Å basere forsyningssikkerheten på lange undersjøiske forbindelser med andre land er risikabelt, ikke bare politisk, men også teknisk. Strømprodusentene vil få lite incentiv til å spare på vannet utover sesongminimum, de ser helst tilnærmet tomme magasiner slik at de kan ta imot hvis det kommer mye nedbør. Utlandet skal være buffer hvis nedbøren ikke kommer, med ditto priser til kundene. Å ha for fulle magasin med risiko for overløp er bortfall av potensiell inntekt, fy fy og det går utover bonus og belønningsmekanismer til lederne, samtidig som en rasjoneringssituasjon ikke medfører noen konsekvenser. De har jo bare vært rasjonelle aktører i et marked.
Et annet spørsmål som jeg ofte stiller er hvor rettferdig og strategisk riktig er det å lovprise et indre marked som mener at strøm skal koste det samme ved Nordkapp og i Bilbao? Går man litt i dybden på dette, mener jeg dette er diskriminering basert på hvilken klimasone du tilhører, som fører til ulik konkurransekraft i dette fantastiske indre markedet.