Windfarmer

Ikke helt, norske vannkraftverk og de magasinene som har blitt bygget de ca. 100 årene, er kun bygget for å utjevne kraftbehovet mellom høst, vinter og vår. Om høsten flommer magasinene over, om vinteren begynner de å tømmes. Og dette skyldes kort og godt at om vinteren så legges nedbøren som snø og ikke som vann som kan renne gjennom turbinene. Men så kommer våren og snøen smeltes og fyller magasinene til bristepunktet, og vi får til og med en masse vårflommer. Så tilbake til spørsmålet ditt; "Poängen med det är alltså at vi i Norge i praktiken ikke kan bestämma så mycket och trots att norsk vannkraft är mest värd som balansekraft så kan viktiga delar bara eksporteras bort kontinuerligt." Nei, med vår (Norges) lagringskapasitet i form av vannkraftmagasinene, kan vi ved hjelp av pumpekraftverk (en kjent tekologi) kjøpe gratis vindkraft fra Danmark, Tyskland og GB, og pumpe vannet opp igjen og deretter selge det dyrt når kraftprisen i Europa er høy. Som nordmann setter jeg jo stor pris på denne formen for kraftimperialisme.

Vel, nå snakker vi. At alle bygger mer av det samme? Der er bare en nasjon i hele Europa som besitter ca. 50% av Europas samlede batterikapasitet i form av vannkraftmagasinene. Ikke ta dette tallet som ett av de ti bud, sjekk det, og du vil ikke komme langt unna. Og hvilke muligheter gir dette nasjonen Norge til å ha en viss innflytelse over kraftforsyningen i Europa? Jeg er energiimperialist, og skammer meg ikke!

Vel, hvis det ikke er smart, så får vi ta det tapet. Eller er det "vi" som skal ta tapet i form av skattebetalere som subsidierer disse tapene? Jeg innrømmer raskt at jeg ikke har så god greie på dette. Men jeg synes at Statskraft har blitt drevet rimelig bra de ti - femten siste årene. Vi har denne Christian Wilhelm Rynning -Tønnesen som har vært en vill blomst blant de andre statsforetakene. Og har tilført den norske stat enorme verdier. Dels som følge av temmelig rå og brutal imperialisme. Og bare så det er nevnt, Christian Wilhelm Rynning -Tønnesen drikker ikke appelsinjuice til frokost, han drikker enten diesel, eller eller hvis han har en dårlig dag, drikker han Shell 95 oktan FuelSave.

Og dette kan ikke understrekes nok. Grunnen til at polakkene er blant de mest knallharde forsvarere av Ukraina og mest hatefulle overfor Russland, er at Stalin og Hitler allerede før krigen brøt ut, gjennom Molotov - Ribbentrop pakten, hadde delt Polen mellom seg. Og dette er brent inn i den polske folkesjel.

Og hva er problemet med imperiebygging, så lenge det gjøres på en smart måte?

Jeg er ikke helt der. Denne krigen begynner gradvis å bli følbar for den vestlige og Europeiske identitet. Til og med Macron begynner nå å bli stor i kjeften.

>>>>>Både Ukraina og Vesten hadde feil strategi med for mye arroganse og for lite virkelighetskontakt. Men dette sa jo jeg allerede våren 2022. Vi hadde tidligere øverstkommanderende i NATO - General Ben Hodges - som hevdet at Krym ville bli erobret senhøsten 2022. Det vesten har undervurdert, er at Russland er en nasjon som er basert på krig, død og konflikt, og der krig er en helt naturlig del av dagliglivet. Så dagligdags, at selv barn i fem - seks års alderen får kjenne på en AK - 47, og blir fortalt at dette er hva du skal tenke på, konsentrere deg om, og hva du skal benytte ditt yrkesaktive liv med for å lykkes. Det er dette svinepakket vi står overfor, og da hjelper det lite å sende noen hjelmer og skuddsikre vester. At Europa nå er i ferd med å våkne er jo et lyspunkt, og at USA i følge Winston Churchill også er i ferd med å våkne er jo enda et lyspunkt: "Americans Will Always Do the Right Thing — After Exhausting All the Alternatives."

>>>>>Beredskap er noe man helst skulle hatt før katastrofen inntreffer, ikke etterpå. Altså definisjonen på en katastrofe.

Det problemet er ikke løst i NATO pakten. Problemstillingen løses på ukentlig basis ved at hvis noen NATO - land, eksempelvis Tyrkia, truer med å angripe et annet NATO - land, eksempelvis Hellas. Så blir den angrpende part truet fra å gjøre dette, og det på et nivå at de blir økonomisk ødelagt. Og dette har fungert bra i ca. 75 år. Der ligger en grunnleggende forutsetning i NATO pakten om at det er USA som skal bestemme dette, det i seg selv er et demokratisk problmem, men det har fungert bra hittil. NATO - Official text: The North Atlantic Treaty, 04-Apr.-1949

Det er lenge siden jeg har vært her inne. Men jeg fant noe som jeg vil gjerne vil dele. Se fra ca. 17:00, se gjerne også den første del, men Stephen Koktin begynner rundt 17:00.

Vindkraft er en like pålitelig kilde som vannkraft for den del av den norske vannkraften som er uregulerbar, dette utgjør ca. 25% av den norske vannkraftproduksjonen. Og du fortsetter å spre fake news. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi ca. 6 - 8 TWh mer kraft, dette er ikke noe jeg har funnet på, men er NVE sine anslag: Hvor mye kraft kan vi få ved oppgradering og utvidelse av kraftverkene? - NVE Dette er altså mindre enn det vindkraften i dag produserer, og uten vindkraftutbyggingene de siste årene, hadde Norge i lange tider hatt kraftunderskudd. Kraftbehovet i fremtiden er vanskelig å spå, men det vil kreves en betydelig utbygging for å unngå kraftunderskudd, i deler av landet er det allerede kraftunderskudd, dels som følge av dårlig overføringskapasitet mellom forsyningsområdene, og dels som følge av for lav produksjonskapasitet. Og i dette bildet må en ha klart for seg at det tar mange år fra noen begynner å tenke på et nytt kraftverk, til det produserer. Eksempelvis tok det nærmere 20 år fra det omstridte vindkraftverket på Haramsøya ble omsøkt, til det produserte. Så vi trenger en betydelig kraftutbygging de neste tiårene, om dette skal være vind, vann eller kjernekraft er et politisk spørsmål. Det billigste å bygge ut i dag, er landbasert vindkraft og mindre elvekraftverk. Og det du skriver om vindkraft og gjenvinning av rotorbladene er jo ikke særlig gjennomtenkt, glassfiber armert plast benyttes også til en rekke andre formål og har vært i bruk i 70 år. Mener du at 50% av dansk kraftproduksjon ikke skulle ha blitt bygget fordi en ikke hadde en løsning på avfallsproblemet?

Da ville jeg ha gått for en W100, for ti år siden fikk en de for et par hundre tusen, jeg hadde tilbud på en til 300 tusen som var oppusset i Estland, men takket nei da jeg ikke hadde plass å sette den på, det var en tabbe. Dette er historisk sett "verdens beste bil," den var nesten dobbel så dyr som en Rolls Royce når den kom, og er rimelig enkel å holde i stand hvis du er mekaniker. Men pass deg for deleprisene, en ny sentralstyring til de hydrauliske vindusåpnerne koster 80.000, men der er et stort miljø som oppgraderer og reparerer utslitte deler.

Du kan ha noe rett i at der er en del klimatiltak som burde ha vært utsatt til en hadde en sikrere og mer utviklet teknologi. Men innleggende dine for øvrig bærer preg av at du gjentar klimamyter som gang på gang er debunket, men som synes å leve et evig liv blant såkalte "klimaskeptikere." Det du skriver om vindkraft er stort sett feil. Landbasert vindkraft har i Norge omtrent den samme kapasitetsfaktor som uregulert vannkraft. Det er i ferd med å bli utviklet teknologi der turbinbladene kan resirkuleres: Skal gjenvinne vindmølleblader - Energiteknikk Når det gjelder miljøaspektene ved vindkraft er der etter min mening bare ett tungt argument i mot, og det er den optiske forurensningen. Men der er nesten alltid negative konsekvenser forbundet ved utbygging av alle former for kraft. Siden det ikke har blitt bygget nevneverdig med vannkraft i Norge på 30 - 40 år, synes de fleste å ha glemt alle konfliktene i forbindelse med disse utbygningene. Skal en rive en vindpark vil naturen i løpet av noen tiår fjerne de fleste spor etter dette anlegget. Skulle en avvikle vannkraften i Norge, må det en ny istid til for å fjerne sporene av den.

Og hvem tror du er det som betaler for denne infrastrukturen? Hvorfor bare stille spørsmålet for så å unnlate svaret? Du skal få et motspørsmål; Er der noen forskjell på hvem som betaler for infrastrukturen knyttet til utbygging av ny vindkraft eller ny vannkraft?

Dette er ett av de beste innleggende jeg har sett på denne debatten. Vi har både i Norge, men særlig i USA og GB et fundamentalt og grunnleggende problem som i benevnes inequality: Inequality - Income inequality - OECD Data Den linken jeg har limt inn er bare en av mange tusen. Men den sosiologiske forklaringen er at store forskjeller mellom folk bare øker konfliktnivået, skaper flere sosiale og økonomiske tapere, og dermed større konflikter i samfunnet. Mye av det som nå skjer i USA i form av ulike former for ekstremisme og utilslørt fascisme, er et utslag av alt for store ulikheter mellom folk. Jeg begynner etter hvert å bli en moden mann, jeg var født og oppvokst på Vestlandet og begynte på barneskolen på 1960 tallet. Jeg var heldig som hadde alminnelig gode og ansvarsfulle foreldre. Men jeg hadde noen medelever på barneskolen som ikke var fullt så heldige. Men disse fikk både sympati og hjelp og utviklet seg etter hvert i en helt fin retning. Men vi hadde noen rævhøl også. Jeg husket at jeg vant en hoppkonkurranse med min mors gamle hickory ski, og jeg slo X med minst fem meter. Neste lørdag kom X med helt nye ski med gult plastbelegg, noe jeg hadde hørt om, men aldri turt å be om. Og denne X sin far, hadde mer penger enn min far. En mulig latterlig historie, men like fullt en illustrasjon på at penger ikke skal avgjøre hvem som er den beste skihopperen. Endog en 12 åring blir sur av det. Når jeg krangler med sosialøkonomer og sosiologer hevder jeg hardnakket at jeg er født og oppvokst i det mest egalitære samfunn verden noen sinne har sett. Og det hevder jeg enda. Men dette har nå endret seg, der er langt større forskjeller i den bygda jeg ikke har bodd i på snart femti år, en det var. For stor ulikhet mellom folk er fortsatt den største faren for både demokratiet og et fredelig og velfungerende samfunn.