Jump to content

Proton1

Medlemmer
  • Content Count

    900
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1220 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

2822 profile views
  1. Frie Fantasier: Fortell hvordan vannmagasinene er skjult i fjellene? Er det bare vann man ser i Sirdal? Proton svar: Å mene at miljøpåvirkningen av et regulert vannmagasin på fjellet kan sammenlignes med et fjell pepret med vindmøller, krever at du enten er blind, at du er vindkraftutbygger, eller at du aldri har sett noen av delene og ikke skjønner bedre. Å bygge ut ulønnsom, subsidiert vindkraft i Norge er miljøkriminalitet av verste slag. Når vi vet at vi ikke trenger kraften, at de fleste vindparkene har utenlandske eiere som sørger for at våre subsidier forsvinner gjennom skatteparadis, så er vindkraft ikke bare naturødeleggende, det er nasjonal dumskap av verste slag.
  2. likferd: Kan noen forklare hva slags galskap dette er snakk om? Hva bruker staten milliarder på å kompensere? Er det en form for korrupsjon? Hvorfor blir ikke min strømregning kompensert for prisdynamikk i kraftmarkedet? Proton svar: Halvparten av EU`s elektrisitet er fossil. Når denne kraften omsettes i det åpne markedet betales det CO2-avgift, 240 nok/tonn CO2 som tilsvarer 25 øre/KWh kullkraft, avgiften øker kraftprisen tilsvarende. Norsk industri benytter utslippsfri vannkraft som er kjøpt inn på det åpne marked, NordPool, for en pris som inkluderer CO2-avgift. Det er avgiftsdelen av kraftprisen staten refunderer til vår utslippsfrie industri. Bedrifter som har fått tildelt CO2-kvoter kan selge disse når de går over til fornybar kraft. Dette er en skjult subsidie som kan gjøre ulønnsom vindkraft lønnsom, men gjelder nesten ingen norske bedrifter. Det uforståelige i dette er jo at våre forhandlere i Brussel har akseptert at vi skal redusere våre utslipp like mye som alle andre. Siden vi ikke har kullkraft som kan erstattes av vindmøller, blir det umulig. Eksempel: Med 1,2 mill tonn/år er vi Europas største produsent av aluminium. Denne produksjon gir et CO2-utslipp på 7 mill tonn/år. I alle andre land drives al-industrien med fossil energi som gir 4 ganger høyere utslipp. Ville verden bli bedre om vi reduserer våre utslipp ved å legge ned vår al-industri, og la andre land overta? Slike argumenter er totalt fraværende å vår hysteriske og særnorske klimadebatt.
  3. At stater utsetter sivilbefolkningen for helsefarer forårsaket av forurensing og radioaktivt nedfall er uansett totalt uakseptabelt, enten det er i Fransk Polynesia, NW Australia, Kazakhstan eller Nevada ørkenen. Det viktige spørsmålet, sett i ettertid, er likevel hvilke målbare skader, om noen, befolkningen i Polynesia er påført - det sier artikkelen ingen ting om. Dessuten utsettes vi alle for radioaktiv bakgrunnsstråling hele tiden, med store lokale variasjoner. Farene med lave doser av radioaktiv stråling er oftest sterkt overdrevet.
  4. Bunnfast, offshore vindkraft har ennå ikke demonstrert reell lønnsomhet, mens flytende vindkraft koster det dobbelte. Hvordan kan da våre myndigheter forsvare å slippe Equinor løs i dette markedet med en romslig pengestrøm fra norsk sokkel i lommene etter at de kastet bort 200 mrd av våre oljepenger på luftige prosjekter i USA? Equinor har undergrunnskompetanse, mens de har liten/ingen kompetanse på offshore vind. De driver en virksomhet hvor oljen som strømmer opp av brønnene koster 20 USD/fat å produsere, og selges for 70. Med en skatt på 78 %, bruker de i stor grad "andre sine penger". Man skal være kjemisk fri for praktisk erfaring og kritisk sans om man tror at kostnadseffektivitet kan utvikles i et slikt selskap. Norge har rikelig med fornybar energi i vår vannkraft og trenger ikke subsidiert offshore vind. Den eneste rasjonelle grunn til å offentlig støtte utvikling av offshore vind, er å bygge opp kompetanse hos norske leverandører for å kunne tilby tjenester i det internasjonale vind-markedet. Equinor har ingen plass i dette bildet med mindre man ønsker å kaste bort mer oljepenger.
  5. Atter et kunnskapsløst innlegg fra våre klimafantaster som mener vi bør skjemmes av vår klimainnsats. Realiteten er at ingen land er mer elektrifisert enn Norge. Vi varmer våre hus, og vi koker vår mat med fornybar elkraft. Vi har verdens høyeste andel elbiler, og vi bor i hus som er bedre isolert enn alle andres. Det private elforbruk i Norge har ikke steget på 20 år. Vi har bestemt at vi skal bebo hele vårt langstrakte land. Det medfører selvsagt behov for transport. Da kan ikke våre miljøfantaster si nei til veier, og legge allslags avgifter på transportmidlene. Vi har en stor metallurgisk industri som drives av vannkraft og med lave utslipp. Vår Al-industri, Europas desidert største, produserer 1,4 mill tonn/år, og slipper ut 7 mill tonn CO2. Tilsvarende produksjon i India ville slippe ut over 30 mill tonn CO2. Vil verden bli bedre om vi stenger ned og India overtar? Vi betaler Brasil og Indonesia milliarder for å bevare regnskog. Ifølge SkogForsk opptar tilveksten i våre skoger omkring 25 mill tonn CO2 årlig. Hvorfor kan ikke vi ta kredit for det? Vi eksporterer 30 mrd kbm/år gass til UK. Dette tilsvarer en energimengde på 330 TWh. UK vindkraft produserte i 2020 65 TWh elkraft. Tror våre klimafantaster at UK vil brenne mindre gass om vi legger ned vår offshore produksjon?
  6. Kurvene over viser med all mulig tydelighet at om vinteren når behov og forbruk av elkraft er størst, er bidraget fra solpanelene null. Når vi så vet at strøm fra PV-paneler koster langt mer enn vår vannkraft, og at 15 TWh vann rant ubenyttet i havet i fjor, så sier det seg selv at solenergi ikke har en rasjonell og økonomisk plass i vår kraftforsyning annet for spesielt interesserte og for beliggenheter langt fra kraftnettet. At slike systemer skal motta offentlig støtte begrunnet med at det er nødvendig for å gjennomføre "det grønne skiftet" er bare meningsløst.
  7. En som undrer: Sen nekter norske myndigheter å forklare seg hva det var som de bombet på og hvilken årsak var til bombinga. Proton svar: Blant bombemålene for norske F-16 var fabrikken som produserte store betongrør som inngikk i "Great Man-Made River Project" som Gadaffi satte i gang for å bringe enorme mengder grunnvann under Saharas sand til kysten for å skaffe Libya drikkevann, og vann for å dyrke mat der det tidligere var ørken. Det var på den tiden et av verdens største byggeprosjekter, og norske ABB var leverandør av kraftforsyningen. Bombingen av GMMR var helt klart en krigsforbrytelse. Men så lenge forbrytelsen begås av oss selv, eller våre venner, så er det helt ok og vi glemmer det fort. Når vi ser hva norske bomber gjorde i Libya, vår militære støtte til "moderate", muslimske grupperinger i Syria (som vår villfarne statsminister formulerte det), vanviddet i Afghanistan og Irak, så er det på høy tid at noen på Stortinget stiller spørsmål hva vi driver på med i verden.
  8. The Very End: Tror du private aktører brenner penger på bål fordi de synes det er en gøy forretningsstrategi, eller kan det tenkes at det er lønnsomt? Eventuelt sertifikater, subsidier og annet er irrelevant, disse gjelder samtlige former for energi. Proton svar: Å tro eller tenke at noe er lønnsomt, når tall sier noe annet, er jo ganske kunnskapsløst og tøvet. Selvfølgelig betyr sertifikater, subsidier og annen støtte til produksjon av energi en hel del. Eller syntes du er gagner landet vårt at Grønne Sertifikater som betales av norske strømkunder, ender som støtte til svensk vindkraft, eller at 346 mill nok Enova-støtte til Midtfjellet Vindpark ender hos tyske eiere? Statnett må investere 6 mrd nok i oppgradering av nettet på Fosen for å kunne koble til vindparken, en regning som belastes oss forbrukere, ikke vindparken. Selvfølgelig kan vi ikke leve av slik "lønnsomhet"?
  9. Prosjektet på Haramsfjellet er atter et tragisk eksempel på ulønnsom naturvandalisme i landet vårt. Og som så mange ganger tidligere er det et norsk selskap som står for utbyggingen. Når alle tillatelser foreligger og alle protester er overkjørte, selges det hele til utlandet og personer som Rommetveit kan le hele veien til banken. Det blir som alltid feil når det sies at produksjonen er "nok til å forsyne drøyt 7000 eneboliger med strøm årlig", uten at det svares på spørsmålet: Hvor får disse eneboligene strømmen fra når det ikke blåser? Svaret er selvsagt at det forventes at andre har reservekapasitet som kan benyttes. Dette har en kostnad, og hvem dekker den? I hvert fall ikke Zephyr. Siden 2005 har kraftprisen på NordPool i snitt vært over 40 øre/KWh 5 år, og under 11 år (2010 53,06 EUR/KWh, 2020 10,93 EUR/KWh). Med D&V-kostnad på 15 øre/KWh for landbasert vindkraft, blir årlig netto inntekt 113,000,000 KWh/år x (40-15) øre/KWh = 28,25 mill nok. En utbyggingskostnad på 400 mill nok gjør dette til et underskuddsforetagende. Overskudd, skatter og leie av grunn, må i tilfelle komme fra Enova tilskudd, Grønne Sertifikater eller selvpålagte CO2-kvotepriser som kommer fra alle oss andre - reelt lønnsomt er det i hvert fall ikke. Når skal våre myndigheter innse virkeligheten og stoppe raseringen av norsk natur?
  10. Skadene som disse ulønnsomme monstrene påfører vår spektakulære natur, vil for alltid stå som et trist monument over landets meningsløse klimahysteri og fraværet av demokratiske prosesser i ledelsen av vårt land.
  11. Og hva er problemet med at kinesere ser bilder av norske bilister? Absolutt alle som bruker elektronisk kommunikasjon får personlige data lagret i et utall av databanker "all over the place". Personlige data blir solgt av alle, til alle. Det er selvfølgelig slik selskaper som legger ut "gratis" tjenester på nettet får sine inntekter. Dette går lagt mer inn i vår personlige identitet enn bilder av bilister. Derimot er det langt verre at personer som Jonny Bratseth får drive forretning i forretningen, og at bomselskaper som Ferde og et utall parkeringsselskaper får lisens av våre myndigheter til å flå oss bilister i enhver sammenheng. Datatilsynet ligger stor sett 20 år etter resten av verden i teknologisk forståelse.
  12. Å drive en olje- eller gassplattform med vindkraft er, og forblir, en usedvanlig dårlig ide. Tampen inkluderer de 5 oljeplattformene Gullfaks-A, B, C og Snorre-A og B. For noen år tilbake ble kraftforsyninger på Snorre-B oppgradert til et kombikraftverk som forsyner de fem plattformene med samme virkningsgrad som et moderne gasskraftverk på land. På en oljeplattform går mesteparten av kraften til gasskompresjon, enten til re-injeksjon for trykkstøtte, eller gass eksport, og noe går til re-injeksjon av produsert vann. Forholdet olje-gass-vann varierer sakte over lang tid, noe kraftforsyningen er dimensjonert for. Kraftbehovet for de 5 plattformene vil ligge rundt 150 MWe ved jevn produksjon hvorav 88 MWe kan være vindkraft. Det betyr at vinden, sammen med produksjonsprofilet, styrer hvordan kombikraftverket kjøres. Det gir økt kompleksitet, redusert virkningsgrad og sikkerhet, uten at det påvirker vedlikeholdsutgiftene til kombikraftverket. Og når oljeproduksjonen tidvis må stenges ned må overskudd av vindkraft dumpes. De som ikke skjønner dette mener at oljeselskapene har råd å betale denne meningsløse regningen, mens det i virkelighetens verden er vår felles Statskasse som dekker 95 % av galskapen.
  13. oceana: Dette viser med all tydelighet at dette er et ansvar som ligger hos bevilgende myndighet og forsvarsledelsen. Man må rett og slett tale sjefene sine i FOD og Stortinget midt i mot: "Beklager, vi har ikke nok penger til å trene, så disse skutene kan like gjerne ligge til kai". Proton svar: Hvorfor skal det koste så mye mer å ha fregattene i virksomhet fremfor å ha mannskapet sittende passiv på brakken? Det vi ser her er noe som etter hvert gjennomsyrer mye av offentlig virksomhet. med hederlig unntak av Helsevesenet, en likegyldighet, slapphet og manglende disiplin, og hvor rettigheter alltid trumfer plikter. Kommentarer fra mannskap og media etter havariet, ga inntrykk av det var barnehagen i Håkonshella som var på landtur, ikke mannskap på et bevæpnet marinefartøy trent for krig.
  14. Absolutt alt som kunne gjøres feil, ble gjort feil av skipsledelsen i dette svært kostbare havariet. At flerren i siden på HI var 46 meter lang, har liten betydning, bare en liten del av den var under vannlinjen. Fra bilder av fartøyet etter at det var tømt, og mesteparten av utstyret fjernet, var hele skaden over vann. Å kjøre fartøyet på land med skaden ned, slik at det over tid ble fylt med vann, var bare hjelpeløst feilt. Å kjøre HI over fjorden og sette den på sandbankene på Herdla ville reddet fartøyet. Å forlate fartøyet uten å "skalke alle luker" forteller sitt om manglende sjømannskap. Å bemanne et kostbart og avansert fartøy, med et så uerfarent og hjelpeløst mannskap, reflekterer også tilbake på manglende opplæring, kompetanse og disiplin i Marinen. Det blir feil å klandre skipsmannskapet alene. Det gjør ikke denne skamfulle hendelsen bedre ved at Marinen saksøker Losstasjonen på Fedje, MS Sola, byggeverftet og DnV som medskyldige.
  15. Moejr: Det enkleste er å fortsette med kullkraft i en del år til før man kan gå over til andre løsninger som ikke er der i dag. Proton svar: Selvsagt må kullkraftverket være i drift til et bedre alternativ er på plass, og at kapasitet og pålitelighet til det nye er demonstrert - det vil ta mange år. Uten kraft fryser man fort på Svalbard. Det er nettopp utvikling av en mer miljøvennlig kraftforsyning med energilagring , dette prosjektet har mulighet å starte på Svalbard. Problemstilling er relevant alle steder hvor fornybar energi introduseres, som betyr praktisk talt over alt.
×
×
  • Create New...