Jump to content

lada1

Medlemmer
  • Content Count

    2721
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

767 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Er det noen som har fått med seg noe om hvordan AP vil bekjempe fattigdom? Og har de kommet opp med en slags definisjon på fattigdom ut over den offisialle definisjonen basert på skattbar/antatt årlig inntekt over noen år? Jeg har sett at AP, SV og Rødt vil ha mer skatt for de rike, men dette er jo ikke direkte linket til bekjempelse av fattigdom? En fattig blir jo ikke mindre fattig selv om Kjell Inge Røkke får litt mer skatt? Litt mer skatt for Røkke betyr kanskje bare noen flere meter motorvei som en fattig uansett får lite glede av. Eller kanskje nye flotte signalbygg ved universitetene? 🙂 Med fattigdom mener jeg her vesentlig ufrihet pga materielle begrensninger. F.eks. at en i praksis ikke har råd til å skifte jobb eller studere pga risiko for å havne på sosial-stønad eller at en lever i en risiko for å havne på sosial-stønad og kan bli underlagt et NAV-regime (flere ser kanskje ikke dette siste som en alvorlig trussel men for noen er det). Fattigdom kan også sees på som å føle å ha svært lite kontroll med livet sitt pga materielle begrensnineger eller manglende muligheter til å ta økonomisk risiko.
  2. Karakterer kan si noe *begrenset* om oppnådd læring. Anekdote: jeg fikk 5 i matematikk på VGS pga en tullete skrivefeil. Imidlertid, jeg satt i VGS-tiden alene i nærheten av havgapet og deltok i en nasjonal matematikk-konkurranse og løste alle oppgavene og jeg gikk også igjennom pensum fra universitetet. Foreldrene mine hadde folkeskole som bakgrunn. Hva sier da denne 5-ern fra VGS? 🙂 Jeg måtte forøvrig finne bakdører for å ta min PhD. Karakterene fra VGS var for dårlige. Karakterene fra VGS brukes i praksis i dag som en prognose for ens potensielle læring og kognitive utvikling. Hele opptaksystemet er basert på dette.
  3. Enig i at å måtte lære masse uinteressante ting ikke funkger og skaper negativt stress. Jeg har forøvrig forstått at negativt stress kan hindre hjernen i å utvikle seg og celler der kan dø. Positive stimulanser kan få hjernen til å reparere/utvikle seg (det skal visst være stamceller som utvikler seg til hjerneceller). Det er masse biologi i jobb-psykologien. Å være nederst i i et hirarkisk system har direkte fysiske utslag på kroppen, hormonene og hjernens utvikling. Dersom jeg ble avhengig av en NAV-ansatt så ville jeg miste hejrneceller og bli mindre fleksibel og komme nærmere en medisinsk diagnose.
  4. I dagbladet: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/slakter-laksemilliardaeren---usmakelig-og-trist/74063218 leser jeg at Støre sier: "Forskjellene i Norge øker, og det går ut over samfunnstilliten. Ap vil ha formuebeskatning på 2016-nivå, som ikke var et dårlig år å ha formue på i Norge. Det tror jeg Gustav Witzøe vil leve godt med, sier Støre til Dagbladet." (Witzøe er altså mangemilliardær). Jeg mener å ha registrert at AP sin tenkning om likeverd og uønsket økonomisk ulighet er dominert av slike "drypp"/symbol-saker som har lite eller ingenting med økonomisk ulikhet å gjøre. En kan ikke skape økonomis likhet ved å ta fra de rike. Ikke på 50-100 år. Dette funker ikke. Greia må være hvordan en kan leve best mulig med stor økonomisk ulikhet (de neste 10-50 åra). For meg ville det f.eks. være personlig katastrofe å være avhengig av en NAV-ansatt sine vurderinger. Spørsmålet om at det finnes rike betyr svært lite sammenlignet med noe slikt. Slik sett ser jeg på Støre sine "drypp"/symbolsaker som en politisk avsporing.
  5. Og så lurer jeg på: Anta at det ble utlyst 1000 nye jobber et sted i Norge. Hvor mange norske innfødte ville ta/få disse jobbene? 90? 900? Jeg mener å ha lest om et eksempel på etablering av en ny fabrikk et sted på Vestlandet. Der ble det ansatt nesten bare utlendinger med påfølgende langsiktige sosiale forpliktelser for det norske samfunnet. Har ikke referansen og er usikker på min hukommelse. Dersom dette er vanlig, så hjelper det lite med flere arbeidsplasser for å få "folket ut i arbeid" og sosial-utgiftene ned 🙂 Norge er et høykostland og dersom NAV bare strammer inn for å piske folk ut i arbeid, så blir det kanskje bare enda flere syke?
  6. Dersom man har en generell bakgrunn (og god/rett nok IQ) så er rask læring bare morro. Det krydrer hverdagen. Dersom jeg havner i en uinteressant rutine, så svimer jeg nesten av og stresser med småting 🙂
  7. Kunne det lages/kommuniseres bedre prognoser for hvilke fagområder det er marked for i Norge fremover? Noe som er nyttig for mange angående valg av studier og oppdatering av kompetanse? Og hva med bedre måling av kompetanse? Og lettere tilgang på det? Kan man lettere få anerkjente målinger av sin kompetanse/ferdigheter, så kan det være en motivasjon for å trene/studere bedre i livsløpet? Et system med "once-in-life"-eksamen er jo ikke et rasjonelt mål på gjeldene kompetanse og bør ikke bestemme tilgangen på videre utdanning. Det er demotiverende for livslang faglig oppdatering. Vi er inne i en utvikling der lavterskel-jobber er på vei ut (spesielt for innfødte norske). Dette skaper et press for høyere utdanning og som kanskje fører til at mange drukner i denne konkurransen. Slik systemet er lagt opp nå, så betyr det mange tapere som mister videre sjanser og motivasjon. Dette gjelder jo spesielt gutter. *Annet: jeg legger merke til at i Kina har kommunist-partiet begynt å motarbeide privat undervisning og alternative veier til kompetanse. De vil vel ha kontroll med hvem som skal få privilegier i samfunnet via tilgang til videre utdanning. Dette kan sees på som en herskemetode. Også i vårt land gir høyere utdanning tilgang til (ufortjente) privilegier selv om det ikke er noe kommunist-parti som har kontroll med utdelingen av de 🙂
  8. Jeg prøver bare å utfordre liberalistisk tankegang. Du/dere er avhengige av samfunnet rundt. Helst at det er gratis utdanning. Og så antyder du pris-samarbeid (på arbeidskraft). Ulovlig?
  9. Sliter med å forstå dette. I en rendyrka kapitalistisk økonomi er det vel per definisjon aldri "mangel" på noe (over tid)? En kan selvsagt si at det er mangel på gull til 10 kr/kg - men det har lite mening å si i et rent kapitalistisk (marked-)system. Eller vil dere ha hjelp av myndighetene?
  10. Virker som om du prøver å kjøpe kryptonitt. Finner du det ikke, så må du vel tilpasse deg, men det kan sikkert være et poeng å informere utdanning-systemet om behov. Med det samme: jeg ser at (deler av) restaurant-bransjen sutrer over mangel på kokker. Man overlever godt uten å gå på restaurant, og er det mange som vil betale godt for å spise på restaurant, så er det vel bare å sette opp prisen på en god middag? Eller servere "snar-mat" ? Min forståelse av markeds-økonomi er at pris regulerer etterspørsel og tilbud. Slik sett er det per definisjon aldri "mangel" på noe - bare eventuelt høy pris. Samfunnet burde klare seg godt med en pris på 5000 kr for en gormet.middag - dersom mange nok er villig til å batale for det (så kan bransjen tjene bra selv med noen få kokker) 🙂 Jeg mener at når det gjelder luksus så kan markedsøkonomien fint dominere brutalt. Imidlertid, når det gjelder elementære fysiske behov - så heller jeg mer til "sosialisme" (helst for alle i verden). Det bør trekkes en grense mellom "luksus-økonomi" og "dekking av grunnleggende behov". Tradisjonelle sosialister sauser dette sammen til en grøt som er urealistisk de nærmeste 50-100 åra. Jeg skulle førøvrig selv gjerne ha hatt Supermann i min teneste 🙂
  11. Det er flere menn (enn kvinner) som tjener over 10 mill/år. Hva bør gjøres med det? 🙂
  12. Det er noe som kan kalles "frivillig tvang". Man *behøver* jo ikke satse på en typisk "bikini-idrett" 🙂
  13. Men dersom det finnes likevel (f.eks. en ansatt andre steder)?
×
×
  • Create New...