Jump to content

Proton1

Medlemmer
  • Content Count

    1225
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2033 :)

2 Followers

Recent Profile Visitors

3334 profile views
  1. Å spre forbruket for å unngå topper, kan være nødvendig den ene dagen i året med høyest forbruket, ellers er ideen tull. Nettet blir ikke mindre slitt om forbruket reduseres så lenge det holdes under det nettet tåler. Effekt tariffen har en eneste begrunnelse, å gjøre strømregningen enda mer uforståelig slik at folk ikke forstår at de blir flådd.
  2. Det vitner ikke om en logisk og gjennomtenkt politikk av tyskerne å først stenge sine kjernekraftverk, så nekte oppstart av Nordstream 2 som har kostet europeiske selskaper 50 mrd kroner, deretter nekte tyske Siemens Energy å returnere til russerne gasskompressorer som har vært til overhaling i Vesten, for så å klage på at russerne struper gassleveransene til Tyskland.
  3. Selvsagt vil alle, også norske forskere, i større eller mindre grad snakker for sin syke mor når de omtaler jobben sin. Det går faktisk an å mene at det inngår i jobben. Ikke minst gjelder det innfor klimaforskning hvor en påstand eller hypotese er vanskelig/umulig å bevise, og hvor påståtte konsekvenser overgår det meste av katastrofer. Da er det lett å lande på siden "better safe than sorry", forståelig nok. Det som er problemet i vårt land er at de fleste oppfatter uttalelse fra en Forsker som den absolutte sannhet, ikke minst er det tilfelle i norske media.
  4. Det er ikke rett frem å starte et kjernekraftverk etter en lengre nedstenging. Erfarne operatører er borte, mye utstyr må kontrolleres og erstattes, og viktigst av alt - mesteparten av brenselet til de tyske reaktorene kom fra Russland, og da er tyskerne like langt. I stor grad er det en blåøyd og urealistisk energipolitikk i Tyskland, og faktisk hele EU, som har brakt EU inn i denne energikrisen. Det blir feil å kutte ut russisk energi før en erstatning er på plass - noe den på ingen måte er. CO2 utslipp fra EU utgjør 10 % av globale utslipp, mens EU mener åpenbart at bare vi pisker oss selv nok, vil verdens klima bli reddet. Mangel og høy energipris vil kvele Europas utvikling i mange år, mens Kina, Russland, India og Brasil bryr seg fint lite om hva EU finner på av klimatriks, bortsett fra at våre selvpålagte klima avgifter gjør dem mer konkurransedyktig.
  5. Det er ikke slik på havet at enten gir vindmøllene full effekt, eller så er det vindstille og gassturbinene overtar. Mesteparten av tiden er forholdene et sted i mellom. Og siden effekten fra en vindmølle er vindhastighet i tredje potens, vil effekten variere mye og hurtig, og det må gassturbinene kompensere for. Resultatet er at driften av kraftforsyningen blir vanskelig, og gassturbinene opererer oftest langt utenfor det optimale operasjonsområdet. Det øker driftskostnadene og det øker utslipp. Det eneste fornuftige er å ta vindkraften til lands hvor varierende effekt lettere kan kompenseres, og så forsyne plattformene fra land. Da kan gasskraften stenges helt ned, eller ikke bli installert på nye plattformer.
  6. Om temperaturmålingene startet i 1947 sier rekorden muligens noe om klima i ulage og endring. Men om det ble målt enda høyere temperaturer i , eller før 1947 så er ikke dagens målinger spesielt oppsiktsvekkende.
  7. Det er ikke forenkling å hevde at de mineraler som finnes i fjellet ender opp på sjøbunnen, det er resultatet av naturlig erosjon (Eksempelvis er reservoarbergartene i Trollfeltet det som en gang var fjellet der Sognefjorden nå går, mens Danmark stort sett er mineraler som isen flyttet fra Norge). Jeg er ikke kjent med at der er uran i Engebøfjellet. Jeg har tiltro til at de offentlige organer som har godkjent sjødeponi, har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre det rette - det samme gjelder ikke motstanderne.
  8. Minner om at Hornsea 1 i UK er verdens største offshore vindpark og har vært i drift i noen år. Installert effekt er 1,2 GW (150 Siemens Gamesa 8 MW møller) som produserer 4,1 TWh/år. Det gir en tilgjengelighet på 39 %. Tviler på at Hornsea 1 er plassert på annet sted enn det med beste vindforhold. Over tid vil slitasje redusere virkningsgrad og øke vedlikeholdskostnad. Havet er ingen vennligsinnet arbeidsplass for roterende, elektrisk utstyr, spesielt ikke på en bevegelig flyter.
  9. Når "Seniorforskeren tror skadene ikke vil kunne rettes opp før deponiet er avsluttet, og avfallet er dekket av naturlig bunnsediment igjen", så er et godt spørsmål: Hva tror seniorforskeren "naturlige bunnsedimenter" består av? Svaret er selvfølgelig mineraler fra omkringliggende fjell, som er bortimot identisk med "gruveavfallet". Må også minne forskeren om "ekspertuttalelser" fra HFI da Nordhordlandsbroen var under planlegging for 30 år siden. HFI var i mot flytebroen og mente den ville hindre vannbevegelsen i fjorden, skremme bort fisken og oppstuing av ferskvann ville gjøre at hele fjordsystemet rundt Osterøyen ville fryse til om vinteren og hindre skipstrafikk til Vaksdal. Ingen ting av dette skjedde. Men slik blir det nå forskere i økende grad tar på seg rollen som politiske agitatorer.
  10. 65 % tilgjengelighet tror jeg du kan glemme. En flytende mølle på havet utsettes for krefter som vil slite den ned, og tilkomst om vinteren vil være værbegrenset, som alt går på tilgjengelighet over tid. En erfaring på Hywind Utsira var at reparatører var sjøsyk før de var kommet opp i nacellen for å gjøre vedlikehold. Effektkurven fra en mølle er vindhastighet i tredje potens. Full effekt ved 12 m/sek, 1/8 effekt ved 6 m/sek. og med tidvise hurtige endringer. En plattform kan ikke drives med en slik kraftforsyning. Om du ser på "UK Met Office Wind Chart" (veldig fin info) vil du finne at i hvert fall frem til utgangen av kommende torsdag er der null vind i UK, med unntak av vest for Hebridene noen timer i morgen (søndag). Men dessverre har fakta og tall liten plass i vindmøllediskusjoner i vårt land.
  11. UK har installert vindkrafteffekt på 25 GW (15 GW onshore, 10 GW offshore). Vi har 32 GW vannkraft. Samlet tilgjengelighet over tid i UK er 26 %. I UK bestemmes produksjonen av vinden, vår vannkraft bestemmes av etterspørsel. Forskjellen er vesentlig, men nesten alltid oversett. En plattform kan ikke drives av uforutsigbar vindkraft - det er operasjonelt og sikkerhetsmessig umulig. All vindkraft må gå via land slik at plattformer forsynes med kraft som er stabilisert med vår vannkraft.
  12. Gasskompressorene på Nordstream-1 er levert av tyske Siemens Energy. De er produsert i Canada, og noen er nå i Canada for årlig vedlikehold. Canada boikotter leveranser til Russland, forståelig nok, og nekter å sende kompressorene tilbake til Siemens Energy/Russland. Da blir det litt feil om Vesten klandrer russerne for å redusere gassleveranser til Europa.
  13. Du har helt rett. For oss som har sett mye av sjøbunnen langs kysten vår gjennom "øynene" på ROVèr kan jeg fortelle deg at bunnen i Nordsjøen er dekket av trål spor og skadet mye av de levende organismene med tilhold der. 95 % av søppelet som ble plukket opp år tilbake, da oljenæringen ble pålagt å "rydde" sjøbunnen, var avfall og utstyr fra fiskebåter. Utenfor Mørekysten var omlag 1/3 av dypvannskorallene smadret av tråling, og milevis med tapte garn som "fisket" til de var smekk full av fisk og sjøfugl . Men vi har vendt oss til at det er oljeselskapene som er "den store stygge ulven", og da hjelper det ikke om virkeligheten sier noe annet.
  14. Den meningsløse overskriften, og den virkelighetsfjerne viklingen i denne artikkelen forteller noe tragisk om utviklingen i norske forskningsmiljøer. Når noe skal transporteres fra A til B er alle best tjent med at skjer den korteste veien, noen ganger er det via Arktis. Om utslipp av CO2 skjer i Arktis eller ved ekvator spiller ingen rolle, men at utslippet er minst mulig betyr noe - derfor kortest vei. At CO2 har en viss klimapåvirkning er riktig, men at gassen som planter og dermed alle andre levende vesener er avhengige av, kalles forurensing, sier jo litt om vinklingen her. Norsk klimadebatt har for lengst forlatt den virkelige verden.
  15. KJ. Du vet meget godt at effekten fra en vindmølle er en funksjon av vindhastighet i tredje potens. De aller fleste møller starter ved 3 m/sek, full effekt ved 12 m/sek, og stenges ned ved 25 m/sek. Så når vinden løyer fra 12 til 6 m/sek reduseres effekten til 1/8 av merke effekt. Alle som bor på kysten, og som har vært på havet, vet at vinden veksler fort og mye. Så når du hevder "egentlig produksjon hele tiden, men varierende effekt", så er ikke det heilt feil, men hvem kan leve med en kraftforsyning som varierer mellom 10 og 100 % styrt av vinden. Å sammenligne tilgjengelighet for kraft fra vind og vann blir jo bare tøvet. UK har 25 GW installert vindkraft. Noen uker tilbake opplevde de vindstille i en uke, vindstille er også varselet for halve neste uke ref "UK Met Office Wind Chart". En uke uten vind tilsvarer brutto "produksjonstap" på 4,2 TWh. Så vår mulighet som leverandør av ballansekraft for UK er svært begrenset, for ikke å snakke om andre land rundt Nordsjøen. 60-70 % tilgjengelighet på flytende vindkraft kan du glemme. Et av funnene på Hywind Utsira var at service folk ble sjøsyk før de var kommet opp i nacellen for å jobbe. Riktignok blåser det mer på havet enn på land, men slitasjen på utstyret blir større, og tilkomst for vedlikehold langt vanskeligere og dyrere.
×
×
  • Create New...