Jump to content

0laf

Medlemmer
  • Content Count

    9036
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    55

0laf last won the day on February 23

0laf had the most liked content!

Community Reputation

17104 :)

3 Followers

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

12391 profile views
  1. kanskje du kan forklare forskjellen for oss, og hvordan det relaterer til norsk rett, hvor alt er å regne som bevis?
  2. Det kommer vel an på. Når fagfolkene i stor grad er partsrepresentanter for forsvaret, og rettens egne oppnevnte sakkyndige ser ut til å være uenig, så skal vel ikke vi "tilfeldige" forumbrukere, eller domstolen, bare svelge ned det forsvaret presenterer uten at det skal vurderes av domstolen først, det er ikke slik det fungerer. Påtalemyndigheten tar neppe forsvarets ord på at bevis ikke bør brukes, de har sine egne sakkyndige, i form av FHI.
  3. Problemet er vel nettopp at politiet ikke har tatt han i løgn, annet enn når han nektet for egne overgrep, i følge deres vitnemål i retten. Rettsteknikere og obdusent kunne ikke peke på noe spesifikt i hans tilståelse som ikke var i tråd med de funnene som ble gjort. Jahr hevder selvfølgelig at de alle lyver, inkludert politiet. Han skriver at den største løgnen i hele saken, var det politiet som kom med, når de hevdet de ikke tok Andersen i løgn. Det kan godt være han lyver, men det er nå fremdeles dette politiet hevder, at de ikke har funnet stort å ta Andersen på når det kommer til uriktig forklaring. Faktisk tok de Kristiansen i langt mer, når det kom til uriktig forklaring. Det er fri bevisførsel i Norge, slik at hva Farmen og Pope, eller Torp Petersen, mener om hvorvidt beviset bør presenteres for retten, er irrelevant. I Norge kan alle bevis legges frem, av begge sider, så er det retten selv som avgjør om det er relevant, ikke de sakkyndige. Nå har ikke Mevåg, det spanske USC eller andre fra FHI uttalt seg om dette siden omtrent 2002, men det ser ut til å være en uenighet, hvor FHI mener resultatet er klart tegn på 2 gjerningsmenn, med en svært liten sannsynlighet for forurensning, mens dansken ser ut til å mene at absolutt er forurenset, av alle og enhver, og Farmen og Pope ligger et sted i mellom. Kun en ny rettssak vil gi klarere svar på hvordan domstolen eventuelt vil tolke DNA-bevisene, slik de fremstår i dag? Mnja, det er vel ingenting av det som har kommet frem fra rettssakene som tyder på at mye av bevisførselen gikk på slike ting, men at forhistorie ble tatt opp, er åpenbart. Det aller meste av rettssaken mot Kristiansen var vel konsentrert om Andersens forklaring, DNA-bevis og mobilbevis, som var de store tingene.
  4. Med mindre man finner noe nytt, så får vi nok aldri 100% visshet i hva sannheten er. For Andersen er saken grei, man hadde sikker DNA fra et hårstrå, samt at han tilsto. Ti år etter fant man også sikker DNA fra et av ofrene. For Kristiansen er det langt mer komplisert, man har ingen sikre bevis, men man har derimot mange bevis. Hvor sikre de er, blir en vurderingssak, hvor meningene er delte. Hans kamerat hevder han var med. DNA bevis kan tyde på at det var to. Andre vitner har observert de to sammen kort tid før og etter drapene. Kristiansen forklarer seg uriktig til politiet, og det kan virke som om han forsøker å distansere seg fra området. Han har tidligere forgrepet seg på barn i samme alder, og har en forhistorikk med trusler og unormal utagerende oppførsel. Forholdet mellom Kristiansen og Andersen, at de ofte var sammen, at Kristiansen som oftest dominerte, og bestemte hva som skulle gjøres osv. Han deltok ikke på leteaksjonen, selv om venner og familie hevder det er noe han normalt ville deltatt på, om han var invitert eller ei. Det er en lang rekke med hendelser som er beskrevet som mistenkelig oppførsel fra Kristiansen etter drapene, alt fra telefon til kamerater etter drapene, uttalelser på fest, hans egen tåkelegging i nær sagt alle avhør, og selv i retten den gangen osv. som tyder på at han ikke forteller hele sannheten, hverken da eller nå, av en eller annen grunn. Det retten tok stilling til den gang, og eventuelt må ta stilling til igjen, dersom det skulle bli ny rettssak, er ikke om hvert enkelt bevis kan bortforklares dersom de behandles frittstående, men hvorvidt det finnes en rimelig forklaring på hvorfor så mye peker mot Viggo Kristiansen dersom han er uskyldig. Er det en rimelig mulighet, sett i lys av alle bevisene samlet, for at noe annet kan ha skjedd, og at han bare er særdeles uheldig her i livet, både med egen oppførsel, valg av kamerat, vitners observasjoner, DNA-bevis osv. I nær sagt alle saker hvor det kun foreligger indisier, ikke fellende bevis, så vil det som oftest være mulig å finne en teoretisk forklaring på hvert enkelt bevis, det er derfor de ikke er fellende bevis, men samlet sett kan de tegne et bilde som ikke levner noen rimelig tvil til fordel for tiltalte. Det er også det samlede bevisbildet statsadvokaten nå skal vurdere, og hvorvidt de mener at de kan presentere et hendelsesforløp for domstolen som utelater rimelig tvil, når man ser på alt samlet. Finnes det en rimelig mulighet for at Kristiansen er uskyldig, samtidig som så mye taler for at han er skyldig, selv om ingen av de tingene er helt sikre? Det eneste beviset Kristiansen har gående for seg i sitt forsvar, er etter min mening mobilbeviset. Dette er dog også usikkert, selv om forsvaret har forsøkt å fremsette det som et utelukkelsesbevis. De bevisene som taler for skyld er dog ikke veldig sterke, men fordi det er så mange, så blir det vanskelig å finne en rimelig mulighet hvor Kristiansen er uskyldig, samtidig som så mye taler for skyld, men det kan være at et svekket DNA-bevis sammen med mobilbeviset vil være nok til at statsadvokaten avstår ny runde i retten, eventuelt at han frifinnes i en ny rettssak. Jeg tror det er helt åpent hva som skjer, og det kan også være at man finner nye bevis i den etterforskningen som pågår, som kan slå begge veier, så det blir spennende å se.
  5. Han er dømt for begge drapene, etter drapsparagrafen, samt grov voldtekt av begge, mener du foreldrene til Stine Sofie ikke bør bære nag til Viggo Kristiansen, ettersom det i følge Andersens tilståelse var han som faktisk utførte drapet?
  6. Viggo Kristiansen ble dømt for 2 forbrytelser mot str. 233. § 233.Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil... Hvorvidt han holdt i kniven er vel lite relevant, han er dømt for drap, eller medvirkning til drap, av Stine Sofie Sørstrønen. Han er i tillegg dømt for voldtekt av begge jentene. At foreldrene forholder seg til dommen, og mener den er korrekt, er deres perogativ, selv om enkelte her mener de tar feil, og Red Frostraven ser ut til å mene at hen både sitter på fasiten, og er bedre egnet til å bedømme dette enn de som var involvert i saken under hele dens gang.
  7. Det er vel en mulighet for at de ikke ser det slik, og forholder seg til dommen etter en lengre etterforskning og rettssak som de var til stede under, og direkte involvert i.
  8. https://www.dagbladet.no/nyheter/krever-viggo-frikjent/65783280 "Pettersen gikk til frontalangrep mot DNA-beviset, og beskrev metodene som «forskningsbasert». Han gikk også langt i å antyde muligheten for at DNA-prøvene av sæd kan ha blitt forurenset, til tross for at rettsmedisiner Bente Mevåg i sin forklaring tidligere under ankesaken fremholdt at bare kvinner har hatt med prøvene å gjøre. Dette har også juryen hørt, og flere av de edsvorne reagerte med å sette seg langt tilbake i stolen, legge armene i kors og trekke på smilebåndet under Pettersens angrep på DNA-beviset."
  9. Kravet til "rimelig mulighet for annet utfall" er forholdsvis lavt. Kommisjonen kan samlet mene at det er svært lite sannsynlig at ny rettssak fører til frifinnelse eller endret straff osv. men likevel gjenåpne. Det er kravet til noe nytt som generelt er høyt. Selv om kommisjonen mener noen trolig er feil dømt, så må det altså foreligge noe nytt i saken, det er ikke kommisjonens oppgave å etterprøve domstolene kun fordi de er uenig. Hvorvidt kravene bør være høyere har jeg ingen formening om, det ser ut som kommisjonen allerede er svært restriktive, slik de bør være. Gjenopptakelseskommisjonen er tross alt en "siste sikkerhetsventil", ikke en domstol, for at det skal være mulig å få gjenopptatt saker dersom det kommer frem noe nytt i saken i ettertid, som ikke var kjent under den opprinnelige domstolsbehandlingen. Jeg er usikker på om det var riktig å gjenåpne Baneheia-saken. På en måte fremstår det riktig å få en endelig avslutning på over et tiår med usikkerhet rundt Kristiansens skyld. På den andre siden fremstår grunnlaget noe tynt. DNA, mobilbevis, vitner og den slags ble gjennomgått i detalj i de opprinnelige rettssakene. Også da ble det hevdet forurensning, at mobilen ikke var der, og den slags, så dette var behandlet opprinnelig. Og igjen, selv om kommisjonen er uenig i rettens konklusjon, så er ikke det i seg selv grunn nok til å gjenåpne. Flertallet kom dog til at nye rapporter som svekker DNA-bevisene, også svekker noe av det som underbygger Andersens forklaring, og samlet sett så ville det trolig bety at mobilbeviset ville blitt tillagt noe mer vekt, og utfallet kunne derfor potensielt blitt annerledes. Selv om det egentlig ikke foreligger nye bevis i saken, så fremstår det klart at endrede tolkninger av eksisterende bevis kan være grunn nok til å gjenoppta, så det er etter min mening "innafor" å åpne saken igjen, selv om det er syltynt grunnlag, og også førte til dissens i kommisjonen.
  10. Hun bruker vel ikke stiftelsen direkte mot Kristiansen, men stiftelsen har frontet lovforslag som går på strengere straffer og den slags for overgrep mot barn, som jo ligger innenfor den denne stiftelsen faktisk driver med. Og dette er vel egentlig ikke så veldig dumt, det er jo ikke slik at man ønsker å begrense antallet ganger man kan søke gjenopptak, kun antallet ganger samme advokat kan drive å sende inn begjæringer. Dersom man bytter advokat, får nye øyne på saken, så kan man fremdeles søke gjenopptak, men kun to ganger per advokat. Har man noe reelt nytt å komme med, så er det sikkert en annen advokat som vil signere en slik begjæring. Formålet her er vel mer å ramme advokater som Klomsæt og Sjødin, som sender inn samme begjæring gang på gang, som koster samfunnet enorme summer. Dersom det er noe reelt grunnlag for gjenopptak, så vil nok andre advokater kunne ta over saken, etter to forsøk osv. Forslaget har vel forøvrig liten støtte i Stortinget, så det er egentlig ikke særlig relevant. For en stiftelse som blant annet jobber for rettssikkerhet for overgrepsofre, så virker det som et fornuftig forslag å fremme. Personlig ville jeg neppe stemt for et slikt forslag, jeg ser ikke helt problemet med at samme advokat leverer flere begjæringer, utover at det koster en del skattepenger. Jeg vet ikke hvor mange Sjødin har levert i Baneheia-saken, det er vel kun to-tre begjæringer, samt to søksmål, de tidligere begjæringene var det Klomsæt som leverte. Det er slik i Norge, at man får sin dag i retten, faktisk tre ganger på det meste, ettersom det er to ankemuligheter, dog er siste ankemulighet til Høyesterett svært begrenset. Når siste ord er sagt, og en dom er rettskraftig, så bør det være en skyhøy terskel for å få gjenopptatt en sak. Det er derfor det egentlig kreves noe reelt nytt av betydning før saken gjenopptas. Rettskraftige dommer skal i utgangspunktet stå. Hele rettsstaten er bygget på det prinsippet, ikke at en frittstående kommisjon skal drive å overprøve domstolene i hytt og pine, i saker noen ikke er helt fornøyd med utfallet av.
  11. Eller potensielt mannen som drepte barnet hennes, som er dømt for dette.
×
×
  • Create New...