leticia

For at en dating - app skal være direkte "skadelig" så må man nesten ha en ganske lav selvtillit og dårlig mental helse i utgangspunktet tenker jeg. Så ja, enig med deg. Man må nesten ha litt forståelse for hvordan disse appene fungerer før man begir seg ut i den verdenen der. Har man problemer med å oppnå kontakt med folk, relasjoner, sex og forhold i den virkelige verden, så er ikke disse appene en vidundermedisin akkurat.

Men ettersom det virker (på meg hvertfall) så er det kvinnen selv i dette forholdet med trådstarter som har lyst til å være hjemme med barna, og at hun samtidig krever at TS skal følge opp økonomisk, noe som han jo også gjør, men forståelig nok så er dette med sparekontoer i tillegg til å sikre hennes pensjonsopptjening langt over streken for hva de fleste anser å være normalt. Jeg syns det blir feil at hun allerede har tatt sine valg, og så krever at TS skal følge opp. Hun får ta sin del av det økonomiske ansvaret tenker jeg. Inkludert å selv gå ut i jobb når fødselspermisjon for hennes del er over...

Jeg skreiv at hun ikke ønsker å ta økonomisk ansvar for seg selv og sine barn. Og det står jeg ved. Det er som du sier TS som hun dytter dette ansvaret over på. Forholdet ( og dermed pengestrømmen) kan når som helst ta slutt. Når hun ikke tar ansvar for egen selvforsørgelse så tar hun ikke økonomisk ansvar for seg selv og sine barn etter min mening. Men jeg skjønner såklart hva du vil fram til --- Går det egentlig så bra i disse forholdene du snakker om? Hvor lykkelige er disse parene? Eller blir det som denne artikkelen hvor kvinnene ikke har råd til å skilles... https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Q7GoQA/det-er-feil-at-oekonomien-ikke-spiller-en-rolle-naar-man-vurderer-aa-gaa

Hvorfor være sammen med noen som ikke tar ansvar for å forsørge sine egne barn økonomisk? Sorry, men blir så oppgitt over kvinner som ikke bryr seg om å ta økonomisk ansvar for seg selv og sine barn. Men okay, over til det du spør om... Jeg syns det er kjempefint at du setter inn penger til hennes pensjon hvis hun skal gå hjemme med barna. Men det å sette inn ekstra til hennes sparing det hadde jeg glatt droppet altså. Sett ned foten når det gjelder denne ekstra sparingen.

Jeg tenker at å bære hijab slett ikke er en frihet, men registrerer at endel innvandrerkvinner mener at det nettopp er det. De tenker kanskje på at det er en frihet til å velge, men er nok ganske mange som dette ikke er en frihet for, men som er tvang i forhold til det du sier om ære for slekt familie osv. Jeg kjenner det knytter seg i magen når jeg ser en kvinne i hijab / burka på en badestrand i søreuropa, mens mannen selvsagt kan gå i korte klær. Jommen sa man frihet... Så hvis kvinnegruppa Ottar og SV påstår at å bære hijab er frihet, så er jeg uenig med dem i det. Men jeg imøteser gjerne en link fra deg slik at jeg kan sette meg inn i saken.

Akkurat som fosteret i seg selv trenger mer enn seg selv for å bli til et nytt liv. Det trenger næring gjennom navlestrengen for å bli til et nytt liv. Altså, i seg selv uten å få tilført næring fra mor har den intet potensiale.

Du fikk med deg at jeg skrev "eget liv". Altså at det er helt avhengig av verten (mor) for å kunne leve. Og at det er verten som må få ta valget om hun ønsker å være vert. Jeg liker ikke den sammenligningen med USA. De har jo helt ekstreme holdninger både den ene og den andre veien.

Jeg støtter ikke abort i 9 måneder fordi vi har en grense for når fosteret kan klare seg uten mor. Og denne grensen er lenge før 9 måneder.

Nytter fint lite å ha et hjerteslag hvis man er avhengig av en annen person for å få dette hjertet til å slå. Så nei, det har ikke eget liv før navlestrengen er koblet fra.

Fosteret er tilknyttet moren og har ikke sitt eget liv før navlesnoren er koblet av.

Sakligheten din går heller ut på beskrivelser som "ta livet av" og "drepe det"... - hva er forskjellen på disse ordene og å bruke ordet mord?

Hei du Ville bare si at jeg syns det var en veldig god beskrivelse av hvilket liv noen av fosterne er dømt til å måtte leve hvis enkelte folk fikk det som de ville.

Er ikke du enn av de som bruker ordet mord om aborter da? Mer usaklig enn det får man det ikke.

Nei, hver abort er ikke en stor tragedie. Tvert om så er det endel aborter som hindrer en stor tragedie. Hvem ønsker egentlig å leve opp med hjerneskader pga mors alkohol - eller narkotikabruk? Hvem ønsker å ha et barn i store smerter som er multihandikappet og får et kortvarig liv, hvor man selv blir utslitt fordi hjelpeapparatet ikke er bra nok? Dette er bare noen ytterst få eksempler på problemstillinger.

Man trenger fri abort for at kvinner skal få bestemme over sitt eget liv. Abort er i hovedsak kvinnehelse. Og hvor skal grensen gå for at "liv og helse er på spill" da? Selv så fikk jeg beskjed av legen at min kropp ikke ville takle et svangerskap til. Jeg tok derfor motvillig en abort i uke 7. Men da jeg nok en gang ble gravid så trosset jeg legen og gjennomgikk et nytt svangerskap helt greit. Dette er årsaken til at jeg (som egentlig ikke syns abort er greit) er så bestemt på at dette skal være kvinnens valg. Noe annet er en umyndiggjøring av kvinner, og jeg tenker ofte på det som ikke ble fordi jeg ble rådet til å avslutte, men er selvsagt glad for det som ble da jeg ikke hørte på legen. Vi har allerede i Norge i dag mulighet til å ta abort mellom uke 12 og 22. Men kun ca 5 % av abortene skjer i dette tidsrommet. Andre land som har utvidet retten til selvbestemt abort har ikke sett en økning i senaborter. Det kommer heller ikke til å skje i Norge. Enten så vil man ikke være gravid, og tar aborten tidligst mulig. Eller så skjer det noe med kvinnen eller fosteret som gjør det umenneskelig at man skal fortsette svangerskapet. Men likevel er det disse 5 % - ene abortmotstandere drar frem, de 5 % hvor noe er så galt med mor eller foster at de blir nødt til å avbryte. Men fremstillingen fra abortmotstandere blir akkurat som om kvinner nyter å gå gravid med de kroppslige endringer det medfører og så bare plutselig når fosteret nærmer seg levedyktighet så skal de ta en abort? Det blir en helt sjuk argumentasjon, og kunne ikke vært lengre unna virkeligheten. Det kan ikke være eventuell død for kvinnen som skal være eneste mulighet til å avslutte et svangerskap. Men jeg registrerer jo at det viktigste for enkelte er at man blir født, samme hvor jævlig liv man ender opp med å ha... 🙄 (inkludert et veldig kort liv fordi man ikke har mulighet til å leve etter fødselen).