Jump to content

Proton1

Medlemmer
  • Content Count

    657
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

802 :)

Recent Profile Visitors

2470 profile views
  1. Hydrogen er fullstendig ueigna til langtidslagring. For å lagre 16 GWh, ein times gjennomsnittleg norsk forbruk, trengst 800 tonn hydrogen. Ser du føre deg nokon som helst fornuftig måte å lagre 800 tonn hydrogen på? Det er for ein einaste time. Skal du gjennom heile natta treng du meir. I tillegg trengst 80 GWh for å produsere det hydrogenet. 80 GWh inn for å få ut 16 GWh. Proton svar: Det kan se ut som mange er uenige med deg i ditt frenetiske og ulogiske syn på å benytte hydrogen som lagring av store mengder overskuddsenergi fra sol og vind. I verden er der hundrevis av undergrunns lagre for naturgass med en samlet kapasitet på 400 mrd kbm. Om dette var hydrogen ville energi innholdet være 1500 TWh - ti ganger vår samlede vannkraft!!. Nå er ikke lagring av hydrogen i saltformasjoner og i tomme gass- og oljereservoar problemfritt, men det er heller ikke veldig forskjellig fra gasslagring i dag. Tyskland gjør i prinsipp det samme ved at de har bygget 40 elektrolyseanlegg som produserer hydrogen av overskuddskraft. Gassen injiseres i naturgassnettet som tåler rundt 20% hydrogen, og energien gjenvinnes når gassen brennes. Mer enn 300 tyske selskaper har nå gått sammen for å utvikle teknologi for å benytte hydrogen som energibærer i transportsektoren. Det er bevilget 2 mrd Euro frem til 2023 for denne utviklingen, mens det første toget drevet med hydrogen/brenselceller er allerede på skinnene. Minner igjen om at batteri og nødvendig utstyr på batterifergen Ampere veier 20 tonn, og har en kapasitet 1040 KWh. Skulle mengden energi i hulehydrogen nevnt over lagres i et slikt batteri ville det veie 1,500,000,000 tonn. Skjønner? S.
  2. Simen1 : Nettleien varierer ikke med været, eller snømengden i fjellet. Nettleien er et resultat av vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Levetida på mange kraftledninger og trafoer er ~50 år, så dette avhenger mye av byggeaktiviteten i kraftnettet rundt 1970. Prisen skyldes også at man prøver å redusere etterslep. Proton svar: Det er vanskelig å estimere hvor mye norske strømforbrukere betaler i samlet nettleie, men antatt at 100 TWh/år betaler 40 øre/KWh, så blir samlet nettleie 40 mrd nok/år. Det er svært mye penger, og burde være tilstrekkelig til å vedlikeholde og bygget ut kraftnettet etter behov. Men når vi vet at deler av nettleien går til helt andre ting, som f.eks. bidrag i slunkne kommunekasser, blir nettleien å betrakte som en ekstra skatt, noe som aldri skulle vært tillatt for en monopolbedrift.
  3. Sturle S: Det verkar å vere eit klårt skilje mellom dei som meiner at unnataka er regelen og dei som ser på heilskapen. Johan Sverdrup var funne før leitesubsidiane vart innført og dei kan nyte godt av mykje ferdig utbygd infrastruktur. Subsidiane går til leiting etter olje i område der funn på Johan Sverdrup-nivå neppe vert lønsamt til 30 dollar fatet. Proton svar: For noe sprøyt. "Heilskapen" i vår offshorenæring heter Oljefondet, som er en sparegris for landet vårt på titusenmilliarder kroner, og representerer summen av alt vi har gjort. Det er umulig å være så stupid at man mener dette er et resultat av subsidier. De aller fleste feltutbygginger i dag benytter eksisterende infrastruktur, noe som reduserer utbyggingskostnaderne. Det gjelder selvsagt ikke bare Johan Sverdrup. Leterefusjonsordningen har som formål å oppmuntre til leting i "modne" områder nettopp for å kunne utnytte eksisterende infrastruktur før den stenges ned. Noen slike felt har svært god lønnsomhet selv om de er små. Reservene på Johan Sverdrup er 3 mrd fat. Med en oljepris på 30 USD/fat er brutto verdi 900 mrd. Feltet ville vært svært lønnsom hvor som helst i verden. Men du har rett i (bare) en ting. Før eller siden vil utgiftene til leterefusjonsordningen overstige inntektene den gir. Da er jeg rimelig sikker på at den blir avsluttet.
  4. The Very End Hva er break even pris for at Norsk olje skal være lønnsom? Proton svar: Du får også svar på spørsmålet ditt i artikkelen i dagens TU om Johan Sverdrup, hvor break even blir oppgitt til under 20 USD/fat, og rene driftskostnader, dvs kost etter at investeringen er nedbetalt, til under 2 USD/fat. De som hevder at norsk olje ikke er lønnsom, eller enda verre, at den er subsidiert, har ikke den minste peiling på hva de snakker om. Problemet er at de syntes å være i flertall.
  5. The Very End : Hva er break even pris for at Norsk olje skal være lønnsom? Proton svar: Det er egentlig ikke lett å gi et godt svar på spørsmålet ditt uten at det også defineres lønnsomhet for hvem. Om ett fat olje eksporteres mottar vi som betaling si 400 kroner inn til landet vårt. De pengene betaler for tjenestene til boresjef, til operatør/lisens, til redere, til forsyningsbase, avgifter til staten og mange andre ting som alle er økonomisk nyttig for landet vårt. Normalt sies det at et felt er lønnsomt når det betaler skatt, men feltet er altså lønnsomt for landet vårt lenge før det. Tidligere hadde vi CO2-avgift på NKS som var ti ganger EU's kvotepris. En slik avgift kan godt gjøre et felt ulønnsomt for eierne, men det betyr ikke nødvendigvis at feltet er ulønnsomt for landet. Troll-C er eksempel på eventyrlig lønnsomhet. Investering 16 mrd nok, produksjon 200,000 fat/d. Med oljepris på 400 nok/fat var investeringen brutto inntjent på 200 dager. Etter at investeringen var nedbetalt og boring avsluttet var reell kost pr fat eks skatt og avgifter omkring 1 USD. (Ca 1,2 mill nok/dag for lønn, forsyning, transport og forsikring). Norsk offshore næring vil være lønnsom for landet vårt til Dovre faller.
  6. FrihetensRegn: Den eneste grunnen til at kanadisk oljesand nå er så billig i forhold til Brent og Wti er fordi de mangler en måte å eksportere oljen ut i verdensmarkedet. Det er ikke som i Norge der vi kan bestemme om vi ønsker å sende oljen til britene i rør eller til kineserne i skip. Kanaderne ønsker å bygge ut infrastrukturen i Alberta og det er snakk om et rør til vestkysten av Kanada. Men enn så lenge går det billig i rør og tog til amerikanerne. Proton svar: Sandolje og Brent/WTI er to forskjellige ting, derfor forskjellig pris. Sandolje er i prinsipp asfalt som ikke inneholder de lette og verdifulle bestanddelene som Brent og vår Nordsjøolje gjør. Få raffinerier rundt i verden kan prosessere tungoljen, mange ligger langs US Gulf kyst, og det koster penger. Bl.a. må det produseres og tilsettes store mengder hydrogen til tungoljen for å produsere lette produkter som bensin.
  7. Amerikanerne kritiserer tyskerne og boykotter selskaper som er med å bygge North Stream 2, rørledningen som skal sende russisk gass til Tyskland, i forsøk på å stenge for russisk gass og åpne det europeiske markedet for amerikansk LNG. Da kan ikke amerikanerne forvente at russerne skal redusere sin egen oljeproduksjon for å holde oljeprisen oppe slik at dyr, amerikansk skifter olje og kanadisk tungolje fortsatt skal kunne selges i markedet med fortjeneste.
  8. Sturle S: 3 MWh/år pr bil?! 3 MWh frå stikkontakten er nok til å køyre ein Tesla Model 3 187.500 km. Fornybar energi kjem til å få ein boost av oljeprisfallet. No er det ingen som risikerer å investere pengane sine i oljeproduksjon. I energisektoren framstår fornybar energi som det einaste fornuftige å satse pengar på. Proton Svar: 2 KWh/mil x 1500 mil/år = 3 MWh/ år 2 mill biler i Norge = 6 TWh/år Hva er feil? Prissetting av olje forstår du åpenbart ikke mye av. Selvsagt påvirkes pris av tilbud og etterspørsel, men priskollaps som vi ser nå er oftest kortvaring, og i dette tilfelle initiert av Russland og OPEC for å kvise dyr US skiferolje ut av markedet. Kollapsen har minst like mye å gjøre med politikk som med markedskrefter. Over tid er alle oljeprodusenter interessert i høyest mulig pris, og siden alle produsenter eksempelvis tjener på å redusere oljeproduksjonen med 10% om det tredobler prisen, så blir de selvfølgelig enige om det. Et virkelig dilemma for oljeprodusentene er at vedvarende, høy oljepris vil fremskynde overgangen til elektrifisering av bilparken, mens de vil tape penger på å holde altfor lave oljepriser. I dag er prisen på NordPool under 10 øre/KWh. Ikke en eneste vindmølle i verden produserer kraft som selges med fortjeneste da. Etter som mer vindkraft kommer inn i markedet vil prisen til tider være negativ. Bare romslige subsidier redder tidvis fortjeneste for vindkrafteiere. De kommunale eierne av Midtfjellet Vindpark solgte seg ut etter et par år med et tap på 200 mill nok. Å tro at norsk flytende vindkraft skal erstatte inntektene fra vår offshore næring kan kun skyldes total mangel på innsikt og kunnskap. På Hywind Tampen ender staten opp med å dekke kanskje 95% av kostnadene. Kan vi leve av slikt i fremtiden?
  9. Sturle S: Du hevda at fornybar energi ikkje kan erstatte olje, slik ekspertane, mellom anna IEA, seier at kjem til å skje. Då kan du jo berre godta at denne påstanden var feil, i staden for å kverrulere i det uendelege: Proton svar: Jeg sier i en kommentar lenger opp at "Ingen er mer overbevist enn meg om at fremtidens personbiler vil bli elektrisk. De er teknisk enklere, billiger og mer pålitelig, og selvfølgelig utslippsfri. I dag utgjør elbiler 0,2 % av verdens bilpark, så det er en lang vei å gå. Produksjon og distribusjon av fossilt drivstoff er godt utviklet, og vil ikke bli erstattet på mange ti-år. Mens tilgjengelighet av 3 MWh/år elektrisitet pr bil er begrensning de aller fleste steder hvor vi kan forvente vekst i antall biler. Overgangen fra fossil til elbil vil ta mange ti-år, å erstatte fossil energi i skipsfart, luftfart ol. vil ta enda lengre tid". Det sier i rimelig klartekst at jeg også mener at elbiler vil fortrenge fossilbiler, og at "drivstoffet" godt kan være fornybar energi, eller for å mate det inn med teskje "i fremtidens biler vil elektrisitet (fornybar energi) erstatte olje som drivstoff". Mitt poeng er, for å gjenta meg selv, at denne overgangen vil ta lang tid, og at olje brukes til langt mer enn å drive vår bilpark. Derfor vil våre oljeindustri være en viktig næring for landet vårt i mange år. Så står du selvfølgelig fritt til å mene noe helt annet.
  10. Sturle S: Det står ingenting der som støttar din påstand om at fornybar energi ikkje kan erstatte olje. Tvert i mot! Sjå mi utheving. Proton svar: Om du leser utdraget fra IEA, og hva jeg sier en gang til, og prøver å forstå heller enn og krangle, så ser du at oljeforbruket er forventet å øke de neste 5 år (som jeg kaller i morgen), men økningen vil minke, men vil fremdeles være en økning (800,00 fat/d), og ingen hevder at fremtidens bilpark ikke vil være elektrisk. Det som likevel er virkeligheten frem til nå er at antall fossilbiler stiger langt hurtigere enn elektrifisering av bilparken. Dette vil øket etterspørselen etter olje og det er det denne saken dreier seg om - det er det IEA og jeg sier. Full elektrifisering av verdens bilpark vil kreve en kraftig oppgradering av verdens kraftforsyning, og det vil ta lang tid. Fossilbilene vil først være helt borte fra veiene den dagen oljebrønnene går tom og prisen stiger. Jeg tror det er lenge til. Hvordan verden ser ut gjennom frontruten på Teslaen din, bryr verden seg katten om.
  11. Proton svar til Sturle S: Dette er utdrag fra IEA Fuel Report, March 2020 Global oil demand will grow by 5.7 mb/d over the 2019-25 period at an average annual rate of 950 kb/d. This is a sharp reduction on the 1.5 mb/d annual pace seen in the past 10-year period. Following a difficult start in 2020 (-90 kb/d) due to the coronavirus, growth rebounds to 2.1 mb/d in 2021 and decelerates to 800 kb/d by 2025 as transport fuels demand growth stagnates. Ellers kan vi sikkert enes om at det er mulig å finne utsagn på nettet som gir støtte til enhver mening. At verdens oljekonsum har økt jevnt i mange år og frem til denne dag er et faktum. Det er utenkelig at den kurven plutselig vender nedover i morgen. Jeg troller aldri, så det ville være fint om du forklarer slik at det er forståelig hva du mener med den kryptiske uttalse om at " Dei løyser ikkje problemet med variabel kraft med å leggje til konstant forbruk som alltid står på, som du legg til grunn, men med å gjere forbruket meir fleksibelt". Jeg antok at du mente å flytte forbruket av strøm til andre tider på døgnet, men det var åpenbart feil.
  12. Sturle S: Den logiske breisten her er din. Eg erstatta dieselbilen min med ein elektrisk bil. Dieselbilen var avhengig av olje. Elbilen går på straum. Du legg sjølv til grunn at olje ikkje vert brukt til kraftprpoduksjon. Ergo har straum, gjerne frå sol og vind (elbilen er fleksibel på ladetidspunkt), erstatta olje. Proton svar: Jeg bygger min argumentasjon på info fra BP og IEA, mens du ser verden gjennom frontruten på din Tesla. Og så hevder du at det er brist i min logikk? Du blir vanskelig å ta på alvor. Ingen er mer overbevist enn meg om at fremtidens personbiler vil bli elektrisk. De er teknisk enklere, billiger og mer pålitelig, og selvfølgelig utslippsfri. I dag utgjør elbiler 0,2 % av verdens bilpark, så det er en lang vei å gå. Produksjon og distribusjon av fossilt drivstoff er godt utviklet, og vil ikke bli erstattet på mange ti-år. Mens tilgjengelighet av 3 MWh/år elektrisitet pr bil er begrensning de aller fleste steder hvor vi kan forvente vekst i antall biler. Overgangen fra fossil til elbil vil ta mange ti-år, å erstatte fossil energi i skipsfart, luftfart ol. vil ta enda lengre tid. Inntektene fra vår oljenæring vil være bærebjelken for vår velstand i mange, mange år. Sturle S: Berre at det ikkje stemmer. Mange amatørar i kommetarfelta trur som du at dersom ein aukar vindkraftproduksjonen er ein samstundes nøydde til å auke gasskraftproduksjonen for å alltid ha tilsvarande mengde produksjon i reserve. Det er feil, for straumforbruket aukar ikkje automatisk fordi produksjonskapasiteten for fornybar energi aukar. Tvert imot vert kraftmarknaden meir fleksibel. Berre i Tyskland vart det omsett energilagringssløysingar for 5,5 milliardar EUR i fjor. Dei løyser ikkje problemet med variabel kraft med å leggje til konstant forbruk som alltid står på, som du legg til grunn, men med å gjere forbruket meir fleksibelt. Tyskarane byggjer North Stream 2 fordi det har gått prestisje i prosjektet, ikkje fordi dei treng meir gass. Det gjer dei ikkje, og det ser du på gassprisen som stadig går nedover. Proton svar: For noe vås. Selvfølgelig trenger alle vindkraftprodusenter balansekraft fra gass når vinden løyer og når kull og kjerne fases ut slik de overilet gjør i Tyskland. Hvor skal kraften ellers komme fra? I UK i 2019 utgjorde gasskraft 38% av elkraften, vind 20% og sol 6%. Vindkraft produseres når det blåser, mens gasskraft produseres etter beov, gjør selvsagt gasskraft mest verdifull. Påstanden om at tyskerne bygger North Stream pga prestisje og ikke ut fra et behov, er en ganske dryg påstand. "Å gjere forbruket meir fleksibelt" for å tilpasse forbruk til produksjonen slik du antyder, betyr at morgenkaffen og middag må flyttes til andre tider på døgnet. Det kommer selvsagt aldri til å skje. Derimot kan et tidsur sikre at bilen lades om natten. Du sier at "Berre i Tyskland vart det omsett energilagringssløysingar for 5,5 milliardar EUR i fjor". Det viktige spørsmålet er selvfølgelig ikke hva de klarte å bruke av penger på dette, men hvor mye reservekraft denne summen kjøpte.
  13. Atter en gang blir vi presentert dommedagsprofetier fra en "ekspert" som ser verden fra sitt arbeidsrom på Schøyen. Ingen informasjon fra annerkjente kilder som IEA eller BP Energy Outlook støtter Hanssen i hennes syn på at vår offshore næring er på vei ned. Verdens forbruk av olje og gass stiger jevnt og trutt, men vil etterhvert stabiliseres i de neste 25 år. Når hun hevder at fornybar energi vil erstatte vår olje, så innser hun åpenbart ikke at strøm fra sol og vind ikke kan erstatte olje, samtidig som olje ikke brukes til kraftproduksjon - her blander hun hummer og kanari, men hun kan trøste seg med at det gjør mange "eksperter". Gass vil finne økende bruk i gasskraftverk som trengs når vinden løyer, bl.a. derfor bygger tyskerne North Stream 2. Alternativ er teknologi for å lagre store mengder energi som kan brukes etter behov. Derimot vil fornybar energi erstatte kullkraft, og det er bra. Elkraft fra vind utgjør i dag 5 % av verdens elproduksjon, så der er en lang vei å gå. I den påståtte oljekrigen mellom Saudi Arabia og Russland "kriger" ikke de mot hverandre, men mot US skiferolje som nå utgjør 7% av global produksjon. Men ifht til olje fra SA, Russland og de fleste felt på NKS, er skiferolje dyr å produsere, industrien er kraftig forgjeldet, og mye av skiferoljen vil på kort tid forsvinne - og så vil oljeprisen stige igjen. Skifer olje har aldri hatt god lønnsomhet, så der vil det bli vanskelig å finne nye investorer. På den annen side finnes det store/enorme mengder skiferolje og gass i verden, så når oljealderen er over er ikke lett å si.
  14. Sturle S: Sovidt eg veit har alle eksisterande anlegg seld nesten heile den planlagde produksjonen på langsiktige kontrakter. Konkursar er difor lite sannsynleg for eksisterande anlegg. Dersom ikkje NorthConnect vert bygd, treng vi vindkrafta nasjonalt. Straumforbruket aukar stadig meir, og magasinkapasiteten vert i minste laget til å dekkje heile det forbruket om vinteren. Då må vi anten importere billig vindkraft-overskot frå andre land om vinteren eller byggje ut vår eiga. (Vinden er sterkast om vinteren, so då er straumprisen i Danmark og andre land med mykje vindkraft som regel lågare enn i Noreg.) Proton svar: Å selge vindkraft på langsiktige kontrakter, er like meningsløst som å selge godt vær om tre uker. Medmindre en kraftkjøper kan leve uten kraft når vinden løyer, så er det alltid behov for balansekraft. Prisen på den er nesten aldri med i regnestykket til vindkraftentusiastene, men den er selvsagt med i regnestykket til kjøperen, og gjør vindkraft alltid mindre verdifull enn forutsigbar kraft. Nei, vi trenger ikke vindkraft nasjonalt. Til tross for (altfor) stor befolkningsvekst har det private kraftkonsum i landet vårt steget svært lite de siste 20 år. Omlag 1/3 av vår kraft går til privat konsum, resten går til industrien og offentlig forbruk. Utbygging og kraftforsyning til ny industri er selvfølgelig bestemt av krafttilgjengelighet, og til pris. Kraftkrevende industri ligger nært der vannkraften produseres, Sauda, Odda, Årdal, Høyanger, Sunndal, Glomfjord etc. og kjøper store kraftmengder, ofte høyspent, liten/ingen nettleie, og med jevnt forbruk 24/365 til en helt annen pris enn det en privat forbruker betaler. Kraftkrevende industri kan ikke leve med hverken prisen eller uforutsigbarheten til vindkraft. Å tillate utenlandsk kapital å bygge ut vindkraft i vår særegne og sårbare natur vil av våre etterkomme bli sett på som en naturkatastrofe.
  15. All kraftproduksjon i vårt land er i offentlig eie (stat, fylker, kommuner), og omsettes på NordPool kraftbørs med flere hundre aktører. Årlig omsettes rundt 450 TWh, hvorav norsk produksjon utgjør 1/3. Prisen varierer fra time til time og bestemmes av tilbud og etterspørsel. Ingen enkelt aktør har sterk påvirkning på prisen. En kabel som kan eksportere 10 TWh/år påvirker prisen lite. Etter som innslag av uforutsigbar vindkraft i UK øker vil der oppstå et marked for balansekraft. NordPool har en utmerket hjemmeside som forteller om kraftprisen i UK og Norge. Der vil du se at kabelen kan bli lønnsom for landet vårt om potensialet blir utnyttet. Det tror jeg det vil bli. Pt. er kraftprisen 13 øre/KWh, mens nettleie og andre offentlige avgifter utgjør 65 øre/KWh. Så hvorfor i huleste er alle så bekymret for kraftprisen?
×
×
  • Create New...