Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja. De har ikke så mye fall, men på vestlandet er vi vant med en del høyere. Tror de færreste er under 100 meter. Ser de fleste småkraftverkene/minikraftverkene til og med har flere hundre meter total fall fra magasin og ned.

Kraftverkene i norge med høyest fallhøyde

 

 

Jostedal har over 1000 meter :ohmy: Da snakker vi over 100Bar trykk på turbinen.

 

Er jo Pelton og Francis turbiner som er mest brukt rundt om. Francis er vel regnet for den vanligste om eg skulle huske tilbake til videregående, og den er vel opp til rundt 3-400 meter den blir brukt på.

Endret av Jotun
Lenke til kommentar

"By 2011, there will be 1,800 exabytes of electronic data in existence, or 1.8 zettabytes (an exabyte is equal to 1 billion gigabytes). In fact, the number of bits stored already exceeds the estimated number of stars in the universe, IDC stated. And because data is growing by a factor of 10 every five years, by 2023 the number of stored bits will surpass Avogadro's number, which is the number of carbon atoms in 12 grams, or 602,200,000,000,000,000,000,000 (6.022 x 10^23)." fra her.

 

Ikke så snedig, men hva koster en doktortime sånn ca?

Lenke til kommentar
Hvorfor blir det spesielt kaldt når det er høytrykk om vinteren, mens det om sommeren blir varmere?

Når det er høytrykk blåser skyene bort og det blir klarvær. Døgnets middeltemperatur bestemmes av forholdet mellom solas oppvarming på dagen og varmeutstrålingen til verdensrommet hele døgnet. På sommeren rekker sola å gi mer innstrålingsvarme i løpet av dagen enn den samlede utstrålingen og det blir derfor varmere. På vinteren er solas varmeinnstråling langt mindre enn enn den samlede utstålingen til verdensrommet og det blir kaldere for hvert døgn med klarvær.

 

Varme lagret i jordskorpas øvre lag og ikke minst i verdenshavene virker som en demper. Det kan derfor aldri bli "uendelig kaldt" selv om det sammenhengende klarvær noen uker om vinteren.

 

Skyer skygger selvsagt for solinnstrålingen, som er mest synlig lys, men fungerer enda bedre som "dyne" mot varmeutstrålingen, som er mest i det infrarøde området. Vanndamp regnes som en av drivhusgassene. Oppvarmingseffekten minker, men utstrålingen minker enda mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor blir lyset fra en xenonpære i biler rosaaktig når pæra begynner å bli gammel og like før den slutter å funke?

Hva bestemmer fargetemperaturen i en xenonpære?

Hva kalles det hvis man er forelsket i seg selv?

Endret av Audi TDI
Lenke til kommentar

når for eks stål/rustfritt stål blir oppvarmet. hvorfor blir den en oransje/lilla/blå farge på metallet etterpå?

 

Kokeplater og sånn blir ihvertfall rød-glødende pga. de stråler ut infrarødtlys (varmestråling) og når det blir varmt nok (mer energi) vil varmestrålingen bli mer kortbølget, dermed sende ut et annet lys (rød/oransj)

Lenke til kommentar

når for eks stål/rustfritt stål blir oppvarmet. hvorfor blir den en oransje/lilla/blå farge på metallet etterpå?

Kokeplater og sånn blir ihvertfall rød-glødende pga. de stråler ut infrarødtlys (varmestråling) og når det blir varmt nok (mer energi) vil varmestrålingen bli mer kortbølget, dermed sende ut et annet lys (rød/oransj)

Tror han tenker på hvorfor det blir værende en permanent blåfarge på metallet også etter at det er nedkjølt igjen, og jeg siterer fra en lærebok i sveising:

"Ved 220*C danner det seg et tynt glødeskall, som så blir tykkere etterhvert. Derfor endrer fargene seg."

samt "Fargene oppstår på grunn av lysbrytningen gjennom et glødeskall som gradvis blir tykkere."

I tillegg er det en figur som viser sammenhengen mellom farge og temperatur; fra gult ved ca. 220-240* C via oransje/lilla ved 240-270* til blått ved 270-290*C, og en annen plansje som viser fargene jernet gir fra seg mens det er varmt (sånn som du forklarte); går fra brunt/oransje ved 650-750*C oppover via mørkerødt>lyserødt til lysegult/hvitt ved 1200-1300*C.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...