Proton1

Du har helt rett. Alle arbeidsføre bør jobbe med å bygge ut infrastruktur som landet trenger. Poenget her at en svindyr skipstunnel gjennom Stadtlandet er ikke nødvendig infrastruktur. Siden WW2 har vel ingen omkommet på Stadthavet, og som hadde vært reddet om tunellen eksisterte. Der er en hel bråte med manglende og elendige veier som årlig tar mange liv, og som gir langt mer nytteverdi tilbake til samfunnet enn en tullet skipstunell.

Du har helt sikkert rett. Å ikke ta seg råd til nødvendig vedlikehold, er like lurt som å spare penger ved ikke å gå til tannlegen når du har hull i en tann. At vi må spare på slike på slike utgifter, i et land som renner over av penger, er umulig å forstå. Men å kaste bort 50 milliarder på noe så borti hampen meningsløst som å elektrifisere noen plattformer, det har vi råd til.

Denne gangen har jo russerne rett. Det var tyske myndigheter som nektet lisens til oppstart av start NS-2 - en beslutning som fremstår som uforståelig all den tid NS-1 hadde redusert kapasitet pga årlig, planlagt vedlikehold, og tyskerne ønsket mer gass.

At det blåser mye i Finnmark er velkjent, og at de to vindparkene du nevner har kapasitetsfaktor rundt 45 % er sikkert riktig. Det er likevel et godt stykke fra 45 %, og til 60-70 % som du mener jeg bør innse at flytende vindkraft på havet vil gi. Du har åpenbart ikke vært på havet når du hevder der er "jevn og kraftig vind". Jeg har ferdet mye på havet og kan fortelle deg at du tar feil. De neste 10 dagene eksempelvis er max vind på Oseberg Feltsenter 6 m/sek, 9 av dagene er det mindre. Du må heller ikke overse at når vinden kommer inn fra havet og blåser over en fjellrygg øker hastigheten som i Finnmark. Dessuten er det mindre turbulens i vinden over havet, så å gå i høyden med en vindmølle gir ikke samme gevinst på havet som på land. Jeg håper selvsagt at Equinor skal tjene penger på PPA-avtalen de har inngått, men jeg tviler. Den som lever får se. PS. Besnærende tilleggsinfo for de som mener at vindstille kan kompenseres med batterier. Et av de aller største batteriene er Hornsdale i Australia. Det har en kapasitet på 194 MWh og koster 172 mill AUD, eller 1,2 milliarder kroner. UK har 25 GW vindmøller som på en uke kan generere 4,2 TWh. Å erstatte denne kraftmengden med batterier a la Hornsdale, vil kreve 21600 batterier til en pris av 26000 milliarder kroner. Det er derfor jeg mener at sol og vind ikke kan drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store energimengder er tilgjengelig , du er uenig. Konsekvensene av fravær av russisk gass viser vi har en lang vei å gå. I rest my case.

Jeg har sett mange effektkurver, og de er alle stort sett like, start 4 m/sek, full effekt 12m/sek og stopp ved 25 m/sek. Den største av dem alle, GE Heliade-X, på 12 MW har slik karakteristikk. Jeg hevder ikke at jeg vet bedre om det meste, men jeg er sikker på at jeg vet nok til å kunne påstå at du tar feil. Der finnes 11000 vindmøller i UK, både på sjø og land, neppe noen som er plassert på steder med lite vind. Alle har en samlet kapasitetsfaktor på 33 %. At Equinors Hywind skal oppnå det doble er heller tvilsomt. Å ta som fakta Equinors `lønnsomhetsberegninger for slike prosjekter grenser til det naive. Det er riktig at det blåser mer på havet, på den annen side vil tilgang for vedlikehold/reparasjon i dårlig vær være begrensende. Det vil selvsagt påvirke kapasitetsfaktoren og stadig mer etter som tiden går. Jeg vet at reparatører til Hywind Utsira ble sjøsyk før de var kommet opp i nasellen.

Vårt enorme gassnett i Nordsjøen og Norskehavet ligger også i internasjonalt farvann, men jeg tviler på at hvem som helst kan ta seg rette på våre undervanns installasjoner for det. Det finnes sikkert regler og sedvane for slike installasjoner uten at jeg kjenner detaljene. Men at russerne vil delta i undersøkelsene av Nordstream-1 og NS-2 er overveiende sannsynlig. Alt det er nok definert i kontraktene som er inngått mellom Gazprom og de 5 europeiske eierne.

De som har sprengt ledningene er proffe. Derfor er det lite sannsynlig at de har etterlatt spor som forteller hvem de er. Siden det er russiske rørledninger i internasjonalt farvann er det nok russerne som skal undersøke skadene. Det er liten tvil om hvem de skylder på. Putin har heller ikke vansker med å selge historien om at dette er Vestlig sabotasje siden Trump ga klart uttrykk for at han var sterkt i mot Tysklands kjøp av russisk gass, mens Biden sa at NS-2 aldri ville bli satt i drift. Man kan faktisk lure på om det var press den veien som gjorde at tyskerne aldri godkjente den for oppstart - en beslutning som fremstår som uforståelig. Deretter har USA uttrykt intensjon/ønske om at krigen vil utarme den russiske økonomien, og gjøre folket fattig. Alt dette er god ammunisjon for Putin i den galskapen han har satt i gang. Det er åpenbart ikke alle vestlige uttalelser som er like kloke.

Putin har ingen grunn til å smile på vei til banken. 27,5 mrd kbm/år er kapasiteten på en av de to ledningene i NS-1. så de 4 ledningene i NS-1 og -2 har samlet kapasitet på 110 mrd kbm/år, som er nesten lik vår totale gassproduksjonskapasitet. Det vil gå kanskje 10 år før kapasiteten til Kina er tilsvarende, og kreve investeringer på flere hundre milliarder kroner. Hele denne saken er en uendelig tragedie.

Uansett hvordan du snur og vender på dette, så er saken i all enkelhet den at dette blir et nullspill for staten. Inntekten fra den høye strømregningen til NMBU tilsvarer utgiften staten har for å dekke den samme strømregningen. Å bruke høy strømpris som argument for ikke å foreta nødvendig oppussing av NMBU er jo bare komplett idioti.

Hver av Nordstream-1 og -2 består av to rør, hver med en diameter på 1,2 meter og lengde på 1200 km. Så til sammen har de 4 ledningene et volum på 4,8 mill kbm - derfor 4 eksplosjoner og 4 lekkasjer. Trykket bestemmer gassmengde som lekker ut, men at det dreier seg om "noen hundre millioner" kbm er sannsynlig. Selvsagt vil ledningene tømmes, ingen kan være så dumme at de fortsetter å produsere gass inn i ledningene som blåses ut i luften. Stålkvalitet og innvendig belegg vil bestemme hvor lenge ledningene kan stå fylt med sjøvann før de blir ubrukelig - kanskje noen måneder. Mest sannsynlig vil rørledningene være tapt for alltid, og Gazprom og 5 europeiske energiselskaper har tapt bortimot 200 milliarder kroner. Verden er gal!!!

Om full effekt krever 12 m/sek, og effekten er funksjon av vindhastighet i tredje potens, så er det du sier absolutt umulig. Enten tar UK Met Office feil, eller så tar GE og Hywind feil. Take your pick!!!

Staten eier det meste av vår kraftproduksjon, og staten eier og dekker utgiftene til universitetet i Ås. For staten blir da høyere strømpris inn og ut, et nullspill, så høy strømpris er ingen grunn til å utsette en nødvendig oppussing av universitetet. Hvem i alle dager styrer denne dumskapen?

I UK er installert 25 GW vindmøller, 10 GW offshore og 15 GW på land. Disse genererte i 2020 75 TWh som gir en kapasitetsfaktor på 33 %. Når vindmøller starter ved 3 m/sek, full effekt ved 12 m/sek, så er din kapasitetsfaktor på 60-70 % ren fantasi. Jeg har fulgt vind på UK Met Office lenge. Bare unntaksvis blåser det mer enn 12 m/sek, og i sommer har det vært sammenhengende uker med under 5 m/sek. En vindstille uke er fravær av 4,2 TWh kraft. Det er lett å enes om at fremtidens kraftforsyning etter fossilalderen kan komme fra to, og bare to kilder, sol og kjernekraft. De uunngåelige ulempene med kjernekraft kjenner jeg bedre til enn de fleste etter å ha arbeidet med kjernekraft og som forsker på reaktorbrensel i mange år i USA. Energi fra solen, dvs. PV-strøm, varme, vind, vann og bølger er å foretrekke fremfor kjernekraft, men det krever at energi fra disse kildene kan lagres og brukes etter behov. Teknologi for dette finnes ikke i dag. Jeg vet du er uenig, men den dramatiske situasjonen vi opplever i dag med fravær av russisk gass som ballansekraft viser med stor tydelighet at slik energilagring mangler - uten er det "grønne skiftet" umulig. Derfor mener jeg at CCS er å redde stumpene på teknologi som uansett snart er over, mens satsing på fornybar energi, energilagring og utvikling av en mobil energibærer til erstatning av petroleum er fremtiden.

Du mener gasskraftverket på Aukra som ble bygd som en del av Ormen Lange utbyggingen? Salgskontrakten for gass fra Ormen Lange krevde en leveringssikkerhet, bl.a. kraft til de elektriske eksport kompressorene på Nyhamna, som det svake, offentlige kraftnettet på den tiden ikke kunne garantere, derfor ble gasskraftverket bygd - det ble aldri brukt. En gang drev lokal kraftmangel strømprisen i området til 10 kr/KWh, likevel ga ikke myndighetene tillatelse til oppstart av kraftverket. Nå er det ubrukte gasskraftverket til 1,4 mrd kroner solgt for peanuts til Honduras. Det kan ikke være annen forklaring på slike meningsløse handlinger enn at vi styres av kunnskapsløse idioter.

Mongstad Varmekraftverk har tre turbiner - 2 gassturbiner hver 140 MW, samt en 26 MW dampturbin drevet av eksosvarmen fra gassturbinene. I tillegg leverer MVK 300 MW varme til raffineriet. Samlet blir det hele et kraftverk med svært høy virkningsgrad. At Norge likevel importerer gasskraft fra EU og UK fyrt med vår gass, mens vi selv legger ned våre gasskraftverk for å redusere utslipp, kan bare karakteriseres som kunnskapsløs idioti på øverste hylle.

For mange år tilbake ble det bygd to bølgekraftverk på Rong i Øygarden utenfor Bergen. Det ene var en svingende luft/vannsøyle i en vertikal sylinder hvor bølgene slo inn gjennom bunnen, og to luftdrevne generatorer på toppen genererte strøm, en på innsuging og en på utblåsing. Kværner designet, bygde og eide anlegget. Det andre var en fokusert kanal hvor åpent hav slo inn og løftet vann opp i et basseng 4-5 meter over middelvannstand. Formen på den naturlige kanalen ble optimalisert med dynamitt og armert betong. Strøm ble generert med en lavtrykks turbin ut fra bassenget. Dette var eid og bygd av Norwave som hadde SINTEF i ryggen hvor også modellforsøk ble utført. Begge ble bygd samtidig og med stor offentlig støtte, og begge ble heiet frem som begynnelsen på det grønne skiftet. Første skikkelige vinterstorm tok knekken på begge to. Kanalen ble smadret og fylt med stor stein, mens den svingende sylinderen ble knekket løs fra fundamentet og endte på havets bunn. I dag ligger restene som en sjenerende skraphaug. Begge disse havariene demonstrerer at å bygge bølgekraftverk er vanskelig fordi skikkelig uvær med bølger på 25 meter krever svært tungt og kostbart utstyr, og elektrisk utstyr og sjøvann går dårlig sammen.

Ja, driftselskapet er russisk av akkurat samme grunn som vårt driftselskap for alle gassledningene på NKS er Gassco som selv ikke eier noen ledninger. Både Nordstream-1 og NS-2 er eid 50/50 Gazprom og 5 europeiske energiselskaper. Ledningen kostet totalt 200 mrd kroner, så noen har tapt masse penger her. Om ledningene står fylt med sjøvann i noen måneder vil de sannsynlig aldri komme i drift igjen.

Den gassen som injiseres i et reservoar for trykkstøtte, blir stort sett produsert mot slutten av feltets levetid. Det hadde vært lite lurt om det opp av brønnene kom en blanding av luft og hydrokarboner. Plattformen hadde gått til himmels i løpet av kort tid. Luft i et reservoar er lite lurt for å si det forsiktig.

Hvert rør har et volum på 1,4 mill kbm (diam 1,2 m og 1200 km lang) og et trykk på 100-150 bar. Avhengig av størrelse på skaden tar det flere dager for rørene å blåse seg tomme. Det virker lite logisk at russerne fortsetter å produsere gass inn i ledningene som blåses ut i luften. Nordstream-1 og NS-2 er hver 2 rør. Det betyr at samlet gassvolum som lekker til luft er i størrelsesorden 700 mill kbm, eller omlag 2 dagers total gass produksjon fra alle norske felt.

Der er ingen grunn til å holde trykket i ledningene oppe verken med luft eller noe annet om ledningene ikke er i bruk. Rørledningene er lagt for å transportere gass, og da er de trykksatt med gass.

Høsting av mineraler på havbunnen er noe vi har forutsetninger til å bli gode på. Vi har gode marinteknologer, vi har en stor metallurgisk industri (selv om den i det vesentlige er utenlandsk eid) og dette er en naturlig forlengelse av vår offshore oljeindustri. Mange av de mineralene som finnes på havbunnen er en forutsetning for fremtidens energiløsninger. Dette bør være et av vårt lands viktigste satsingsområder i fremtiden.

Om Norge hadde hatt sin egen, private atmosfære, kunne vi hatt våre egne utslippsmål - det har vi som kjent ikke.

Mongstad Varmekraftverk har to gassturbiner, hver på 140 MW, samt en dampturbin på 25 MW som utnytter eksosvarmen. I tillegg produserer varmekraftverket 300 MW varme som anvendes i prosessen. Kraftverket drives av gass i egen ledning fra Kollsnes blandet med overskudd av hydrogen som oppstår i raffineriet og som ellers blir faklet. Kraftverket kan således produsere i teori 2,7 TWh/år strøm samt 300 MW varme. At dette kraftverket nå skal stenges ned er kunnskapsløshet og klimaidioti av verste sort. Eksportledningene ut fra Kollsnes er sprengt så den gassen som går til Mongstad kan uansett ikke eksporteres. Strøm fra Mongstad VK kan vi derimot eksportere eller bruke selv. Mye av kraften vi får fra UK/EU kommer fra gasskraftverk drevet med norsk gass. Hvordan kan våre ledere forsvare at vi kan bruke gasskraft importert fra andre, mens den gasskraften vi selv kan produsere er uakseptabel - har galskapen ingen ende?

Det er uforståelig for de aller fleste at vi bor i et land som renner over av penger, likevel har vi ikke råd til å bygge veier. Kan noen forklare hvorfor det er bedre for fremtidens generasjoner å "arve" aksjer i utenlandske selskap enn det er å overta et effektivt land med et velutbygd veinett slik Støre påstår? Hvorfor skilles det ikke mellom å investere noe av våre ekstreme oljeinntekter i permanent infrastruktur som gagner vår fremtidige evne til verdiskaping, og det at "oljepenger" finansierer rent forbruk? Om vi ikke har råd til å bygge landet vårt nå, når vil vi få råd? Hvorfor er det inflasjonsdrivende å betale en utenlandsk entreprenør med petrodollar for å bygge veier i Norge, mens det ikke er inflasjonsdrivende å bruke petrodollar til å kjøpe fregatter, svindyre kampfly, og snart ubåter fra utlandet?