Kalle Klo

Nei, men boligprisene i sentrale Oslo er så hinsides at det er verdt det. Rent bortsett fra at mange ikke ønsker å bo i sentrale Oslo, men fortsatt ønsker en OK jobb. Samfunnsøkonomisk sett hadde det antageligvis vært best å spre jobbene litt. Selv med kollektivt er det rimelig ineffektivt at togene/bussene går tomme ene veien og stappfulle den andre.

Du har jo bare lekt papegøye hele veien og argumenter har prellet av deg som vann på gåsa, så det er riktige ræva som feis.

Har inntrykk av at flere av disse pakkefirmene startet som rene business-to-business firmaer, og så har de lagt til levering til privatpersoner senere, uten at de har tatt inn over seg at det også betyr at folk ikke nødvendigvis er hjemme osv. De gambler nok også på at mottager vanligvis ikke har noe de skulle ha sagt i forhold til hvilken leverandør som blir brukt. En stor nok boikottaksjon er nok dessverre vanskelig å organisere, og har begrenset effekt på slike multinasjonale firmaer, dessverre.

Du kan jo prøve å oversette en bok uten tillatelse og så gi den ut, og se hva som skjer? Kanskje du burde lese deg opp på åndsverkloven?

Antall knapper er mindre viktig enn hvordan de er organisert. På Forden min er knappene på rattet samlet i klustere og logisk orientert, og det er meget brukervennlig. På Leafen min er det ikke flere knapper, men de er kastet ut på rattet tilsynelatende tilfeldig og jeg blir aldri klok på hva som sitter hvor, enda jeg har hatt bilen i flere år. Når det gjelder stemmestyring, så må du vite på forhånd hva du skal si. Det er også folk med rare aksenter osv som gjør at dette ikke kan være eneste måte å gjøre ting på. Blir mer som hurtigtaster som er bra for ekspert-brukere, men ikke for alle. Gjør du noe veldig annerledes fra alle andre bilmerker, så blir det fort elsk/hat slik som Saabs famøse nøkkelplassering. Man skal også huske på at folk har forskjellige preferanser, så one size does definitively not fit all. God UX for et masseprodukt skal passe for mange forskjellige mennesker i forskjellige sitasjoner.

UX må fungere både i favorittbilen man kan ut og inn, og i biler man ikke kjenner (lånt eller leid). Det peker mot flere alternativer; noen som er enkle og finne selv om man ikke kjenner bilen, og noen som kan være mer effektive når man kjenner bilen godt. Det er ikke slik at det ikke har vært rivende utvikling på bil-UX selv før Tesla kom på banen; en Volvo 240 og en Merc/BMW/Audi fra 2000-tallet er ikke veldig like, akkurat. Det er erfarne folk i bransjen som har brukt hele arbeidslivet sitt på å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Min personlige mening om Tesla er at de at de sparer på krona og sløser med tusenlappene; de har en del rare løsninger som ikke sparer mye penger (en fysisk knapp er ikke spesielt dyr, en radar-sensor er heller ikke spesielt dyr), mens så spanter de på overdimensjonert CPU, motoriserte håndtak og dører feks.

Det er ingenting som tilsier at touch-skjerm skal være den ultimate brukerinterface i en bil. Touchskjerm har fått stor utbredelse i telefoner og nettbrett fordi de muligjør størst mulig skjerm i forhold til størrelsen på enheten. Dette er ikke relevant for bil. Touch-skjerm er bra for informasjon/kontroll som ikke trenger å brukes under kjøring, siden man må se på skjermen for å bruke den, og man har ikke fysisk feedback slik man har med knapper. Midtkonsollen er også langt unda der man bør ha blikket under kjøring. Touch-skjerm bør ikke være den eneste måten å kontrollere radio/klima/GPS, da disse funksjonene trengs under kjøring. Knapper på rattet ble vanlig i bil på 80- og 90-tallet, og har en del fordeler i forhold til at de befinner seg der man uansett bør ha hendene når man kjører, og selv om man ikke har lært seg akkurat hvor de er, så trenger man ikke flytte blikket så langt for å se hvor de er. Stemmestyring er også en mulighet, men litt variabelt hva det egner seg til (jeg synes det passer fint til feks. å ringe folk, men irriterende til klimakontroll). Man må også generelt sett lære seg hva man kan si og få til å virke, så det er ikke ideelt i en bil man ikke er kjent med. Flybransjen har kommet mye lengre enn bilbransjen på god UX, så det går an å hente inspirasjon her. De gikk fra analoge instrumenter til multifunksjonskjermer (uten touch) på 70-tallet, man hadde også et skifte til å ha de viktigste kontrollene på stikke/throttle (HOTAS) i samme tidsrom. HUD har vært vanlig siden 60-tallet, og i de nyeste jagerflyene har man AR-lignende hjelmsikter der man får HUD-info i synsfeltet uansett hvor man ser. Det siste er nok ikke praktisk pga kost, men bil-HUD er innenfor rimelighetens grense. Knapper er ikke på noen måte utdatert. Telefon/nettbrett er som sagt tidligere et special-case, som ikke nødvendigvis kan generaliseres til helt andre typer produkter.

Er Støre og Barth Eide i et nøtteskall det der, de har uendelig tro på diplomati og menger seg med hvem som helst. Taliban, Hamas, ingen er for fæle for dem.

Jo, det er et problem når det blir flere og flere som driver på sånn. Det er begrenset hvor mange kontoer og apper man ønsker å forholde seg til. Jeg har mange Capcom spill, ingen Capcom-konto. Samme for Ubisoft, har ikke kjøpt noen av de nyere spillene deres. Slike krav kommer til å styre spillinnkjøp framover. Det blir enda mer håpløst når man selger på Steam og så må man etterpå registrere seg et sted som har forskjellige krav til hvilke land man kan holde til i osv. De får i hvert fall sette opp oppsettet sitt på Steam riktig i forhold til land, slik at de som ikke kan spille, ikke får kjøpt.

Det vet jeg, men det opprinnelige kravet kommer vel fra Sony, som er publisher? Så Arrowhead kunne bare unngått dette ved å bruke en annen publisher enn Sony? Dette er ikke uvanlig, og det er Sony som stort sett er blitt raget mot, som sagt så er Arrowhead mer som collateral damage å regne. Men det er klart at det er verdt å tenke over hvem man velger som publisher, og hvilke konsekvenser dette vil ha. Siden dette ble løst rimelig raskt, så får Arrowhead og Helldivers 2 litt ekstra PR, brukerne blir fornøyd; det er vinn-vinn for alle bortsett fra Sony, som må krype tilbake med halen mellom beina. En skikkelig solskinnshistorie, spør du meg.

Du skal ikke sitte og glane på en skjerm midt i bilen når du kjører, det er bedre å ha informasjon i nærheten til der du bør ha blikket. Heads-up skal ikke belemres med alt for mye informasjon, det er sant, og det er mulig at Audi har gjort en dårlig jobb her. Strengt tatt er det lite du absolutt må vite, særlig hvis du kjører rundt et sted som NY; GPS pil, fart og eventuelle varsler holder lenge. Heads-upen sitter absolutt på rett sted for kritisk informasjon. De andre skjermene skal du ikke se på når du har høy workload. Og det trenger du ikke heller; de to til høyre gir deg ikke info du trenger å vite i stressede situasjoner. Ellers er det ikke rart at man synes det er vanskelig å tilpasse seg en annen tilnærming enn man er vant til, men det betyr ikke at den andre tilnærmingen er underlegen...

Det er vel veldig lite som tyder på at Arrowhead hadde noe de skulle sagt i denne saken? Det går antageligvis ut over dem også, men det er collateral damage i forhold til at publisher Sony stiller slike krav.

Hvorfor det? F*ck around and find out. Synes det er flott at folk tar forbrukermakt i bruk for å sloss mot urimelig behandling (slik som at folk som har kjøpt et spill ikke får spilt det). Hvorfor i alle dager er det negativt at store firmaer får motbør når de gjør noe dumt? Problemet er mer at de slipper unna med alt for mye. Hadde det ikke blitt raget, så hadde ikke Sony gjort noe.

Det er generelt et problem på nyere biler at skjermer tiltrekker seg oppmerksomhet som burde vært andre steder. Bilbransjen er ganske umoden her, og har ikke lært leksene som feks. flybransjen har gjort for lengst. I fly hadde man mange ulykker fordi pilotene ble distrahert eller forvirret pga nye systemer. Man taper også i luft-luft kamp hvis man bruker tid på å lese instrumenter i stedet for å se etter fiender (eyes out of the cockpit). I kampfly har man gått forbi HUD og videre til hjelmsikter nettopp for at piloten skal få den informasjonen man trenger (og kun den) uansett hvor hen ser. Den typen AR er det vel ikke realistisk at biler skal støtte med det første, men man bør passe seg for å tiltrekke oppmerksomhet på feil steder og tider når sjåføren burde konsentrere seg om å se utenfor bilen. Å flytte info fra skjerm til HUD, eller skjerm til dørstolper eller speil er en forbedring. Man bør også tenke seg om to ganger før man bruker fancy animasjoner eller annet som tiltrekker seg oppmerksomhet når man kjører. Kommer det flere alarmer, må de prioriteres (et kollisjonsvarsel må ikke maskeres av en GPS stemme eller lignende).

Det er også verdt å merke at det er himmelvid forskjell på å lekke brukernavn/passord eller annen brukerinfo og det å lekke kredittkortinfo. Det var mye dårlig passordsikkerhet hos mange, heldigvis har det begynt å bli bedre. Men kredittkortinfo har alltid vært ansett for å være viktig å sikre, og det har vært relativt få store innbrudd relatert til det.

Nei, men det passer jo bra med personlig erfaring, da. Det var nettopp det 2011-angrepet jeg hadde erfaring med. Har hatt konto hos Apple, Microsoft, Steam, Paypal og alle de andre, men var bare Sony som har greid å lekke min kredittkortinfo. Så at dette var en av de verre, det er jeg ganske sikker på. Det er også stor forskjell å lure en og annen Steam-bruker til å signe på noe tvilsomme greier, og å få et massivt innbrudd der folk fikk aksess til alt. Det lakk masse spill og ting i samme angrep, virket som om Sony var så idiot at de hadde alle systemene sine koblet til hverandre.

Jeg har brukt kredittkort på nett i 25 år, og har blitt hacket en gang. Gjett hvem den skyldige var? Jo, Sony. Det har sikkert vært andre innbrudd, men ingen av de andre har greid å lekke kredittkortinfoen min. Og jeg er i utgangspunktet Sony-fan, men de som driver nettjenestene deres har jeg ikke mye til overs for.

Kommer kanskje an på innstillingen. Gamle spill var laget slik at det ikke var meningen at de fleste skulle komme seg helt igjennom. Mange spill hadde ikke en gang en slutt, noen er utilsiktede, slik som brett 256-bug på Pac-Man. Før så var det unntaket at man rundet et spill, nå er det forventningen at hvem som helst kan gjøre det.

Det er forresten en av de største fordelene med retro-spill, da de fleste er lagd for at de som spiller faktisk skal ha det gøy. Mange moderne spill har snudd mer mot å prøve å gjøre spilleren avhengig og/eller vri mest mulig penger ut av spilleren. Nå var vel det poenget med arcade-spill også, men folk gadd ikke å spille dem hvis de ikke hadde det gøy.

Mange som jobber hardt for å ødelegge all moro med spill, ja. Tar man det for seriøst, så blir det en jobb, ikke en hobby. Hver sin lyst.

Ignoranse lenge leve. Heldigvis ikke noe særlig perfeksjonist-gener hos meg. Det er mer interessant å forstå litt av tech bak hvordan spillene ble lagd (feks. Doom og Wolfenstein), men ikke så mye å henge seg opp i speed-runs, frames osv. F*ck that. Lever også bra med å spille et vanskelig spill uten å nødvendigvis greie å komme meg gjennom (på Castlevania stopper jeg vanligvis opp rundt ved mumiene). Lever godt med det, morsomt å spille fram til det punktet.

Håper virkelig det er Kjerkol sine egne penger, og ikke skattebetalernes...

Får jeg anbefale H.E.R.O, River Raid og Pitfall 2? Det er spill jeg føler har tålt tidens tann godt. De er enda mer imponerende når du tenker på hvor primitiv Atari 2600-hardwaren var; mens NES støttet ordentlige sprites og skjermbuffer, så har Atari 2600 ikke noe skjermminne overhode, prosessoren må skrive til registere til riktig tid i CRT-scanningen. I utgangspunktet var Atari 2600 tenkt til å implementere div. primitive Pong-aktige spill, hvis du sammenligner spillene som kom i 1978 vs de som kom i 1984 var det enorm forskjell fordi programmerene hadde lært seg å bruke maskinvaren til det ytterste. Anbefaler varmt boken "Racing the Beam" for dem som er interessert i hvordan HW virket og hvordan den påvirket spillene. Kan også anbefale hele bokserien "Platform Studies", det finnes tilsvarende bøker for Commodore Amiga, NES, Super-Nintendo og GBA. Ellers vil jeg kaste inn en brannfakkel og hevde at det aller beste spillet for NES var det første Castlevania-spillet. Føler fortsatt det er det absolutt beste spillet i serien, og et av de beste platformspill noensinne.

Ikke stor fare for det, slik det er nå. Det jukses og svindles over en lav sko.

Så vidt jeg har skjønt, så er masteroppgaver per definisjon vitenskapelige.