Jump to content

Windfarmer

Medlemmer
  • Content Count

    98
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

184 :)

Recent Profile Visitors

247 profile views
  1. Hestekrefter og akserasjon fra 0 til 100 har jo vært gullstandarden i bilindustrien i snart 100 år. Derfor er det et sterkt signal at Tesla og andre merker knuser dette med en (nesten) alminnelig familiebil. Den kanskje mest kjente High Performance bil vi halvgamle gubber husker er Mercedes Benz 300 SL (Gullvingen) fra ca. 1955; Den gjorde 0 til 100 på ca. 7 sekunder, jeg greier det bedre med min langt billigere 15 år gamle Mercedes. Jeg tipper en får kjøpt noen spesialmodeller av Koeningsegg (jeg gadd ikke å slå opp, stavemåten er helt sikkert feil) en Ferarri eller ett eller annet som slår Teslaen. I så fall koster de minst 10 mill. Mens en kan kjøpe en Plaid for litt over en mill., og fortsatt ha plass til kjerring og unger. De fleste som ikke er idioter innser at elektrisk drift er bedre enn dette helvetet med lamdasonder, tennplugger, eksosanlegg, gearkasse, luftmengdemålere, olje og oljefilterskift, turbo eller enda verre kompressor, radiator som lekker, motoroljekjøler, fordeler, vannpumpe, viftereim, registerkjede eller registerreim, coil og jeg vil endog legge til bremseskiver og bremseklosser siden en elektrisk bil kan gå 300.000 km på et sett, jeg greidde å strekke en av mine biler til 120.000 km etter å ha bestukket han som tok EU-kontrollen. Fuck bensin og dieselbilen, det eneste jeg undrer meg over er hvorfor det tok så lang tid for verden til å forstå dette. Vi hadde tross alt elektriske biler på Voss for 100 år siden: Her er Noregs fyrste elbil – NRK Vestland
  2. Caterpillar unveils an all-electric 26-ton excavator with a giant 300 kWh battery pack - Electrek Check Out This Sleek, All-Electric Fire Truck of the Future | Washingtonian (DC) Liebherr mobile construction crane in electric operation - Liebherr Vi er i begynnelsen av en utvikling som sannsynligvis vil gå hurtigere enn vi aner. Batterikapasitet, pris på disse, og vekt i forhold ytelse, er fortsatt lav for at elektrisk drift kan ta fullstendig over. På denne annen side er der "tusenvis" av mer eller mindre lovende batteriprosjekter, om bare et par av disse lykkes med et teknisk gjennombrudd er dieselmotoren i tungtransport historie om kort tid. Se hva som skjedde mellom 1945 og 1965, i 1945 var propellflyene nesten enerådende og 20 år senere var designet til Boeing 747 og Apolloprogrammet mer eller mindre på plass.
  3. Norske svinebønder konkurrer ikke med utenlandske produsenter. Den norske stat betaler ca. 17 milliarder pr. år, eller ca. 400.000,- pr. årsverk i landbruket, for at bøndene ikke skal måtte konkurrere med danske, svenske og tyske svinebønder. Dette i tillegg til at der er høye tollmurer på de fleste landbruksprodukter. Ribbemangel – tollen på importert svinekjøtt senkes | Finansavisen jordbruksavtale-2020-2021.pdf (regjeringen.no)
  4. Bondepartiet, som det hette før 1959, ble stort sett reddet av et par patrioter der Jon Leirfall kanskje var den viktigste. Men der var en nær korrelasjon mellom Bondepartiet, og det senere Senterpartiet i tiårene før krigen. Bl.a. var Vidkun Quisling statsråd for Bondepartiet, og det etter å ha blitt oppfordret av avisen "Nationen" med dens redaktør Thorvald Aadahl som ble tiltalt for landssvik, men frifunnet. Jeg har aldri likt Senterpartiet, ikke fordi jeg er i mot jordbruk og bønder, tvert i mot. Jeg er mer enn villig til å betale ekstra over skatteseddelen slik at norske bønder skal ha et godt levegrunnlag. Ved siden at jeg vil ha god mat, er min største frykt at jeg skal kjøre mellom Bergen og Ålesund - verdens vakreste biltur - der alle jordene i Jølster, i Sande, på nordsiden av Sognefjorden, stort sett hele Stryn - skal bli fraflyttet og der er bare krattskog igjen. Men det er min oppfatning at Senterpartiet er norsk landbruks største fiende, og nå har de skaffet seg en "statsministerkandidat" som ikke bare ser ut som Kim il Sung, han har til og med den samme sans for propaganda og usannhet som Kim il Sung:
  5. Igjen har ekstremistene i Noah avslørt at den norske juleribben produseres under helt uakseptable forhold; Avsløring av grisemishandling – Siste nytt – NRK For to år siden var der en tilsvarende avsløring der både Gilde, Flatland og bondeorganisasjonene gikk hardt ut og hevdet at dette ikke var representativt for norsk landbruk, og at de skulle rydde opp. Nå hevdes det endog at flere av disse opptakene er tatt fra svinefarmer som eies av personer som er tunge i det norske matindustrielle kompleks, der Senterpartiet er navet i denne halvmafiose strukturen. Nå har Noha gjennomført samme stuntet igjen, dog med en annen metodikk. For to år siden lot de som de ville jobbe på en grisefarm, tok seg arbeid, og dokumenterte svineriet på den måten. Nå har bøndene lært og er forsiktige hvem de slipper inn. Noah har også skiftet metodikk, og har nå kort og godt brutt seg inn i nattens mulm og mørke og tatt de samme videoopptakene, og det er like ille som for to år siden. Hva er et som feiler bøndene og Senterpartiet? I 20 år ble det avslørt gang på gang at norsk pelsdyrnæring drev systematisk dyremishandling. De fikk advarsler etter advarsler, som følge av den flate læringskurven disse idiotene utviste ble norsk pelsdyrnæring forbudt, selvsagt i kombinasjon med en kompensasjonsordning der SP og Frp sørget for at pelsdyrbøndene - som i årtier har drevet systematisk dyremishandling - kan le hele veien til banken. Er svinebøndene de neste? Jeg håper ikke det. Jeg setter den største pris på en svineribbe til jul eller en porchetta i juli, eller en Jamon Iberico de Bellota sammen med et glass tørr og kald cava, etter mitt syn er dette noe av det mest guddommelige den menneskelige gane kan bli presentert : Men hvis norske grisbønder fortsetter med denne grisete virksomheten så foreslår jeg at vi outsourcer dette til bønder i Spania eller Italia med et minimum av alminnelig folkeskikk. Større svin skal en lete lenge etter.
  6. Et par enkle saker her. I min barndom hadde vi noen ganske så klare motforestillinger om de fra "Nilsgarden." Vi snakker her om noen som bodde ca. 500 meter fra oss, men alle var enige om at de - i motsetning til oss - var "rare." Ti år senere hørte jeg fra min niese som da var 12 år at de fra Grytastranda - nå snakker vi om 15 km - var dumme, luktet rart og i hvert fall ikke var noe bidrag til kvaliteten til skolekorpset den 17. mai. Enda noen år senere møtte jeg en gjeng fra Ghana på Alrek Studenthjem i Bergen. Vi bodde på samme avdeling og jeg spiste flere ganger middag sammen med de. Jeg har aldri hørt på verre utilslørt rasisme, eller om du vil, ulike afrikanske folkegruppers forakt for hverandre og der "motparten" alltid var dummere, mer umoralsk eller onde enn de selv var. Det var opplest og vedtatt. De hadde endog et fast etablert rangordning blant ulike folkegrupper for dette, omtrent som kastevesenet i India. Den mest oppsiktsvekkende opplevelse jeg har hatt er da jeg ble hentet på Warsaw Chopin Airport av to polske forretningsmenn og tolken, vi snakker nå om 2017, ikke 1939. Jeg hadde aldri møtt de før, likefult ble den bilturen på ca. to timer totalt preget av hvor onde jødene var, og ikke for å snakke om muslimene. De var enda verre. Og dette helt åpenlyst uten filter. Dette var eksempler, jeg har "tusen" flere erfaringer, men jeg har to konklusjoner; 1. Sannsynligvis er vi nordmenn langt større "rasister" enn eksempelvis amerikanere. Vi har ingen trening (slik amerikanerne har), vi har ingen erfaring og enda mindre noen felles forståelse hvordan det virker inn på et enkeltmenneske, dets yteevne og selvrespekt og bli behandlet som annenrangs borger. Og hvorfor? Fordi vi stort sett har levd i homogent samfunn noen hundre år, der vi har kunnet konsentrere oss om samene og de fra Grytastranda. 2. Men vi blir gradvis bedre, i hvert fall noen av oss prøver å sette seg inn den opplevelse det er å bli oppfattet som et annenrangs menneske, og hva dette gjør med et menneske. Derfor er denne debatten viktig, men ikke fortell meg at mange nordmenn ikke er rasister. Jeg kan åpent og ærlig innrømme at jeg er ansvarlig for flere rasistiske uttalelser/handlinger selv. Men jeg jobber med saken. Hva i helvete er poenget med å drive ned dine medmennesker til å ha en oppfatning av seg selv som mindreverdig?
  7. Ta det helt med ro. Dette "konseptet" har to motorer der den ene kun skal benyttes til kun å ta av, og ellers fungere som reserve. Siden jeg er litt kritisk av natur, er det beste jeg har funnet om denne gjengen at de også er noen fantastiske arrangører av bryllup, og at de deler adresse i Alabama. Foreløpig har jeg ikke avklart hvor disse "Skunk Works" avdelingene ligger, det kan være i første eller i andre etasje i bryllupsbutikken. Men hjemmesiden deres når det gjelder bryllupsarrangemanger er jo aldeles rørende: Weddings and Catering | Alabama | Mathews Manor Nesten like rørende som om at en drittunge som har lekt seg litt på PC'en og satt 90 - års flyhistorie i skammekroken.
  8. Jeg har ikke behov for at verken mora mi eller enda mindre du, forteller meg verken om el sertifikater eller hvor mye offentlige støttemidler som ble gitt utbyggingen på Smøla, det står svart på hvitt her, faktaark-smola-vindpark_tcm10-17663.pdf (statkraft.no) og dette har jeg allerede limt inn; "SAMLET INVESTERING: Ca 1,3 milliarder kroner, hvorav 138 millioner i investeringsstøtte fra ENOVA." Og det er alt, ingen el sertifikater og ingenting annet. Og til og med regnskapsåret 2019 har det samme anlegget levert minst 75 mill. i eiendomsskatt til Smøla Kommune, 165 mill. i utbytte til eierne og 122 mill. i selskapsskatt til staten, samlet 362 mill. Dette i tillegg til at selskapets eiendeler fra 2004 til og med 2019 er øket, og et til tross for store avskrivninger og der en vet at deler av anlegget i praksis har en langt lengre levetid enn 20 år. Og i linken din står det svart på hvitt: "Denne avtalen ble imidlertid terminert i 2005 gjennom en engangskompensasjon fra NOUN. Beløpet var i størrelsesordenen 1 milliard kroner, og virker å ha vært gullkantet for Statkraft og prosjektet på Smøla. Dermed kunne prosjektet nedskrives (avtalen innebar både Smøla vindpark og Hitra vindpark)." Avtalen som ble terminert var altså kjøp av sertifikater, som ikke må forveksles med den svensk norske ordningen som ble vedtatt i 2011 og som i ditt forrige innlegg var forklaringen. Og nå kommer en ny variant du heller ikke forstår noe av, nemlig en avtale om fremtidig kjøp av kraft, ikke ulikt slike avtaler Google har inngått med andre norske vindkraftprosjekter i den senere tid. Google kjøper norsk vindkraft – E24 Smøla har pr. 2019 samlede driftsinntekter på 2,033 milliard kroner, hvor ca. halvparten av dette var solgt på forhånd. Og dette er gjort på kommersielle vilkår i et marked befolket av internasjonale banker og investeringsselskaper, og har således ikke noe med "subsidiær" å bestille.
  9. Vindkraftgeniet slår til igjen, Smøla Vind mottok en milliard i el sertifikater seks år før loven om el sertifikater ble vedtatt; Lov om elsertifikater - Lovdata
  10. Jeg har sagt at jeg er ferdig med dette, men jeg griper inn da du fortsetter å spre sprøyt om elementære fakta. 1. Tilførselsnettet fra kraftprodusentene til forbrukerne dekkes av Statnett, det er jobben til Statnett og de ulike lokale nettselskaper, og det gjør de ved ny vannkraft på lik linje som ved ny vindkraft, dog med en forskjell. Siden vindkraftverkene produserer langt mer pr. anlegg enn de vannkraftverk som stort sett bygges i Norge nå, vurderer de etter hvert å kreve anleggsbidrag fra noen av de nye elvekraftverkene fordi det koster Statnett og nettselskapene mer enn det smaker. Men hovedpoenget igjen; dette er teknologinøytralt, så skal du fortsette å tyte om "alle utgifter," må du regne det inn i vannkraft også. Og dette tror jeg faktisk du vet, men du står naken igjen uten andre argumenter annet enn de rene fornektelser. 2. Hadde du skjønt noe som helst av avskrivningsreglene og hva det betyr at Lista har kommet i skatteposisjon, så hadde du også skjønt at Lista stort sett vil fortsette å gå med overskudd. 3. Og det er debatteknikken din i et nøtteskall at du limer inn en TU artikkel om Smøla som er åtte år gammel og ignorerer andre lett tilgjengelige fakta. Og vi vet hvor mye Smøla fikk i Enerva støtte, det var halvparten av de jeg opprinnelig oppga - ca. 138 mill, se faktaarket fra Statkraft som jeg har linket inn under. Smøla har altså vært en bedriftsøkonomisk gullgruve for Statkraft og vil produsere i 14 år til. Og nei, jeg viste deg ikke regnskapene fra Smøla fra 2010 til 2019, men tilbake fra Smøla 2 ble stiftet i 2004. Så vet vi at Smøla1 ble fusjonert inn i Smøla 2, og da inneholder regnskapene i Smøla 2 den akkumulerte effekten fra begge regnskaper og det helt tilbake til at Smøla ble startet i 2002. Og der viser tallene: Overskudd før skatt i hele perioden: NOK 402 mill. Betalt selskapsskatt i perioden: NOK 122 mill. Utbytte betalt til eieren i perioden: NOK 165 mill. I tillegg vet vi at anlegget også årlig har betalt ca. 5 mill. i eiendomsskatt til Smøla kommune: faktaark-smola-vindpark_tcm10-17663.pdf (statkraft.no) Dette er sannsynligvis eldre data, i følge ordføreren på Smøla utgjorde dette i 2019 9 - 10 mill, jf. min link over. Men til alt overmål fusker du, og du vet det. Temaet her er om vindkraft i dag og fremover er lønnsomt. Du benytter et anlegg - Smøla - som drives med hhv. 20 og 15 år gammel teknologi og der de opprinnelige møllene går enda. Likefult har de tjent penger, og det langt mer enn den opprinnelige støtten fra Enerva. 4. Og jeg tipper at du ikke en gang kan nok om sertifikatordningen til å vite at Smøla ikke er omfattet av denne siden anlegget var ferdig før sertifikatordningen ble innført. Og hva Statkraft uttalte i 2013 i et politisk utspill i håp om å bli omfattet av sertifikatordningen, har ingen betydning når vi har fasiten flere år senere, eksempelvis bør det ringe en bjelle når Statkraft allerede har søkt og fått forlenget konsesjonsperioden, indikerer det at de vil legge ned anlegget? Du minner til forveksling om en klimafornekter det er klin umulig å banke elementære fakta inn i hodet på.
  11. Nå skal en ikke utelukke at Boeing, Airbus og andre tradisjonelle flyprodusenter med mange tiårs erfaring har vansker med å tenke nytt og utenfor boksen. Men at det skal være så likefrem å lage et fly med 70% lavere energibehov, en hastighet som ligger et par hundre km/t over dagens alternativer, STOL egenskaper og med rekordrekkevidde, fremstår for godt til å være sant. Jeg antar det blir en intens budkamp mellom Airbus og Boeing om å kjøpe SE Aeronautics, de har ikke noe valg. Den som ikke får tilslaget kan uansett bare begynne å legge ned fabrikker og sende ansatte hjem. Jeg må innrømme at det jeg kan om flyteknologi får plass på baksiden av et frimerke, men hvorfor har dette flyet understellet ute mens det flyr høyt over Mt. Everest? Har han som har sittet og lekt seg på PC'en glemt å trekke inn understellet?
  12. Du har en temmelig aparte debattform. I stedet for å skrive "dersom" hvorfor kan du ikke bare orientere deg om temaet som er om norsk vindkraft er lønnsom uten subsidier. Og her kan du gå rett til fagetaten: Vindkraft handler om mye mer enn vindressurser - NVE "Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse. Med sterkt kostnadsfall over flere år og økende CO2-priser har vindkraft blitt stadig mer konkurransedyktig. Vi har store områder i Norge der det vil være lønnsomt å bygge ut vindkraft uten økonomisk støtte." Vanskeligere er det ikke, du synes på den ene side å klynge deg til en forestilling om at vindkraft kun er lønnsom med subsidiær, men på den annen side gidder du ikke å lese deg opp. Du skrev til og med dette i et innlegg ovenfor: "All vindkraft i Norge pt er subsidiert av de tallene jeg har sett. Har du et eksempel på et vindkraftverk i Norge som går med overskudd hvis alle utgifter regnes med?" Og nå har du fått eksempler på flere anlegg som går bedriftsøkonomisk meget godt og der "alle utgifter regnes med." Og nei, jeg gav på ingen måte opp Lista, jeg var ferdig med Lista da jeg viste at dette anlegget er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og det uten subsidier. Deretter koblet jeg inn Smøla 2 og viste at også dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt uten subsidiær. Og din henvisning til en TU artikkel fra 2013 er bare et nytt eksempel på din høyst aparte debatteknikk, hvorfor ikke grave litt til (det tok meg to minutter:) KSU.NO - Status for Smøla vindkraftverk Og du vil blitt informert om at de eldste møllene og det første selskapet på Smøla sletts ikke har blitt nedlagt, men at selskapet er fusjonert inn i Smøla Vind 2 AS der regnskapene allerede er presentert, videre ville du ha funnet ut at driftskonsesjonen allerede er forlenget til 2035. Den norske stat og Smøla Kommune har altså mange millioner mer å hente selv om turbinene er gamle, og at nytt utstyr sannsynligvis hadde produsert langt mer. Og i samme link vil du finne at kommunen er positiv til virksomheten både av hensyn til skatteinntekter og arbeidsplasser. Jeg avslutter dette tøvet nå. Du er dessverre bare et eksempel på den typiske norske "vindkraftskeptisismen," der du bare føler i vei om spørsmål av rent faktisk karakter det er relativt enkelt å sette seg inn i.
  13. Du har uttalt svært mye rart i denne debatten, her er en av de: "Du starter posten med å snakke om verdiskaping, men så ser det ut til at du dekobler helt i resten av posten. Dersom all denne kraftkrevende industrien og krafteksporten du ser for deg skal bygges på subsidiert kraft, så går ikke regnestykket i hop. Prøv igjen." Enhver som leser dette må sitte igjen med inntrykket av at vindkraft kun er lønnsom om det blir subsidiert. Hva angår Statkrafts nedskriving av verdien i balansen, så betyr ikke det at prosjektet er ulønnsomt, det er bare mindre lønnsomt enn først antatt. Og her må du skille mellom en nedskrivning i balansen i Statkraft sine regnskaper og de årlige avskrivninger i de operative selskaper. Jeg gjentar at lønnsomheten ved norsk vindkraft kun kan finnes på en måte, og det er å se på regnskapstallene og herunder ha i mente at "subsidiene" i dag og i fremtiden vil utgjøre en ignorerbar størrelse. Så la vi ta et annet av Statkraft sine anlegg. Smøla Vind 2 AS ble etablert i 2003 og selskapet synes å ha vært ferdig utbygget i rundt 2009, da var anleggsmidlene på det høyeste, rund 750 mill., mens de i regnskapsåret 2019 var oppført med ca. 250 mill., og dette som en konsekvens av de årlige avskrivningene som har belastet kostnadssiden, og disse avskrivningene vil fortsette de neste årene men vil utgjøre en stadig mindre del av driftskostnadene og således bidra til å øke overskuddet. Smøla Vind 2 AS - Oslo - Regnskap (proff.no) Som du ser utgjorde de ordinære avskrivningene årlig rundt 50 mill. i 2010, og er i 2019 redusert til under det halve. Selskapet har et samlet driftsoverskudd i hele perioden før skatt på 403 millioner kroner, et tall som sannsynligvis inneholder en subsidie på 205 mill. i 2005, dette vet jeg ikke, men jeg kan ikke tolke det på en annen måte når tallene sees i sammenheng. Med andre ord er det reelle resultatet (uten den antatte subsidien) på i overkant av 200 mill., og i de siste årene har de hatt jevnt gode tall, nettopp fordi avskrivningene blir stadig lavere. I samme periode har selskapet betalt 122 mill. i selskapsskatt og eieren, det norske folk, har hittil hentet ut 165 mill. i utbytte. Og dette fra et selskap som sannsynligvis har suboptimal teknologi. Og du skal ha meg til å tro at vindkraft ikke er lønnsomt uten subsidier?
  14. Jeg finner det oppsiktsvekkende at jeg blir beskyldt for å ha "kaste bort unødig tid" ved å ha oppgitt feil firma på Lista Vindkraftverk AS. Still heller spørsmålet hvor mye "unødig tid" jeg og andre har kastet bort på at du eksempelvis gir et vrengebilde av skatteregimet i norsk kraftproduksjon og at du fortsatt synes å hevde at norsk vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsom. Jeg innledet mine kommentarer med å påvise at din virksomhet er preget av latskap, hvorfor kunne du ikke undersøke lønnsomheten i de ulike virksomheter selv før du begynte å kommentere noe som helst? Men det hadde neppe hjulpet, du forstår åpenbart ikke regnskap, men Lista eksempelet er et glimrende case å benytte for å sette skapet på plass. For det første er Lista Vindkraft AS ikke eiet av utlendinger som gjemmer seg i skatteparadiser men av Fred Olsen Renewables AS som igjen er eiet av det børsnoterte norske selskapet Bonheur ASA. Av dette kan en trekke to slutninger, for det første er myten om at norsk vindkraft er eiet av utlendinger i skatteparadiser ikke riktig. Den neste slutningen eller spørsmålet en kan stille seg er; hva fikk Fred Olsen til å påbegynne dette prosjektet allerede i 1999? Er Fred Olsen kjent for å kaste seg over ulønnsomme og tåpelige investeringer? Eller er det en mulighet for at Fred Olsen allerede for 22 år siden innså noe som Del og resten av vindkraftignorantene enda ikke har forstått? Så til regnskapene, Lista Vindkraft AS har i en årrekke hatt store avskrivninger, avskrivninger belaster regnskapet negativt og er et uttrykk for at anleggets verdi svekkes med tiden, det er altså på et vis bare monopolpenger, det koster ikke selskapet noe i form av likviditet. Fra 2013 til 2019 har disse avskrivningene lagt i størrelsesorden NOK 30 mill. årlig, for så å falle til NOK 20 mill. i 2019. Det er forklaringen på at selskapet heretter etter all sannsynlighet stort sett vil fortsette å gå med overskudd. Der er også en annen post i regnskapet en kan benytte som indikasjon på det, og det er skattekostnad på ordinært resultat. Underskuddene som bl.a. utløses av avskrivningene er fremførbare, men nå er der ikke lenger noe underskudd å fremføre slik at Lista siden 2018 hittil har betalt NOK 15.971.000,- i selskapsskatt, dette i tillegg til den kommunale eiendomsskatten i den grad den kommune selskapet ligger i har innført en slik skatt. Jeg vet for øvrig fint lite om om dette anlegget annet enn at utbygningene har gått gradvis og at mye skjedde for åtte - ni år siden. Av det kan en slutte at anlegget har en levetid fortsatt på i hvert fall 10 - 15 år. Veinettet, forsyningsnettet, fundamentene og tårnene har en langt lengre levetid. Kanskje blir selve generatoren og bladene skiftet ut med bedre teknologi om 15 år, og det kan stå der å dra inn millionoverskudd i ytterligere 30 år. Vindkraftignorantenes fremste egenskap synes å være intellektuell latskap og mangel på kildekritisk sans. En lar seg informere av slike tullinger som Kent Andersen og tror at han vet hva han snakker om. Jeg trodde også i mange år at vindkraft var noe tøys og tull, denne vinden kan da ikke måle seg med vannkraften, men jeg benyttet litt tid på å sette meg inn i det, og ble svært overrasket når jeg så hvilke krefter som faktisk ligger i vind. Her skal jeg gi et lite eksempel, dette kraftverket; Er Eidsfossen Kraftverk i Gloppen. Det ble bygget for ganske nøyaktig for 100 år siden med noen endringer og tillegg senere. Utbyggingen hadde en rekke miljøkonsekvenser, noe som bl.a. ble kompensert for ved å bygge laksetrapper. Og dette verket har levert og vil fortsette å levere i sikkert 100 år til. Og verket har en samlet installert effekt på 7 MW og en årlig produksjon på ca. 43 GWh. Det mest omstridte vindkraftanlegget for tiden, Haramsøya, har en installert effekt på 66 MW og en forventet årlig produksjon på 224 GWh. Konsesjonssak - NVE Ta disse tallene med en klype salt da jeg tror at all sutringen har tvunget de til å redusere dette, men poenget bør ligge åpent i dagen. Der er et enormt potensiale for vindkraftutbygging i Norge, og ja, der er klart gyldige argumenter i mot utbygning. Men hadde den samme gjengen ignoranter og sutrekjerringer fått holde på i forrige århundre hadde neppe Eidsfossen Kraftverk blitt bygget.
  15. Der du benytter over ett døgn på å svare, benytter jeg noen minutter. Du har åpenbart ingen regnskapsforståelse, og som jeg allerede uttrykte i mitt forrige innlegg; "Og Statkraft sine milliardtap forstår du overhodet ingenting av, jeg orker ikke en gang tanken på å begynne å forklare deg hvorfor dette regnskapsmessig er milliardtap, noe som vil bli snudd til milliardoverskudd om noen år." Og du er fortsatt en slags klimaskeptiker som har funnet seg en ny arena for å spre dritt og tullprat. Short Story: Jeg er ikke så opptatt av hva vindkraftselskapene har tjent i den perioden dette var ny og uprøvd teknologi. Men det er altså et faktum fagorganet NVE fastslår at den billigste formen for ny fornybarenergi i Norge er landbasert vindkraft. Og da koker det fortsatt ned til hvor mye vi skal verdsette den optiske forurensningen dette representerer. Resten er stort sett tullprat og misforståelser. For over 100 år siden bygde min oldefar ett av de første vannkraftverker på lokalt nivå i Norge. Det står der enda og blir sannsynligvis vernet av Riksantikvaren. Men de tre første tiårene ble både generatoren og flere andre sentrale komponenter byttet ut og endret. Bl.a. skiftet de fra likestrøm til vekselstrøm i ca. 1923, noe som ble en stor kostnad. Og omtrent der er vi i vindkraftutviklingen, vi er i begynnelsen der mulighetene faktisk er langt større enn de allerede ferdig ubygde vannkraftverkene. Jeg er "all inn" for at mange synes at disse møllene ikke tar seg ut i terrenget. Derfor håper jeg at Statoil fortsetter sin satsning på flytende havvind.
×
×
  • Create New...