Jump to content

lada1

Medlemmer
  • Content Count

    2074
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

532 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Konkurranse om stillinger - ja. Men vurderiengene som oftest rigget. Det er vel en vedtatt sannhet? Jeg har forøvrig ikke argumentert for det amerikanske systemet, men det har sine fordeler som en kan lære av.
  2. Det er ikke så *veldig* lenge siden de solgte barn i Christiania for å jobbe på gårder og bo i fjøs på storgårdene på Østlandet. Barna ble som regel ikke gamle. Klasse-samfunnet på Østlandet sitter kanskje litt fast i ryggmargen hos mange enda? Litt som i Sverige? 🙂
  3. De hadde stilling som forsker og professor. Begrepet "soft money" kommer vel fra USA og mange der lever på dette innen akademia ("publish or perish" gjelder da konsekvent). Akademia gir forøvrig ofte fordeler i USA. Er du ute etter sikker stilling i USA så er forøvrig det militære et alternativ. Jobbsikkerhet der er også knyttet til mulighet til å finne alternative jobber dersom en blir sparket ett sted. Et poeng i denne tråden er at arbeidslivet og mulighetene innen akademia bør sees i sammenheng med samfunnet utafor. Jeg mener at minimal sosial sikkerhet er noe samfunnet som helhet bør ha ansvaret for. Da tåler man bedre et hardt og usikkert arbeidsliv og en kan bedre utnytte muligheter for gratis eller tilfeldig betalt deltagelse. Å organisere arbeid og samfunns-deltagelse rundt "faste stillinger" har vesntlige begrensninger og ekskluderer. Angående akademia: der er det lite av åpen konkurranse om stillingene selv om en prøver å gi inntrykk av det motsatte. Dette svekker legitimiteten og interessen til mange unge uten utsikter til kontakter innafor. Imidlertid, en kan også tenke seg at det er *umulig* å ha virkelig "renslig" og åpen konkurranse om stillingene innen akademia. Anta at en hadde slik åpen konkurranse basert på enkle, oversiktlige og objektive regler i Norge i en globalisert verden som overhodet ikke følger slike regler. Da ville det i praksis være umulig for norsk ungdom å få jobb innen akademia! Vi ville oversvømmes fra utlandet tilsvarende byggebransjen! Er det ønskelig? Et bidrag til at en ville bli oversvømt fra utlandet er at universitetene ikke betaler hele regningen for å ansette utlendinger. De betaler ikke for skoleplass, helse-tjenester, NAV-tjenester for hele familien som følger med etc. Det må de helst gjøre i USA (sånn indirekte via høy lønn)? En har altså umulige regler for åpen konkurranse om stillinger ved universitetene - og hovedregelen er at de innafor akademia omgår disse reglene 🙂 Anarki, altså.
  4. OK, så bli vel konklusjonen at alle kulturer er underlegne og egentlig ikke finnes? Sporer man enkelt-komponenter i kulturer tilbake så kan en si at det finnes lite originalt i alle kulturer. Men er det politisk korrekt å lage en kampanje på at f.eks. kinesere, indere, arabere, persere, tyrkere og afganere ikke finnes? Samene finens vel heller ikke? Bare tyverier hele greia? 🙂 Et års opphold i sameland og så er man same pr definisjon? Og historien til samene er bare en oppkonstruert fortelling? Jeg for min del finnes heller ikke. Jeg består mest av vann, litt karbon, nitroget etc. Blir jeg kjørt i en hurtig-mixer så blir det bare jørme som er mitt egentlige jeg. Lite å identifisere seg med 🙂
  5. Påstår du at det er lite løsarbeid ved universitetene i USA ? Jeg har ikke statistikk, men jeg kjenner til godt meriterte (berømte) folk der som mista jobben fordi de hadde en periode med for lite publisering (pga sykdom i familien). Jeg kjenner også fok der som bare går på prosjkt-midler som de skaffer seg selv. Det er jo også fordeler med slik uavhengighet i et stort land som USA.
  6. Det optimale kunne være at begrepet "fast jobb" ikke finnes 🙂 Jeg har forøvrig møtt talentfulle ungdommer som sier at akademia er full av "scam" og slikt vil de ikke satse på. Uansett umulig å få jobb ved universitet uten å ha venner der fra før. Der bør man helst være en jente som blir godt likt av sin professor 🙂 Når inntrykket av akademia er at det er noe ekskluderende noe, så hender det gjerne at man blir lite interessert i akademiske retninger. Poenget mitt ovenfor var nok litt ironisk rettet mot de som påstår at det ikke er noe forbedrings-potensiale for sosial sikkerhet i Norge hverken nå eller i overskuelig fremtid. Her har man liksom løst problemet og har metodene klare. Ingen tvil å spore hos de politiske partiene. Faste jobber blir sett på som en del av den sosiale sikkerheten i Norge. Imidlertid: Faste jobber er i stor grad på vei ut i bl.a. stor deler av EU (i hvert fall for store deler av befolkningen). Dette er ikke kommet mye til Norge enda. Jeg tror dog at vi blir påvirket av utlandet etter en tid. Slikt vil bidra til at bl.a. skoleverket i enda større grad vil forsøke å beskytte seg selv. Produktive muligheter vil gå tapt. En "elite" i befolkningen vil etablere prosjekter som skaper store pengestrømmer som de kan øse av og slik sikre seg. Vi vil få mer av store signalbygg etc 🙂 Forresten: I USA har man ikke mye faste ansettelser i akademia (slik vi definerer det).
  7. Vet jeg vel! 🙂 Dette er ment som eksempler som mange vil kjenne seg igjen i. Og en forklaring på at bl.a kjøre-trening er en ganke så vanlig (pengeløs) aktivitet, er at kjøreskolene ikke har monopol tilsvarende skoleverket og at det finnes en sertifiserings-ordning for bilkjøring. Dette enkle eksemplet kan en lære av. Enkel sertifisering kan innføres i mange fag. Det kan fremme kultur på "privat" pengeløs undervisning. Eksemplet norsk-opplæring: mange elever går lenge på skolen uten trening/ferdigheter i enkel teknisk kommunikasjon på bl.a. norsk. I stedet driver en med "avansert" litteratur-forståelse etc. For mange er dette bare tull. Her er et eksempel som styrker dette bildet: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/bekymra-for-spraket_-elever-dropper-komma-og-punktum-1.14892156 Enkel sertifisering på språk kan være nyttig når en søker jobb i tillegg til at det hjelper på å meste livet generelt. Og det kan ofte læres helt gratis utenfor den formelle skolen. Slike ferdigheter er som svømming - skolen ignorerer det som oftest. Jeg har ikke hørt om noen som har lært å svømme på skolen 🙂 Det kan generelt gjøres mage tiltak for å fremme delvis "pengeløs" engasjement innen undervisning. Også ved universitetene. Noen vil kunne hevde at skoleverket trenger bare faste ansatte og at folk (av sosiale grunner) trenger faste forutsigbare ansettelser. Full "profesjonalisering" og store pengestrømmer. Slike påstander er jo ikke konsistent med påstander om at i Norge har vi sosial sikkerhet uansett. Var dette virkelig sant så trenger man jo ikke sikre jobber?
  8. En (skole-)"reform" trenger ikke være en revolusjon. Jeg mener at fleksible muligheter til å dokumentere kompetanse (uavhengig av formelt utdannings-system) kan være en god reform og fremme produktivitet. En må gjerne være med på prosjekter der penger inngår 🙂 Og smuler fra de rikes bord må en gjerne benytte seg av. Et poeng her: dagens utdannning-system beskytter seg selv ! Det er ikke bra.
  9. Det har jeg allerede gjort. Også som bilsjåfør og svømmelærer 🙂 Helt utafor pengeøkonomien. Slik er det å være priviligert 🙂 Imidlertid, det ville hjelpe med et fleksibelt system for dokumentasjon (sertifisering?) av kompetanse slik at en hadde klare og kontrollerbare kompetansemål. Når det gjelder svømming og å lære å kjøre bil, så har man enkle kompetansemål: henholdsvis svømme f.eks. 500 m og å oppnå "lappen". Mange andre fag kunne være tilsvarende vel definert. Da ble det lettere å lære bort til ungene i nabolaget og organisere noe med ungdom. Å lære dem "dannelse" er værre 🙂
  10. I et system med mye delings-økonomi kunne mange hjelpe unge og studenter til kompetanse. Ofte gratis. Man kunne opparbeide seg et rykte på å få unge opp til 6-er i matte etc. For ikke å snakke om språk. Det ville hjelpe dersom en hadde et fleksibelt system for dokumentasjon av (levende) kompetanse.
  11. Svar på siste spørsmåle: ingen! Det gjøres allerede mye innen bl.a. utvikling av programvare uten noen som helst formelle ansettelser og budsjetter. På bl.a. github finnes det programvare ingen kommersielle kunne drømme om å utvikle. Dersom en skal estimere en "pengeverdi" for "gratis programvare" så tilsvarer det sikkert mer enn det som brukes på kommersiell utvikling. Wikipedia er et annet eksempel på ganske så uformell og pengeløs aktivitet av veldig stor verdi. Dette er en mulig del-modell for fremtidig utdanning. Den som følger med litt har vel lagt merke til at mange ikke følger forelesinger ved Universitetene (ok - dette gjelder sikkert ikke alle fag). Forelesere og universiteter må i større og større grad gjøre kunstige tiltak for å tvinge studenter til å stille opp på forelesinger - slik som å holde pensum delvis hemmelig for den som ikke stiller opp. Det finnes allerede bedre forelesinger og studie-assistanse via Internet - gratis. En kan nå ofte skaffe seg kompetanse gratis. Mye av budsjettene ved universitetene "rettferdiggjøres" ved å monopolisere "sertifisering" (eksamener etc) av kompetanse. Dersom slik sertifisering blir gjort uavhengig av universitetene/skolene - så blir de mer irrelevante slik utdannings-institusjonene er nå.
  12. Jeg føler at utdannings-systemet er utdatert. Det minner for mye om triden da NRK hadde monopol på radio/tv. Det finnes få veier inn til skoler/universiteter. Og når man først har kommet seg helskinnet igjennom en utdanning, så blir man "sertifisert" som kompetent resten av livet. Dette minner om "laugvesen". OK, det finnes unntak der utdanning går ut på dato, men det er unntak (slik som for flyvere). Jeg mener at kompetanse/ferdigheter er ferskvare som må passes på livet ut. Gamle eksamener etc bør slettes (gjøres ugyldig). Det bør være lett å dokumetere sin kompetanse/ferdigheter og bl.a. universitetene bør i større grad bare være en møteplass for folk som gjør ting innen bl.a. forskning og høyere utdanning. Her bør ingen opptre som "eiere" av miljøene/stillinger. Et slikt system krever dog ordninger for sosial sikkerhet for å unngå at folk risikerer økonomisk ufrihet dersom de tar sjanser i livet. Økonomisk avhengighet av "sjefer" bør vekk. Universitetene bør domineres av "do-ers" - ikke "owners" 🙂
  13. Jeg satser heller på å stemme på (aksje) generalforsamlinger 🙂 Verden tilhører dem som eier.
  14. Globalist eller nasjonalist: det kommer ann på tidsperspektivet (eller tidsskalaen om en vil). Norge og norsk språk eksisterer neppe om 1000 år. Imidlertid, dette er ikke et argument for å oppheve nasjonalstaten så fort som mulig eller innføre fri/ukontrollert innvandring. Raske forandringer skaper friksjon. Ofte mest for de med minst ressurser. Mange politikere jukser med tidsperspektivet for å få argumentene sine til å høres rimelige ut. Noen sier at vi alle er innvandrere til Norge og ytterligere stor/rask innvandring er derfor OK uansett - men tidsperspektivet er da gjerne over 1000 år eller gjerne mer - mens det aktuelle diskusjonen gjelder kanskje 20-50 år. Analogi: en dag skal jorden gå under - men dette er jo ikke noe argument mot naturvern.
  15. Greia her var vel norsk retts-praksis angående norske statsborgere som har vært med på kriminalitet i utlandet. Norsk rettspraksis ser her ut til ikke å fremme internasjonal rettsværn - men heller fremmer at Norge kan fungere som en nødhavn for kriminelle. Et sted å gjemme seg bort tilsvarende Argentina gjemte bort nazister i sin tid. Dersom du er med på bankran som f.eks. bilsjåfør (eller kokk - ok litt søkt her), så straffes man i Norge som deltager i et bankran. Du slipper ikke fri ved å hevde at det ikke er kriminelt å kjøre bil eller å lage mat. Nå snakkes det om at denne IS-deltageren ("moren") bare fungerte som husmor - og det er ikke kriminelt å vaske og å lage mat. Enkelte politiserte prøver å lage et bilde der hun ikke hadde bevissthet om og ansvar for hva hun var med på (å bygge den islamske stat). "Hun bare vasket og lagde mat". Rettsystemet i Norge ser ikke engang ut til å gidde å sjekke med offrene om hun lyver. Det å føde barn beregnet på å bli barnesoldater og muligens selvmord-bombere, er kanskje litt vanskelig å forholde seg til rent juridisk. Jeg vil tro at dersom Norge (og Europa) fungerer som en nødhavn for terrorister, så vil dette fremme private "hevn-skvadroner" som vi har sett eksempler på (hint: armenere og jøder). Norsk rettspraksis motarbeider virkelig forsoning. Og miljøene som rekrutterte IS-deltagere har akurat de samme grunnleggende holdningene som før - de ser knapt ut til å innrømme enkelte "taktiske feil" (som de kanskje vil rette på?). Hører ikke et kvekk fra den kanten. Ikke mye tegn på forsoning i den sammenheng. Jeg tipper at den forestående rettsaken ikke vil opplyse om miljøene som rekrutterte "IS-kvinnen" til å bli med på å bygge den islamske stat. Forøvrig litt merkelig at hun kalles "IS-kvinnen" og ikke "IS-deltageren". Hadde dette vært en mann som f.eks. reparerte kjøretøy og motorer for den islamske stat, så hadde man vel kalt han noe som signaliserer bevisst deltagelse i folkemord og andre grusomheter? Det er forøvrig påvist at menn får strengere straffer enn kvinner 🙂
×
×
  • Create New...