Kunder på jobben din!

[Jotun]

En sånn kunde hadde nok fått høre en personlig mening fra meg.

 

 

Helt latterlig.

[Nukleosid]

Jeg hadde vel den verste kunden jeg har opplevd på mange år for litt siden.

 

Det skjedde for en måned eller to siden, men jeg tror ikke jeg har fortalt om det her.

 

En gammel krok kommer inn i butikken, og legger et kamera av typen "billig Ebay-ræl" på disken. Han sier at kameraet ikke har plass til minnekort, noe han er misfornøyd med. Jeg tar opp kameraet (må holde det forsiktig, for jeg er sikker på at om jeg klemmer normalt hardt på det så knuser den billige plasten) og kan etter noen sekunder bekrefte overfor kunden at, joda, han har helt rett. Kameraet har tydeligvis kun internminne.

 

Den gamle kroken sier så at han må ha et kamera med minnekort, og ønsker å levere tilbake dette kameraet. Han gjør det tydelig at han mener vi skal ta det i mot. Når jeg forteller at det kameraet har han ikke kjøpt hos oss, så blir han umiddelbart tydelig mer aggressiv. Joda, han har kjøpt kameraet hos oss, mener han. Han har til og med kvittering som han viser meg.

 

Kvitteringen er på et helt annet kamera. Når jeg forklarer han at kvitteringen er på et annet kamera og at vi aldri har ført det merket han viser meg, så blir han bare enda mer påståelig og sur. Han har kun kjøpt ett kamera de siste årene, og det er kameraet han har med seg. Og det har han kjøpt hos oss.

 

Jeg viser han det kameraet som står på kvitteringen, i håp om at han skal kjenne det igjen, men det gjorde han ikke. Så jeg prøvde å å overbevise han om at kameraet han hadde med seg, måtte han ha kjøpt eller fått fra et annet sted. Han ble direkte sint, og påsto fortsatt at det var kjøpt hos oss. Jeg holdt meg rolig, selv om jeg begynte å bli ganske irritert, men til slutt ble han ubehagelig og påsto at jeg var en løgner. Dette holdt han på med en stund, til han begynte å påstå at jeg var en svindler. Jeg sa at det var ufint av han å komme med slike påstander, men det påvirket han ikke i det minste. Min kollega backet meg imidlertid opp, og sa at vi har aldri hatt det kameraet han hadde med seg hos oss.

 

Men neida, han skulle ta med kona dagen etter, som kunne bekrefte at det var det kameraet han hadde kjøpt hos oss, for hun hadde vært med da han kjøpte det. Kontakte Forbrukerombudet skulle han visst også gjøre. Jeg sa at det må du gjerne gjøre, men at din kone bekrefter noe du sier, holder ikke som bevis.

 

Etter å ha kalt oss løgnere og svindlere en stund, drar han plutselig frem et minnekort fra et eldre kamera, og spør om vi kan hjelpe han å lage papirbilder av bildene på det minnekortet. Da var jeg rimelig lei, så jeg sa rett ut: "Hvis du trekker tilbake påstanden om at vi er løgnere og svindlere, og sier unnskyld, så skal jeg hjelpe deg". Nei, det ville han ikke. "Nei, da ønsker jeg ikke å hjelpe deg, og nå synes jeg det er på tide at du går".

 

Han røsket til seg kameraet, skrek noe om at han skulle aldri sette sin fot i butikken igjen (takk og pris for det) og at vi kom til å finne oss selv på forsiden av morgendagens VG og Dagbladet, og forsvant ut av døren.

 

Siden har vi ikke sett noe til verken den gamle kroken, kona, kameraet, forbrukerombudet eller VG/Dagbladet-journalister. Men i mitt stille sinn, så håper jeg at kona har sagt noe som at "Nei, men det er jo ikke det kameraet du kjøpte der", eller at han faktisk fant kameraet han kjøpte hos oss. Men i så fall hører vi nok aldri noe mer fra han. Og det er egentlig helt greit.

[Orbis]

forsiden av morgendagens VG og Dagbladet

Han har visst litt høye tanker om seg selv 

[Isbilen]

En ung jente kom innom for et par dager siden. Alene. Stilte seg litt unna baren og så ikke helt ut som hun viste hvor hun skulle gjøre av seg. Smått om senn kommer hun seg bort til disken og spør: "What's like, the least bitter beer you've got?" Jeg forteller henne hva det er. Hun ber om et lite glass, jeg ber om leg. Førerkort fra Utah. Hun er 18. Takker og bukker for ølen, ser ikke akkurat ut til å nyte den i langdrag,takker voldsomt nok en gang og skynder seg småstresset avgårde. 

Det er da det går opp for meg at det er tre år til hun får drikke øl på bar i hjemlandet, og at hun sannsynligvis syntes dette var ganske stas og litt skummelt. For akkurat sånn oppførte hun seg. Et lite eventyr på norgescruise.

[Uderzo]

I og med hun er fra Utah, så er det godt mulig hun er en mormoner, alkohol er strengt forbudt hvis jeg ikke tar helt feil. Så for henne så var det kanskje ekstra spennende og hun ville være litt rebelsk

Endret 25. juni 2016 av Uderzo

[Stonemeister]

I dag gikk det en dame i 20-årene forbi salgspunktet mitt i butikken mens jeg pratet med en annen kunde. Dama la søppelet sitt på salgspunktet mitt og gikk uten å si et ord.

 

En dag skal jeg finne ut hvor hun bor og tømme søppeldunken hennes utover plenen. Skal det virkelig så mye til å bare spørre meg om jeg kan kaste det for henne? Da gjør jeg det gladelig. Søppeldunken var heller ikke langt unna og var meget synlig.

[Schreiber]

I og med hun er fra Utah, så er det godt mulig hun er en mormoner, alkohol er strengt forbudt hvis jeg ikke tar helt feil. Så for henne så var det kanskje ekstra spennende og hun ville være litt rebelsk

Ikke for å kverulere, men ca 62% av befolkningen i Utah er mormonere, men det er slettes ikke alle som avstår fra alkohol. Akkurat som med alle andre trosretninger er det noen som tar det mer seriøst enn andre. Bare fordi du vokser opp i et strengt, kristent hjem med svært religiøse foreldre, betyr det ikke nødvendigvis at du også er dypt religiøst.

 

On-topic tar jeg en blodprøve en gang i blandt, og nå om sommeren er det mange vikarer på jobb. Noen er jo bedre enn andre, og noen er tydeligvis ganske ferske i jobben. Den unge damen i dag var helt klart både rimelig fersk, nervøs og stresset. Da gikk det som det måtte gå, og hun begynte å plages med nålen. Tross alt er det jo en stor nål som skal inn i en liten blodåre, og det er ikke alltid så enkelt. Det har vel de fleste opplevd en og annen gang. Men uansett, hun begynte å beklage seg og sa hun var veldig lei seg flere ganger, så jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre. Jeg la hånden min forsiktig på hennes, så henne inn i øynene, smilte og sa: "Ta det med ro, jeg er også veldig lei deg." Hun så rart på meg i noen sekunder, før begge begynte å le. Etter det gikk det helt fint å ta blodprøven, og hun var nok roligere da jeg dro. Skal ikke så mye til noen ganger. Alle kan ha en dårlig dag, enten man er kunde, selger, sykepleier eller hva som helst. Det viktige er å huske på at man kan enten være en del av problemet eller en del av løsningen. Jeg prøver alltid å velger å være en del av løsningen.

Endret 26. juni 2016 av Schreiber

[Uderzo]

 

I og med hun er fra Utah, så er det godt mulig hun er en mormoner, alkohol er strengt forbudt hvis jeg ikke tar helt feil. Så for henne så var det kanskje ekstra spennende og hun ville være litt rebelsk

Ikke for å kverulere, men ca 62% av befolkningen i Utah er mormonere, men det er slettes ikke alle som avstår fra alkohol. Akkurat som med alle andre trosretninger er det noen som tar det mer seriøst enn andre. Bare fordi du vokser opp i et strengt, kristent hjem med svært religiøse foreldre, betyr det ikke nødvendigvis at du også er dypt religiøst.

Hvis de er "gode mormonere" så gjør de det. De er svært familieorienterte og engasjerte i nærmiljøet, så drikking av alkohol er nok ikke akseptert blant familien og kirken og de våger nok ikke bringe skam over familien sin. Jeg sitter med inntrykket av at den gjennomsnittlige mormoner er svært religiøs.

Jeg tipper at denne jenta er i Norge som misjonær, siden hun var alene i baren(ikke en del av et reisefølge?), og benyttet seg av muligheten til å smake på alkohol før hun var 21 og uten at familien hennes fikk vite det

 

Nok om det, beklager avsporingen

Endret 26. juni 2016 av Uderzo

[Skurupu]

Jeg hadde vel den verste kunden jeg har opplevd på mange år for litt siden.

(...)

Identiske historier dukker opp ofte i denne tråden. Trur visse mennesker trur det blir mindre flaut for dem om de hisser seg opp. "Så lenge jeg er sint, så ser det ut som om jeg har rett." En tankegang fra bakvendtland.

 

Dersom jeg ser en sint person og en rolig person krangle, så trenger jeg ikke vite hva de snakker om for å vite hvem som vinner.

[aklla]

Identiske historier dukker opp ofte i denne tråden. Trur visse mennesker trur det blir mindre flaut for dem om de hisser seg opp. "Så lenge jeg er sint, så ser det ut som om jeg har rett." En tankegang fra bakvendtland.

Dersom jeg ser en sint person og en rolig person krangle, så trenger jeg ikke vite hva de snakker om for å vite hvem som vinner.

Problemer er at sinne belønner seg, om du f.eks klager på hotellrommet og vil ha en oppgradert rom/gavekort som plaster på såret, hvem tror du får dette, den høflige eller den som står å nærmest skriker?

 

Eller hvem får noe ekstra i situasjoner der dette er frivillig for den som gir det i kunde-situasjoner?

I 99% av tilfellene er det de som bokstavlig talt skriker høyest.

Så det er vel noe mer som "så lenge jeg er sint så kanskje kundebehandleren gir meg behandlingen jeg vil ha"

Endret 26. juni 2016 av aklla

[Valkyria]

Vi hadde varetelling på jobben i dag. Vi oppdaget pakken til et mobildeksel var revet opp og lagt på en hylle rett under der den egentlig skal henge. Typisk rot etter noen stjeler produktet ut av pakken. Vi sjekker hyllene daglig i forbindelse med støvtørk og hylleframtrekk så vi avslører slike ting ganske raskt når det først skjer.

Vi så gjennom gårsdagens overvåkingskamera, finner ut når det blir stjålet og finner klare bilder på hvem som er den skyldige. Da kan vi rapportere dette til vekterene og politiet tenker jeg.

Kollegaen min legger til at "Den fyren la igjen navn og nummer fordi han skulle ha pristilbud på PC fra oss!".

Vi fant fyren på gule sider. Joda, han bor rett opp i svingen her. Han gav oss et telefonnummer og gule sider sier 2 andre numre enn det han gav oss. På mandag skal vi ringe ham på alle 3 numrene og si han kan enten komme inn og betale for dekselet og ikke vise seg igjen, eller han kan få en politianmeldelse på seg.

[technicality]

 

Identiske historier dukker opp ofte i denne tråden. Trur visse mennesker trur det blir mindre flaut for dem om de hisser seg opp. "Så lenge jeg er sint, så ser det ut som om jeg har rett." En tankegang fra bakvendtland.

Dersom jeg ser en sint person og en rolig person krangle, så trenger jeg ikke vite hva de snakker om for å vite hvem som vinner.

Problemer er at sinne belønner seg, om du f.eks klager på hotellrommet og vil ha en oppgradert rom/gavekort som plaster på såret, hvem tror du får dette, den høflige eller den som står å nærmest skriker?

 

Eller hvem får noe ekstra i situasjoner der dette er frivillig for den som gir det i kunde-situasjoner?

I 99% av tilfellene er det de som bokstavlig talt skriker høyest.

Så det er vel noe mer som "så lenge jeg er sint så kanskje kundebehandleren gir meg behandlingen jeg vil ha"

 

Hoier man høyt nok på flyplass så blir det nok lite upgrades og plaster på sår men heller flynekt og forhør. (dafuq, hvorfor rimer det...)

 

Kundehistorie:

Du,hva koster denne?

*jeg reagerer ikke for jeg jobber ikke der og går videre*

Blir grepet hardt i skulderen og får høre" "hva faen er dette for en oppførsel? Vil du ha sparken?!" i fjeset

 

Høylytt tilbake svarer jeg "Bring it bitch!" før jeg går. Han var for paff til å si eller reagere, nysgjerrig på om han fikk levert inn en klage though

[geir_hh]

Du burde bare sagt at du ikke jobbet der så hadde problemet vært løst!

[Uderzo]

Ja, akkurat. Det var helt unødvendig å oppføre seg så cunty.

Endret 26. juni 2016 av Uderzo

[technicality]

*i see what i did there... Nvm*

Endret 26. juni 2016 av technicality

[Uderzo]

Nei, det er vel bedre å lage en stor sak av noe så trivielt så du kan lage et innlegg her og for meg, fremstå som en ganske usymptatisk fyr.

[technicality]

Ja, akkurat. Det var helt unødvendig å oppføre seg så cunty.

Er ikke så mye bedre oppførsel å si at det er cunty du, det var en refleks av å bli skreket opp i fjeset. Ja, jeg kunne sagt det men er ikke det første som faller en inn i en slik situasjon

 

 

Unnskyld meg, men om du finner meg usympatisk eller Mahatma Gandhi kunne jeg ikke bry meg mindre om. Vi er uenige og slik er det. ro deg ned og la vær å fortsett en unødvendig diskusjon i en tråd som allerede blir dradd off topic nok fra før.

 

Kundehistorie,nesten:

Vi skulle gjøre matinnkjøp til et utdrikningslag, når vi kom til kassen så lurte kassamannen på om det var fest på gang, etter litt småprat mens han scannet varene stanset han opp og kom med det mest hyggeligste forslaget jeg har opplevd i en handel, vi kunne betale og sette vognen på kjøla deres,og komme tilbake på morgenen vi skulle ha utdrikningslaget så vi slapp å styre med å måtte finne plass til alt sammen.

Endret 26. juni 2016 av technicality

[Uderzo]

En normal reaksjon ville vært å sagt "aner ikke, jobber ikke her". Kunden i dette tilfellet oppførte seg heller ikke særlig bra da han skrek deg opp i fjeset, men det hele kunne vært unngått. Men du valgte bare å overse han, og situasjonen eskalerte.

Du kunne kommet bedre ut av situasjonen ved å ikke ta igjen med samme mynt, og heller hevet deg over han, så han (kanskje) hadde følt seg som dust. Han ble riktignok forfjamset da han ikke hadde regnet med at du skulle senke deg ned til hans nivå, men samtidig så fikk han trolig ikke lærepengen han fortjente. Da han trolig ikke er hva vi kaller "en god kunde".

Endret 26. juni 2016 av Uderzo

[aklla]

Hoier man høyt nok på flyplass så blir det nok lite upgrades og plaster på sår men heller flynekt og forhør. (dafuq, hvorfor rimer det...)

 

Takk for at du påpekte dette unntaket, det var nok sikkert mange som trodde det gjaldt over alt, alltid...

[Cutthroat Bill]

Tja, nå vet vi ærlig talt ikke de nøyaktige omstendighetene her, så da er det kanskje best å ikke være så rask med å dømme. Hvis technicality stod med ryggen til, så er det ikke nødvendigvis like åpenbart at kunden prøvde å få kontakt med akkurat han. Selvfølgelig, hvis technicality oppnådde øyekontakt med kunden, og likevel ignorert han, så er det langt mer forståelig at kunden ble opprørt.