Snedige ting du lurer på V.2

[Twinflower]

Nice.....

 

Det kan forklare hvorfor kontaktoren nå legger seg inn med en gang vi spenningssetter skapet

Da har vi nok et overslag i den utgangen nå.

Absolutt.

Brudd i motstanden, eller?

[Jotun]

Viss risiko for at det var brudd der ja. 

Er hvertfall det nå

Endret 18. april 2017 av Jotun

[Han Far]

Hvor mange reker må du spise før huden din blir rosa?

[Simen1]

Rosafargen sitter stort sett i skallet og det spiser man jo ikke. Jeg har spist meg stappmett på rundt 100 reker på et måltid en rekke ganger uten å merke noen fargeforandring så hvis det er praktisk mulig å bli rosa av rekespising så må det altså mange store rekemåltider til.

[sinnaelgen]

for å ta opp denne tråden:

Gulrøtter har jo også en katgorisk farge.

hvor mye gullerøtter må man spise før man merker fargeforandring ?

[Gravitass]

 

 

Har dopplereffekten noen praktisk påvirkning på våre digitale signaler? F.eks om man bruker mobilen i en bil i fart?

Doplereffekten angår typisk lyd som reiser i 340 m/s.

Radiosignaler er elektromagnetiske og reiser følgelig i lysets hastighet; 300 000 000 m/s.

 

Effekten blir dermed ikke helt sammenlignbar

Dopplereffekten angår også lys, men den er ikke relevant for "vanlige" hastigheter og presisjonskrav. Frekvensskiftet når man kjører bil blir av orden 10^-7, noe som er helt irrelevant for både mobiltelefon og radio.

 

Dopplereffekten med lys blir derimot brukt til å måle hastigheten i en fartskontroll, så med utstyr som måler frekvensen med stor presisjon er det godt mulig å detektere dopplereffekt for slike hastigheter.

Takk for svar

 

Jeg trodde også at dopplereffekten bare gjaldt lyd, helt til jeg så en dokumentar om verdensrommet. Der forklarte de at ved hjelp av dopplereffekten så kan de finne ut om en galakse beveger seg fra jorden eller mot jorden.

 

De gjorde det ved at når de målte lyset til en galakse så fikk den en rødligere farge når den kom mot jorden og en annen galakse fikk blåligere farge når den beveget seg fra jorden.

 

Derfor så tenkte jeg at det kunne omfatte alle frekvenser

[Lami]

for å ta opp denne tråden:

Gulrøtter har jo også en katgorisk farge.

hvor mye gullerøtter må man spise før man merker fargeforandring ?

Her står det tre store gulerøtter: https://www.google.no/amp/m.huffpost.com/us/entry/us_56eb4608e4b09bf44a9ce707/amp

Men har ikke opplevd det selv av tre+ gulerøtter, så kanskje det varierer fra person til person?

[Twinflower]

 

 

 

Har dopplereffekten noen praktisk påvirkning på våre digitale signaler? F.eks om man bruker mobilen i en bil i fart?

Doplereffekten angår typisk lyd som reiser i 340 m/s.

Radiosignaler er elektromagnetiske og reiser følgelig i lysets hastighet; 300 000 000 m/s.

 

Effekten blir dermed ikke helt sammenlignbar

Dopplereffekten angår også lys, men den er ikke relevant for "vanlige" hastigheter og presisjonskrav. Frekvensskiftet når man kjører bil blir av orden 10^-7, noe som er helt irrelevant for både mobiltelefon og radio.

 

Dopplereffekten med lys blir derimot brukt til å måle hastigheten i en fartskontroll, så med utstyr som måler frekvensen med stor presisjon er det godt mulig å detektere dopplereffekt for slike hastigheter.

Takk for svar

 

Jeg trodde også at dopplereffekten bare gjaldt lyd, helt til jeg så en dokumentar om verdensrommet. Der forklarte de at ved hjelp av dopplereffekten så kan de finne ut om en galakse beveger seg fra jorden eller mot jorden.

 

De gjorde det ved at når de målte lyset til en galakse så fikk den en rødligere farge når den kom mot jorden og en annen galakse fikk blåligere farge når den beveget seg fra jorden.

 

Derfor så tenkte jeg at det kunne omfatte alle frekvenser

Er det ikke omvendt?

Rødskift når avstanden strekkes (lengre bølgelengde) og blåskift når avstanden fortettes (kortere bølgelengde)

[Lami]

Jo, det er riktig Twinflower.

[SeaLion]

Jeg trodde også at dopplereffekten bare gjaldt lyd, helt til jeg så en dokumentar om verdensrommet. Der forklarte de at ved hjelp av dopplereffekten så kan de finne ut om en galakse beveger seg fra jorden eller mot jorden.

 

De gjorde det ved at når de målte lyset til en galakse så fikk den en rødligere farge når den kom mot jorden og en annen galakse fikk blåligere farge når den beveget seg fra jorden.

Det korrekte er rødforskyvning ved bevegelse bort fra oss og blåforskyvning ved bevegelse mot oss, altså motsatt.

 

Forøvrig oppleves ikke det synlige lyset rødere eller blåere. Ved rødforskyvning forskyves hele EM-spekteret slik at litt UV-lys blir synlig som blått lys og litt rødt lys forskyves ut i det usynlige infrarøde området (omvendt ved blåforskyvning). Resultatet er at rødforskjøvet lys oppleves som like nøytralt hvitt som uforskjøvet og blåforskjøvet lys.

 

Så hvordan måler man lysets dopplereffekt om ikke på lysfargen? Jo, man spalter lyset til et spekter og ser på såkalte absorbasjonslinjer i spekteret og ser hvor mye disse er forskjøvet mot rødt eller blått. Når hvitt stjernelys passerer gjennom gassene i stjernens ytre atmosfære, så absorberes noe av lyset, og dette skjer i bestemte frekvenser som sammenfaller med gassenes kvantesprangnivåer. Hver gass får derfor sitt meget spesielle "fingeravtrykk" som kan gjenkjennes i alle spektre. Så ved å sammenligne med spekteret fra solsystemets egen stjerne sola, så kan man si om ei stjerne eller en galakse beveger seg bort fra oss eller mot oss.

 

På figuren under er spekteret til ventre fra sola, og spekteret fra et rødforskjøvet objekt til høyre. Vi ser at absorbasjonslinjene er forskjøvet mot den røde enden av av spekteret, det er dette som kalles rødforskyvning.

 

 

Redigering:

Det er forresten disse obsorbasjonslinjene som benyttes for å finne ut av hva slags gasser det er i atmosfæren på fjerne planeter (f.eks eksoplaneter). Planetatmosfærens reflekslys har også slike absorbasjonslinjer, som ganske presist kan fortelle oss hvilke gasser som var der når stjernelyset ble reflektert i planetens atmosfære.

Endret 19. april 2017 av SeaLion

[-trygve]

Forøvrig oppleves ikke det synlige lyset rødere eller blåere. Ved rødforskyvning forskyves hele EM-spekteret slik at litt UV-lys blir synlig som blått lys og litt rødt lys forskyves ut i det usynlige infrarøde området (omvendt ved blåforskyvning). Resultatet er at rødforskjøvet lys oppleves som like nøytralt hvitt som uforskjøvet og blåforskjøvet lys.

Nå forutsetter du at det sendes ut like mye lys på hver bølgelengde, men det er generelt ikke tilfellet. Typisk vil lyset fra en stjerne ha et spektrum som er ganske nært det fra et svart legeme. Hvis det er en galakse vi ser på får vi summen av mange slike svart legeme-spektra. Poenget er at det er et bølgelengdeområde som dominerer og dermed bestemmer fargen vi oppfatter. Hvis lyset blir rødforskjøvet eller blåforskjøvet vil altså fargen endre seg. Forskyvningen må selvfølgelig være stor for å kunne se denne fargeendringen med det blotte øyet, men den er altså der. For galakser langt, langt borte er en svært godt merkbar.

 

Men du har helt rett i at presisjonsmålinger av rød/blåforskyvning gjøres ved hjelp av linjespektra. Det kan enten være absorpsjonslinjer eller emisjonslinjer avhengig av hva man studerer.

[Twinflower]

Hvorfor blir ikke flere passasjerfly skutt ned av terrorister?

 

De kan stå hvor som helst langs traseen og sjansen for å bli tatt er relativt liten. I tillegg er skadepotensialet skyhøyt.

 

Er det mangel på tilstrekkelig våpen?

 

(Russiske opprørere hadde kanskje fått våpen fra hæren da de skøt ned det malaysiske flyet for noen år siden)

[Kaplan]

Hvorfor blir ikke flere passasjerfly skutt ned av terrorister?

 

De kan stå hvor som helst langs traseen og sjansen for å bli tatt er relativt liten. I tillegg er skadepotensialet skyhøyt.

 

Er det mangel på tilstrekkelig våpen?

 

(Russiske opprørere hadde kanskje fått våpen fra hæren da de skøt ned det malaysiske flyet for noen år siden)

Det er (veldig) vanskelig å skyte ned et fly som beveger seg 700-1000 km/t i ~10000m høyde. Man må ha et langtrekkende SAM med svært avanserte systemer for målsøking. Dette er kostbare greier man ikke finner på Ebay.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor har hver printerprodusent hundre forskjellige blekkpatroner?

Den lokale Clas Ohlson har en hel avdeling med tusenvis av produkter, men ikke til akkurat den printeren jeg skulle fikse.

 

Printeren var kjøpt i en liten butikk for kontorrekvisita, og der må blekket også kjøpes. (Evt postordre)

Er dette en konspirasjon for å tvinge kundene tilbake for kjøpe spesialblekk?

 

Selvsagt trenger vi ulike typer, med ulike farger og mengder avhengig av bruk. Men ta en titt på blekkpatron-utvalget til Clas Ohlson, og husk at ikke engang de hadde riktig blekk for den aktuelle printeren, selv om de har mye fra samme merke.

Så mange nesten like patroner?

[Revolution]

Hvis du kjøler ned et Lithium-ion batteri, og så varmer det opp til samme temperatur som før, vil det ha ca. lik ladning før og etter? Eller vil det miste ladning i løpet av prosessen?

[Emancipate]

Hvorfor har hver printerprodusent hundre forskjellige blekkpatroner?

Den lokale Clas Ohlson har en hel avdeling med tusenvis av produkter, men ikke til akkurat den printeren jeg skulle fikse.

Produsentene tjener pengene på patronene, ikke på printerne. Så jeg anser det plausibelt at dette er for å unngå bruk av tredjepartspatroner.

[SeaLion]

Ulike patroner har nok også med ulike skriverhoder (bedre og bedre) og krav til minimumskvalitet på blekket for hårfine skriverdyser. Ved å lage patronene forskjellige unngår man at noen setter inn blekk med dårligere kvalitet. Når det er sagt er det (i hvert fall enkelte) produsenter som bruker de samme patronene i flere ulike modeller. De patronene jeg har kjøpt har gjerne ei ramse av ulike modellbetegnelser som patronene passer til.

[Avlatsbrev]

Hva er den hvite "røyken" man tidvis kan se komme ut av fly? Hvordan skapes den, og hvorfor ligger den ikke konstant bak flymaskinen?

[Omnithunder]

Hva er den hvite "røyken" man tidvis kan se komme ut av fly? Hvordan skapes den, og hvorfor ligger den ikke konstant bak flymaskinen?

Er det kondensstriper du tenker på, så kan du lese her http://www.yr.no/artikkel/derfor-dannes-det-_flystriper_-1.8213424

[Twinflower]

Hvis du kjøler ned et Lithium-ion batteri, og så varmer det opp til samme temperatur som før, vil det ha ca. lik ladning før og etter? Eller vil det miste ladning i løpet av prosessen?

 

Ja.

 

Når batteriet er kaldt så øker den indre, elektriske motstanden som fører til lavere klemmespenning og høyere tap. Lav klemmespenning blir ofte tolket som lav ladetilstand i batteriet av kontrollsystemet selv om kapasiteten egentlig ikke er lavere per celle.