Jump to content

Stefse

Medlemmer
  • Content Count

    343
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

700 :)

Recent Profile Visitors

1396 profile views
  1. "Forbruket" fra utenlandseksporten er vel inkludert i disse beregningene? Det er i såfall et forbruk det er enkelt å gjøre noe med. Det trengs bare et stortingsvalg. Troverdigheten til kraftbransjen som helhet og politikerne som (ihvertfall kortsiktig) profiterer på den, er allerede på et meget lavt nivå.
  2. Ja, la oss eksportere som bare tjusan nå, og ikke spare noe. Europeiske kraftverk står nok i kø til å sende oss kraft om vinteren når det går tomt. Dette er totalt uansvarlig, ikke bare for Norge, men for hele det skakkkjørte markedets del. Men ingen har visst det som trengs til å gjøre noe. Om det er frykt for hva det dysfunksjonelle markedet vil "si", eller om det er en pervers trang til å påføre folk ekstreme strømpriser og rasjonering aner ikke jeg.
  3. Endel må nok infinne seg med at fart og bokomfort på sjøen ikke er helt forenelig. I den maritime bransjen forøvrig er hastigheten til sjøs jevnt over på vei ned.
  4. Som det helt riktig hevdes, så er det urimelig å kreve at Norsk befolkning plutselig skal forandre bosettingsmønster, oppvarmingskilde og vaner. Vi rekker ikke å flytte inn i blokkleilighet med søppelforbrenningsvarme, eller få lagt inn gassrør til oppvarming, på et par måneder. I prinsippet kan nå en gruve for kryptoutvinning i det sørlige frankrike by 3kr pr kWh, og dermed vil markedet sørge for at kraften flyter dit, og ikke til oppvarming av en idrettshall i Nordland lenger. Dette er smått absurd, jeg kan ikke tro at politikerne har skjønt en døyt av hva de har skrevet under på. Her må avtalene trekkes tilbake, vi må ta kontroll over markedet. Om det betyr at noen blir sure, eller det blir bøter, så får vi bare ta den støyten og gå videre. På ett eller annet nivå må vi si stopp, Tyskland bestemmer ikke i Norge lenger, siden 1945. Det betyr jo heller ikke at vi helt slutter å selge strøm til utlandet, men strøm til eget forbruk må prises etter den modellen landet er konfigurert for.
  5. Frislipp på infrastruktur er en dårlig ide når den ene parten i markedet er fullstendig avhengig av denne i store mengder, mens de andre har et mer sammensatt system for å dekke etterspørselen, (Hvilket i praksis betyr gass) og tildels også et lavere behov. De som vil ha fritt marked glemmer at aktørene har ulikt utgangspunkt for å betale for varen, og taperen blir norsk industri og forbrukere. Det vil ta litt tid å flytte industri til varmere strøk, få vekk hundretusenvis av eneboliger som må varmes opp, ja regelrett avfolke landet i slik markedskreftene drar mot , så i mellomtiden så foreslår jeg faktisk å regulere dette litt ja. Det er kanskje greit å minne om at det er befolkningen som har loven i hånd i denne saken, ikke markedet. Folket eier resursene, og står fritt til å forvalte dem som de vil. Kanskje folket synes det er greit å satse på næringsutvikling basert på billig energi, fremfor at vi må overby andre til enhver tid på kraft som vi utgangspunktet selv disponerer. Hvis hele stortingsgruppa må endres for å få dette til, så kan det hende at dette faktisk også skjer. Ikke undervurder folkedypet i denne saken. Vi har kommet til et veiskille i forhold til om vi skal bevare den modellen, og spesielt den distriktspolitiske tankegangen landet er tuftet på i dag.
  6. Det er en opplagt mismatch mellom nasjonal strategi for industriutvikling, og kraftsamarbeid med det øvrige europa. Her kan man ikke si begge deler ja takk. Både eksportere dyr strøm, samtidig som man signerer avtaler som importerer strømprisene fra helt andre klimasoner. Vi kan heller ikke basere energipolitikken på å dele ut penger til utvalgte folk. Her er det på tide å stikke fingeren i jorda, og ta noen steg tilbake. Her utdrag fra et tidligere innlegg jeg skrev: 1. Avtalene som er gjort med kraftoverføring til utlandet må reforhandles pga. endrede forutsetninger. Det må pålegges eksportavgift/toll for å skape et mer balansert marked. 2. Det må forhandles om unntak fra eventuelle ACER reguleringer om skjerming av eget marked i ekstreme tilstander (Hint, i Brussel er det ekstremt at det blir under 10 minusgrader) 3. Pristak på kraft til norske abonnenter innføres straks, 4. Av tekniske og beredskapsmessige årsaker blir det forbudt å eksportere kraft dersom fyllingsgrad på vannmagasiner faller under mediannivå 1990-2020. 5. Ledelsen i NVE sparkes, og skiftes ut med folk som er mer opptatt av at elkraft skal tjene som kritisk infrastruktur til å dekke borgernes behov på best mulig måte, og mindre av markeder, pengetransaksjoner og sinnrike faktureringsmodeller. 6. Partipolitisk spill legges vekk. Brussel ler når nordmenn krangler om Støre, Vedum, Erna eller andre lokale helter skal få skylda. Ingen av disse kan tiltros å rette opp i situasjonen. Ikke har de kompetanse, og ikke har de vilje. Løsningene må tvinges frem av folket, og ledelsesfigurene må sette underskriftene sine på den, eller skiftes ut hvis de nekter.
  7. Litt for enkelt å se på netto flyt mellom Norge og Sverige da. Det eksporteres endel ut fra NO4 som ikke er relevant i denne sammenhengen. En må nok dykke litt mer inn i prisdannelsen pr time, og evt benytte et volumveid snitt for å beregne pris over tid. Alle vet nå at ACER ikke bestemmer priser, men denne eu-lovgivningen påser at prissettingen skal bli lik overalt, derav min kommentar. I dette konkrete eksempelet betyr det at selv om vi bruker 99% av kraften innenlands, og eksporterer 1%, så må hele landsdelen betale samme pris som den siste 1% pga marginalprisingsprinsippet, OG ACER's forbud mot å skjerme eget marked. Det blir som om en alkoholiker skulle storme inn på butikken kl 17:50 og by 300% mer enn nominelt for en boks øl, og alle som er i butikkene i hele den landsdelen akkurat da må da betale samme pris som sist ankommne.
  8. Sør Norge har blitt et transitsted for marginalkraft innkjøpt via Sverige, og med ACER lovginingen i hende belastet hele landsdelen med strømpriser beregnet på land som koker med gass og ikke behøver stort av varme. Samtidig som en bygger disse kablene, bør man samtidig ta en politisk vurdering på hva tap av konkurranseevne innebærer. Og kanskje informere i Brussel om at dette er helt urimelig sett i forhold til andre ulemper vi har i forhold til det øvrige EU-markedet. Likhet i strømpris betyr ikke likhet i konkurranseevne når den ene aktøren må fryse langt oppunder polarsirkelen, mens den andre knapt har verken oppvarming eller transportkostander.
  9. Selvkjøring bør først begrenses til der det er mest bruk for det, altså europavei og større riksveier. Dagens selvkjøring lover OL gull, men presterer kretsmesterskapnivå. Først når man klarer å gjøre motorveikjøringen perfekt, kan man gå videre på neste nivå i kompleksitet. Samspill med andre biler og sensorer på og langs veien bør også være en betingelse. Samt at selvkjøringskontrollene som møter sjåføren, altså HMI'et, bør standardiseres på samme måte som ratt og pedaler. En knapp og et grønt lys = selvkjøring på. Blinkende gult, ta over selv for å unngå deaktivering/stans. Rødt lys, selvkjøring ikke mulig.
  10. Hvis det stillestående objektet befinner seg foran kjøretøyet må det stoppes for det uansett hva det er. Det er nettopp derfor vi har denne fantombremsingen, fordi kjøretøyets programvare har detektert et stillestående objekt, som muligens er i kjøretøyets vektor. Når det et halvsekund senere har funnet ut at det likevel går bra, slippes bremsene. Hvordan det skulle gå bra at kjøretøyet har kurs for en politibil kan bare Tesla's utviklere svare på. Men jeg frykter, er at mer av fantom-algoritmen er svaret på problemet, ihvertfall sånn umiddelbart. Derfor min tidligere kommentar.
  11. Say welcome back to phantom-braking, Tesla-programvarens standardsvar på situasjoner den ikke skjønner.
  12. Vanskelig å komme utenom atomkraft. Fossilalderen vil sakte men sikkert bli avløst av atomalderen. Den vil trolig vare mye lenger, kanskje så mye som 3000-5000 år, avhengig av hvor effektivt vi klarer å utnytte kildematerialene. Brenning av fossile brennstoff kommer til å bli ledd av i fremtiden. Uheldigvis vil det bli noen hundreår til næringskjeden i atomkraft blir bærekraftig mtp avfall, uhell, og regelrett sløsing med ressurser. Atomkraft vil f.eks bli nødvendig i endel interkontinental skipstrafikk, men skipene vil også endres til større og mer avanserte enheter. Kraft høstet fra sola, altså vha. solceller og vindturbiner, vil konkurrere med atomkraft, og sannsynligvis være lønnsomme alternativer hele denne tiden, men uten atomkraft i bånn vil forsyningssikkerheten bli satt tilbake til 1800 tallsnivå, og det tror jeg ikke vil bli akseptert.
  13. Naturvitenskap, med mindre vekt på teori og matte, og mer på praktisk anvendelse, bør innføres som "tvunget" fag også for de som ikke velger vanlig realfag. Det trengs også at det stilles minstekrav til kunnskapserhvervelse. Uten at de tilsynelatende forstår det selv, bidrar lave krav til prøver og karakterer til økte forskjeller i samfunnet. Fordi skolen ikke klarer å dra dårlige elever opp, i sin iver etter å utjevne nedover. En står igjen med at de som har resurssterke foreldre uansett klarer å tilføre barna viktig kunnskap utenfor skolen, og sementerer dermed forskjellene i høyere utdanning og lønn som allerede er tilstede.
  14. Tror båtfolk egentlig er klar for diesel-elektrisk i kombinasjon med batteri. En god del av kjøringen skjer på tomgang og med sakte fart hvor energien kan leveres fra batteri, istedetfor en buldrende og stinkende dieselmotor. Fremdriftslinjene på tyngre fritidsbåter er også uforholdsmessig kostbare å vedlikeholde. Bruk av pod'er og mindre dieselgeneratorer er en interessant løsning. La oss si at fulladet batteri og generatorer i gang er i stand til å opprettholde planende fart i 4 timer. Det ville dekket behovet til de fleste.
  15. Strøm i seg selv har et begrenset marked. Den kan kun selges i samme øyeblikk som den er produsert(stort sett), til et lite geografisk marked. Derfor bør energien i strømmen ikke selges rå, men flyttes til en energibærer som konkurrerer på verdensmarkedet. En som kan lagres, sendes og skipes til andre markeder som vil dra nytte av arbitrasjehandel. Da vil vi få mer betalt, samtidig som arbeidsplasser bevares/bygges. Å bare selge strøm er en for kortsiktig og snever tankegang, det må da alle se.
×
×
  • Create New...