Jump to content

lada1

Medlemmer
  • Content Count

    2284
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

578 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Jeg tenkte mer på hva som kreves for å dekke minimum av fysiske behov. "Å oppretteholde samfunnet" er et for vagt begrep for å være nyttig her? Et poeng her er hva som kreves for å sikre alle i verden et fysisk minimum. Så kunne en liksom "ta det derfra" videre. Et annet poeng er sikring av samfunnets robusthet og handlingsrom. Politikerne hadde under korona-pendemien f.eks. et press på seg for å "åpne reiselivet" for å redde arbeidsplasser. Dette førte til kostbare oppblomstringer av viruset. Ville de ha et slikt press på seg dersom alle var sikret et fysisk minimum uansett? Kanskje totalt sett billigere at folk følte at de var sikret et ubetingen minimum av inntekter? Da var det eventuelt også enklere å starte opp igjen senere - eller lege om business?
  2. Men strider dette mot intensjonen bak loven? Jeg var heldig i min tid og fikk tatt masse eksamener der jeg noen ganger fulgte bare en eller to forelesinger siden jeg jobbet heltid. Tror jeg har vært blant norges billigste studenter - minimum støtte fra lånekassen etc 🙂
  3. Det er vel meningen at reglene sitter ganske så fast - men at man får fordeler/ulemper avhengig av om man følger reglene? Det er selvfølgelig et mindretall som definerer reglene og om man følger dem. Og reglene gjelder i praksis ikke dette mindretallet - eller de er irrelevante for dem. Forresten: er det ingen andre politikere enn de fra FrP som har stått i kø på NAV?
  4. Er det ikke slik at mange lyver når de de blir spurt ved menings-målinger? Blir jeg spurt om hva jeg kommer til å stemme på, så oppgir jeg omtrent motsatt av hva jeg ville ha stemt på i virkeligheten. Husk at mange nå også er redde for å si hva de egenlig mener. Mange føler seg i utakt med den offentlig påtatte politiske korrektheten. Spør svenskene 🙂
  5. Kanskje bedre å analysere/drøfte problemet enn å hoppe på en løsning?
  6. Ved dressur av hester og hunder er det (minst) en som bedriver dressuren. Tenker man her en slags elite som skal dressere den gemene hop?
  7. Jeg ble nå tipset om at man egentlig har rett til å ta flere eksamener ved universiteter og høyskoler i Norge: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15/KAPITTEL_1-3#§3-10 Imidlertid, jeg fikk også høre at det virker som at man ikke etterlever dette. Spør man om å kunne ta eksamen i et fag som en praktisk sett kan ta eksamen i, så sier man (ved enkelte universiteter) at man *ikke* har rett til å ta eksamen, Er det noe jeg har missforstått?
  8. Jeg trodde at greia her var at noen skulle drive dressur.
  9. Er det noen som har sett noen meningsfulle tall på hvor mange arbediere (eller arbeidstimer) som trengs for å dekke de grunnleggende fysiske behov (mat, husly) for alle? En kan her f.eks. anta max bruk av teknologi og at en bruker mest mulig selvbetjening angående distribusjon av varer/tjenester. Og f.eks. hårklipping regnes i denne sammenheng ikke som grunnleggende fysisk behov (en har klart seg uten profesjonelle frisører i hundretusener av år). La oss her for enkelhet skyld se bort fra helse-tjenester. Blir svaret 1 arbeidstime/uka for hver person? 2? 20 minutter? Og hva ville tallet bli for 100 år siden (eller ved tiden da en formulerte dagens økonomiske teorier)? 10 timer/uka? 20? 5? Slike teoretiske regnestykker angår hvor realistisk det er å sikre et fysisk minimum for alle i verden - sånn rent teknisk/fysisk sett.
  10. Ja man kan uansett studere (privat-finansiert) i utlandet. Dette er dog ikke tilgjengelig for alle, men det er et marked for rimelige online studier og som sikkert kommer til å utvikles. Dette er en positiv utvikling og som sikkert vil påvirke offentlig finansierte studie-ordninger. Mitt poeng er at VGS-karakterer ikke er perfekt grunnlag for å gi tilgang til alle (offentlig finansierte) studier i Norge. Her er forbedrings-potensiale. Enkelte prøver seg med et slags "system-maktspråk" der VGS-karakterer definerer hvor skikket man er til høyere utdannelse. Dette er ikke rasjonelt og forsknings-basert. Når f.eks. gutter skårer dårligere enn jenter på VGS - så betyr dette ikke at gutter er mindre skikket til høyere utdannelse. Ofte gjøre de det bedre enn jenter når det gjelder mer ekstreme prestasjoner. Og det at enkelte tar opp mange VGS-fag for å samle poeng for opptak, gjør dem vel neppe bedre skikket til alle slags studier? Slik konformitet tyder vel heller på lite kreativitet og talent? En bør gjøre studier så lett tilgjengelige som mulig for alle - også de som er i jobb. Det må være lett å gå egne veier. Slik får man erfaringsmessig frem viktige talenter. Jeg for min del har vært i heltids jobb nesten helte tiden mens jeg tok eksamener. For meg var det optimalt. Jeg tror at tilsvarende gjelder for mange flere, men slike muligheter er ofte unødvendig stengt. Universitetene bør derfor få ekstra "poeng"/status - og fiansiering - dersom de viser mer fleksibilitet. Å stenge seg inne og beskytte seg selv bør telle negativt. Et poeng: da jeg i min tid plukket enkelt-fag/eksamener ved Universitetet så var det aldri snakk om begrensninger på antall studie-plasser. En ble heller heiet inn for å bli med på fagene. Null begrensninger og åpne dører. Bare konsentrasjon om temaet/fagene. Slik bør det bli mere av. Jeg synes synd på dagens ungdom som møter stengte dører og tullete krav relatert til mulige "ungdoms-synder" 🙂 Men altså: det er vesentlig forskjell på profesjon-studier ("yrkes-skole") og andre mer generelle studier. En liten edit: jeg mener at det ikke er gode grunner for at mange teoretiske fag (f.eks. realfag) er begrenset til max antall studenter. Slike studier (med tilhørende eksamener) kunne ordnes via billige opplegg der nesten ubegrenset antall studenter kunne studere fagene med tilhørende eksamener/dokumentasjon på godt gjennomført. Så kunne en eventuelt konkurrere videre med "VGS-geniene" 🙂 Ikke alle behøver støtte fra lånekassen. Man kan jo f.eks. jobbe ved siden av dersom en er motivert. Eller spare penger først.
  11. Du kan ha både rett og galt. Det er f.eks. liten korelasjon mellom VGS-karakterer og topp-prestasjoner. Å ha bare en - 1 - dør inn til høyere utdannelse betyr at verdifulle talenter kan falle utafor. En kan argumentere med at disse kan skylde på seg selv (slik som en bidragsyter hevder ovenfor) - "som man reder så ligger man" - men dette hjelper ikke når verden er anerledes enn kartet/virkeligheten. Det er ingen grunn til å tro (og ikke dokumentert) at kandidater med topp-karakterer fra VGS gjør det spesielt bra innen f.eks. forskning. Jeg mener at individet må ha frihet til å avgjøre selv om en vil studere akademiske fag når dette er praktisk/økonomisk mulig. Og Internet og intelligente algoritmer/AI øker mulighetene for både studier og dokumentasjon av kompetanse. Dette bør utnyttes. Mangfold er her stikkordet. Gode muligheter for privatister er et eksempel på mulig bidrag til dette. Jeg mener at det er en uting at offentlig finansierte studie-steder lukker seg inne uten grunn og ikke utnytter mulighetene til å åpne opp (bl.a. ved å utnytte Internet og smart programvare).
  12. Vi går inn i et samfunn med behov for livslang læring. Mange (men ikke alle) studier kan nå gjøres mye billigere enn nå, så økonomi trenger ikke være et argument mot dette. Eksamener (eller mer generelt dokumentasjon av kompetanse) kan også ofte gjøres billig og lett tilgjengelig. En kan ikke formalisere alle veier til læring. Studie-institusjonene kan dog bidra til livslang læring. Her er det forbedrings-potensiale. Du kan f.eks. sjekke NTNU sine web-sider. Der finner en f.eks. nesten ikke åpninger for privatister i jobb. Det samme gjelder mange andre steder. Optimalt? Men det er klart: dersom det finnes mange alternative veier til studier - så mister VGS sin posisjon. Jeg for min del syntest det var kult å ignorere VGS - det ga meg mestingsfølelse å gå egne veier. Jeg ønsker meg et samfunn der en i størst mulig grad kan oppnå sitt potensiale. Ikke alle kan drive helt for seg selv å studere temaer - men Internet gjør det nå lettere. En mulighet er å betale seg inn på online studier i bl.a. USA, men jeg mener at norske studie-instituasjoner også kan bidra mest mulig med livslang læring.
  13. Første steg i å løse et problem er å anerkjenne at det eksisterer. En del av problemet er at en tror at karakterer i VGS virker disiplinerende på elevene (og foreldrene deres). Dette funker best for modne jenter. Gutter på sosialt og språklig fjortis-nivå lar seg ikke så lett disiplinere av argumenter om karriere som voksen 🙂 Og så har noen av guttene også en tendens til å prøve seg med å tenke selv. Det kan ofte bli litt haltende i starten og kan lett koste en karakter ned. Det aktuelle problemet (med feil/urettferdig rekruttering) kan neppe løses med enkelt-tiltak og det bør sannsynligvis skilles mellom spesifikke profesjon-studier (der hoved-poenget er å tilfredstille minstekrav) og mer generelle studier. Det er f.eks. stor forskjell mellom det å blir sertifisert til noe og å vise sterk kompetanse og kapasitet på temaer. Denne siste kategorien er svært viktig angående bl.a. utvikling av teknologi, problemøsning og forskning. Da er spørsmålet hva man kan få til/prestere - ikke at en skal unngå feil. Noen ganger er det her positivt å gjøre feil. Og en kan sammenligne dette med toppidrett. Da teller man gull-medaljer - ikke fiaskoene. For ordinære passasjer-flyvere er det motsatt. Da teller man helst havariene 🙂 Jeg tror at den eneste måten å få til bedre rekruttering på er å innføre *flere* veier til høyere utdannelse der realkompetanse gjelder. En kompletterende tilnærmelse er å øke kravene til å fullføre høyere utdannelse. NTNU, f.eks., har typisk høye krav (fra VGS) til å komme inn - men dette behøver ikke være grunnen til at så mange kommer seg igjennom. Eksamener ved NTNU er ofte for lette. En har her ofte en tendens til å tekne "sertifisering" (yrkes-skole) - ikke prestasjon. Det gjelder liksom å få dratt folk igjennom studiene uansett. Hoved-prestasjonen for studenter ved NTNU er ofte å komme inn - ikke ut. Og en har en tendens til å beskytte seg mot at folk tar eksamener der som privatister. Litt ekkelt at enkelte kan komme rett fra gata og ta eksamen der i 4-års fag? Det samme gjelder mange andre utdannings-institusjoner. Var det motsatt - altså at en ble møtt med store krav til prestasjoner under høyere utdannelse - så ville vel mange "bare-VGS-flinke" tidlig "baile ut" og gi plass for de som virkelig har evner.
  14. Her snakker du om gjennomsnitt. Det er noe missvisende. Jeg var vel sosialt/psykologisk en fjortis da jente-kollegaene mine på VGS var 18-20. Variasjon blant gutter er stor. Jeg forsto ikke bæret av teater og dikt før jeg ble godt over 20. Men den generelle relativitets-teorien kunne jeg ha tatt eksamen i da jeg var 16 - men fikk ikke lov før lenge lenge senere - men da tok jeg andre eksamener heller 🙂 Eksamener er jo forøvrig ikke så interessante.
  15. Dere tar vel her utgangspunkt i at alle skal være A4-mennesker. Jeg mener at en må skille lmellom profesjons-studier og mer generelt rettede studier. Profesjons-studier rettes mot en slags sertifisering der en skal tilfredstille et sett av minstekrav: f.eks. en lege må ikke ha store huller i kunnskapene, en pilot må kunne lande etc.Dette passer for A4-mennesker som liker VGS. Poenget da er ikke å bli verdensmester. Imidlertid, det er nå mer aktuelt med "stort potensial for ekstreme prestasjoner" - og folk som har slike tendenser må få anledning til å gå sine egne veier. Å fremme bare A4-mennesker (gjerne motiverte og disiplinerte til å gjøre uinteressante ting for sikkerhet og penger), vil være både kontraproduktivt og urettferdig. Jeg tok forøvrig dr-grad og har gjort forsker-karriere - men ignorerte VGS 🙂 Hadde flaks.
×
×
  • Create New...