Det er et interessant tema.
I stor grad tror jeg dette skyldes at vi forflater muslimske terrorister, og projiserer alle våre forklaringer inn i en akse, religion. Dette gjør vi rett og slett fordi disse menneskene og religionen er fremmed for oss.
Når det gjelder våre "egne" terrorister er det helt andre psykologiske prosesser som settes i gang. Fordi det er langt lettere for oss å sette oss inn i deres livssituasjon, omstendigheter og mentale helse, vil vi gjøre det motsatte, nemlig utforske andre mulige forklaringer.
Jeg antar at prosessen er motsatt hos muslimer, spesielt de som lever i fremmede land. De vil trolig se på bakgrunn og mental helse hos egne terrorister, men forflate motivasjonen til "våre" terrorister.