All aktivitet

Nå er vel fortsatt Israel sett på som langvarig okkupant siden 1967. Som du sier så har Israel ansvaret for en rekke ting de må oppnå full kontroll for å kunne sikre. Det er jo i praksis svært vanskelig å "trekke seg ut" nok til at Israel ikke lenger anses som okkupant. Da må luftrommet og sjøtilgang fristilles, og Gaza må "meldes ut" av PA. Dette skal gjøres samtidig som det sendes raketter over grensen fra Gaza til Israel og PA nekter å gi slipp på Gaza som en del av Palestina. Jeg synes det ser veldig aktuelt ut. Som sagt: You're damned if you do, you're damned if you don't.

Ingen WiFi, men det er ikke noe jeg trenger heller

Det gjaldt poenget ditt om at det er Israels ansvar. Og ja, det er det selvsagt også. Men alle Hamas sine brudd på folkeretten, altså en total tilbakevisning av folkeretten, får følger for sivile på Gaza. Palestinske sivile har helt sikkert dødd fordi Hamas kjemper i sivile klær, det er derfor man kriger i uniform. (Og for å unngå friendy fire, men det trenger ikke Hamas tenke på med mindre Israel synker like lavt) Samt en del som ikke er nevnt i folkeretten også

Det er veldig usannsynlig at narkosmuglere skulle ta meg seg 9-10 mennesker (ca. 700 kg) på en smugletur. Det er bare én eller to som er nødvendige for å styre båten. Man kan lure på hva disse menneskene gjorde i båten. Mest sannsynlig var det mennesmugling eller flyktinger. Uansett er det selvfølgelig helt uakseptabelt med skyt først, spør etterpå av sivile båter i internasjonalt favann. Men som JD sa det, "jeg driter i det".

Sjokobaileysshake. Lag milkshake med ligg baileys i. God første drink 😊

Hei. Jeg fått plass på fagskole, usikker på om jeg skal takke ja. Har en IT grad fra før, det er snakk om 2 år på fagskole (k5). Tenkte for å spesialisere meg litt i sikkerhetsfaget i IT. Er veldig usikker, er umotivert. Vet ikke om det er lurt å ta fagskole, kanskje master er bedre? Er like mange år, men vet ikke om jeg hadde kommet inn på master. Fristen for å betale er i morgen, så må finne ut av det .. Hva tenker dere?

Nei, det er det ikke. Kjenner ikke én eneste person som er avhengig av alkohol. De må ikke ha den vinskvetten til middagen, de må ikke ha øl fredag og lørdagskveld heller. Derimot vet jeg om flere utskudd fra ungdomstiden som har gått til grunne av narkotika. Da må det også presiseres at alle drakk alkohol i denne perioden mens svært få eksperimenterte med narkotika. Og av disse få så gikk det ikke bra med noen. En såkalt alkoholiker er ikke fysisk avhengig av alkohol, de er avhengig av rusen - en flukt fra hverdagen de ikke takler. Om de var alene på denne jord hadde de ikke tenkt på alkohol. En narkoman får alvorlige fysiske abstinenser, mens alkoholikere får "abstinenser" av psykisk art i en kort periode. Typisk for periodedrankere.

Tenker vi kan snakkes etter at høyre har satt opp sitt alternative statsbudsjett for 2026, så ser vi om de fremdeles vil gjeninnføre karensåret på AAP, slik de har gjort i år (og har ment siden arbeiderpartiregjeringen fjernet det umenneskelige "tiltaket"... ) Når det gjelder "løgnliste" så kan jeg ikke se at gjeninnføring av karensår er nevnt i artikkelen din, kanskje nettopp pga det ikke er en løgn. Ellers så er alle partiene flinke til å ikke fortelle "hele sannheten", også høyre, som gjemmer karensåret så godt at nesten ingen får det med seg...

For noen forskrudde, subjektive fantasier du har. Alkoholen romantiseres og alt annen narkotika skjaeres under en kam. Ser du paa cannabis og khat, som samme ulla, som heroin og fentanyl?

Kilde Kilde: Alcohol is one of the five most addictive substances on the planet

Nei. Det gjelder bare dersom du har veldig dårlige vinduer fra før. Å produsere nye og bytte ut f.eks vinduer i Tek 10 hus,til nyere,vil ikke være forsvarlig i et miljø og klima regnskap...men folk gjør det vel uansett

Joda i3 med sitt bittelille panser hadde frunk. Så meldte BMW seg på VM i langt tomt panser og det mente folk var best fordi det var så utrygt å legge noe i en frunk.. Jeg synes det er meget bra de endelig designer biler som elbil igjen og ikke ombygde fossilbiler. Selv bruker jeg frunk hele tiden og det ville vært skuffende å gå til en bil uten

Jeg klarer ikke helt å se at spill med pornografisk undertone er blitt bannlyst på Steam.

Jeg er ikke din tjener, og det finnes ingen egne statistikker for EØS borgere på dette området. DA EØS borgere behandles på lik linje med alle andre som er medlemmer av den norske folketrygden. Det er mulig å se hvor mye som blir utbetalt til for eksempel polen, men ikke hvor mye som faktisk blir utbetalt til polakker med bostedsadresse i Norge.

Et avslag basert på egenskaper man ikke kan gjøre noe med, som å ikke være høy nok, ikke har høy nok inntekt eller jobb på grunn av diverse faktorer er absolutt alle dager i året respektløst. Hadde man vist en vilje til først å blitt bedre kjent, for så å si jeg føler vi ikke har kjemi på et personlig plan, så hadde det blitt helt annerledes. Men her dømmes man før man i det hele tatt får sjansen til å lære noen å kjenne. Dette er standarden her på berget.

Peronism on the Potomac Det er ny. When the populist strongman Juan Perón ran Argentina’s economy from his presidential palace in the mid-20th century—personally deciding which companies received favors, which industries got nationalized or protected, and which businessmen profited from state largesse—economists warned that the experiment would end badly. They were right. Over decades of rule by Perón and his successors, a country that had once been among the world’s wealthiest nations devolved into a global laughingstock, with uncontrollable inflation, routine fiscal crises, rampant corruption, and crippling poverty. Peronism became a cautionary tale of how not to manage an economy. President Donald Trump seems to have misunderstood the lesson. His second term has begun to follow the Peronist playbook of import substitution, emergency declarations, personal dealmaking, fiscal and monetary recklessness, and unprecedented government control over private enterprise. And, as with Argentina’s Peronism, much of U.S. economic policy making runs directly through the president himself. Trump’s tendency toward Peronist policy is strongest on trade. Central to Perón’s economic vision was an “import substitution industrialization” strategy, or ISI, that used tariffs, quotas, subsidies, localization mandates, and similar policies to push Argentines to produce domestically what they’d previously imported more cheaply from abroad. The approach was intended to fuel domestic growth, but it instead created insular and uncompetitive manufacturing industries saddled with high production costs, bloated finances, and rampant cronyism. Perversely, it also crushed Argentina’s globally competitive agricultural sector by diverting resources away from it and toward protected industries. Argentinian consumers suffered from higher prices, unavailable products, and lower overall living standards. One of the most notorious examples of ISI’s failure was when the government of the Peronist President Cristina Kirchner attempted to incubate a local electronics industry through steep restrictions on imported televisions and smartphones. The result was disastrous: Modest increases in low-value domestic-assembly operations were more than offset by a market that featured substandard products priced at double what consumers were paying in neighboring Chile. Popular items such as iPhones were simply unavailable, forcing Argentines into local black markets or shopping trips abroad. Trump’s second term is following the ISI playbook in several respects, in some cases even more so than Argentina did. According to the World Bank, for example, Argentina’s average tariff rate has hovered between 10 and 16 percent since 1992, while the Yale Budget Lab estimates that the United States’ now exceeds 18 percent and could go higher in the months ahead. “National security” tariffs for Trump’s preferred industries—including steel, aluminum, copper, and automotive goods—top out at 50 percent, well above the 35 percent duty that Argentina once applied to smartphones. And with U.S.-imposed tariffs varying by product, country, and content, what was once a relatively simple tariff system has been replaced by a labyrinth of overlapping requirements that even large and sophisticated American importers struggle to navigate. Trump’s Peronist tactics extend well beyond import substitution. Perón, for example, nationalized entire industries—railways, airlines, telecommunications, utilities—creating chronically loss-making state enterprises that endured for decades. Trump hasn’t gone nearly that far, but is exerting an astonishing degree of government control over private companies’ commercial operations. The Trump administration forced Japan’s Nippon Steel to give the U.S. president a “golden share” in U.S. Steel in order to acquire it, and required the U.S. semiconductor firms AMD and Nvidia to give the government a 15 percent cut of their China sales in exchange for export approvals. The administration also took a 15 percent stake in the rare-earth miner MP Materials and a 10 percent stake in Intel, in each case making Uncle Sam the company’s largest shareholder. These aren’t temporary crisis measures, such as the U.S. bank and auto bailouts or wartime acquisitions of decades past. They’re permanent arrangements that give the state substantial influence over private transactions and decisions. And various administration officials, as well as Trump himself, have promised more of these deals in tech, defense, and other industries. Trump has also flirted with Peronism in fiscal and monetary policy. Perón took control of Argentina’s central bank and used expansionary monetary policy to finance massive government spending and deficits, which led to chronic inflation. Trump, for his part, has already added trillions of dollars in new U.S. debt via the One Big Beautiful Bill Act, while also seeking to smash the independence of the Federal Reserve in order to adopt expansionary U.S. monetary policy in the face of still-warm inflation. Perhaps the president’s most Peronist trait is the way in which he enacts his policies. Peronists, for example, acquired and then routinely deployed broad “emergency” powers to implement their statist economic policies quickly and unilaterally. Trump has similarly declared multiple national emergencies to justify his rapid imposition of global tariffs, as well as extra penalties for China, India, and Brazil, under the International Emergency Economic Powers Act. Should the Supreme Court decide that those “emergency” moves are lawful, Trump will have effectively unlimited power over tariffs and trade—a startling expansion of executive authority and a departure from our Constitution’s separation of powers. Perón didn’t just set broad economic policy—he personally decided which companies succeeded or failed, which sectors received government support, who got access to foreign currency, and more. Trump’s second term features a similar approach, with Trump’s own preferences, interests, and personal connections driving U.S. policy making. Apple CEO Tim Cook went through the Oval Office to secure tariff exemptions for smartphones and Apple products. Intel’s board of directors agreed to make the U.S. government a shareholder only after Trump demanded that the company’s CEO resign over another pretext, forcing him to run to the White House and beg for support. Trump personally negotiated the Nvidia deal with its CEO, Jensen Huang. And he has repeatedly threatened corporations, including Amazon and U.S. automakers, that dared to consider tariff-fueled price hikes. Trump’s first term featured a trade regime that was at least open and transparent. This time around, deals are being made behind closed doors, and special treatment is being earned from political connections and power. Those without the president’s ear don’t stand a chance. The centralization of economic decision making is decidedly Peronist: rewarding friends and punishing enemies through state power. Trumpism isn’t full-blown Peronism yet. Large parts of the U.S. economy fortunately remain outside the president’s crosshairs and grasp. But each emergency declaration, Oval Office favor, and presidential intervention into private enterprise moves us closer to the Argentine model, and will make reversing course more difficult. Peronism created vested interests—companies, cronies, unions, government officials, and more—that became dependent on the state and successfully resisted systemic reforms for decades. Trump is creating a similar dynamic today. Companies are making billion-dollar investment decisions based on backroom deals, unilateral policy, and personal promises. Highly publicized exemptions, equity stakes, and special favors are encouraging other private parties to seek similar treatment, and they’re giving government officials more reason and precedent to intervene further. Throw in tens of billions of dollars in tariff revenues to which the government will become accustomed, and the risks of entrenchment are clear. When a nation’s economic policy depends on personal whims and relationships rather than consistent rules applied equally to everyone, it has abandoned market capitalism. Argentina took almost 80 years to begin moving back. Let’s hope the United States moves sooner. Veldig interessant. Peronismen er velkjent fra etterkrigstiden, som gjort Argentina til et av de meste politiske ustabile landene i hele verden uten å ta skrittet over i fullskala borgerkrig selv om det var ideologiskmotiverte geriljakrig. Peron var så usedvanlig populær i folkedybden at da man hadde kvittet seg med ham, ble han tilgitt - som da han helt uventet ble president i 1973 og erstattet av hans tredje kone etter sin død i 1974, som selv mistet makten etter et militærkupp i 1976. Han etterlatt seg et salig rot uten sidestykke som fulgt til førti år med politisk ustabiliteten som først tok slutt med Olivospakten i 1993 som garanterte en fortsettelse av demokratistyret etter de første ti årene. Da denne pakten aksepteres, ble de voldsomme polariseringene som hadde preget det politiske livet, dels lagt til hvile selv om den økonomiske ustabiliteten den dag i dag er ikke løst, med en ustanselig opp-og-ned utvikling. Is Donald Trump a Peronist? Why Trump loves 'Evita,' and what it says about his presidency - ABC News Det er nå erkjent at mye av Trumps styrestil er regelrett kopiert fra "Gudfaren"-filmene som han hadde vært helt oppslukt av i begynnelsen på 1970-tallet da han var en ung og lettpåvirket mann i skyggen av hans lite sosiale far. Men en artikkel røpte at Trump hadde vært fascinert av beretningen om Evita Peron foreviget med en musikalsteaterforestilling vist i Broadway i året 1979. Eva "Evita" Person som døde av kreft i ung alder i 1952, hadde fått en gudinnestatus som den dag i dag ikke er blitt svekket i det argentinske folkeminnet. Det vist seg at Andrew Lloyd Webber som sto bak stykket, hadde vært litt for effektiv med å lufte ut alternative politiske virkemidler som med Thatcher som var så bergtatt at hun sa; “If we apply the same perfection and creativeness to our message, we should provide quite good historic material for an opera called ‘Margaret’ in 30 years time,” Det er mulig at Trumps voldsomme besettelse om toll og ISI-metoden fra Perons tid kan ha oppstått som et resultat av fascinasjonen vekte av teaterstykket i 1979, som kan ha ledet ham til å fatte interesse for peronismen som i kontrast til andre -ismer er både dårlig forstått og lite kjent. Trump policies are 'scarily' like Perón's, says Larry Summers | Blue Dollar Rates : Dolar Blue Mange hadde misforstått ved å peke på forskjellene mellom Peron og Trump, og dette bunnet i de meget store forskjellene mellom Argentina som ikke har et raseproblem, og USA som har et raseproblem. Det gjør at mange inntil august 2025 ikke hadde kunne plassere Trumps politiske orientering der den hører hjemme. Trump's Kennedy Center Vanity Pose Reveals He's A Bigger Theater Nerd Than We Realized "Don't cry for me, Mar-a-Lago ..." Well, it doesn't have quite the same ring, but Donald Trump gave the internet major Broadway vibes when he visited the John F. Kennedy Center for the Performing Arts on St. Patrick's Day 2025. (Yes, the same theater where Vice President JD Vance was loudly booed just days earlier.) Declaring the renowned center (which was renovated in 2019) "in tremendous disrepair" (via NPR), the self-appointed chairman hinted at a structural overhaul to go along with his cultural overhaul of the venue. Reporters and camera crews followed Trump to the President's Box in the balcony of the concert hall, where he struck a pose which instantly lit up the internet after the photo was released. People saw strong resemblances to a Disney World animatronic figure, Italian dictator Benito Mussolini, and even Statler and Waldorf, the grouchy hecklers from "The Muppet Show." But the overwhelming opinion was that Trump seemed to be recreating the famous balcony pose from "Evita." "Trumpismen" kan i virkeligheten ha vært en amerikansk høyrekonservativ svar mot "peronismen", men det lot til å bare være omkring Trump selv og hans kultskapning - for alle andre lot til å ha meget forskjellige orientering - mest bestemt i fascistisk retning, som med disse natcons.

Det ser ut som at tidsbegrensningen førte til at flere kom raskere på uføretrygd istedenfor i jobb. Venteåret skulle få flere raskt ut i jobb – resultatet ble et annet Kronikk: Flere kom raskere på uføretrygd, og noen ventet uten ytelse eller inntekt da det ble innført endringer i regelverket for AAP, skriver forskere. For de som gir sin stemme til partier som vil ha færre ansatte i stat og kommune, ble vel heller ikke Høyres karensår slanking av byråkratiet. De som fikk stopp i ytelser over natten uten oppsparte midler, kom tilbake i full styrke på NAV for å søke på sosialstønad istedenfor, med framvisning av kvitteringer på utgifter pr. måned. Bostøtten skilt ut i et eget søknadsskjema. Eller tilbake om et år igjen på AAP, som det ikke er noen automatikk i. Ny papirmølle mellom klient, fastlege, behandler og NAV, for å bevise at man ikke lykkedes med å bli friskere i "friåret". Man har ikke rett på sosialstønad hvis samboer eller ektefelle har for høy inntekt eller formue (jeg har ikke sjekket hvor høy), og hvordan det igjen påvirker likestillingen. Å bli avhengig av pengene til den man bor sammen med øker risikoen for skilsmisse - som er realistisk svartmaling. Deretter kontakte NAV for å få utbetalt sosialhjelp etter skilsmissen. Men en del besparelser er det nok her, på bekostning av klienten. Det er nok også eksempler på at ting ordner seg, avhengig av årsaken og alder, og ikke minst arbeidsgiveres vilje. Samtidig kan man faktisk ikke jobbe i butikk eller innen helse hvis man ikke kan ta tunge løft. Høyre som innførte karensåret sist de satt ved makten, og vil innføre det igjen hvis valget går deres vei, ønsker altså å bruke mindre på velferd/ mindre på å hjelpe svake mennesker, eller mennesker i en vanskelig situasjon. Det er en rettighet som vi alle bidrar med over skatteseddelen, og som kan komme godt med hvis vi selv blir rammet av uhelse.

Det er ikke sant. Du kan feks. bruke penger på å skifte ut vinduene i huset så de blir mer energieffektive, og dermed fyrer du mindre ved.

Ja,slike personer trenger vi ikke i politikken. Så bort med dem. Det er vel kjernen her at mange politikere har alt for lav moral og sånn sett burde pelle seg bort fra slike verv.

Jeg regnet litt igjen på ulike støttemodeller og bruker spot fra NO2 16. juni - 8. september som grunnlag. Jeg skulle gjerne hatt større beregningsgrunnlag, men det er dessverre det jeg har. Priser for husholdninger med helt jevnt forbruk. Uten nettleie. Spot + uten strømstøtte + mva: 99,51 øre/kWh Spot + med strømstøtte + mva: 83,63 øre/kWh Spot + ny støtteordning: strømstøtte erstattet av mva-fritak: 79,61 øre/kWh Fastpris 1 kr + norgespris-støtte på 40 øre + mva: 75,49 øre/kWh Spot + norgespris-støtte på 40 øre + mva: 50 øre/kWh Fastpris 1 kr + norgespris-støtte på 60 øre + mva: 100,49 øre/kWh Spot + norgespris-støtte på 60 øre + mva: 75 øre/kWh En norgespris på 40 øre + mva er så lukurativt at det er urealistisk at den skal bestå utover prislås-tiden. Jeg spår derfor en økning fra 40 til 60 øre fra 1.1.2027. Legg merke til at mva-fritaket som jeg brainstormet fram som forslag gir billigere strøm enn dagens strømstøtteordning, for prisene i NO2 i denne perioden. @Frank Olsen Det er veldig enkelt å gi KI sparken: slutte å bruke det.

Kanskje ikke, men det finnes grenser for alt

Jeg kjøpte meg Reolink fordi den hadde støtte for RTSP+ONVIF og Homey, samt mulighet for lokal lagring på egen server til NVR via FTP. For UniFi G4, som også har støtte fro RTSP+ONIVIF (men via UniFi hva nå enn det betyr, kanskje via kun UniFi sin egen App), Den hadde kun indirekte støtte til Homey (via Home Assistant + MQTT/RTSP). Den støttet lokalt lagring men kun med UniFi Protect NVR. Jeg sjekket nå nettopp for G6 Men ser ikke ut som den har mulighet for WiFi.

Evt. feiler man i å ta ett oppgjør med en veldig giftig kultur som har fått fotfeste i miljøet.

Det har jeg allerede besvart at det ikke er. De fleste studenter fester heftig i studietiden for så å legge bort alkohol (i slike mengder) når voksenlivet starter. Kunne ikke skjedd om de i stedet for å drikke øl var misbrukere av kokain, amfetamin/metamfetamin, cannabis og heroin.