Serpentbane

Andre gode nyheter, Russlands alternativ til Starlink har problemer. Satellittene utviklet av Bureau 1440 har hatt vedvarende problemer siden systemet ble lansert tidligere i år. Eksakte tall varierer etter hvilke kilder man bruker, fra 4-25 per batch, det amerikanske forsvaret melder at de har katalogisert 17 objekter under den siste utskytningen, inklusive selve raketten, så 16 totalt. Men så langt har det altså vært to utskytninger av operative satellitter, en i mars og en i juli i år. En av satellittene i den første batchen har allerede brent opp i atmosfæren, og to fra den andre er altså på samme vei om noe magisk ikke skjer. Prosedyren er at satellittene settes ut i en høyde på 280 - 300km, og hever deretter banen med egne motorer med et mål på 800. De to med mest umiddelbare problemer ligger da altså allerede lavere enn dette. I den første batchen har flere av satellittene begynt å heve bane, men ingen har så langt nådd målet. Av de som har hevet bane har ingen kommet høyere enn 500-550 km. Mange ligger fremdeles mye lavere enn dette. I den andre batchen har historien mye godt gjentatt seg, og de ligger langt etter skjema også sammenlignet med den første batchen. Så langt er de da altså spredt i høyder mellom 330 - 550 km, dette betyr at de kan brukes, men at det ikke er optimal bane for verken dekning eller levetid. Disse satellittene har sannsynligvis elektriske boostere, trolig Hall-effect, som omformer elektrisitet til fremdrift, så de går ikke tom for drivstoff sånn umiddelbart. Men de er uansett avhengige av et medium, som xenon, og dette varer ikke evig. De er et begrenset tidsvindu for å komme i riktig bane, om de ikke klarer dette i løpet av de neste par månedene må de trolig akseptere at de blir stående i for lave baner. For de som fremdeles ikke har kommet seg ut av 300km så er løpet snart kjørt om de ikke får fyr på motorene. Det hadde vært enda bedre om det hadde vært enda verre, men alle monner drar var det en mus som sa. Kilde: Russian ‘Starlink’ constellation satellites falling from orbit

Zelensky melder i en felles pressekonferanse med Estlands president Alar Karis at Kyiv har fått lovnader om overføring av flere franske Crotale luftvernsystemer med ammunisjon. Dette er da Crotale NG (New Generation) som er en oppdatert variant som fremdeles utvikles og produseres aktivt, og så vidt jeg kan finne ut er det nyproduserte varianter av systemet som overføres. De kommer da i så fall med den nye Shika / Mirador 3D radaren og fulldigital ildledelse, samt nye VT1 missiler som har 11-16km rekkevidde. Dette systemet har da naturligvis full integrasjon mot moderne kommandonettverk. Om jeg ikke husker helt feil har Ukraina allerede fått to slike systemer fra franske lagre tidligere, med utvidet antall launchere og radarer. Jeg finner ikke noen bekreftelse på antall, men det formuleres som mer enn ett, så vi ser trolig på to til fire nye systemer. Frankrike har levert flere hundre VT1 og dette vil da fortsette med denne utvidede leveransen. Dette er et kortdistansesystem, men en viktig kapasitetsøkning innenfor sitt segment. Samtidig melder han at Ukraina allerede har fått nye leveranser av Patriot og AIM-familien missiler. Dette er helt essensielt for Ukrainas videre evne til å forsvare seg mot Russiske missil og droneangrep, der særlig ballistiske missiler utgjør en betydelig risiko som få systemer utenfor Patriot PAC3 kan håndtere. Selv om det ikke opplyses om noe antall påpekes det at leveransen ikke er stor nok til å dekke det langvarige behovet. AIM-familien missiler er også veldig relevante for USA da de brukes av både F-16 og det norske NASAM missilsystemet Ukraina har fått. Dette er gode nyheter sett i lys av hvor problematisk det har vært for Ukraina å avskjære innkommende missiler og droner under de siste Russiske angrepene.

Jeg håper det første innlegget blir det siste, eller at det i det minste ikke blir mange flere med videre utvikling. Men slik den politiske situasjonen i USA og det geopolitiske bildet nå ser ut, har vi ikke noe annet valg enn å ta dette svært alvorlig og følge opptrappingen videre, selv om den enn så lenge er subtil. Det vi ser her kan være de første stegene i en reell og fysisk eskalering i konflikten mellom USA og Europa, internt i NATO og potensielt globalt. Derfor oppretter jeg denne tråden for at vi kan følge utviklingen i spenningen mellom USA og Europa omkring hendelser som allerede har fysiske aspekter, eller som har et tydelig potensial til å eskalere i fysisk retning. Vi kjenner alle til Trumps, og dermed USA’s, trusler, politiske og økonomiske angrep mot Europa, særlig truslene om å ta Grønland. Frem til nå har det ikke vært noen direkte fysiske fremspring, men dette har nå endret seg. Som noen kanskje har fått med seg, har det de siste dagene kommet frem at et amerikansk oljeselskap med direkte koblinger til Donald Trump har begynt å klargjøre for prøveboring på Grønland uten godkjenning fra Grønlands selvstyre eller Danmark. Dette har utløst en kraftig reaksjon fra grønlandske myndigheter og internasjonal politisk uro, men har fått forbausende lite oppmerksomhet i norsk presse. Det er mye som tyder på at Trump's "Hello Greenland" bilde er direkte knyttet til denne prosessen, som gjør dette til mer enn bare et selskap som har plassert ut utstyr, men den første fysiske eskaleringen av den så langt politiske og økonomiske konflikten. La oss se på tidslinjen, de involverte partene, og hvorfor dette kan være langt mer alvorlig enn det ser ut ved første øyekast. 2021 Grønland stopper all tildeling av nye oljelisenser av miljøhensyn. (Eksisterende lisenser består, men ingen nye gis.) 2023–2024 Det britiske selskapet 80 Mile sitter fortsatt på en eldre exploration license i Jameson Land‑området på Øst-Grønland. Det amerikanske selskapet Greenland Energy, etablert i Texas i 2023, begynner å kjøpe seg inn i prosjektet og hevder de vil ta en majoritetsandel mot å finansiere boring. Juni 2026 Representanter for Greenland Energy møter lokalbefolkningen i Jameson Land og påstår feilaktig at de har fått tillatelse til å sette boreutstyr i land. (Dette ble senere avvist av myndighetene.) Selskapets styreleder Larry Swets (også skrevet Swets/Sweets i enkelte kilder) beklager senere og sier at “vår entusiasme skapte forvirring”. Juli 2026 Lokalbefolkningen observerer en taubåt som trekker en lekter inn mot land, og det blir lastet av et dusin containere med boreutstyr ved Nunap K’aker i Jameson Land. Den danske gravejournalistgruppen Danwatch får bekreftet fra rederiet at lasten var for Greenland Energy. 29. juli 2026 Grønlands regjering publiserer en offisiell advarsel: Ingen tillatelse er gitt. Alt utstyr må godkjennes av Mineral Resources Authority før det kan tas i bruk. De beskriver ulastingen som ikke godkjent aktivitet. 31. juli 2026 Donald Trump poster et bilde på Truth Social der han står “truende” over en grønlandsk landsby med teksten “Hello Greenland”. Dette tolkes som en politisk markering i forbindelse med boreplanene. August 2026 Greenland Energy sender et brev til investorer der de hevder at “høynivå‑møter med grønlandske myndigheter har vært konstruktive”, og at de nå planlegger å starte med én prøvebrønn i stedet for to. (Dette står i kontrast til myndighetenes offentlige advarsel.) 12. september 2026 (planlagt) Et skip med 300 containere boreutstyr skal etter planen seile fra Canada til Grønland. Oktober 2026 (planlagt) Selskapet planlegger den første prøvebrønnen i Jameson Land. Jameson Land og aktiviteten så lang Området ligger innenfor øst på Grønland. Discovery: Initially discovered by ARCO (1970s), ranked as ARCO’s top hydrocarbon prospect. Analogies: Geologically similar to Prudhoe Bay (Alaska) and North Sea, both prolific hydrocarbon basins. Greenland Energy Company will be appointed by White Flame A/S (80 Mile Subsidiary) as Field Operations Manager 80 Mile will assign of a 50% interest in the basin upon the drilling the first well and an additional 20% upon the drilling of the second well. Greenland Energy hevder at det kan ligge opp mot 11 trillioner dollar i olje under området, men tallene er omstridte. Dette er imidlertid en Ramsar-beskyttet våtmark og Grønlands myndigheter må godkjenne all aktivitet i dette området spesielt, og særlig siden dette er snakk om en utenlandsk aktør. Grønlands regjering har reagert kraftig og bekreftet at ingen slike tillatelser er gitt, at all utplassering av utstyr er ulovlig, og all videre logistikk vil kreve godkjenning. Likevel hevder Greenland Energy at de har fått tre eksklusive utvinningslisenser for totalt 810.000 hektar som i praksis dekker hele Jameson-bassenget, og har altså startet en prosess og losset av boreutstyr i området, med planer om å sende mye mer. Det er derfor litt vanskelig å forstå kjernen i konflikten. Greenland Energy hevder altså å ha “exclusive licenses” i Jameson‑bassenget, men dette er misvisende. Selskapet eier ikke lisensene selv, de viser til at lisensene formelt ligger hos deres partner 80 Mile PLC og datterselskapet White Flame Energy A/S. Greenland Energy har kun en forretningsavtale om å delta i prosjektet, ikke juridisk eierskap eller operasjonell godkjenning. Regjeringen på Grønland har derfor helt rett når de sier at Greenland Energy ikke har noen gyldige lisenser for boring eller utplassering av utstyr, og at all aktivitet krever ny og eksplisitt godkjenning. Greenland Energy hevder imidlertid at de kan sette ut utstyr og planlegge prøveboringer fordi de viser til partnerens gamle lisenser som de da mener åpner for dette. De bruker 80 Mile PLC og White Flame Energy som juridisk skjold, siden disse formelt eier eldre “exploration licences” i Jameson‑bassenget. Selskapet fremstiller dette som om de selv har operasjonell lisens, selv om alle slike aktiviteter krever ny og eksplisitt godkjenning fra Grønlands myndigheter. På nettsiden sin pakker de dette inn i investor‑språk og juridiske forbehold, og omtaler lisensene som “exclusive” selv om de samtidig erkjenner at alle tillatelser ligger helt og fullt hos regjeringen. Dermed kan de markedsføre boreplaner og flytte utstyr, mens de i praksis baserer seg på en misvisende tolkning av partnerens gamle lisens og håper at myndighetene ikke stopper dem før de får fotfeste. Greenland Energy Selskapet ble etablert i Texas i 2023 og har gjennom flere profiler direkte knytninger til Donald Trump. Så vidt jeg har klart å finne ut har de ingen andre aktiviteter enn det de påstår i Jameson‑bassenget på Øst‑Grønland, foruten "samarbeid med Halliburton, IPT Engineering og Stampede Drilling for logistikk og operasjoner". Alt de kommuniserer handler om dette ene området, og de har ingen dokumenterte prosjekter eller operasjoner andre steder som jeg kan finne. I tillegg er det flere nøkkelpersoner med direkte eller indirekte knytning til Donald Trump som er involvert i dette selskapet og saken generelt. Larry Swets Styreleder og storaksjonær. Har dokumentert tilgang til Trumps indre krets. Har uttalt at prosjektet “ikke er relatert til USAs annexasjonsplaner”, men det er helt åpenbart at selskapet ikke begynner dette uten at det foreligger klar støtte fra Trump Regimet. Phil McGraw (“Dr. Phil”) Ansatt av Greenland Energy for å lage en dokumentarserie om “moderne wildcatters”. Tidligere medlem av Trumps Religious Freedom Commission. US Navy‑veteran (Fant ikke navnet i farten, var bare omtalt som Navy-Veteran) Jobber med Trumps “Golden Dome” missilforsvarsprosjekt, som Trump hevder krever kontroll over Grønland. Jeff Landry Høyreorientert guvernør i Louisiana. Utnevnt av Trump som “Greenland envoy”. Har uttalt at Grønland kan “pumpe olje neste år”, som er en klar indikasjon på at dette støttes av en bredere politisk gruppering i USA. Hvorfor er dette så viktig? Mer enn bare prøveboring? Det er helt åpenbart at dette er mer enn bare et selskap som "presser grensene", bak dette ligger det en massiv propagandakampanje fra Presidenten og den politiske kretsen rundt han, med veldig store media og sosiale media aktører på plass for å styre narativet, før og etter eventuelle eskaleringer. Her vil Trump gjennom sine proxyer presse ikke bare Grønland, Danmark og EU, men også NATO, til det ytterste for å se hvor langt de, eller vi, er villige til å gå for å forhindre utviklingen. Den store jokeren er imidlertid hvor langt Trump er villig til å gå på sin side. USA vet at Europa ikke vil tolerere en ulovlig amerikansk ressursutvinning på Grønland, men en retrett vil bli sett på som en svakhet på hjemmebane som Trump ikke har råd til. Jeg er veldig bekymret for at Trump er rede til å støtte dette med makt, både politisk og militært. Det mest bekymringsfulle er at dette kan brukes som et påskudd, “USA må beskytte amerikanske interesser mot europeisk aggresjon om Europa skulle svare med mer enn bare fordømmelse” Dette fremstår å være klassisk eskaleringslogikk som Trump har hentet ut av Putins oppdaterte bok om moderne imperialisme, og en allerede påbegynt "soft invasjon" av Grønland. Hva har Europa og NATO sagt og gjort som respons? Regjeringen på Grønland sendte 29. juli 2026 ut en offisiell advarsel, og har bedt Danmark om å vurdere sikkerhetspolitiske implikasjoner. Danmark har gitt støtte til Grønlands stilling og har bedt USA om en forklaring gjennom diplomatiske kanaler, og etterspurt en garanti fra Amerikanske myndigheter om at det ikke vil foretas noen form for boring uten tillatelse. Danmark har videre påpekt at dette ikke bare vil ha implikasjoner for dansk suverenitetsforvaltning og arktisk sikkerhetspåvirkning, men også en NATO-relevans. Nå er dette min personlige tolkning, men det ligger altså i kortene at Danmark vil bruke Artikkel 5 i NATO-traktaten om dette fører til Amerikansk aggression. Danmark har i følge Danwatch formelt orientert NATO om situasjonen så langt, og bedt om at organisasjonen gjør en vurdering av de mulige sikkerhetspolitiske konsekvensene. EU-kommisjonen har som vanlig uttrykt bekymring for suverenitetsbrudd og har stilt seg bag Grønland og Danmarks krav om at USA må forholde seg til lokale myndigheters krav om godkjenning, og vært tydelige på at ulovlig aktivitet kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser. Men i tillegg til disse standardfrasene har flere medlemmer av EU-parlamentet, særlig fra Danmark, Tyskland og Nederland vært veldig klare på at EU i tillegg til snakk må være forberedt på mottiltak dersom USA eskalerer, og har satt krav om at arktis ikke må bli en arena for amerikansk unilateral handling. NATO har så langt ikke gitt noen formell uttalelse, men lekkede diplomatiske notater omtalt i europeisk presse indikerer likevel at NATO følger saken og vurderer om dette kan påvirke alliansens interne dynamikk og ser på risikoen for interne spenninger mellom USA og europeiske medlemmer. Det er helt åpenbart at dette vil være en massiv katastrofe for NATO som organisasjon om dette eskalerer, men det er også veldig uklart om NATO som organisasjon vil kunne fungere i en konflikt mellom USA og de øvrige landene. Konsekvensene av handling Dette har potensiale til å bli en bilateral krise mellom Grønland/Danmark og USA. Hvis grønlandske myndigheter fysisk stopper selskapet, fjerner utstyr, arresterer personell, eller bruker politistyrker/militær støtte, vil USA tolke det som en handling mot amerikanske statsborgere, en handling mot amerikanske kommersielle interesser og en handling mot et prosjekt med politiske koblinger til Trump‑administrasjonen. Minimumsreaksjonen her vil være formelle protester, diplomatisk press og trusler om økonomiske mottiltak. Men om dette er en virkelig test av Europeisk vilje kan vi raskt se at USA eskalerer fysisk, men fortsatt under krigsterskelen. Vi kan komme til å se at USA sender kystvaktfartøy til området, at USA øker tilstedeværelsen på Thule-basen, øker patruljering og overvåkning og generelt gjennomfører større "tilstedeværelses-operasjoner". Samtidig vil vi kunne se at USA bruker selskapet og eventuelle andre hendelser som kommer som resultat av dette som proxyer for videre eskalering. I god russisk stil kan vi se påstander som at Grønland/Danmark har angrepet amerikanske interesser, at amerikanske borgere må beskyttes, at kritisk infrastruktur må sikres, og at et stabilt Arktis må opprettholdes. Alt dette juridiske og politiske begrunnelser for USA til å øke sin politiske tilstedeværelse ytterligere for å beskytte amerikanere og amerikanske interesser mot Europeisk aggresjon. Dette vil i neste omgang øke potensialet for en fysisk eskalering. Amerikanske fartøy møter danske/grønlandske fartøy, amerikanske soldater og rådgivere møter grønlandsk politi eller grønlandske/danske militære styrker, fysiske blokader, arrestasjoner på begge sider, og andre eskalerende uhell. Worst case om dette får løpe fritt er at man med overlegg eller ikke får en situasjon der fartøyer rammes at eller avskjæringer, arrestasjoner eller andre hendelser går galt med skade på utstyr og personell og at våpen avfyres. Alt dette vil fungere som en positiv feedback loop for Trumps argumentasjon om et fiendtlig Europa og nødvendige handlinger fra USA's side. Samtidig som prosessen eskalerer og blir varmere vil det også sette NATO i en ekstremt vanskelig posisjon samtidig som Trump vil kunne bruke dette som ytterligere argumentasjon for å forlate samarbeidet. NATO's rolle i en konflikt Nå er det vanskelig å finne eksakte tall, men så vidt jeg klarer å finne ut (bemanningsordre fra NATO HQ, SHAPE og ACT) består 15-20% av NATO's administrative og militære kommandostruktur av amerikanske statsborgere. NATO HQ og SHAPE er fysisk lokalisert i Europa, mens ACT er i USA. Man vet at USA er veldig splittet politisk, og at en strid mellom USA og Europa har potensialet for å splitte enda mer, men vi vet ikke hvordan denne fordelingen er innad i de militære styrkene. Man kunne naturligvis argumentert for at personell i Europa potensielt har større tilbøyelighet for å stille seg i opposisjon til Trump, men hvor langt kan man stole på dette? NATO har ingen mekanisme for å håndtere konflikt mellom medlemsland, NATO’s beslutninger krever enstemmighet, og en konflikt mellom USA og Europa vil gjøre NATO operasjonelt handlingslammet. Dette gjelder ikke minst de utstasjonerte militære styrkene som består av omtrent 90.000 personell og en betydelig mengde militært utstyr. Dette kan være både en trojansk hest av dimensjoner, eller en betydelig støttespiller, men er helt umulig å spå. Det er ikke helt uten bekymring at man tenker på Athen og Delosforbundet og mange andre historiske eksempler på nasjoner som har "outsourcet" sin sikkerhet til en alliert nasjon for så å flere år senere befinne seg under denne nasjonens hæl. Nå er ikke Europa helt der, men vi er ikke der vi burde ha vært. I praksis vil videre konflikt på dette nivået og splittelse mellom USA og Europa i praksis føre til en situasjon der artikkel 5 blir en politisk umulighet, og alliansens troverdighet vil svekkes eller falle helt bort. Andre geopolitiske forhold Hvis spenningen på Grønland eskalerer til en væpnet konflikt vil dette meget raskt kunne få særdeles store geopolitiske konsekvenser. Russland vil helt klart utnytte en splittelse i NATO. I beste fall vil dette gjøre det vanskeligere for Europa å reagere på USA's aggresjon mot Grønland, men i verste fall kan det være at Europa kommer i en skvis mellom Russland og USA. Man skal ikke undervurdere Trumps ønske om å etablere seg som leder av et autoritært USA, og et demokratisk Europa vil være en av de største truslene mot et slikt regime. Selv om Europa har noe egen kapasitet er Europa i praksis avhengig av amerikansk kjernefysisk avskrekking, og en konflikt vil skape usikkerhet rundt denne ordningen. Russlands vilje til å bruke det som ofte omtales som deres "escalate to de-escalate" doktriner i en konflikt med Europa skal ikke undervurderes. Samtidig vil Kina nesten garantert utnytte en slik konflikt i vestlige deler av Stillehavet. De har allerede bygget opp betydelig militær kapasitet og trusselen for en eskalering mellom USA og Kina har uansett vært betydelig. Hvordan dette vil påvirke regionen og hvem som stiller seg på side med hvem vil gjenstå å se.Det som er helt klart er at en mindre eskalering på Grønland raskt kan få enorme konsekvenser. Disclaimer Det som har skjedd så langt har skjedd, men det er viktig å understreke at formuleringer som “det er reell risiko for at…”, “flere analytikere har advart mot…”, “historiske paralleller tilsier at…” og “det er plausibelt at…” naturligvis ikke betyr at dette vil skje. Jeg forsøker ikke å spå fremtiden. Poenget er å beskrive risiko, ikke å fastslå utfall. Samtidig er jeg overbevist om at vi ikke lenger bare nærmer oss kanten, vi er i ferd med å passere den. Vi ser bare ikke helt hva som ligger på den andre siden, eller hvor langt fallet kan bli. Det er på ingen måte sikkert, trolig ikke engang sannsynlig, at denne hendelsen alene vil føre til en direkte, åpen fysisk konflikt. Men den representerer et alvorlig potensielt første steg i den retningen. Målet er å dokumentere, analysere og forstå disse prosessene mens de skjer, og å kartlegge hvordan ulike politiske, kommersielle og strategiske bevegelser kan påvirke en mulig videre eskalering, avdekke hvordan sjakkbrikkene plasseres, og vurdere hvilke potensielle konsekvenser som kan oppstå og hvordan disse kan bidra til at situasjonen eskalerer til en fysisk konflikt. I denne sammenhengen tåler tråden en viss grad av spekulasjon og tolkning, så lenge det begrunnes så godt som mulig. Samtidig gjelder de vanlige grunnreglene: hold en saklig tone, skill tydelig mellom fakta og vurderinger, og unngå bastante konklusjoner der vi kun har indikasjoner. Regler (Lånt fra Russlands invasjon av Ukrainia tråden) Hold deg til tema. Denne tråden er for løpende diskusjon og nyhetsoppdateringer rundt utviklingen av konflikten. Ønsker du å diskutere andre forhold, så anbefaler vi at du oppretter en ny tråd. Avsporinger blir fjernet, og brukere som bryter dette kan bli utestengt uten forvarsel. Provokasjon av andre brukere vil bli fjernet uten forvarsel, og kan medføre utestengelse. Krig fører til død og store lidelser. Deling av veldig grafiske bilder/videoer eller lenker til innhold som inneholder slikt skal ikke skje her. Brudd på dette vil kunne medføre advarsler og direkte utestengelser. Vær oppmerksom på falsk informasjon. Sosiale medier blir flittig brukt for å dele falsk informasjon og propaganda. Unngå å dele spekulativ informasjon fra upålitelige kilder. Videoer skal ha synopsis, dvs. en kort oppsummering av innholdet og hvorfor det deles. Videoer uten dette fjernes. Diverse Kilder Greenland Energy - Greenland Energy Company Danwatch - Greenland Energy hyrer profiler med tætte bånd til Trump og USA’s militær Danwatch - This is the plan for US oil drilling in Greenland Danwatch - Without permission, US oil company has just shipped equipment to Jameson Land The Guardian - Greenland issues ‘strong warning’ as Trump-linked oil firm prepares to drill

Det er i praksis ikke noen særlig risiko ved å senke disse. Aster 30 Block 1 NT missilet som "kommer med" SAMP/T NG har dog mange fordeler og er et hybridmissil, altså det har stridshpde og kan detoneres med proximity fuse som er vanlig når man skyter ned myke objekter, og det har hit to kill funksjonaliteten til PAC3 missilene til Patriot slik at batteriene står i beredskap uansett trussel. Videre koster de betydelig mindre å produsere enn PAC3. Å Produsere er som du skriver utfordringen, i dag pusher man 100 per år, med planer for 300 per år innen 2028. Dette er bare halvparten av hva USA kan med PAC3, MEN, USA virker uansett ikke å være særlig ivrige på å sende slike til Ukraina. I alle tilfeller er disse tallene uansett bare nok til ett til tre større angrep med ballistiske missiler om man skal følge normal doktrine med å skyte to (tre ved viktige mål) missiler for hver innkommende. Ukraina har riktig nok ikke SAMP/T NG uansett, men det er fullt mulig å oppgradere deres to (alt for få) systemer... Det er viktig at Ukraina kan forsvare seg, men det er helt essensielt at de også er i stand til å forbli på offensiven slik at de klarer å redusere antallet Russland har på lager eller klarer å skyte på en gang, samt generelt gjøre Russland mindre strifsdyktige. Selv om vi ikke klarer å produsere veldig mange slike hit to kill kapable missiler, så burde vi klare å holde følge med Russlands produksjonstakt for ballistiske missiler, særlig når de nå må begynne å vurdere sine strategiske reserver. Cruise missiler og droner er naturligvis også en trussel, men disse kan i større grad engasjeres med andre våpensystemer også.

Nå nevner jeg dette flyet fordi det er en av de mest optimale flyene Ukraina kunne fått til denne typen oppdrag uten politiske hensyn. Med det sagt, det du sier om Brasil er forsåvidt riktig, men offisielt har Brasil så vidt meg bekjent kun uttalt seg om brasilianske statlige overføringer, ikke tredjeparts overføringer. Ikke bare opereres Super Tucano av flere andre nasjoner, men det lisensproduseres også av andre nasjoner. Samtidig har så vidt jeg vet heller ikke Brasil noen eksport eller lisensproduksjonsmekanismer tilsvarende den amerikanske ITAR reguleringen, og om jeg ikke tar feil her kunne derfor alle disse landene i praksis overføre eller selge dette flyet til Ukraina. Nå kan det naturligvis være at man tar politisk hensyn selv om det ikke er kontraktsmessig regulert, men det blir en annen sak.

Det Ukraina burde ha hatt er A‑29 Super Tucano. Toppfart på rett i underkant av 600kmt, og i stand til å fly sakte nok til å matche droner, noe jetfly sliter med. Moderne fly med moderne avionics, som kan bruke APKWS laser‑styrte Hydra‑raketter (ca. 30 000 kr per skudd) eller Stinger/Mistral so også er langt billigere enn typiske jagerflymissiler. Et sted mellom ti og tyve fly i lufta ville kunne dekke hele fronten relativt effektivt.

Har ikke vært så aktiv her inne på en stund så jeg vet ikke om dette har blitt nevnt før, men det er en såppas til gladnyhet at jeg må lage en post. For en del dager siden begynte russiske kanaler, som FighterBomber og andre milbloggere å melde at en Russisk Su-35 hadde blitt skutt ned. Dette ble fulgt opp fra Ukrainsk side med påstander om at dette var en luft til luft nedskyting, med spekulasjoner/påstander om F-16. Men ingenting konkret. Men nå, i en offisiell uttalelse fra Chairman of the Joint Chiefs of Staff, General Dan Caine, til den amerikanske Senatets bevilgningskomité 21. juli, ble det også hevdet at et russisk Su‑35S ble skutt ned av en ukrainsk F‑16 i begynnelsen av juli. Jeg vil da anse dette som å være bekreftet, og det var da altså Ukrainas første bekreftede luft‑til‑luft‑seier med F‑16. 🎉🎊 🍾 🎂 I følge kilder var det et resultat av samhandling mellom SAAB 340 AEW&C som relativt nylig ble donert til Ukraina og disse F-16 flyene.

Det er massevis av Norske bedrifter som på forskjellige stadier og nivåer er involvert i produksjon og utvikling av våpensystemer som brukes i både opprustning av NATO og krigen i Ukraina. De aller fleste har ingen hørt om en gang, særlig de som opererer gjennom eller under internasjonale aktører. Vi har for eksempel en liten bedrift her i bygda, Maritime Robotics. Ser dere på nettsidene deres så står det ingen ting om dette, men mye av omsetningen deres er direkte tilknyttet forsvarsindustrien, og de har bygget opp en helt egen intern avdeling som håndterer den biten. Det er som sagt haugevis av slike bedrifter.

Det har lenge versert spekulasjoner, og påstander fra russisk side, om at vestlige piloter flyr kampoppdrag i Ukraina. Nå har det begynt å dukke opp rapporter som antyder at det kan ligge noe i dette. Ifølge disse meldingene skal det for noen uker siden ha blitt opprettet en flernasjonal, hemmelig F‑16‑skvadron, forutsatt at ryktene stemmer. Den skal bestå av ukrainske, amerikanske og nederlandske piloter som er ansatt på seksmåneders kontrakter med Kyiv. Pilotene skal ikke lenger være tilknyttet luftforsvaret i sine respektive hjemland, de er enten pensjonerte eller har avsluttet sin tjeneste før de engasjerte seg i Ukraina. Oppdragene skal primært være defensive: nedskyting av russiske missiler og droner, samt intensiv videreutdanning av ukrainske piloter for å maksimere utnyttelsen av F‑16‑enes kapasiteter så raskt som mulig. Dette omfatter nettverksoperasjoner, bruk av moderne sensorer og targeting pods, operasjoner under tung elektronisk krigføring og tilpasning av vestlige doktriner til forholdene på den ukrainske slagmarken. Det ser imidlertid ut til at de vestlige pilotene, som i likhet med flyene selv er en høyt verdsatt og knapp ressurs, foreløpig holdes unna selve frontlinjen. Flere militær og flyrelaterte nettsider omtaler saken, men den opprinnelige kilden denne gangen er franske Intelligence Online (paywall). Det er per nå ikke verifiserbare kilder bake denne påstanden. Det skal også legges til at påstanden avvises av Yuriy Ignat som leder det Ukrainske Flyvåpenets kommunikasjonsdepartement. Oversettelse: I går kveld publiserte den franske publikasjonen Intelligence Online en nyhet om at det angivelig er opprettet en hemmelig F‑16‑skvadron i Ukraina, bestående av ukrainske, amerikanske og nederlandske piloter, og at den nå beskytter luftrommet over Kyiv – blant annet skal veteraner skyte ned russiske kryssermissiler og droner… Aha! Og hvem leder skvadronen? – Tom Cruise 😁 I mellomtiden har ukrainske piloter på vestlige fly nok en gang demonstrert effektivitet og profesjonalitet i nedskyting av fiendens kryssermissiler og droner. I morges var de ansvarlige for flertallet av de nedskutte kryssermissilene! Hva dette mediet spesialiserer seg på, legger jeg ved en liten analyse av i første kommentar, for forståelsens skyld 👇 For øvrig var det også nyttig å se reaksjonen til russerne – de nekter fortsatt hardnakket å tro på suksessen til ukrainske flygere og utviklingen av luftkomponenten i Luftforsvaret! --- Så kan vi andre spekulere på hvem vi skal tro på her. Men jeg håper det er noe i disse ryktene, og at denne viktige kompetanseoverføringen faktisk skjer.

Tøys, ingen Europeiske land har til intensjon å ofre Ukrainere i en utmattelseskrig mot Russland. Ja, det er et visst nivå av feighet blant enkle statsledere, ja vi kunne nok gjort enda mer foruten direkte involvering, men realiteten er at Europa på kort og middels sikt ikke har ekstremt mye å legge på bordet ut over økonomisk bidrag. Det finnes ett land i verden som har tilstrekkelig overskuddsmateriale av en type Ukraina har nytte av, og eksisterende produksjonskapasitet og skalerbarhet tilstrekkelig til å matche Russland akkurat NÅ. Dette landet har også massiv økonomisk og militær tyngde, og vil kunne legge direkte press på Russland. Det landet er nå kontrollert av MAGA. En diktator og en wannabe diktator. Dette er realiteter Europa og Ukraina må navigere. Likevel, det du skriver her er irrelevant i forhold til de siste postene du har skrevet, som har vært dirkete angrep på Ukraina, argumenter for å stoppe støtten. Men når det settes spørsmålstegn ved disse innleggene så skulle du såvisst støttet Ukraina fullt ut, men nei, det kan du ikke, for da støtter vi ikke Ukraina nok. For meg er alt dette irrelevant. Spørsmålet er, er Ukraina villige til å kjempe for sin frihet. Vil de kjempe en tapende kamp om vi ikke støtter dem? Så lenge svaret er ja så er dette enkelt for min del, selv om vi ikke evner å gi dem alt de behøver, så bør vi gjøre det vi kan. Desverre er noe av grunnen til at denne støtten ikke er komplett at det finnes tullinger i disse landene, inklusive her hjemme, som lar seg lede av Russisk propaganda, MAGA galskap, og populistiske partier her hjemme som slår mynt på situasjonen. Ting sittende politiske partier må ta hensyn til, og som minker deres handlingskraft. Kvalmende.

OK, men da gjør vi det slik. Vi støtter landet som psykopaten som ikke bryr seg om menneskeliv har invadert først, og støtter dem i deres problemer, dette inkluderer den massive korrupsjonskultuten som de har arvet fra deres liv under Russlands hæl. Når dette pakket er presset ut av Ukraina så kan vi se på de i tærne problemene, holde nyvalg, og få på plass verktøy for å bekjempe korrupsjon videre.

Har ikke funnet noen offisielle kilder som bekrefter dette enda, og det fremstår som noe usannsynlig, men det er flere kilder som påstår at Aserbajdsjan har sendt Su‑22 til Ukraina gjennom indirekte kanaler. Vet ikke helt hvor flyet skulle ha fått en rolle, i luft til luft kamp er det ikke veldig relevant, og det har ikke moderne systemer for å operere i luftrom dominert av SAM. Men i en CAS setting kunne det potensielt være aktuelt som et supplement til mer moderne fly siden det er robust, relativt enkelt å vedlikeholde, kan opereres fra feltflyplasser osv. Eller Det kan brukes som en jet trainer. Aserbajdsjan har jo til tider vist en Føkk U attitude mot Russland i det siste, og ting ble neppe bedre av at Russland bomber ambassaden deres i Kyiv...

Hvorfor fortsetter du med dette argumentet? Du la opp til en diskusjon helt uten hensyn til klimapolitikk. Derfor argumenterer jeg i utgangspunktet uten hensyn til klimapolitikk. Du kan ikke starte og legge premissene for en diskusjonstråd, for så å konsekvent endre premissene for tråden underveis og bruke elementer du selv valgte å ekskludere som argumentasjon. Nå skrev jeg vell veldig tydelig at vi burde bruke de siste inntektene fra olje og gass direkte til å etablere nye alternativer. Vi har høna, vi må bare bruke eggene til å lage den røra vi ønsker oss. Og jeg skjønner ikke hvordan du mener dette skulle løses bedre ved å legge ned en av de primære inntektskildene våre, og med det 250000 arbeidsplasser, og så etterpå prøve å finne på noe nytt. Altså drepe høna og håpe at de få eggene som var igjen er tilstrekkelig til å klekke ut noe smart. Vi har oljefondet, ja, men verden står også ovenfor et massivt potensiale for ustabilitet. Fondet belager seg på at verden ser ut som den har gjort de siste 80 årene. Om verden kastes ut i en ny periode med massiv resesjon så kan det være disse verdiene ser veldig annerledes ut, og da kan vi ikke kaste den ene store fordelen vi har på sjøen, bokstavelig talt. Norge har ikke råd til å være naive. Å slutte med olje endrer ikke verden til det bedre, å lede alle andre til å gjøre det vi ønsker endrer verden. Dette blir min siste post om tema, særlig siden premissene endres under veis. Jeg står for mine siste innlegg, ser ikke noe poeng å gjenta det samme.

Risiko opp mot klimahensyn er irrelevant for premissene for den opprinnelige diskusjonen du selv la opp til ved å skrive at tråden ikke skulle berøre klimadebatten. Når det er sagt, norsk olje- og gassnæring er én av mange globale produsenter, og den norske sokkelen ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offshore-sikkerhet, beredskap og lave utslipp per produsert enhet. Det er fortsatt risiko, men kombinasjonen av strenge regulatoriske krav, høy HMS-standard og relativt lav utslippsintensitet gjør at norsk produksjon vanligvis kommer gunstig ut i sammenligninger. Å fremstille Norge som “best i verden” på absolutt alle relevante indikatorer blir for kategorisk, men poenget om at norsk produksjon hører til de mest ansvarlige står seg. Andre land skårer også høyt på ulike dimensjoner (for eksempel Canada, Qatar, Storbritannia og UAE), mens en del produsenter har vesentlig svakere resultater, både på utslipp, sikkerhet og styring. I tillegg til miljøhensyn må vi vektlegge menneskerettigheter, styresett og geopolitisk stabilitet. Hvem som leverer energien påvirker mer enn bare pris og CO₂ per fat. Det er høyst usannsynlig at alle store produsenter reduserer sin produksjon i tråd med klimamål hvis etterspørselen består om Norge trekker seg raskt ut uten at etterspørselen faller tilsvarende, vil andre aktører fylle vakuumet, ikke nødvendigvis de med best klima- og HMS-standard. Du inviterte likevel til en diskusjon om økonomisk bærekraft innenfor en 10–15 års horisont, særlig i lys av disruptiv teknologi og endret energikonsum. På det premisset, en bråstopp i norsk olje og gass er lite sannsynlig. “Peak oil” handler om toppen i etterspørsel, ikke et momentant fall. Etterspørsel vil, selv etter en topp, avta gradvis og ujevnt mellom regioner og sektorer. I praksis innebærer det gradvis lavere produksjon og dermed et gradvis lavere behov for arbeidskraft, ikke et scenario der 250 000 arbeidstakere plutselig står uten jobb. Risikoen ligger mer i feil sekvensering (for rask utfasing uten alternativer) enn i at markedet forsvinner over natten. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Jeg mener Norge bør bruke petroleumsinntektene og kompetansen til å bygge nye ben å stå på, som gjør oss til en stabil energileverandør også etter oljen. Kjernekraft kan være én del av miksen på sikt. Thorium trekkes for eksempel ofte frem som en mulig ressurs, og Norge har geologiske forekomster (blant annet knyttet til Fensfeltet) der man også anslår å ha funnet verdens største forekomst av fosfat som av enkelte sidestilles med petroliumssektoren i verdi. Nå er to presiseringer svært viktige her. Anslag over thoriumforekomster er usikre, og thorium-baserte reaktorer er ikke kommersialisert i dag. Funnene av fosfatførende bergarter i Norge omtales som svært store, men det gjenstår betydelig arbeid før man kan konkludere om lønnsom og ansvarlig utvinning. Poenget mitt er ikke at “thorium eller fosfat er svaret”, bare et eksempel, men at vi bør drive frem konkrete alternativer som kjernekraft, havvind, vannkraftoppgraderinger, batterier og varmelagring, hydrogen/CCS osv. i en reell portefølje, slik at omstillingen blir planlagt og styrt, ikke tilfeldig. Økonomisk er det naturligvis relevant å skille mellom TFO-utbygginger (tilknytning til eksisterende infrastruktur) og mer krevende frontier-prosjekter. TFO-prosjekter har typisk lavere investeringer, raskere gjennomføring og kortere tilbakebetalingstid. I en 10–15 års horisont kan slike prosjekter fortsatt være lønnsomme selv med flater eller fallende priser, gitt at kapitalkostnader, enhetskostnader og skatt virker med. Frontier-prosjekter langt fra land, i krevende farvann med høy kompleksitet og lang ledetid, har derimot langt høyere sårbarhet for politiske, teknologiske og markedsmessige skift. Her er det rasjonelt å være ekstra nøktern med investeringsbeslutninger og teste robustheten mot flere scenarioer for etterspørsel, karbonprising, forsyningskjeder og finansieringskostnad. Men det bør absolutt ikke avskrives på bakgrunn av et snevert inntjeningspotensiale begrenset til 10-15 år, for dette er ikke en realistisk avvikling gitt dagens utvikling. Geopolitisk er norsk gass viktig for Europa i overskuelig tid, særlig for fleksibilitet, balansering og som erstatning for kull. Det gir Norge innflytelse, inntekter og handlingsrom, forutsatt at vi samtidig kutter utslipp i produksjon, bygger ut lavkarbonalternativer og investerer i nye næringer. Å bruke olje- og gassinntekter til å finansiere omstilling på hjemmebane er ikke hykleri, det er en ansvarlig overgangsstrategi. En “rettferdig omstilling” krever opptrappet kompetansebygging og industripolitikk nå, ikke etter at behovet oppstår. Leverandørindustrien er allerede verdensledende på komplekse offshoreoperasjoner, mange av de samme ferdighetene trengs i havvind, CCS, hydrogen, dypvannsmineraler (der miljøstandard må være streng), subsea-infrastruktur og avansert maritim teknologi. Om vi styrker prosjektporteføljen på disse områdene i tide, blir overgangskurven mykere og risikoen for tap av kompetanse mindre. Skatte- og risikoargumentet fortjener også presisjon. Dagens petroleumsskatt er utformet for å gi nøytralitet mellom investering og avkastning, altså høy skattesats på inntekt og tilsvarende fradrag for kostnader og friinntekt. Skattenivået gjør at staten tar en stor del av både opp- og nedside. Hvis man faktisk ønsker å redusere statens risiko, kan man skru ned statens eksponering via skattesystemet, men da faller også statens andel av gevinsten. Uansett bør ikke skattedesign alene være et argument for å legge ned en lønnsom næring, det er et politisk virkemiddel som kan justeres for å styre risiko og insentiver. Til slutt, vi må holde to tanker i hodet samtidig. Det er uklokt å avvikle norsk olje og gass før alternative kapasitet og infrastruktur er på plass. Det er like uklokt å låse oss til marginale, kapitalkrevende prosjekter med lang horisont og svak robusthet, men det må utredes basert på faktiske data, ikke følelser. En styrt, trinnvis omstilling der vi prioriterer de mest robuste prosjektene, kutter utslipp i produksjon, investerer tungt i ny energi og teknologi, og sikrer arbeidstakere reell overgang er både økonomisk og samfunnsmessig mest fornuftig. Vi løser verken energi- eller klimautfordringer ved å gjøre Norge irrelevant, vi må bruke relevansen vår til å trekke systemet i riktig retning, ikke redusere vår innflytelse til å være 5.5M irrelevante aktivister på en fjelltopp i nord.

Du har helt rett i at eksponentiell vekst ofte undervurderes og at historien er full av eksempler på teknologier som gikk fra marginale til dominerende på kort tid. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi står foran et umiddelbart kollaps for olje og gass. Ja, jeg mener 10-15 år er alt for kort, og jeg står ved min mening om at Norge er bedre tjent med å utnytte resursene vi har, og heller bruke inntektene på positiv utvikling. Men la meg svare på posten din tema for tema. Elbilsalget vokser raskt, men det globale bilparken består fortsatt av over 1,4 milliarder kjøretøy, hvorav flertallet er fossilbaserte. Selv med 30 % vekst per år, tar det tid å erstatte hele flåten. NVE anslår at selv i Norge med dagens utvikling vil ikke den fossile bilparken være erstattet før i 2040. Infrastruktur, batteriråvarer, strømnett og ladekapasitet er flaskehalser som kan bremse veksten, ikke nødvendigvis stoppe den, men gjøre den globale kurven mindre bratt enn ønsket. Norge er et unikt case med sterke subsidier og politisk konsensus. Globalt er bildet mer fragmentert. Land som India, Indonesia og store deler av Afrika har økonomiske og strukturelle barrierer som gjør fossil energi fortsatt attraktiv. Jeg dro frem elektriske biler i mitt innlegg fordi det er et eksempel på en teknologi der Norge har brukt sin fossile velstand til å direkte påvirke den globale utviklingen. Dette kan også gjøres innen andre områder. Videre kan vi bruke denne velstanden på å utvikle og bygge andre energikilder, og forbli en energileverandør selv etter oljen. Personlig er jeg veldig tilhenger av utvikling av kjernekraft i tillegg til andre gjenbrukbare kilder. Mange land bygger fortsatt gasskraftverk, ikke fordi de ignorerer fremtiden, men fordi de trenger stabil og billig energi nå, og fornybart er ikke alltid konkurransedyktig uten støtte. Investeringer i olje og gass kan være risikable, men ikke irrasjonelle slik du legger det fram. Norske investeringer i olje og gass har kortere tilbakebetalingstid enn mange tror, ofte 5–7 år. Det betyr at selv om markedet endrer seg om 10–15 år, kan investeringene være lønnsomme før den tid. Det er også en geopolitisk dimensjon. Europa ønsker å redusere avhengigheten av Russland og Midtøsten. Norsk gass er strategisk viktig for hele Europa, og det galvaniserer Norsk relevans i det Europeiske samarbeidet, hvilket per i dag er viktigere enn noen gang. Når det gjelder Peak oil så er denne etterspørselsdrevet, men noe som utvikler seg gradvis. IEA anslår peak oil rundt 2030–2035, men det betyr ikke at etterspørselen faller bratt. Det kan flate ut, og da vil prisene svinge, ikke nødvendigvis kollapse. Selv med fallende etterspørsel, vil det være regionale markeder og nisjer der norsk olje og gass fortsatt er relevant, særlig hvis vi klarer å kutte utslipp og gjøre produksjonen grønnere. Du har rett i at vi står foran en omveltning. Men det er ikke binært, det er ikke enten full kollaps eller full trygghet. Det er en overgang, og i den overgangen kan Norge fortsatt tjene penger, bidra til det grønne skiftet og posisjonere seg strategisk. Spørsmålet er ikke om vi skal slutte med olje og gass, men hvordan vi skal bruke inntektene til å bygge det som kommer etter.