Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q

Hadde en morsom hendelse for en stund siden da jeg kjørte en tilfeldig (trodde jeg) kunde ned til NSB. Fikk kortet da hun skulle betale og jeg bet meg merke i etternavnet hennes. Etter litt utspørring viste det seg at vedkommende var tremenningen min fra vestlandet (dette er på østlandet) jeg aldri før har sett, men som er student i byen. Litt spesielt. Men hun fikk familierabatt okkusom :p

 

Norge er et lite land.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

På butikken i dag

 

A = kiwi ansatt

M = meg

 

A: Skal du ha pose?

M: Ja takk, 3 poser (og jeg nikker)

 

Får ingen poser og spør om hvor de blei av.

 

A: Du har ikke betalt for noen poser, skal du ha poser må du betale for dem

M: Jeg har betalt for dem og du ga meg ikke posene, sjekk kvitteringen på kassa

A: "leter". Det er dessverre teknisk feil. Du må gi meg 3 kroner for å få posene

M: Er du seriøs akkurat nå? Jeg har betalt for posene (...)

 

Etter å ha diskutert en liten stund til, ga jeg henne de 3 kronene, mottok posene og gikk veldig irritert ut derfra. Er det seriøst mulig? Verste styret jeg har vært innom i en matbutikk noen gang. Makan til kverulant kassedame, og over et så lite beløp da gitt.

 

Neste gang spør du høfflig : Kan jeg få prate med sjefen din?

Lenke til kommentar
Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q

Du gir familierabatt til en tremenning du aldri har møtt før? :p

Har ikke så mye kontakt med familien ellers, så den familierabatten blir ikke brukt veldig ofte :)

Lenke til kommentar

Du gir familierabatt til en tremenning du aldri har møtt før? :p

 

Er ikkje så mange år sidan tremenningane var rekna som nærmaste slekta. Faktisk så nær slekt at det var forventa å få både overnatting og middag hos tremenningane, sjølv ved uannonsert ankomst.

 

 

Edit: mangla ein u

Endret av The Avatar
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde en liknende opplevelse for tre år siden da jeg var student i Bergen. På et nachspiel møtte jeg en eldre student fra samme skole. Jeg la merke til dialekta hans og spurte hvor han kom fra. Ikke uventet, kom han fra ei bestemt bygd i Trøndelag, så jeg måtte jo nevne at pappa også kommer derfra. Men det var alt vi sa om det. Jeg snakket aldri med ham igjen, men fant senere ut at han hadde samme etternavn som oldefaren min hadde. Deretter fikk jeg vite at bestemora hans ble født i huset besteforeldrene mine bor i. Hun var søstera til oldefaren min, som altså gjør ham til pappas tremenning. Men det snedige er at han har etternavnet til oldefaren min på bestemors side mens det er på bestefars side vi er i slekt (eller i hvert fall nærest i slekt, da det ikke er usannsynlig at slektslinjer har krysset hverandre og etternavn er blitt utvekslet flere ganger i den bygda). Et annet sammentreff er at han angivelig ikke så lenge før meg var på utveksling i Tyskland på samme universitet som meg.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

 

 

Du gir familierabatt til en tremenning du aldri har møtt før? :p

 

Er ikkje så mange år sidan tremenningane var rekna som nærmaste slekta. Faktisk så nær slekt at det var forventa å få både overnatting og middag hos tremenningane, sjølv ved annonsert ankomst.

 

Du mener uannonsert? Måtte bare spørre.

 

 

Oops. Ja det skulle vært ein ekstra u der ja.

Lenke til kommentar

Var på en matvarebutikk hvor det står man skal vise frem vesker/sekker uoppfordret. Med meg var en litt stor koffert, så jeg spurte om han ville at jeg skulle legge den på båndet eller om han bare ville se i den. Fikk til svar: "Hvorfor skal jeg det? Jeg har ikke noe å gjøre med den". og ett blikk jeg følte var stygt.

 

Synes det er litt kjedelig siden jeg ønsket å gjøre som det stod på lappen, men sånn er livet! 

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Var på en matvarebutikk hvor det står man skal vise frem vesker/sekker uoppfordret. Med meg var en litt stor koffert, så jeg spurte om han ville at jeg skulle legge den på båndet eller om han bare ville se i den. Fikk til svar: "Hvorfor skal jeg det? Jeg har ikke noe å gjøre med den". og ett blikk jeg følte var stygt.

 

Synes det er litt kjedelig siden jeg ønsket å gjøre som det stod på lappen, men sånn er livet!

Jeg håper ikke du sa det alvorlig og mente det for din egen skyld

Lenke til kommentar

Butikken får ikke se i verken sekken eller kofferten min. Har de en grunnløs mistanke om at jeg har stjeler, ja så få de ringe politiet.

 

De kan hel nekte meg adgang til butikken, men det har jeg aldri opplevd (ikke heller at de skal sjekke sekken).

Endret av Espp
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+89234341

De kan hel nekte meg adgang til butikken, men det har jeg aldri opplevd (ikke heller at de skal sjekke sekken).

 

Indeed. Valigvis innom butikken til vei fra jobb - legger ikke fra meg elektronikk til 10k for å kjøpe et brød til 30 kr. 

Lenke til kommentar

Ugh, kom på en skikkelig ubehagelig opplevelse for et par år siden. 

 

Jeg hadde nettopp vært på trening og var på tur hjem. Bestemte meg for å ta turen innom den ene gullsmeden, fordi de hadde gode tilbud der. Pleier normalt ikke å kjøpe noe sånt på impuls, men jeg så en plakat med et smykke jeg falt skikkelig for. Jeg stakk innom butikken, og begynte å se meg litt rundt. Etter hvert får jeg en ekkel følelse av å bli sett på. Du vet hvilken følelse jeg snakker om. Den typen som gir deg frysninger.

Jeg prøvde å riste det av meg, men merket at det fortsatt var ett eller annet. Jeg snudde meg, og så plutselig at de to ansatte som var i butikken nistirret på meg...

 

Hun ene betjente en annen kunde mens hun stirret på meg. Utrolig ubehagelig, så jeg gikk nærmere veggen, bak et av stativene, og da begynte han andre å følge etter meg. Ingen av de sa noe som helst til meg, de bare fulgte med på alt jeg gjorde. Hver eneste bevegelse.

Jeg fant ut at dette var noe jeg over hodet ikke orket å bruke tiden min på. Hvis de skal stirre så ubehagelig på kundene sine uten å i det hele tatt snakke med dem, så er ikke jeg rette kunden for dem. 

 

Jeg fortalte dette til samboeren min da jeg kom hjem, og han stusset også over det. Jeg slang fra meg sekken, og innså plutselig at jeg er kledd i svart, hadde med meg en svart sekk som nesten ser tom ut, og jeg gjemte meg jo faktisk bak det ene stativet... Jeg kan på sett og vis skjønne hvis de trodde jeg hadde tenkt å rane plassen, men jøje meg. :p Jeg drar uansett aldri tilbake til den gullsmeden, for så lite velkommen har jeg aldri følt meg før eller siden. Fysj! 

  • Liker 8
Lenke til kommentar

Det hender veldig ofte at jeg handler på mer enn én butikk som gangen. Hvis jeg da ikke går til bilen mellom hver handling (f.eks på et kjøpesenter) blir det jo å gå inn i en butikk, få en pose med varene, og så spasere inn i neste. Skal de da kreve å se posene mine i hver eneste butikk jeg går inn i? Det har til dags dato aldri skjedd, men det skulle skjedd hver eneste gang om noen tok det skiltet seriøst. Jeg pleier å være "snill" og ikke ta en pose inn i en butikk der de selger varerene jeg har kjøpt i fall de skal sjekke, men det er nok mest for min egen skyld.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...