lada1

Jeg tror at hjernen til en viss grad er et "kulturelt produkt". Vokser man opp i forskjellige kulturer så tipper jeg at dette noen ganger kan gi fysiske utslag i hjernen og det vi kaller "reflekser". Og vokser vi opp uten stimulanser så blir vi rett og slett (fysisk) hjerneskadd. Vi har ikke en "sjel" uavhengig av det fysiske. Trening ved å utføre oppgaver er viktig. Dette gjelder trening både på praktiske oppgaver og mer rene kognitive utfordringer. Hjernen er ikke et "statisk system" tilsvarende en fysisk datamaskin som liksom bare kan utføre instruksjoner uavhengig av tidligere bruk. Jeg mener at dagense "pedagogikk" i skolen undervurderer behovet for trening og lager uheldige eksperimenter på dagens unge. Myndigheter utenfor skolesystemet bør sette ned foten. Side-kommentar: en grunn til at Ukraina klarer å motstå den russiske aggresjonen er at de der hadde et bra skolesystem med vekt på realfag. Et skolesystem uten tulle-ideologi.

De fleste må repetere/trene veldig mye for å komme i nærheten av å forstå. Nå ender mange opp med ikke å forstå noe som helst og mister grepet. Jeg var for eksempel ca 20 år før jeg forsto noe om aksiomatisk oppbygging av algebra. Og dersom jeg ikke hadde trening på forhånd, så ville jeg sikkert falle utenfor. Det blir selvsagt feil å referere til egne erfaringer, men jeg kan likevel nevne at jeg har en karriere mye basert på matematikk og kognitive evner. Trening i form av repetisjon har vært svært viktig. Jeg antar at dette har påvirket fysiologien/cellere i min hjerne. Dette er tilsvarende som at taxi-sjåfører i London (i hvert fall tidliegre) fikk utviklet deler av hjernen som har med orientering å gjøre. Visse deler av hjernen hadde vokst etter noen år som taxi-sjåfør. Og taxi-sjåførene repeterte jo nesten hver dag. Vektløftere repeterer også men de presser seg gjerne med økte vekter. Musikere repeterer også veldig mye. Trening er ikke "dum repetisjon". Det kan heller gjerne sees på som å gå oppover i en spiral der en kommer høyere for hver runde. "Forståelse", "kreativitet" og intuisjon er ofte bare et *resultat* fra trening og erfaring. Det er ikke noe "hellig/opphøyd noe". Annet: en kan se på pensum for introduksjons-kurt i matte ved NTNU. Der går en igjennom helt grunnleggende brøk-regning tilsvarende ungdoms-skolen. Dette ser ut til å ha blitt nødvendig.

Jeg lærte meg å sykle ved å "tenke kritisk" 🙂 Skal en kritisere "gammelmetoden" der en trente på teknikk, så kan en kanskje får individualisert underviskingen mer slik at de som er raskest får komme videre. Merk dog at den som er flinkest som 10-åring ikke trenger å være det som 15-åring. Jeg påstår at "kritisk tenkning" blant skoleelever er mer enn 90 prosent øvelse å immitere og å være del av "flokken". Kanskje bare en eleve i en klasse på 30 virkelig prøver seg på selvstending tenkning - og blir da gjerne straffet for sin umodenhet.

Nei, matematikk er i stor grad et "gjørefag" og ikke et "tenke-/reflektere-fag". Dette er mye tilsvarende som fysisk trening hvor repetisjon er viktig. Det har slik sett også mye likehet med snekkerfaget og data-programmering - for ikke å nevne musikk. Det er umulig å bli god musiker ved bare å "tenke" - men Beethoven kunne etterhvert komponere etter at han ble døv. Det var først etter at han hadde hørt og praktisert mye. Vi kan spekulere på hvordan Euclid fikk til det han gjorde, men det blir bare spekulasjon. Jeg tipper at han var mye involvert med folk innen praktiske byggfag/konstruksjon. Ellers så forventer jeg ikke at skolesystemet forbedrer seg mye "innenfra". Slik er det for de fleste etablerte systemer.

Mye penger i idrett og media-oppmerksomhet. Mitt tips er at dette kan ødelegge. Stikkord: FIFA og IOC

Førerløse fly?

Euclid's Elements ( https://en.wikipedia.org/wiki/Euclid's_Elements ) representerer en grunnpilar i vitenskapelig tenkning. Det har bidratt til å dra oss over til den morderne tidsalder. Skal en regne seg som "ikke-analfabet" så bør en ha trening innen temaet. Det er ikke nok å "kjenne til det". Å ikke kjenne til dette og å ha en viss trening med det, er som aldri å ha hørt om Ibsen, Bjørnson og Sigrid Undset - eller Stalin, Hitler og Mao. Forresten: har du hørt om andre verdenskrig? 🙂 Geometri med passer og linial kan også ha praktisk nytte. Jeg har mange ganger brukt "Euclid" når jeg snekrer/bygger. Jeg har nok hatt kontakt med representanter for skoleverket og tenkt: "for noen analfabeter" 🙂

Motsatt: løsningen er å unngå at språkforståelse/litteratur sniker seg inn i matematikk-faget og sparker ut teknisk trening på matematikk.

Ingen grunn til å produsere stråmenn her 🙂 Poenget mitt gjelder matematikk-faget og dets plass i skolen. Nå har "språkforståelse" og "synsing"/"falsk refleksjon" sneket seg inn og erstattet teknisk trening innen matematikk. Jeg mener alerede å se de negative følgene av dette. Folk kan nå lettere snakke seg frem til "høye stillinger" uten å ha en bakgrunn som inkluderer trening i logisk tenkning. Teknisk trening gjør noe med hjernen og det skiller ut den som mestrer. Husk på at sjåfører, snekkere og flyvere kan ikke "reflektere" og lese/snakke seg frem til å bli gode yrkes-utøvere 🙂 Og du får ikke muskler av å "synse" og "kose-tenke" på trening eller være flink til å skrive hva en lærer synes er bra (dvs være flink papegøye).

Klassisk geometri med passer og linjal har i stor grad forsvunnet fra skolen. Euclid's Elements bør komme tilbake. Det er et stykke kultur som ikke bør parkeres. Kanskje mer viktig enn allskens "literatur-forståelse" og "refleksjon"/synsing i flokk. https://en.wikipedia.org/wiki/Euclid's_Elements Kopi derfra: "Often referred to as the most successful textbook ever written, the Elements has continued to be used for introductory geometry. It was translated into Arabic and Latin in the medieval period, where it exerted a great deal of influence on mathematics in the medieval Islamic world and in Western Europe, and has proven instrumental in the development of logic and modern science, where its logical rigor was not surpassed until the 19th century."

Jeg ønsker meg en robot som går på treningstudio for meg. Kanskje også tar seg en joggetur og slår av en prat med naboen. Så slipper jeg.

Poenget mitt er ikke at "alt var bedre før". Poenget er at undervisningen bør mest mulig bli en "teknisk gjøre greie" - ikke falsk "refleksjon". Eksempel: Sløyd/forming bør være teknisk trening i å bruke verktøy og forme tre etter tegning og oppskrift/instruksjon. Skriving og "refleksjon" må vekk. Og helst bør dette ledes av fagfolk med erfaring innen snekkerfag - ikke "sertifiserte pedagoger". Det bør for eksempel være en side-oppgave for noen som stort sett jobber som håndverker utenfor skolen. Og så må en utvikle en kultur der folk kan lære av og hjelpe hverandre i nabolaget/landsbyen. En kan ikke gjenskape fortiden og mye var galt den gangen, men en kan bli inspirert av hvordan tingene fungerte før. I gamle dager lærte folk mere "the hard way". En kunne bli superflink håndverker uten å "studere". Utdannelse var ikke så mye profesjonalisert. Og svært mye var gratis. En brukte ikke penger på slikt som "ferie", "barne-opplevelser" og kjæledyr. Hundehold var gratis. Hunden "bare var der". Jeg tror at mine sommerferier var mye mye bedre enn disse kostbare "feriene" som mange har i dag 🙂 Jeg tilbød meg en gang å bidra gratis med progammiering og matte på en lokal skole for grupper med spesielle interesser for slikt. Dette ble fort umulig. Skolekorps (musikk) gikk ann - men ikke trening i matte og computing. Slikt var visst bare for betalte profesjonelle 🙂

En kan formidle forsiktighet uten skriftlige opplegg. Å demonstrere hvordan man beskytter ryggen etc kan enkelt vises ved å demonstrere i praksis. Så slipper man noe ekstra for de med utfordringer angåene lesing/skriving. Kanskje dette ville gi mest utbytte? På enkelte arbeidsplasser han man besøk av fysio-/ergo-terapaut og på større steder har man gjerne verneombud. Slike besøk kan kan både lærere og elever ha nytte av og dette behøver ikke komme inn under skole-budsjettet? Tips angående pedagogikk: jeg prøvde en øvelse med en ung elev der han måtte si definerte setninger på engelsk samtidig med å gjøre litt mentalt krevende fystske øvelser (tilsvarende dansetrinn). Jeg mener at den muntlige språkfedigheten ble fort og drastisk forbedret. Jeg har selv også på kort tid opplevd å forbedre skriftlige ferdigheter på kort tid ved bruk av pedagogikk som ikke brukes i skolen. En interasksjon med samme skriftlige oppgave - med stegvise forbedringer - gjorde susen på 2-3 uker. Mye bedre enn å få et tall (karakter) og en kommentar som de færreste av elevene tar inn over seg. Jeg blir ofte "stum" over å observere hvor lite effektiv tradisjonell skole-undervisning kan være noen ganger.

Høres ut som om du har treningssenter i tankene her? En kan ha masse gode begrunnelser og kan fritt påstå ting så lenge man ikke krever bevis 🙂 Jeg har sett "trenings-kalendre" som er helt urelatert til praksis for den det gjelder. "Teorien" er helt fjern fra virkeliheten. Og så bli mange negative til gymnastikk fordi også dette blir et "snakkefag". En vet sannsynligvis ikke noe som helst om "snakket" i gymnatikken har betydning for noe som helst. Ikke før en sjekker. En ender opp med å leke med påstander.

Jeg ser at i Finland bruker en generelt mindre penger per elev enn i Norge - og skolen er vel bedre der? Litt naiv ekstrapolering tilsier at dess smindre penger man bruker på skole dess bedre blir den 🙂 https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/kostnader-til-barnehage-og-grunnopplaringen/hoyere-utgifter-per-elev-i-norge-enn-i-de-fleste-andre-land/