Gå til innhold

Bro kollapset i Øyer i Gudbrandsdalen – lastebil og bil skal ha havnet i vannet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva var lærdommen fra den første kollapsen? Ble det tatt materialprøver av brua etter kollapsen? Vær og vind, materialtretthet, insekter og gud vet hva kunne jo ha endret forutsetningene til beregningene. Jeg håper man tar seg tid til grundige undersøkelser, her var det bare ren flaks som gjorde at liv ikke gikk tapt.

Bygging av broer pleide å være ærefylte oppdrag og ingeniørene tok alltid i for å være på den sikre siden. Men i dagens samfunnsånd skal jo ting bare være akkurat godt nok i forhold til en økonomisk beregning.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, ulrikX said:

 

Der har Treindustrien vært raske i vendingen - bildet var fortsatt online for noen timer siden i morges. Minner meg om da SAS fikk kritikk etter å ha malt over navnet sitt etter Gottöra-ulykken i 1991.

Og her kan en se at Wayback tok en ny snapshot i dag pga at siden endret seg..

image.png.92b7dd2f69d4950962db273986d1259e.png

 

Det snapshot-et i dag ble nokk tatt av meg når jeg sjekket om det fantes eldre versjoner av siden. å ikke på grunn at siden endret seg. Folk må be Wayback om å ta en kopi av en nettside for at snapshot-et skal bli lagret. Jeg har en extension i firefox som jeg bruker innimellom.

544115144_2022-08-1515_18_21-BrokollapsetiyeriGudbrandsdalenlastebilogbilskalhahavnetivannet.png.837d4cc98da5c26b85a8ad156634aea7.png

Endret av MasterMeiniek
Lenke til kommentar

Jeg synes Treindustriens raske fjerning av reklamen for "trygge bruer" er såpass pinlig at det fortjener en egen artikkel.

Litt OT, men hva gjør man med tre-restene? Jeg regner med de er heftig impregnert, (kanskje med kreosot?) og dermed neppe egner seg hverken som ved eller kompost. Så hva gjør man med det? Hva gjør avfallsanlegg med impregnert trevirke?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (18 minutter siden):

Jeg synes Treindustriens raske fjerning av reklamen for "trygge bruer" er såpass pinlig at det fortjener en egen artikkel.

Litt OT, men hva gjør man med tre-restene? Jeg regner med de er heftig impregnert, (kanskje med kreosot?) og dermed neppe egner seg hverken som ved eller kompost. Så hva gjør man med det? Hva gjør avfallsanlegg med impregnert trevirke?

Synes ikke det er merkelig, kritikkverdig eller spekulativt. Faktisk vil jeg si det grenser mot utidig å ha en "reklame" om at trebroer er trygge med en ødelagt bro på framsiden. 

Det er heller ingen indikasjon på at disse broene ikke er trygge i den grad konstruksjonsvirket er tre.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (23 minutter siden):

Jeg synes Treindustriens raske fjerning av reklamen for "trygge bruer" er såpass pinlig at det fortjener en egen artikkel.

Litt OT, men hva gjør man med tre-restene? Jeg regner med de er heftig impregnert, (kanskje med kreosot?) og dermed neppe egner seg hverken som ved eller kompost. Så hva gjør man med det? Hva gjør avfallsanlegg med impregnert trevirke?

All privat bruk av kreosot er forbudtForbudet mot bruk av kreosot strekker seg i dag langt, i praksis er det kun i brokonstruksjoner, kraftmaster og jernbanesviller kreosot er tillatt.

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kreosot-sporsmal-svar/

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
4 hours ago, Simen1 said:

Jeg synes Treindustriens raske fjerning av reklamen for "trygge bruer" er såpass pinlig at det fortjener en egen artikkel.

Litt OT, men hva gjør man med tre-restene? Jeg regner med de er heftig impregnert, (kanskje med kreosot?) og dermed neppe egner seg hverken som ved eller kompost. Så hva gjør man med det? Hva gjør avfallsanlegg med impregnert trevirke?

Tja, de leser iallefall TU ser det ut som. Bildet forsvant kort tid etter at jeg påpekte nettsiden.  Syntes dog det er mye mer uheldig at vegvesenet fremdeles ikke har fikset linken og nettsiden sin, og medier linker til tredjeparten som Dubious fant fram til. Samme link som Dubious la ut dukket opp i NRK like etter. (Det kan såklart være tilfeldigheter ute å går, men det er jo litt spesielt ).

i 2019 virket vegvesenet sin nettside, men ikke i formiddag. Mye kan ha skjedd siden da, men det er en rapport i sirkulasjon i mediene, og hvordan vet vi at det er originalrapporten som ligger tilgjengelig? Vegvesenet bør snarest korrigere nettsiden sin slik at det kan linkes til orginaldokumentet.

https://web.archive.org/web/20191112072748/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Region+øst/12-fagverksbruer-av-tre-er-kontrollert

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tre er et levende materiale heter det, når det prates om trebåter, men det er sant ellers også. Broer står også ute for regn og vind.

Har denne broa hatt det like tørt som det er forøvrig i sør, så må den vel ha krympet...?

Hvor mye krymping tåles før noen del av broens sammenføyninger mister feste? Har broa tørket og krympet mer enn den er beregnet for?

Så hvor mange prosent har denne broa lov å "gå" uten at en del mister feste mot en annen del. Hver hele prosent endring i lengde på denne broa utgjør 1,5 m.

Samles all krymp på få steder blir det desto mer på hvert sted.

Jeg bare spør, for jeg kan ikke se at krymping  er nevnt. Furu krymper 0,01%

i lengderetning pr. prosent fuktighetsendring. Jeg spør bare om brua kan ha "slitt seg" i den sterke tørken.

Furu er det treslaget som lar seg impregnere. Så jeg tar for gitt at den er bygget i furu, om den er bygget i et nordisk treslag. 

Treet krymper også 20-40 ganger mer i tverretning enn i lengderetning.

Så tre som står ute har ikke en bestemt dimensjon, men endrer dimensjon med fuktigheten i klimaet, og ei bro er jo lang...

Hva er ytterpunktene brua er designet for når det gjelder % fuktighet? Og hvor tørr var veden da den ble satt opp?

Spor etter krymping forsvinner naturligvis i de deler av broa som har ligget i vann, og har kunnet trutne, (svelle ut) igjenn.

Den er altså større nå en den var før den falt i elva, så evt. oppmåling av de delene er for sent. 

 

Endret av KjeRogJør
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
13 hours ago, The Very End said:

Nå synes jeg nok dere (med-debattanter) er litt kjappe på avtrekkeren her. Det trengs undersøkelser her for å finne ut hva som har skjedd og om det er slik at designet har noen faktiske svakheter. 

Når en bro kollapser som her, uten at den er sterkt overbelastet, eller sprengt med dynamitt, så er det vel innlysende "at designet har noen faktiske svakheter", eller mener du at en mulig konklusjon er at broens design var ok?  Utfordringen blir å finne ut hvor svakheten(e) ligger. Det burde ikke være en uoverkommelig oppgave for en oppegående ingeniør.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er ikke akseptabelt på noe som helst måte. Broen var kontrollert for 1 måned siden uten å ha funnet noen avvik. Dette må være materialtretthet på ett eller annet vis, dårlig skjøt eller noe annet som er skjult. Kanskje tre mafiaen og "de grønne" har fått for mye makt. Hva blir klimaregnskapet nå, først bygge en bru som raser, deretter rive den og bygge en ny i betong eller stål?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
9 hours ago, Proton1 said:

Når en bro kollapser som her, uten at den er sterkt overbelastet, eller sprengt med dynamitt, så er det vel innlysende "at designet har noen faktiske svakheter", eller mener du at en mulig konklusjon er at broens design var ok?  Utfordringen blir å finne ut hvor svakheten(e) ligger. Det burde ikke være en uoverkommelig oppgave for en oppegående ingeniør.

Selvfølgelig er det ikke ok, derfor må vi finne ut av hva som har skjedd. To timer senere har noen karer på et forum sannheten, og det er dette jeg peker på i første omgang.

9 hours ago, kremt said:

Kanskje tre mafiaen og "de grønne" har fått for mye makt. Hva blir klimaregnskapet nå, først bygge en bru som raser, deretter rive den og bygge en ny i betong eller stål?

Saklig som alltid.
Det var for øvrig, som en annen her nevnte, bygget i tre primært fordi det var lokalt materiale (mer reklame enn miljøtiltak). 

Endret av The Very End
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (8 timer siden):

Når en bro kollapser som her, uten at den er sterkt overbelastet, eller sprengt med dynamitt, så er det vel innlysende "at designet har noen faktiske svakheter", eller mener du at en mulig konklusjon er at broens design var ok?  Utfordringen blir å finne ut hvor svakheten(e) ligger. Det burde ikke være en uoverkommelig oppgave for en oppegående ingeniør.

Det du skriver er et åpenbart poeng. Dette er en ny måte å bygge broer på, det er fastslått at den broen som falt ned i 2016 hadde en konstruksjonsfeil. Deretter ble samtlige broer konstruert med samme materialer og metode grundig undersøkt og det ble ikke funnet alvorlige feil på de resterende broene.

Tretten broen ble grundig undersøkt sommeren 2021 av eksterne eksperter, de fant ingen alvorlige feil. Broen ble på nytt undersøkt i juni i år av Fylkeskommunens egne folk, heller ikke denne gang fant de noen alvorlige problemer.

Like fullt faller broen ned et par måneder etter en lett inspeksjon, og litt over ett år etter en grundig inspeksjon gjort av eksterne fagfolk.

På denne bakgrunn kan en fastslå at det er noe fagmiljøene ikke forstår med disse konstruksjonene, og hvilke krefter og slitasje de utsettes for. Og det er det ikke en gang mulig å være uenig i, en bro skal ikke falle ned ett år etter en grundig fagkyndig inspeksjon som fastslår at der ikke er alvorlige problemer. Her er ett mulig inntak, at broen har blitt utsatt for en eller annen form for ekstern belastning, eksempelvis at noen har gått løs på deler av konstruksjonen med motorsag uten at noen har oppdaget det. Ut over det, er der ingen andre forklaringer enn at der er en foreløpig ukjent faktor en ikke har forstått når disse broene ble designet og bygget.

Å benytte treverk i kombinasjon med stål i brokonstruksjoner ment for tungtrafikk fremstår for øvrig som det rene tøv, og er et utslag av misforstått miljøoptimisme. Hva er galt med å bygge en fagverksbro i stål? Teknologien er velkjent og gjennomprøvet, de er enkle å vedlikeholde, inspisere og bygge. Og viktigst av alt, de faller ikke ned. Det skulle ikke forundre meg om konklusjonen i den granskningen som nå skal gjennomføres konkluderer med at disse broene ganske raskt må skiftes ut da risikoen for nye kollaps er til stede, og at dette kun kan forebygges med hyppig overvåkning, vedlikehold og utbedringer.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Vi velger å bygge bruer av en type der vi ikke har nok erfaring til å bygge de trygt. De som prosjekterer har ikke erfaring nok til å unngå det som i ettertid sies å være en åpenbar og ekstrem underdimensjonering, de som utfører har ikke erfaring til å plukke opp at dette ikke var en god konstruksjon, og de som skal godkjenne bruene har ikke erfaring nok til å oppdage dette verken under bygging eller inspeksjoner, av både den forrige brokollapsen og denne.

Bygging av bru skal gjøres vanskelig her i landet, hvorfor gjøre noe trygt, sikkert og med behov for lite vedlikehold når vi kan gjøre noe helt annet er det tydeligvis noen som mener. Dette er spesielt graverende når man vet hvor manglende vedlikeholdet av veinettet er her i landet.

Endret av TAC-2
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Den uavhengige rappporten vil forhåpentligvis gi et svar, men tilliten til limtrebroer er borte.

Brokonstruksjon er ingen ny vitenskap og broer har strenge beregningskriterier og krav til vedlikehold.

Her må noen ha gjort en megatabbe

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...