dersom du bruker en formel som har en artikkel som originalkilde så skal den refereres. Jeg har skrevet flere artikler som presenterer nye algoritmer som kan kokes ned til relativt enkle formler. Hvis andre bare bruker formelen uten å gi en referanse så mister leseren sammenhengen (det er langt fra åpenbart hvordan formelen oversettes i en algoritme), det kan fremstå som eget arbeid, og det kan ende opp med at andre bruker deg som kilde på det som egentlig er mitt arbeid.

Hvem "alle" er må ses i kontekst. Skiver du en vitenskapelig artikkel der E=mc2 er tema, er den skrevet for et publikum som åpenbart vet hvem som formulerte ligningen først. Skriver du en vitenskapelig artikkel knyttet til klima, er det ikke nødvendig å gi kildehenvisninger til drivhus teorien, de artikkelen er skrevet for kjenner den vitenskapelige utviklingen bak drivhus teorien. Skal en derimot spesifikt drøfte noe konkret ved drivhus teorien, vil det være helt naturlig å gi kildehenvisninger til tidligere arbeider som enten danner bakgrunn for din artikkel, eller tidligere arbeider din artikkel skal bestride.   

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Brother Ursus skrev (På 20.1.2024 den 11:01 AM):

Å gjenskape noe med egne ord er ikke plagiat i vanlig skole opp til kanskje videregående. Men det lærere ser etter er evne til selvstendig tolkning og tenkning. På høyskole og universitet er det ikke bare unntaket man ser etter, men regelen.

På eit eller anna punkt når ein også ei grense for korleis ein kan formulere relativt simpel kunnskap som ein har skaffa seg, utan at teksta liknar på anna tekst som er skrevet om temaet før. 

Det burde være mykje større forskjell på å lyge på seg forskningsfunn og å berre "låne" einformulering. Dersom ein stjel teksten frå ein anna student i staden for å sjølv utføre den tidkrevjande jobben med å samle informasn gjennom intervju, forsøk og liknande, så er sjølvsagt det mykje meir alvorleg enn å bruke setninga "Gjennom min oppgave har jeg funnet ut at..." som sikkert står i fleire tusen oppgåver akkurat slik utan å referere til alle stadane denne floskelen er brukt. 

Det er dårleg handtverk å ikkje sette referanse til kvar einaste setning, og det fortener dårleg karakter, men det er ikkje gitt at studenten ikkje har utført arbeidet sjølv om det er benytta ei svært lettvint køysing. Det må nesten vurderast særkilt i kontekst av resten av oppgåva. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...