Jump to content

Stefse

Medlemmer
  • Content Count

    320
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

645 :)

Recent Profile Visitors

1213 profile views
  1. Dette er bare tull, for det trengs garantert flere hurtigladerUTTAK, men kanskje færre geografiske lokasjoner som har hurtigladere. Fordi folk vil stoppe sjeldnere, men ha desto større behov for lading der det stoppes, gjerne på steder tilknyttet restaurasjon og rekreasjon. For å unngå kø på disse stedene bør det investeres i ladeparker, med kanskje opptil hundrevis av ladere. Folk er ikke interessert i å lade på en fjerntliggende ladestasjon med høye priser, mulig det er tall fra disse Enova har sett seg blind på. I stedet bør de heller ta en prat med Tesla, for å se hvordan dette faktisk funker i praksis med langrekkevidde elbiler. Destinasjonslading og ladeparker er nok fremtiden.
  2. Savner et krav om at feil som ikke er sikkerhetskritiske (som f.eks betalingsløsninger) skal medføre at laderen settes åpen og gratis, slik at folk kommer seg videre. Viktig siden det er snakk om kritisk infrastruktur. Det vil føre til at eier kanskje rasker på litt med å fikse ting også.
  3. "LOL" tror jeg holder som kommetar til overskriften av artikkelen, og egentlig resten av situasjonen også.
  4. Beklager, men bilen er uaktuell for min del. Grillen er alt for liten.
  5. Kan ikke få sagt hvor sterkt jeg støtter denne ideen. Dagens ordning fungerer sikkert fint for folk som har vanskeligheter med å hevde seg på arbeidsmarkedet (ofte innvandrere) og står uten jobb. Men for folk med huslån og familie blir lønnsslippen nesten som et fengsel. Og skal man f.eks ta opp et lån, så skal på død og liv hus og hjem pantsettes. Problemet er at man rett og slett ikke har mulighet til å mislykkes. Siden statistikken sier at de fleste grundere mislykkes opp til flere ganger blir valget enkelt. Man kan ikke gamble med sine barns fremtid. En lov som f.eks tillater 2 års permisjon, med rett til å få jobben tilbake ville nok få mange til å vurdere grunderkarriere. Mange vil mislykkes, men man får verdifulle erfaringer som tas med tilbake til arbeidsgiver. På samme måte kan bedrifter støtte utviklingsprosjekter gjennom å utruste "grunderarbeidstakere" med egen bedrift, hvor hovedbedriften eier en del av aksjene og kanskje deltar i styret etc. men grunderen får lov å utvikle prosjektet uten å være hemmet av organisasjonen forøvrig. Dersom det går bra er det vinn vinn for begge, dersom det ikke går er risiko begrenset for begge parter.
  6. En må skille på hva man ønsker å oppnå her. Ønsker man å oppnå rettferdighet i hvor mye avgift som hver enkelt skal bidra med til felleskapet, eller ønsker man å nå klimamålene ved å redusere utslippene? Det første trenger ikke å slå ihjel det andre, men en må være klar over at endel av disse "dyre" elbilene fort kan bli erstattet av diverse hybrid eller tradisjonelle fossilbiler, spesielt hvis det er snakk om et påkommende forbud. Det kan endog bli hamstring og bevaring med tanke på bruk av dieselbilen i 30-40 år fremover. Det trengs en helhetlig og langsiktig linje på dette, og det må signaliseres at bruk og innkjøp av forurensende kjøretøy på sikt ikke skal lønne seg. Å kun fokusere på moms eller ikke blir for enkelt, men en ting man kunne gjort er å innføre ekstra avgifter tilsvarende moms for en elbil, på en tilsvarende utslippsbil. Tenker også at når en har en politikk som virker, må det være førende i forhold til hva EU har på programmet. De fleste andre land har en helt annen avgiftspolitikk på kjøretøy, og en må ikke skifte ut noe som virker, med noe dårligere, bare for å tilpasse seg andre.
  7. De gjør ihvertfall noe med det, og det er bra. Et byråkratisk/praktisk problem er at alle ladestasjoner så og si ned til hver enkelt ladekabel må registreres med sitt eget abonnement. Det gjelder også endel andre virksomheter, som muligens kan tjene på å stykke opp storforbrukerne med egne abonnementer, for å komme unna denne tariffen.
  8. Det har nå blitt slik at jeg forventer å få en up2date moderne bil uten å sette meg inn i alle beskrivelsene av utstyret som inngår eller ikke inngår. Jeg håper at fabrikkene etterhvert kommer til å rydde i spesifikasjonsjungelen samtidig som de skalerer ned på antall butikkselgere. Både pga. generell effektivisering og kundehensyn.
  9. Litt av problemet er vannmengdene som går med. Det mest effektive hadde vært å sette opp et slags basseng rundt bilen og fylt det med vann, slik at batteriet fikk avkjølt seg. Eller en eller annen smart idé med et flyttbart vanntrau en kan dytte bilen opp i.
  10. Artikkelen gir egentlig svaret selv. Etterhvert som rekkevidden begynner å bli tilfredstillende trenger en trenger store ladehub'er med godt ventetilbud, ikke superladere på hvert nes, som skal vedlikeholdes og betales effektavgift i dyre dommer for. En ladeparkering med 100-150 ladere, restauranter og shopping er det som vil trekke folk. Areal, kraftinfrastruktur, vedlikehold og økonomi vil gjøre at dette tvinger seg frem etterhvert.
  11. Antar at høyfrekvenstrafoen med så mye effektgjennomgang antagelig er en av de dyreste komponentene i laderen, og dermed mest å spare på å droppe, eller finne andre løsninger for. Hvor sannsynlig er det at "en feil" oppstår og dermed medfører kortslutning? Kanskje kortslutning er en teknisk plausibel mulighet, men kan det da tenkes at et sett med sikringer pr ladeuttak vil være nok til å avverge alvorlige konsekvenser for andre biler tilkoblet samme buss? Jeg bare spør.
  12. StigVidar: Hvis du har Tesla trenger du ingen apper. Du bare plugger i og kjører videre når du er ferdig. En må være klar over at det er 2 ligaer hva gjelder lading, Tesla og røkla.
  13. De gjør vel strengt tatt noen Tesla gjorde for 10 år siden. Problemet er altså det galvaniske skillet, som de har løst ved å ha 2 biler pr galvanisk skille, hvilket i praksis antagelig er en trafo. Hvis det skal bli ønsket dynamikk(altså full fleksibilitet) i dette, må en se litt nærmere på dette kravet. Hva bunner det i, hvor ofte oppstår en slik feil, og hva er konsekvensen i worst case. Hvis man ender opp med at det er en type feil som er beregnet til å ha livstruende konsekvenser i kanskje i en av 20 milliarder tilfeller, er galvanisk skille pr bil kanskje noe en kunne ha droppet av økonomiske og praktiske årsaker. Eventuelt benyttet en annen type teknologisk løsning som kutter strømmen til biler med feil på, før de får utrettet skade i resten av DC-griden.
  14. WHO virker ikke akkurat som en spydspiss innen medisin. Istedet ser det ut som det er befolket av personell som er opptatt av å kjøre et safest mulig løp mtp hva de uttaler seg om. Det er klart det vil ta tid når en skal vente med å fastslå noe, til en er sikker på at en stor nok mengde av (de betalende) medlemslandene vil støtte opp om beslutningen. Land som er normalt oppegående innen medisin bør ikke kun støtte seg på WHO som en rådgivende organisasjon, men rådføre seg i andre medisinske fora. WHO har sikkert en stor og viktig oppgave innen mange ting, men jeg tror ikke vi kan se på denne organisasjonen som stort mer enn en hjelpeorganisasjon for helsearbeid i fattige land.
×
×
  • Create New...