Windfarmer

Vindkraft er en like pålitelig kilde som vannkraft for den del av den norske vannkraften som er uregulerbar, dette utgjør ca. 25% av den norske vannkraftproduksjonen. Og du fortsetter å spre fake news. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi ca. 6 - 8 TWh mer kraft, dette er ikke noe jeg har funnet på, men er NVE sine anslag: Hvor mye kraft kan vi få ved oppgradering og utvidelse av kraftverkene? - NVE Dette er altså mindre enn det vindkraften i dag produserer, og uten vindkraftutbyggingene de siste årene, hadde Norge i lange tider hatt kraftunderskudd. Kraftbehovet i fremtiden er vanskelig å spå, men det vil kreves en betydelig utbygging for å unngå kraftunderskudd, i deler av landet er det allerede kraftunderskudd, dels som følge av dårlig overføringskapasitet mellom forsyningsområdene, og dels som følge av for lav produksjonskapasitet. Og i dette bildet må en ha klart for seg at det tar mange år fra noen begynner å tenke på et nytt kraftverk, til det produserer. Eksempelvis tok det nærmere 20 år fra det omstridte vindkraftverket på Haramsøya ble omsøkt, til det produserte. Så vi trenger en betydelig kraftutbygging de neste tiårene, om dette skal være vind, vann eller kjernekraft er et politisk spørsmål. Det billigste å bygge ut i dag, er landbasert vindkraft og mindre elvekraftverk. Og det du skriver om vindkraft og gjenvinning av rotorbladene er jo ikke særlig gjennomtenkt, glassfiber armert plast benyttes også til en rekke andre formål og har vært i bruk i 70 år. Mener du at 50% av dansk kraftproduksjon ikke skulle ha blitt bygget fordi en ikke hadde en løsning på avfallsproblemet?

Da ville jeg ha gått for en W100, for ti år siden fikk en de for et par hundre tusen, jeg hadde tilbud på en til 300 tusen som var oppusset i Estland, men takket nei da jeg ikke hadde plass å sette den på, det var en tabbe. Dette er historisk sett "verdens beste bil," den var nesten dobbel så dyr som en Rolls Royce når den kom, og er rimelig enkel å holde i stand hvis du er mekaniker. Men pass deg for deleprisene, en ny sentralstyring til de hydrauliske vindusåpnerne koster 80.000, men der er et stort miljø som oppgraderer og reparerer utslitte deler.

Du kan ha noe rett i at der er en del klimatiltak som burde ha vært utsatt til en hadde en sikrere og mer utviklet teknologi. Men innleggende dine for øvrig bærer preg av at du gjentar klimamyter som gang på gang er debunket, men som synes å leve et evig liv blant såkalte "klimaskeptikere." Det du skriver om vindkraft er stort sett feil. Landbasert vindkraft har i Norge omtrent den samme kapasitetsfaktor som uregulert vannkraft. Det er i ferd med å bli utviklet teknologi der turbinbladene kan resirkuleres: Skal gjenvinne vindmølleblader - Energiteknikk Når det gjelder miljøaspektene ved vindkraft er der etter min mening bare ett tungt argument i mot, og det er den optiske forurensningen. Men der er nesten alltid negative konsekvenser forbundet ved utbygging av alle former for kraft. Siden det ikke har blitt bygget nevneverdig med vannkraft i Norge på 30 - 40 år, synes de fleste å ha glemt alle konfliktene i forbindelse med disse utbygningene. Skal en rive en vindpark vil naturen i løpet av noen tiår fjerne de fleste spor etter dette anlegget. Skulle en avvikle vannkraften i Norge, må det en ny istid til for å fjerne sporene av den.

Og hvem tror du er det som betaler for denne infrastrukturen? Hvorfor bare stille spørsmålet for så å unnlate svaret? Du skal få et motspørsmål; Er der noen forskjell på hvem som betaler for infrastrukturen knyttet til utbygging av ny vindkraft eller ny vannkraft?

Dette er ett av de beste innleggende jeg har sett på denne debatten. Vi har både i Norge, men særlig i USA og GB et fundamentalt og grunnleggende problem som i benevnes inequality: Inequality - Income inequality - OECD Data Den linken jeg har limt inn er bare en av mange tusen. Men den sosiologiske forklaringen er at store forskjeller mellom folk bare øker konfliktnivået, skaper flere sosiale og økonomiske tapere, og dermed større konflikter i samfunnet. Mye av det som nå skjer i USA i form av ulike former for ekstremisme og utilslørt fascisme, er et utslag av alt for store ulikheter mellom folk. Jeg begynner etter hvert å bli en moden mann, jeg var født og oppvokst på Vestlandet og begynte på barneskolen på 1960 tallet. Jeg var heldig som hadde alminnelig gode og ansvarsfulle foreldre. Men jeg hadde noen medelever på barneskolen som ikke var fullt så heldige. Men disse fikk både sympati og hjelp og utviklet seg etter hvert i en helt fin retning. Men vi hadde noen rævhøl også. Jeg husket at jeg vant en hoppkonkurranse med min mors gamle hickory ski, og jeg slo X med minst fem meter. Neste lørdag kom X med helt nye ski med gult plastbelegg, noe jeg hadde hørt om, men aldri turt å be om. Og denne X sin far, hadde mer penger enn min far. En mulig latterlig historie, men like fullt en illustrasjon på at penger ikke skal avgjøre hvem som er den beste skihopperen. Endog en 12 åring blir sur av det. Når jeg krangler med sosialøkonomer og sosiologer hevder jeg hardnakket at jeg er født og oppvokst i det mest egalitære samfunn verden noen sinne har sett. Og det hevder jeg enda. Men dette har nå endret seg, der er langt større forskjeller i den bygda jeg ikke har bodd i på snart femti år, en det var. For stor ulikhet mellom folk er fortsatt den største faren for både demokratiet og et fredelig og velfungerende samfunn.

Det var et problem i Øst Tyskland og Sovjetunionen også, de som ikke fant seg i myndighetenes tilfeldige og uforutsigbare påfunn ønsket å forlate landet, men det fikk jo de ikke tillatelse til, foreslår du en ny mur? Og ja, i prinsippet er jeg enig i at det er en fare for demokratiet at mange av de mest tiltakslystne, oppfinnsomme og kompetente forlater landet. Det blir færre av de, og flere av de som mener at staten skal ta seg av det meste. På litt sikt blir det umulig å styre et slikt land. Vi ender opp med et næringsdepartement med Bjørnar Moxnes i spissen som skal detaljstyre alt som skal foregå i næringslivet.

Alle næringsdrivende benytter seg av de offentlige tilskuddsordninger som finnes, dette er ikke spesialt for Røkke, enhver adm. dir. i Røkkes selskaper vil være oppmerksomme på de muligheter som finnes, det benevnes rammebetingelser. Når det gjelder garantiordningene i forbindelse med skipsbygging og bygging av amerikanske fartøyer på gammel amerikansk kjøl, så er dette ikke noe Røkke har funnet på. Garantiordningene er det verftene som nyter godt av. Og trixet med å benytte gamle amerikanske skip som utgangspunkt for bygging av nye fartøyer var kjent, det ble bygget en masse supplyskip på Vestlandet ment for det amerikanske marked ved hjelp av dette smutthullet. At Røkke bygget fiskebåtene sine på Vestlandet gjorde han fordi han ville ha bygget fiskefartøyene sine hos det mest kompete miljø i verden for bygging av avanserte fiskefartøyer, og det miljøet ligger på Vestlandet. Du presterer altså å kritisere Røkke for at han bygget fiskefartøy ment for amerikanske fiskefelt ved norske skipsverft? Hva blir ditt neste påfunn? Hvordan Aker hadde utviklet seg uten Røkke? Vel, Aker/Kværner systemet lå vel mer eller mindre på sotteseng når Røkke kom inn, og hvem andre har utviklet selskapet til det det er i dag? Staten? Innovasjon Norge? Bjørnar Moxes, Sylvia Brustad eller Kari Elisabeth Kaski?

Jeg ser fortsatt ikke hvor du vil. At Røkke har hatt trøbbel deler han med de to andre self made men han kan sammenlignes med. Olav Thon ble dømt til fengsel en gang (tror jeg) på sekstitallet, detaljene husker jeg ikke, men det var noe økokrim. John Fredriksen var varetektsfengslet for tyveri ev bunkers - en såkalt gresk ledning - der saken ble avsluttet ved at han måtte betale en bot på kr. 5 mill., et nederlag som var så pinlig for politiet at Økokrim ble etablert. At alle disse tre har benyttet seg av de fleste trix i boka tviler jeg ikke på. Men det er fortsatt et faktum at alle tre begynte med to tomme hender, og særlig Røkke har bidratt til en betydelig utvikling av virksomhet i Norge. Hva er poenget ditt og hva i all verden har dette å gjøre med at Røkke flytter til Sveits? Det er den skadelige effekten av denne skatten som er tema, og her har sjefen i Aker Solutions forklart dette nærmere: Han sier at skatt ikke alene var del av beslutningen. Eriksen sier at penger som ville ha gått ut av Aker som utbytte for å dekke Røkkes skatt, nå blir værende i selskapet i stedet og kan brukes til investeringer og utvikling. Aker-sjefen sier skatt var en grunnene til at Røkke flyttet – Dagsavisen Jeg kjenner godt til et annet tilfelle, jeg nevner ikke navn, men dette gjelder en svært formuende fiskeoppdretter som lever et helt nøktern liv og har benyttet inntjeningen fra oppdrett til å starte nye bedrifter i lokalregionen, eller i noen tilfeller tatt over bedrifter med problemer og har styrket de med kapital og kompetanse. Etter at grunnrenteskatten ble innført måtte han melde til den lokale ordfører at de 100 millioner han hadde satt av til en lokalt prosjekt måtte han melde avbud på, og at ordføreren måtte ta en telefon til Oslo for å se om de kunne bidra med noe. Hvem bruker pengene best? Gustav Witzøe, Kjell Inge Røkke og folk som gjennom årtier har vist at de vet hva de holder på med, eller en byråkrat i Oslo?

Nå er vi i gang igjen, nemlig hvor takknemlige de som har lykkes bør være for at de har fått lov i vokse opp i det norske samfunnet, med gratis skole, gratis helsestell og der samfunnet bærer vinnerne frem på gullstol. Særlig Rødt og SV driver på med dette tytet. Men deler av Arbeiderpartiet drar nå dette kortet stadig oftere. Det fremstilles som Kaski og Moxnes skal ha ros for at de som representanter for samfunnet eksempelvis har gitt fiskeoppdretterne konsesjon for å drive lakseoppdrett, altså at samfunnet gav de lov. Og uten denne tillatelsen hadde det ikke blitt lakseoppdrett. Å så takknemlige de som startet denne virksomheten for over 60 år siden skal være. Uten den norske stat og samfunnet forøvrig hadde dette ikke skjedd. Det faktiske forhold er at denne næringen utviklet pionerene selv, og der staten eller myndighetene for øvrig ikke hadde noen som helst rolle. Og slik er det stort sett med nesten all virksomhet, vannkraften ble eksempelvis startet stor sett av utenlandske kapitalkrefter uten at staten eller samfunnet forøvrig visste hvilke potensiale som lå i norske vannressurser. Først flere tiår senere begynte staten å vise interesse. Denne tesen om at "rikingene skal være staten evig takknemlig," er noen av det mest groteske tilsnikelser jeg ser. Det er jo stikk motsatt, det er Kaski og Moxnes som skal være rikingene takknemlig for at disse har skapt virksomhet som staten kan ha inntekter av, slik at Kaksi og Moxnes kan drive sin meningsløse virksomhet der de ikke bidrar med noe som helst matnyttig Er det ingen grenser for hva enkelte på denne tråden lirer av seg av vansinnige sammenligninger ? Å sammenstille pedofile som forlater Norge til et annet land der pederast virksomheten kan fortsette, med millionærer som helt lovlig og med svært god grunn flytter til Sveits? Det er åpenbart mye grums og totalitær tankegang fra Rødt inne i denne suppen. Så du mener at enkeltindivider skal pålegges å bo i Norge fordi noe annet skader demokratiet? Har du hørt om bevegelsesfrihet og at folk kan bosette seg der de ønsker så lenge de får oppholdstillatelse, en rett de fleste vil karakterisere som en menneskerett? Når venstresiden i norsk politikk går løs på formuene til folk på en slik måte at det er direkte samfunnsskadelig er det helt riktig av disse rikingene å flytte til Sveits. Det er venstresiden i norsk politikk som er problemet, ikke rikingene. Og dette problemet vil forhåpentligvis demokratiet ta seg av i september 2025.

Hvilke tåpeligheter er dette? Forsøker du å fremstille det som en nyhet at Røkke har hatt trøbbel slik som de fleste andre forretningsmenn? Og hvilken "hjelp" fikk han av "mentor - milliardær," milliardærer pleier sjelden å inngå slike joint venture avtaler uten at der er en oppside for milliardæren også, det du beskriver er et helt alminnelig forretningsmessig samarbeid. Og at Røkkes selskaper benytter det offentlige støtteapparatet, hva så? Det er jo åpent for alle å søke, og dette er uansett småpenger i Røkke sammenheng. Og den siste linken du på en eller annen måte forsøker å gjøre til et poeng, at staten rotet seg inn i eiersiden på Aker til tross for kraftige advarsler om det, bare bekrefter at staten bør holde seg langt unna forretningslivet.

Kjell Inge Røkke startet med to tomme hender, ingen arv eller annen hjelp. Det samme er tilfelle med Olav Thon og Storeulv Fredriksen. Røkkes talent som forretningsmann har skapt store verdier for samfunnet, for de ansatte og for han selv. Og Røkke er kjent for å betale nøkkelpersonell svært godt. Og hans øvrige ansatte har mottatt betaling etter markedsmessige vilkår, med tariffavtaler etc. Og så langt jeg vet har de bedrifter han eier betalt både skatter og avgifter, og han selv har betalt de skatter og avgifter han er pliktig til. Han kunne ha gjort dette i et annet land, han begynte i USA, flyttet så til Norge før han skatteflyktet til Sveits. Det Norge nå risikerer - og det gjelder ikke bare Røkke - er at pengene og investeringen tas andre steder enn i Norge, noe Norge risikerer å tape stort på. Dette er overhodet ikke et spørsmål om å "fortjene." Hva slags helvetssamfunn er det du vil skape? Skal der sitte en eller annen byråkrat å vurdere om Røkke eller andre næringsdrivende "fortjener" det de har skapt? Og deretter beslutte; "nei, i dag føler jeg at så mye fortjener han ikke, så vi tar fra han to milliarder kroner." Der er alt for mange som ikke forstår verdien av folk som Røkke og Witzøe, og hvilken positiv betydning disse har for samfunnet som helhet, så visst faen fortjener de det de har skapt. Det er ingenting som hindrer deg i å gjøre det samme. Hele spørsmålsstillingen stinker av utilslørt misunnelse.

Dette kan jeg ikke svare på, på stående fot. Det er detaljer i et langt større bilde. Men du kan svare på det, mener du at det svenske og finske statsregnskapene har andre beregningsmetoder? Eller sammenligner OECD epler mot epler når de presenterer tallmaterialet fra de ulike land.

Det er nytteløst å forsøke å bortforklare at den offentlige pengebruken i Norge verken er bærekraftig eller nødvendig. Hvorfor greier finnene - som har omtrent like mange innbyggere som Norge - seg med et halvparten så stort statsbudsjett: Inntekter, Statsbudsjett 2023 | Hvor rik behøver staten egentlig bli? (nettavisen.no) Og hva med svenskene som har omtrent dobbelt så mange innbyggere: Statsbudsjett i Norge vs. Sverige er sjokkerende - Oppslagstavlen - Diskusjon.no Den som ikke innser at noe fundamentalt er galt kan ikke uttale seg med noen form for autoritet om verken skatt eller andre økonomiske spørsmål.

Jeg antar at når du beskylder formuesflykningene for å ha lav moral, så anser du deg selv å være av den høymoralske sorten. Der er jeg ikke enig, i den grad du forstår noe av denne problematikken, så anser jeg deg for å inneha en svært lav moralsk standard, i hvert fall hvis jeg skal ta det du skriver på alvor. Det er ikke nødvendig å reise til Sveits for å unngå denne idiotskatten, det holder å ta turen over Svinesund. Norge benytter nå over 60% av fastlands BNP i offentlig sektor. Svenskene og danskene ligger mer enn 10% under oss. Norge er nå peis full av sytekjerringer av begge kjønn som bare må få inn mer og mer skatter for å sløse de bort på enda mer byråkrati og annet surr. Og dette er det langt på vei oljeinntektene som har forårsaket. Norge synes å ha mistet evnen til økonomisk ansvarlighet siden pengene uansett strømmer inn og kan sløses vekk i øst og vest. Den eneste ulempen jeg ser med at formuesflyktningene har rømt til Sveits, er at de ikke lenger er igjen i Norge, og politisk kan påvirke denne galskapen. Og det er ikke rikingene som til slutt må ta konsekvensene av denne uansvarligheten, de rike greier seg nok.

Her er noen virkelig forskrudde ideer om begreper som eiendomsrett og moral på denne strengen. Mener du at pengene Kjell Inge Røkke har på konto "tilhører oss alle?" I så fall tilhører pengene du har på konto også alle, så neste gang jeg møter deg i nærheten av en minibank så skal jeg ha min andel. Og å flytte til Sveits er ikke et spørsmål om moral, men i mange tilfeller et spørsmål om nødvendighet og hva som er gunstig for bedriften. For å betale formuesskatten var Røkke avhengig av enorme utbytter fra bl.a. Aker. For hver krone Røkke måtte ut med i formuesskatt, måtte han ta ut langt mer enn en krone i utbytte fordi han også må betale utbytteskatt på utbyttet, før han igjen innbetaler nettobeløpet i formuesskatt. Og siden Røkke må ta ut utbytte, må de øvrige aksjonærer også motta utbytte. Dette tapper selskapet for verdier en ellers kunne ha investert i for å etablere ny virksomhet. Og denne idiotskatten, også kjent som formuesskatt på arbeidende kapital, må også betales selv om selskapet ikke genererer overskudd. Et selskap som går med underskudd må altså tappes for utbytte, fordi eieren ikke har noe valg, han må uansett betale formuesskatt. Men det er jo åpenbart når store deler av befolkningen faktisk synes å mene at pengene folk har på konto "tilhører oss alle" - og i samme åndedrag trekker inn begrepet "moral," så er det bare å komme seg i en helvetes fart ut av dette landet for de som har penger.

Jeg kan antyde et svar: Spørsmål knyttet til saklig og geografisk jurisdiksjon, er helt underordnet i forhold til tillitsforholdet mellom avtalepartene, særlig gjelder det når disse avtaleparter også har fått statens velsignelse for å inngå denne avtalen. Selv om jeg ikke har lest avtalen er jeg like fullt sikker på at der enten er en voldgiftsbestemmelse eller en annen regulering der partene har akseptert at andre organer enn norske domstoler skal ha domsmyndigheten.

Avtalen er ikke mellom UK og Norge, men et joint venture mellom de to selskapene Statnett SF og National Grid plc. Det er de som har finansiert og bygget kabelen som ble åpnet i oktober 2021. Jeg tror ikke denne, eller for den del de andre kablene, har så mye med ACER å gjøre. Det er frivillige avtaler mellom to eller flere selskaper i to land, der statene i begge tilfeller må gi konsesjon. Om de må ha konsesjon i GB er noe jeg bare antar, Statnett SF må i hvert fall ha konsesjon i Norge, og innstillingen fra NVE ligger på nettet. National Grid plc. er i motsetning til Statnett SF ikke eid av det offentlige, National Grid plc. er notert både på London og NY børsen. Jeg tviler på at et selskap, notert både på London og NY børsen, hadde inngått en avtale som forpliktet selskapet til en investering på 9 milliarder NOK, uten et temmelig vanntett avtaleverk, som forhindret den andre parten til å trekke seg akkurat som det passet.

Jeg skulle akkurat til å poste det. Men den eksisterende kabelen North Sea Link, er vel undergitt samme regler og prinsipper? Den er et joint venture mellom Statnett og National Grid, hva om Norge bare hoppet av avtalen og National Grid satt igjen med en regning på 9 milliarder?

Dette er neppe så enkelt. Du har limt inn konvensjonen mellom statene. I tillegg til denne er der et omfattende avtaleverk mellom aktørene, du kan lese om det her (fra side 120:) nves-vurdering-av-northconnect-_-utenlandskabel-mellom-norge-og-skottland.pdf (regjeringen.no) På side 140 finner jeg bl.a. dette: "Vi foreslår en reguleringsperiode på 25 år der inntektstaket gir mulighet til å dekke inn investeringskostnaden i løpet av denne perioden. Dette til tross for at forventet levetid på kabelen er 40 år. De årlige kapitalkostnadene blir da høyere enn om de skulle vært dekket inn over 40 år. Vi foreslår også at Statnett overtar NorthConnect når reguleringsperioden på 25 år utløper, dersom dette vurderes som samfunnsmessig rasjonelt. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 8.7. Det medfører at NC sannsynligvis har redusert mulighet til å hente inn ekstraordinære inntekter enn om de hadde eid kabelen over 40 år." En kabel til en kostnad på 17 milliarder kroner inngås ikke uten et omfattende avtaleverk der en av aktørene bare kan droppe ut av avtalen etter ett år, og lenge før investeringen er nedbetalt. Og selv om Norge skulle si opp konvensjonen mellom GB og Norge, løper avtaleforpliktelsene mellom aktørene fortsatt. Uansett har dette stor betydning for Norges omdømme som samarbeidspartner, kabelen er ment å fungere i årtier, og hvordan hadde en irregulær terminering av avtalen tatt seg ut i lys av Norge som hovedleverandør av gass til Europa? Dette er snakk om langt mer enn politisk vilje.

Politisk vilje? Tror du ikke at det er inngått avtaler om disse kablene?

Jeg har store problemer med å oppfatte høye strømpriser som en snikskatt. I så fall er bensinprisene en enda verre snikskatt, ikke bare er der allerede avgifter på den, men staten drar inn hundrevis av milliarder i året i utbytte og grunnrenteskatt, noe som delvis stammer fra salget av drivstoff til den norske bilparken. Norge skiller seg ikke vesentlig fra Finland og Sverige når det gjelder klima og behovet for oppvarming om vinteren. Men der må være noe galt med måten vi benytter strømmen på. Ser en på tallene: Kontrollrummet | Svenska kraftnät (svk.se) Så bruker nordmenn (i hvert fall i dag) mer elektrisk kraft enn Sverige som har omtrent dobbelt så mange innbyggere, 7000MW mer en finnene med omtrent samme innbyggertall som Norge, og 12.000 MW mer en danskene som også har omtrent samme innbyggertall som Norge. Norge har vel mest kraftkrevende industri, og jeg vet ikke så mye om hvordan de varmer husene sine i Sverige og Finland, men jeg har en mistanke om at vi nordmenn bruker strøm som fulle sjømenn. Der jeg bor i dag har vi fjernvarme fra et sentralanlegg som fyres med avfall. Der jeg bodde for noen år siden var der flere tusen boliger som ikke lå langt fra sjøen. Hadde en installert et sentralt varmepumpeanlegg (sjøvann til veske) kunne en ha fått ut tre - fire ganger så mye energi som å fyre direkte med elektrisk kraft. Og årsaken til at slike anlegg ikke har blitt bygget, kan ikke være noe annet enn at kraftprisen har vært så lav at ingen har brydd seg.

Det er allerede mulig å tegne "forsikring" mot høye strømpriser for bedriftene gjennom fastprisavtaler. Hvorfor ikke tilsvarende finnes for forbrukere antar jeg skyldes strømstøtten til husholdningene der staten tar 90% av kostnaden over 73 øre/kWt. Det er pr. dag ikke behov for noen forsikring mot ekstrempriser, det ansvaret har staten tatt. Der var strømstøtte til bedriftene også et par måneder høsten 2022, men den ordningen var det så mye papirarbeid med at få søkte. Når strømstøtten til bedriftene opphørte, ble dette erstattet med fastpristilbudet. Og dette er et stående tilbud alle bedrifter kan vurdere å slutte seg til, en kan binde seg opp til syv år frem i tid. Strømstøtten til forbrukerne vil ikke vare evig vil før eller siden bli avviklet, men da må det erstattes med en annen ordning, eksempelvis fastprisavtaler slik at en unngår ekstrempriser. Når det gjelder hvem som styrer kablene så er det vel markedet? Og det var nettopp det som var hensikten når kraftmarkedet ble deregulert i 1991. Staten kan gripe inn hvis staten mener at eksporten er så stor at den truer norsk forsyningssikkerhet, noe staten så vidt jeg vet enda ikke har gjort.

Dette var et tilbud som var åpent for alle bedrifter og så vidt jeg forstår har Fjordkraft dekning for denne kraften direkte fra Statkraft. Og muligheten for å inngå fastprisavtaler finnes enda, jeg vet ikke hva nivået ligger på i dag. Dette "full kontroll" argumentet minner litt om Brexit der de også skulle take back controll, men der de i realiteten tapte kontrollen over båtflyktninger over kanalen, fordi de også hadde gått ut av Dublinavtalen som gjorde at de kunne sende de tilbake til Frankrike. Vi har nesten ikke "full kontroll" på noe som helst her i landet, vi er en svært åpen økonomi som er prisgitt utviklingen rundt oss, herunder på kraftmarkedet.

Dette toget har gått for mange år siden. Det er 33 år siden Senterpartistatsråden Eivind Reiten deregulerte kraftmarkedet og innførte en markedsmekanisme. Og det er over seksti år siden den første utenlandskabelen ble bygget. Og disse kablene koster milliarder å bygge, NorthConnect til Scotland kom på over 17 milliarder NOK. Dette markedet har fungert stort sett bra inntil for et par år siden, der de nye utenlandskablene bare var en del av problemet, krigen i Ukraina var viktigere. Problemer er til for å løses, når det gjelder strømpriser til forbrukere og industri kan dette løses ved at det inngås fastprisavtaler der en betaler en forsikring mot krisepriser på 250 øre kWt som det var i lange perioder høsten 2022. I februar 2023 var det mulig å inngå syv års avtaler med en pris på 63 øre kW, og denne prisen er fast og ikke gjenstand for indeksregulering. 63 øre kWt er rimelig i forhold til alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med.